August på 17. jun. 2018 kl. 08:58

2018-06-17T08:58:38Z

JJ.Sandal på 5. sep. 2016 kl. 20:14

2016-09-05T20:14:44Z

Jesper: Håkon den godes død

2016-01-12T16:29:02Z

Håkon den godes død

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=4. Håkon den godes død]] !! !! !!
|-
|}

<center>'''[[Oldnorsk lesebok for begynnere]]'''</center>

<center><big><big>'''4. Håkon den godes død'''</big></big></center>

Nú bar svá at einu sinni, at Gunnhildar synir sigldu sunnan af Danmǫrku ok fóru útleið, ok kómu ekki meir við land<ref>''kómu ekki meir við land'' etc. kom bare såvidt inn under land at folk hadde nyss om deres ferd, og på samme måte hadde også de beskjed om hvor kong H. tok veitsle (hadde kvartér).</ref> en svá, at menn hǫfðu njósn um farar þeirra, ok svá hǫfðu þeir ok njósn um veizlutǫkur Hákonar konungs. Þeir hǫfðu skip vel búin at liði ok at vápnum, ok með þeim var víkingr einn mikill, sá er hét Eyvindr skreyja. Hákon konungr tók veizlu, þá er þeir kómu ór Danmǫrku með þenna her, í Storð á Fitjum,<ref>''Fitjum'' dat. av ''Fitjar'' (Fitje på Stordøen i Søndhordland).</ref> ok er hann leyndr<ref>''er hann leyndr'' etc. er han ubekjent med (''leyna e-n e-u'' holde en i uvidenhet om ngt.).</ref> þessum tíðindum ok allir hans menn, alt þingat til er skipin sigla sunnan ok eigu skamt til eyjarinnar. Þá sat konungr yfir borðum.<ref>''sat yfir borðum'' til bords.</ref> Nú kom kurr fyrir hirðmenn at skip váru sén<ref>''sén'' fort. part. av ''sjá.''</ref> sigla, ok gengu út þeir sem gløggsýnastir váru at sjá, ok mælti hverr til annars<ref>''mælti hverr til annars'' de sa til hverandre.</ref> at þat myndi vera úfriðarmenn, ok bað hverr annan segja konungi. En engi<ref>''engi var til'' der fantes ingen (som var villig dertil); kongen hadde satt straff for den som bragte upålitelig melding om fiendtlig angrep.</ref> var til nema Eyvindr Finssunr, er kallaðr var skáldaspillir; hann gekk inn í stofuna ok mælti til konungs: «Lítil er líðandi stund,<ref>''lítil er liðandi stund'' etc. tiden løper fort, men måltidet varer lenge, d. e. ved måltidet glemmer man ofte at tiden er kostbar.</ref> herra! en langt matmál.» Konungrinn svaraði: «Skáld! hvat ferr<ref>''hvat ferr'' etc. hvad nytt derutefra? (eg. hvilket rykte kommer fra de vide veie, d. e. utenverdenen).</ref> nú af viðum vegum?» Eyvindr svaraði ok kvað visu.

Þá svaraði Hákon konungr: «Eyvindr! þú ert góðr drengr ok vitr maðr, eigi myndir þú segja hersǫgu, nema sǫnn væri.» Þá mæltu allir þeir er hjá váru, ok sǫgðu at satt<ref>''satt'' intetkj. av ''sannr''.</ref> var, ok þá sigldu skipin ok áttu<ref>''áttu'' av ''eiga''.</ref> skamt til eyjarinnar. Þá bauð konungr taka upp borðin,<ref>''taka upp borðin'' ta spisebordene bort efter måltidet.</ref> ok gekk út at sjá liðit, ok er hann hafði sét, kalladi hann til sín ráðgjafa sína, ok spurði hversu með skyldi fara;<ref>''hversu með skyldi fara'' hvorledes man skulde bære sig at dermed.</ref> «hér sigla mǫrg skip, en vér hǫfum lítit lið, ok vilda ek eigi leiða í ofmikinn háska hina beztu vini mína; en vist ekki vilda ek ok flýja, ef vitrum mǫnnum sýndisk eigi at þar væri ofmikil fólska.<ref>''at þar væri ofmikil fólska'' at det var altfor stor dårskap (å innlate sig i kamp); eg. at deri (''þar'') var etc.</ref>» Nú svarar hverr at ǫðrum<ref>''hverr at ǫdrum'' den ene efter den andre.</ref> sem einum munni, at hverr vildi<ref>''at hverr vildi'' etc. at de heller vilde falle tvers over hinannen.</ref> heldr falla um þveran annan heldr en flýja fyrir Dǫnum. Þá mælti konungr: «Segit allra drengja<ref>''segit allra drengja'' etc. gid alt godt times eder for disse mandige ord (eg. tal som de lykkeligste av alle kjekke menn).</ref> heilastir! ok taki hverr sín vápn, ok man ekki til saka,<ref>''man ekki til saka'' (verbum) det vil ikke ska.</ref> hversu margir Danir eru um einn Norðmann.»

Eptir þat fór konungr í brynju ok gyrði sik með Kvernbítinum<ref>''Kvernbítinum'' sverdet Kvernbítr.</ref> ok setti gyltan hjálm á hǫfuð sér; eptir þat tók han skjǫld sinn ok kesju ok fylkti liði sínu, ok lét hirðmenn ok boðsmenn alla saman,<ref>''lét alla saman'' sc. ''fara'' stillet dem op i en flokk.</ref> sem Eyvindr segir í kvæði því er hann orti<ref>''orti'' av ''yrkja''.</ref> eptir fall Hákonar:

::Gǫndul ok Skǫgul<ref>''Gǫndul ok Skǫgul'' er ''valkyrjur'' d. e. kvinnelige vesener som ledsaget Odin og av ham sendtes til kampplassen for å «kåre de falne», som skulde drage til Valhall.</ref>
::sendi Gautatýr<ref>''Gautatýr'' Odin.</ref>
::at kjósa um konunga,<ref>''um konunga'' blandt kongene.</ref>
::hverr Yngva<ref>''hverr Y. ættar'' hvem av Y's ætt. Yngve er den norske kongeætts - Ynglingenes - mytiske stamfar.</ref> ættar
::skyldi með Óðni<ref>''Óðni'' dat. av ''Óðinn''.</ref> fara
::ok í Valhǫllu vera.

::Bróður fundu þær Bjarnar<ref>''bróður Bjarnar'' Bjørn farmanns bror = Håkon.</ref>
::í brynju fara,
::konung hinn kostsama
::kominn und gunnfána;
::drúptu dólgárar,<ref>''drúptu dólgárar'' sverdene (eg. kampårene) senket sig (for å dyppes i blodhavet).</ref>
::en darraðr hristisk,
::upp var þá hildr um hafið.<ref>''upp var þá hildr um hafið'' (av ''hefja'') da blev kampen begynt, ''um'' utfyllende part.</ref>

::Hét á Háleygi<ref>''Háleygir'' innbyggerne i Hålogaland.</ref>
::sem á Hólmrygi<ref>''Hólmrygir'' innbyggerne av øene i Ryfylke.</ref>
::jarla einbani,<ref>''jarla einbani'' og ''œgir Eydana'' = Håkon; det var især daner han hadde å kjempe med, da disse understøttet Gunhilds sønner.</ref>
::fór til orrustu.
::Gott hafði hinn gjǫfli
::gengi Norðmanna,<ref>''Norðmenn'' nordmenn.</ref>
::œgir Eydana<ref>''Eydanir'' danene på øene.</ref>
::stód und árhjálmi.

Gunnhildar synir ganga nú á land upp ok fylktu liði sínu, ok hǫfðu lið miklu meira. Þann dag var veðr heitt af sólu;<ref>''sólu'' dativ av ''sól''.</ref> þá steypti Hákon konungr af sér brynjunni ok setr upp hjálm sinn, eggjar alla sína menn til framgǫngu hlæjandi, ok gladdi svá liðit með sinu blíðligu yfirbragði.

Eptir þat tóksk bardagi ok var hinn harðasti.<ref>''hinn harðasti'' meget hård; [[Grammatiske supplementer|G. S. 53]].</ref> Þá er skothríð<ref>''er skothrið'' (dativ) ''var lokit'' upers.</ref> var lokit,<ref>''lokit'' av ''lúka''.</ref> brá<ref>''brá'' av ''bregða''.</ref> Hákon konungr sverði sínu ok stóð framarla undir merkinu, hjó<ref>''hjó'' av ''hǫggva''.</ref> á báðar hendr,<ref>''á báðar hendr'' til begge sider.</ref> misti aldrigi, ok beit sverðit þó,<ref>''beit sverðit þó'' etc. d. e. sverdet skar så lett igjennem, at det var som om han hugget i tomme luften.</ref> sem misti.

Eyvindr skreyja tók at ganga svá hart fram í orrostu, at hann frýði Nordmǫnnum hugar;<ref>''frýði Norðmǫnnum hugar'' han kalte n. feige (eg. bebreidet n. mangel på mot).</ref> han sótti<ref>''sótti'' av ''sœkja''.</ref> þar mest at sem merki Hákonar konungs fóru, ok spurði: «Hvar er Norðmanna konungrinn? fyrir hví leynisk hann ok þorir eigi at sýna sik? hverr kann at segja til hans?<ref>''segja til hans'' sie hvor han er (eg. gi beskjed om ham).</ref>» Þá svaraði Hákon konungr: «Halt<ref>''halt'' imperativ av ''halda''.</ref> svá fram, ef þú vilt finna konung Norðmanna.» Þá kastaði Hákon konungr skildinum<ref>''skildinum'' dat. ent. best. av ''skjǫldr''.</ref> á hlið sér ok tók báðum hǫndum á meðalkafla sverðsins ok hljóp<ref>''hljóp'' av ''hlaupa''.</ref> fram undan merkinu. Þá mælti Þórálfr Skúmssunr: «Látit mik, herra! í mót Eyvindi.<ref>''látit mik í mót E.'' sc. ''fara.''</ref>» Konungrinn svaraði: «Mik vill han hitta, og mik skal hann fyrir finna.» En konungr kom fram þar sem Eyvindr var ok hjó á tvær hendr;<ref>''á tvær hendr'' til begge sider.</ref> þá hjó Hákon konungr með Kvernbítinum báðum hǫndum í hǫfuð Eyvindi ok klauf hjálminn ok svá hǫfuðit í herðar niðr.

Í þessarri orrostu var ekki gott blauðum manni mótigang at veita fyrir sakar afls ok vápna ok áræðis, ok þóttisk<ref>''þóttisk sá danskra manna'' etc. den av de danske menn mente å ha det best.</ref> sá danskra manna bezt hafa er firstr var, en þeim leiddisk<ref>''þeim leiddisk'' de blev kjede.</ref> brátt er næstir vára; ok brátt eptir fall Eyvindar skreyju kom flótti í lið Gunnhildar suna, ok flýdu sjálfir til skipa sinna. En menn Hákonar konungs fylgðu þeim lengi um daginn ok drápu alt af þeim þat er þeir máttu. En konungr lét taka skeið sína ok róa norðr með landi ok ætlaði<ref>''ætlaði'' sc. at ''fara''.</ref> til bús síns á Álrekstǫðum,<ref>''Álrekstaðir'' Årstad ved Bergen.</ref> fyrir því at hann hafði fengit<ref>''fengit'' av ''fá''.</ref> sár, var lostinn<ref>''lostinn'' av ''ljósta''.</ref> ǫru<ref>''ǫru'' dativ av ''ǫr''; med en pil; [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 a]].</ref> í arminn hœgra,<ref>''í arminn hœgra'' i den høire arm.</ref> þá er hann rak flóttann, ok blóð rann honum svá mjǫk at úmegin sótti á hann,<ref>''úmegin sótti á hann'' han falt i avmakt.</ref> ok þá er hann kom þar sem heitir<ref>''þar sem heitir'' på det sted som heter.</ref> Hákonarhella - þar hafði hann verit fœddr - ok þar dvaldisk<ref>''ok þar dvaldisk hann'' anakolutisk for ''dvaldisk han þar''.</ref> hann um nóttina ok lét slá sér landtjald<ref>''slá sér landtjald'' sette op et telt for sig på land.</ref> ok flytja sik á land. Þá er Hákon konungr kendi at sár hans var banvænligt, þá kallaði hann til sín ráðuneyti sitt, ok talaði á marga lund fyrir sínum ástvinum um þá hluti er gerzk hǫfðu á hans dǫgum, ok iðraðisk þá mjǫk þess er hann hafði gert móti guði ok kristinna manna lǫgum í sinni meðferð. Þá buðu vinir hans at flytja lík hans vestr til Englands ok grafa hann at kirkju. Konungrinn svaraði: «Ek em eigi þess verðr, ek lifða sem heiðnir menn, skal<ref>''skal mik ok'' man skal jorde mig.</ref> mik ok svá jarða sem heiðna menn.» Með þessu marki sýndi hann iðrun sína, at hann aumkaði missætti<ref>''missætti þeirra frænda'' usamdrektigheten mellem ham og hans frender.</ref> þeirra frænda, ok sendi bréf Gunnhildar sunum, ok var þat á,<ref>''var þat á'' deri stod.</ref> at han gaf Haraldi frænda sínum hirð sína ok alt ríki sitt. Eptir þetta andaðisk Hákon konungr, ok hafði þá fyrir Noregi ráðit tuttugu vetr ok sex. Hann hǫrmuðu bæði vinir ok úvinir, sem segir Eyvindr skáldaspillir:

::Góðu dœgri<ref>''góðu dœgri'' i en heldig stund.</ref>
::verðr sá gramr um borinn
::er sér getr<ref>''er sér getr'' etc. som får et sådant sinnelag.</ref> slíkan sefa;
::hans aldar<ref>''hans aldar'' etc. hans tid vil alltid bli vel omtalt.</ref>
::mun æ vera
::at góðu getit.

::Mun úbundinn<ref>''mun úbundinn'' etc. d. e. verden vil forgå før landet får igjen en sådan konge.</ref>
::á yta sjǫt
::Fenrisúlfr<ref>Fenrisulven kommer løs, når ragnarok stunder til.</ref> um fara,
::áðr jafngóðr
::á auða trǫð
::konungmaðr komi.

::Deyr fé,
::deyja frændr,
::eyðisk land ok láð;
::síz Hákon fór
::með heiðin goð,
::mǫrg er þjóð um þjáð.<ref>''mǫrg er þjoð um þjáð'' er mange folk bragt i trældom og nød, ''um'' utfyllende part.</ref>

Menn hans fluttu<ref>''fluttu'' av ''flytja''.</ref> lik hans á Sæim í Lýgrisfirði<ref>''Lýgrisfirði'' dat. av ''Lýgrisfjǫrðr''.</ref> á Norðhǫrðalandi ok gerðu haug at.

<center>'''[[5. Þrymskviða|Neste tekst]]'''</center>

'''____'''

'''Ordforklaringer''': ''bera at'' ell. ''til'' hende. ''sinn'' n. gang. ''sunnan'' adv. sønnenfra. ''útleid'' f. den ytre vei (ɔ: utenskjærs). ''njósn'' f. nyss; underretning. ''fǫr'' f. ferd. ''veizlutaka'' f. det å ta veitsle, d. e. kvartér og underhold hos en underordnet. ''búinn'' adj. rustet. ''lið'' n. 1. krigsfolk. 2. hjelp. ''þingat'' adv. derhen; ''alt þingat til er'' like inntil. ''skammr'' adj. kort. ''kurr'' m. rykte. ''gløggsynn'' adj. skarpsynt. ''úfriðarmaðr'' m. fiende. ''skáldaspillir'' m. skaldenes forderver (tilnavn). ''stofa'' f. stue. ''líða'' (''leið, lidinn'') gå, lide. ''matmál'' n. måltid. ''visa'' f. vers, strofe.

''drengr'' m. kjekk, dyktig mann. ''vitr'' adj. forstandig. ''hersaga'' f. krigsbudskap. ''nema'' undtagen, medmindre, hvis ikke. ''hjá'' hos; i nærheten. ''ráðgjafi'' m. rådgiver. ''hversu'' hvorledes; hvor. ''leiða'' (''-dda'') lede, føre. ''ofmikill'' adj. altfor stor. ''háski'' m. fare. ''fólska'' f. dårskap. ''þverr'' adj. som er på tvers. ''heill'' adj. hel; uskadd; lykkelig. ''saka'' (''-ada'') ska.

''gyrða'' (''-ða'') gjorde, omgjorde. ''gyltr'' adj. forgylt. ''kesja'' f. langt spyd. ''fylkja'' (''-ta'') fylke, opstille i slagorden. ''boðsmaðr'' m. gjest. (''boð'' n. gjestebud). ''kjósa'' (''kaus, kosinn'') kåre, velge. ''kostsamr'' adj. herlig; ypperlig. ''und = undir''. ''gunnfáni'' m. fane, banner. ''drúpa'' (''-ta'') lute; bøie sig. ''dólgár'' f. eg. kampåre; poet. = sverd. ''darraðr'' m. spyd. ''hrista'' (''-ta'') riste. ''hildr'' f. (bøies som ''ermr'') kamp; strid. ''hefja'' (''hóf, hafinn''; ell. ''hafða, hafðr'') heve, løfte; begynne. ''heita'' (''hét, heitinn'') ''á'' kalle på, opmuntre. ''jarl'' m. edelbåren kriger; jarl. ''einbani'' m. utmerket banemann. ''gengi'' n. følge. ''gjǫfull'' adj. gavmild ''œgir'' m. forferder; som indjager skrekk. ''árhjálmr'' m. hjelm av erts (bronse).

''steypa'' (''-ta'') styrte; kaste; ''e-u''. ''framganga'' f. fremgang. ''gleðja'' (''gladda'') glede. ''bliðlegr'' adj. vennlig. ''yfirðragð'' n. utseende; ydre; ansiktstrekk. ''takast'' begynne. ''bardagi'' m. kamp; slag. ''skothríð'' f. angrep med skuddvåben. ''lúka'' (''lauk, lokinn'') lukke; ende, ''e-u''. ''bregða'' (''brá, brugðum, brugðinn'') bevege hurtig; ''b. sverði'' drage sverdet. ''framarla'' adv. langt ell. helt fremme. ''hǫggva'' (''hjó, hǫggvinn'') hugge. ''missa'' (''-i; -ta'') miste; tape, ikke ramme; feile, ''e-ns''.

''orrosta'' f. kamp. ''frýja'' (''frýða'') bebreide en mangel på noget; ''e-m ens''. ''halt'' imperativ av ''halda''. ''hlið'' f. side. ''meðalkafli'' m. håndtak. ''undan'' bort fra, ''e-u''. ''kljúfa'' (''klauf, klofinn'') kløve. ''herðr'' f. (bøies som ''ermr'') skulder.

''blauðr'' adj. fryktsom, feig. ''mótigangr'' m. motstand. ''veita'' (''-ta'') yde. ''fyrir - sakar'' for - skyld. ''afl'' n. styrke. ''áræði'' n. dristighet. ''firstr'' adj. fjernest; som er lengst av veien. ''leiða'' (''-dda'') gjøre kjed; ''mér leiðist e-tt'' jeg blir kjed av. ''brátt'' adv. snart, straks. ''næstr'' adj. nærmest. ''flótti'' m. flukt. ''skeið'' f. krigsskib. ''ætla'' (''-aða'') akte, ha i sinne. ''bú'' n. gård. ''ljósta'' (''laust, lostinn'') ramme. ''ǫr'' f. pil. ''hœgri'' adj. (bøies som komp.) høire. ''reka'' (''rak, rekinn'') drive; ''r. flóttann'' forfølge de flyktende. ''úmegin'' n. avmakt. ''dveljast'' opholde sig. ''landtjald'' n. telt på land. ''banvænligr'' adj. dødelig. ''ráðuneyti'' n. rådgivere; råd. ''lund'' f. måte; ''á marga lund'' på mange måter. ''ástvinr'' (''-ar; - ir'') m. kjær venn. ''hlutr'' (''ar; -ir'') m. lodd; del; ting. ''gerast'' skje; gå for sig. ''iðrast'' angre, ''e-ns''. ''lǫg'' n. pl. lov. ''meðferd'' f. adferd. ''heidinn'' adj. hedensk. ''mark'' n. merke; tegn. ''iðrun'' f. anger. ''aumka'' (''-aða'') ynke, beklage. ''missætti'' n. usamdrektighet. ''tuttugu'' 20. ''harma'' (''-aða'') gråte over; sørge over, ''e-nn''.

''dœgr'' n. halvdøgn (dag eller natt); poet. tid, stund. ''gramr'' m. fyrste. ''geta'' (''gat, getinn'') 1. få, ''e-tt''. 2. omtale, ''e-ns''. 3. formode, ''e-ns''. ''ǫld'' f. tid. ''ýtar'' m. pl. menn. ''sjǫt'' n. forsamling; bolig. ''jafngóðr'' adj. like god. ''auðr'' adj. øde. ''trǫð'' f. vei. ''konungmaðr = konungr''. ''eyða'' (''-dda'') gjøre øde. ''láð'' n land; især i forb. ''land ok láð''. ''siz'' konj. siden. ''góð'' n. gud. ''þjóð'' f. folk. ''þjá'' (''-ða'') plage; trælbinde.

'''Fotnoter'''
<references />

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Tekster på norrønt]]
[[Kategori:Tekster på norsk]]
[[Kategori:Marius Nygaard]]

@@ Linje 107: / Linje 107: @@
 '''Fotnoter'''
 <references />
 [[Kategori:Alfabetisk indeks]]

4. Håkon den godes død - Revisjonshistorikk

August på 17. jun. 2018 kl. 08:58

JJ.Sandal på 5. sep. 2016 kl. 20:14

Jesper: Håkon den godes død