August på 19. mai 2019 kl. 19:41

2019-05-19T19:41:11Z

August på 14. jan. 2019 kl. 17:14

2019-01-14T17:14:26Z

August på 5. okt. 2018 kl. 07:11

2018-10-05T07:11:06Z

August på 17. jun. 2018 kl. 09:29

2018-06-17T09:29:46Z

August på 17. jun. 2018 kl. 09:27

2018-06-17T09:27:42Z

August på 17. jun. 2018 kl. 09:23

2018-06-17T09:23:59Z

Vis endringer

JJ.Sandal på 5. sep. 2016 kl. 20:15

2016-09-05T20:15:23Z

Jesper: Þrymskviða

2016-01-12T17:56:19Z

Þrymskviða

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=5. Þrymskviða]] !! !! !!
|-
|}

<center>'''[[Oldnorsk lesebok for begynnere]]'''</center>

<center><big><big>'''5. Þrymskviða'''</big></big></center>

En uundværlig bestanddel av alle norrøne vers er bokstavrimet (alliterasjonen). Derved forståes, at efter visse regler flere for meningen betydningsfulle ord begynner enten med samme konsonant (konsonantisk bokstavrim) eller med vokal, men isåfall for vellydens skyld helst med forskjellig vokal (vokalisk bokstavrim); f. eks.:

{|
|
:ganga at gárði;
:gullhyrndar kýr
|
:einn át oxa,
:átta laxa;
|}

hvor bokstavrimet i første tilfelle dannes ved kons. ''g'', i siste tilfelle ved vokalene ''ei - o - á''.

Versemålet er her som alm. i fortellende dikte det såkalte ''kviðuháttr'' (''kviða'' f. fortellende dikt; ''háttr'' m. måte), en 8-linjet strofe, som består av 4 «fjerdinger», hver på 2 verslinjer. Hver verslinje inneholder 2 versføtter, og hver versfot 1 betonet og 1 eller flere ubetonede stavelser. I hver fjerding finnes 3 eller 2 rimbokstaver. En rimbokstav står i 2nen linje, i alm. i begynnelsen av denne og kalles «hovedstaven» (''hǫfuðstafr''); de andre i 1ste linje og kalles «støtter» (''stuðlar''). I de ovenfor nevnte eksempler er altså ''g'' i ''gullh.'' og ''á'' i ''átta'' «hovedstaven»; ''g'' i ''ganga'' og ''garði'' samt ''ei'' og ''o'' i ''einn'' og ''oxa'' «støtter».

'''____'''

::'''1.''' Vreiðr<ref>''vreiðr'' gammel form for ''reiðr''; i den alm. oldnorsk tåles ikke, således som i de andre nordiske sprog, lydforbindelsen ''vr''.</ref> var þá Vingþórr<ref>''Vingþórr'' likesom ''Hlóriði'' navn på Tor.</ref>
::er hann vaknaði
::ok síns hamars<ref>Hammeren ''Mjǫllnir'' er Tors våben.</ref>
::um<ref>''um sakn.: um ''utfyllende part.</ref> saknaði;
::skegg nam at hrista,
::skǫr nam at dýja,
::réð<ref>''ráða'' med inf.: begynne, ta til å.</ref>Jarðar burr<ref>''Jarðar burr'' Tor er sønn av Odin og Jord.</ref>
::um at þreifask.<ref>''um at þreif''. gripe (famle) omkring sig (for å finne hammeren).</ref>

::'''2.''' Ok hann þat<ref>''þat orða'' (gen.) eg. det av ord.</ref> orða
::alls fyrst um kvað:
::«Heyrðu<ref>''heyrðu = heyr þú''.</ref> nú, Loki!
::hvat ek nú mæli,
::er eigi veit<ref>''er eigi veit'' som man ikke vet.</ref>
::jarðar hvergi
::né upphimins:<ref>''jarðar og upph.'' helhetens gen. styrt av ''hvergi''.</ref>
::áss er stolinn hamri!»

::'''3.''' Gengu þeir fagra
::Freyju túna,<ref>''fagra túna'' likesom nedenfor: ''miðra garða'' poetisk stedets gen.</ref>
::ok hann þat orða
::alls fyrst um kvað:
::«Muntu mér, Freyja!
::fjaðrhams<ref>''fjaðrhamr'' nemlig falkeham.</ref> ljá,
::ef ek minn hamar
::mættak<ref>''mættak = mætta ek''; konj. efter ''ef'' i betydn.: «om måskje».</ref> hitta?»

::''Freyja kvað:''
::'''4.''' «Þó mundak gefa þér
::þótt ór gulli væri,
::ok þó selja,<ref>''selja'' overlate.</ref>
::at væri ór silfri!»

::'''5.''' Fló<ref>''fló = flaug''.</ref> þá Loki,
::fjaðrhamr dundi,
::unz fyr útan kom
::ása garða
::ok fyr innan kom
::jǫtna heima.

::'''6.''' Þrymr sat á haugi,
::þursa dróttinn,
::greyjum sínum
::gullbǫnd snøri<ref>''snøri = sneri'' (av ''snúa'').</ref>
::ok mǫrum sínum
::mǫn jafnaði.

::''Þrymr kvað:''
::'''7.''' «Hvat er með ásum?
::hvat er með alfum?
::hví ertu einn kominn
::í jǫtunheima?»

::''Loki kvað:''
::«Ilt er með ásum,
::ilt er með álfum;
::hefr þú Hlóriða
::hamar um fólginn?»

::''Þrymr kvað:''
::'''8.''' «Ek hefi Hlóriða
::hamar um fólginn
::átta rǫstum<ref>''átta rǫstum'' [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 d]].</ref>
::fyr jǫrð neðan;
::hann engi maðr
::aptr um heimtir,
::nema fœri mér
::Freyju at kván.»

::'''9.''' Fló þá Loki,
::fjaðrhamr dunði,
::unz fyr útan kom
::jǫtna heima
::ok fyr innan kom
::ása garða;
::mœtti hann Þór
::miðra garða,
::ok þat hann orða
::alls fyrst um kvað:

::'''10.''' «Hefir þú erendi
::sem erfiði?<ref>''hefir þú er. s. erf.'' har du utrettet noget ved ditt strev (eg. har du «ærend» likeså vel som strev; ''erindi'' her om utfallet, resultatet av ens ærend).</ref>
::segðu á lopti<ref>''á lopti'' mens du ennu er i luften.</ref>
::lǫng tíðindi!
::opt sitjanda<ref>''opt sitjanda'' etc. ofte glemmer den som sitter, hvad han skulde si (eg. beretningene slår feil - ''fallask'' - for den sittende), og den som ligger, lyver dyktig (''bella lygi'' drive på løgn).</ref>
::sǫgur um fallask,
::ok liggjandi
::lygi um bellir.»

::''Loki kvað:''
::'''11.''' «Hefik erfiði
::ok erendi:<ref>''hefi ek erf, ok er''. jeg har både hatt strev og utrettet noget derved.</ref>
::Þrymr hefir þinn hamar,
::þursa dróttinn;
::hann engi maðr
::aptr um heimtir,
::nema honum fœri
::Freyju at kván.»

::'''12.''' Ganga þeir fagra
::Freyju at hitta,
::ok hann þat orða
::alls fyrst um kvað:
::«Bittu<ref>''bittu = bitt þú: bitt'' imper. for ''bind''; «bind dig med brudelin.»</ref> þik, Freyja,
::brúðar líni!
::vit skulum aka tvau<ref>''tvau'' [[Grammatiske supplementer|G. S. 49]].</ref>
::í jǫtunheima.»

::'''13.''' Reið varð þá Freyja
::ok fnasaði,
::allr ása salr
::undir bifðisk,
::stǫkk<ref>''stǫkk''; hennes barm hevet sig i harme, så hennes brystsmykke (''Brísingamen'') falt av.</ref> þat it mikla
::men Brísinga:
::«Mik veiztu verða
::vergjarnasta,<ref>''mik veiztu verða'' etc. du må vite at jeg viser mig som den mest giftesyke (kvinne).</ref>
::ef ek ek<ref>''ef ek ek'' (av ''aka'') hvis jeg aker.</ref> með þér
::í jǫtunheima.»

::'''14.''' Senn<ref>''senn'' straks.</ref> váru æsir
::allir á þingi
::ok ásynjur
::allar á máli;<ref>''vera á máli'' være i samtale.</ref>
::ok um þat réðu
::ríkir tívar
::hvé þeir Hlóriða
::hamar um sœtti.<ref>''hvé þeir sœtti'' (imp. konj. av ''sœkja'') hvorledes de kunde få igjen.</ref>

::'''15.''' Þá kvað þat Heimdallr,
::hvítastr ása,<ref>''hvítastr ása'' Heimdall benevnes «den hvite ås».</ref>
::- vissi hann vel fram<ref>''vissi vel fram'' visste god beskjed om fremtiden.</ref>
::sem vanir aðrir -:<ref>''sem vanir aðrir''; eiendommelig bruk av ''annarr'': «som vanene ellers».</ref>
::«Bindu<ref>''bindu vér = bindum vér'' imper. la oss binde; [[Grammatiske supplementer|G. S. 61]]</ref> vér Þór þá
::brúðar líni,
::hafi hann it mikla
::men Brísinga!

::'''16.''' Látum<ref>''látum; typpum'' imper.</ref> und honum<ref>''und honum'' ved beltet.</ref>
::hrynja lukla
::ok kvennváðir
::um kné falla,
::en á brjósti
::breiða steina<ref>''breiða steina'' styrt av ''látum'' i betydn. «la oss sette».</ref>
::ok hagliga
::um hǫfuð typpum!»

::'''17.''' Þá kvað þat Þórr,
::þrúðugr áss:
::«Mik munu æsir
::argan kalla,
::ef ek bindask læt
::brúðar líni!»

::'''18.''' Þá kvað þat Loki,
::Laufeyjar sonr:
::«Þegi þú, Þórr!
::þeira orða!<ref>''þegi þeirra orða'' ti med sådanne ord (fri, dikterisk bruk av gen.).</ref>
::Þegar munu jǫtnar
::Ásgarð búa,<ref>''Ásg. búa'' opslå sin bolig i Åsgård.</ref>
::nema þú þinn hamar
::þér um heimtir.»

::'''19.''' Bundu þeir Þór þá
::brúðar líni
::ok inu mikla
::meni Brísinga.

::'''20.''' Létu und honum
::hrynja lukla
::ok kvennváðir
::um kné falla,
::en á brjósti
::breiða steina,
::ok hagliga
::um hǫfuð typtu.

::'''21.''' Þá kvað þat Loki,
::Laufeyjar sonr:
::«Mun ek ok með þér
::ambótt vera,
::vit skulum aka tvær
::í jǫtunheima.»

::'''22.''' Senn váru hafrar<ref>''hafrar'' Tor kjører med bukker.</ref>
::heim um reknir,
::skyndir<ref>''skyndir'' fortids part. av ''skynda''.</ref> at skǫklum,
::skyldu vel renna;
::bjǫrg brotnuðu,
::brann jǫrð loga,<ref>''brann loga'' brente med lue. Det tordner og lyner når Tor kjører.</ref>
::ók Óðins sonr
::í jǫtunheima.

::'''23.''' Þá kvað þat Þrymr,
::þursa dróttinn:
::«Standit upp, jǫtnar,
::ok stráit bekki!
::nú fœra<ref>''fœra'' de (man) fører mig.</ref> mér
::Freyju at kván,
::Njarðar<ref>''Njarðar'' gen. av ''Njǫrðr''; hans bolig heter ''Noatún''.</ref> dóttur
::ór Nóatúnum.

::'''24.''' Ganga hér at garði
::gullhyrnðar kýr,
::øxn alsvartir
::jǫtni at gamni;
::fjǫlð á ek meiðma,
::fjǫlð á ek menja,
::einnar mér Freyju<ref>''einnar mér Freyju'' etc. F. alene synes jeg å mangle, d. e. det er det eneste skår i min lykke, at jeg ikke har F. (''mér er e-s ávant'' der fattes mig noget).</ref>
::ávant þykkir.»

::'''25.''' Var þar at kveldi
::of komit<ref>''var komit'' man (gjestene) kom.</ref> snimma
::ok fyr jǫtna
::ǫl fram borit;<ref>''fram borit'' sc. ''var''.</ref>
::einn át oxa,
::átta laxa,
::krásir allar,
::þær er konur skyldu,<ref>''er konur skyldu'' sc. ''eta''.</ref>
::drakk Sifjar verr<ref>''Sifjar verr'' Tor. ''Sif'' er Tors hustru.</ref>
::sáld þrjú mjaðar.

::'''26.''' Þá kvat þat Þrymr,
::þursa dróttinn:
::«Hvar sáttu<ref>''sáttu = sátt þú''.</ref> brúðir
::bíta hvassara?
::sákak<ref>''sákak = sá-ek-á-ek'' jeg så ikke: pron. er, som stundom i poesi, føiet både til verbet og til nektelsespartiklen.</ref> brúðir
::bíta breiðara,
::né inn meira<ref>''inn meira''; ved kompar, forekommer stundom forsterkende et ''inn'', der vel er samme ord som artiklen inn.</ref> mjǫð
::mey um drekka.»

::'''27.''' Sat in alsnotra
::ambótt fyrir,
::er orð um fann
::við jǫtuns máli:
::«Át vætr<ref>''vætr'' adv. ikke.</ref> Freyja
::átta nóttum,
::svá var hon óðfús
::í jǫtunheima.<ref>''óðfus í jǫtunh.'' lengselsfull (efter å fare til Jotunheim).</ref>»

::'''28.''' Laut<ref>''laut'' sc. ''Þrymr''.</ref> und línu,
::lysti<ref>''lysti'' upers. [[Grammatiske supplementer|G. S. 55.]]</ref> at kyssa,
::en hann útan stǫkk<ref>''útan stǫkk endl. s.'' for innover salen i dens hele lengde.</ref>
::endlangan sal:
::«Hví eru ǫndótt
::augu Freyju?
::þykki mér ór augum
::eldr of brenna.»

::'''29.''' Sat in alsnotra
::ambótt fyrir,
::er orð um fann
::við jǫtuns máli:
::«Svaf vætr Freyja
::átta nóttum,
::svá var hon óðfús
::í Jǫtunheima.»

::'''30.''' Inn kom in arma
::jǫtna systir,
::hin er brúðfjár<ref>''brúðfé'' gave som gives av bruden til brudgommens slekt.</ref>
::of biðja þorði:
::«Láttu<ref>''láttu = lát þú''.</ref> þér af hǫndum
::hringa rauða,
::ef þú ǫðlask vill
::ástir mínar,
::ástir mínar,
::alla hylli.»

::'''31.''' Þá kvað þat Þrymr,
::þursa dróttinn:
::«Berit inn hamar<ref>''berit inn h.'' Tors hammer bruktes stundom til innvielse; således vier Tor dermed Balders bål.</ref>
::brúði<ref>''brúði'' akk. [[Grammatiske supplementer|G. S. 15]].</ref> at vígja,
::leggit Mjǫllni
::í meyjar kné,
::vígit okkr saman
::Várar<ref>''Vár'' (som appel. i flertal «løfte») er navn på den gudinne som ''«hlýðir á eiða manna ok einkamál, er veita sín á mitti konur ok karlar»''.</ref> hendi!»

::'''32.''' Hló<ref>''hló Hl.'' etc. da lo hjertet i brystet på Hl.</ref> Hlóriða
::hjarta í brjósti,
::er harðhugaðr<ref>''harðhugaðr'' subst, «den modige ell. stridbare» (d. e. Tor).</ref>
::hamar um þekti;
::Þrym drap hann fyrstan,
::þursa dróttin,
::ok ætt jǫtuns
::alla lamdi.

::'''33.''' Drap hann ina ǫldnu<ref>''ǫldnu'' av ''aldinn''.</ref>
::jǫtna systur,
::hin er brúðfjár
::of beðit hafði;
::hon skell um hlaut
::fyr skillinga,
::en hǫgg hamars
::fyr hringa fjǫlð.
::Svá kom Óðins sonr
::endr at hamri.

<center>'''[[6. Av Hávámál|Neste tekst]]'''</center>

'''____'''

'''Ordforklaringer''': Str. 1-4. ''Þrymskviða'' f. diktet om ''Þrymr''. ''sakna'' (''-aða'') savne; ''e-s''. ''nema'' (''nam, numinn'') ta. ''hrista'' (''-ta'') riste. ''skǫr'' f. poet. hodehår. ''dýja'' (''dúða'') riste; bevege. ''burr'' (''ar; -ir'') m. poet. sønn. ''þreifa'' (''-aða'') føle sig for; famle med hendene. ''hvergi'' adv. ingensteds. ''áss'' m. ås; gud. [[Grammatiske supplementer|G. S. 11]]. ''stela'' (''stal, stolinn'') ''e-nn e-u'' bestjele en for noget; stjele noget fra en. ''ljá'' (''léða'') låne; ''e-m e-s''. ''selja'' (''selda'') overgi; overlate; selge. ''silfr'' n. sølv.

Str. 5-8. ''dynja'' (''dunda'') dønne; brake. ''unz'' konj. inntil. ''garðr'' m. gård. ''jǫtunn'' m. jotun. ''heimr'' m. hjem; verden. ''þurs'' m. turs; troll; jotun. ''dróttinn'' m. høvding, hersker. ''grey'' n. hund. ''gullband'' n. gullbånd. ''marr'' m. poet. hest. ''mǫn'' f. man; manke. ''jafna'' (''-aða'') jevne; glatte. ''álfr'' m. alv (mytisk vesen). ''hví'' hvorfor. ''fela'' (''fal, fólginn'') skjule. ''rǫst'' f. et lengdemål; mil. ''aptr'' adv. tilbake. ''heimta'' (''-ta'') hente. ''nema'' undtagen; hvis ikke. ''kván'' f. hustru.

Str. 9-13. ''erfidi'' n. arbeide; møie; strev. ''lopt'' n. luft. ''lygi'' f. løgn. ''bella'' (''-da'') gi sig av med, drive på med. ''brúðr'' (''-ar; -ir'') f. brud. ''lín'' n. lin; linklæde. ''fnasa'' (''-aða'') fnyse av vrede. ''bifast'' beve; riste. ''støkkva'' (''stǫkk, stókkinn'') fare av sted; springe. ''vergjarn'' adj. giftesyk (verr m. poet. mann).

Str. 14-22. ''senn'' adv. på én gang; straks. ''ásynja'' f. gudinne. ''mál'' n. tale; samtale. ''ráða um e-tt'' rådslå. ''ríkr'' adj. mektig. ''tívar'' m. pl. poet. guder. ''vanir'' m. pl. vaner d. e. en gudeslekt som kjempet med æsene, men senere sluttet fred med dem; ved denne fredsslutning optokes flere vaner blandt æsene, nemlig Njord og hans barn Frøy og Frøya. ''und = undir''. ''hrynja'' (''hrynda'') falle ned med larm. ''lykill'' (fl. ''luklar'') m. nøkkel. ''kvennváðir'' f. pl. kvinneklær. ''hagliga'' adv. kunstferdig. ''typpa'' (''-ta'') danne en topp; ''t. um hǫfuð'' binde et sett (hodetøi) om hodet. ''þrúðugr'' adj. sterk; mektig. ''argr'' adj. kvinneaktig; umandig. ''Ásgarðr'' m. æsenes bolig. ''ambótt'' f. tjenestekvinne. ''hafr'' m. bukk. ''reka'' (''rak, rekinn'') drive. ''skynda'' (''-da'') sette i hurtig bevegelse; jage; drive. ''skǫkull'' m. vognstang; skåk. ''bjarg'' n. = ''berg''. ''brotna'' (''-aða'') brytes; gå i stykker. ''logi'' m. lue.

Str. 23-29. ''strá'' (''-ða'') bedekke med halm. ''bekkr'' (''-jar; -ir'') m. benk. ''gullhyrndr'' adj. med gylne horn. ''kýr'' f. ko; [[Grammatiske supplementer|G. S. 17]]. ''øxn'' m. pl. øksne; økser. ''alsvartr'' adj. ganske sort. ''gaman'' n. gammen. ''fjǫld'' f. = ''fjǫldi'' m. mengde. ''meiðmar'' m. pl. skatter. ''men'' n. (gen. pl. ''menja'') halssmykke. ''ávant'' adj. i intetkj. manglende. ''snemma'' adv. tidlig. ''krás'' f. lekker å spise. ''sáld'' n. et visst mål (tønne). ''mjǫðr'' m. (bøies som ''fjǫrðr'') mjød. ''ne'' og ikke; heller ikke. ''alsnotr'' adj. meget klok. ''óðfúss'' adj. lengselsfull. ''lúta'' (''laút, lotinn'') lute; bøie sig. ''lína'' f. linklæde; hodelin. ''endlangr'' adj. fra den ene ende til den andre. ''salr'' m. sal.

Str. 30-33. ''ǫndóttr'' adj. bister; fryktelig. ''armr'' adj. arm; elendig. ''ǫdlask'' opnå; vinne. ''ást'' f. kjærlighet. ''hylli'' f. velvilje; gunst. ''vígja'' (''-ða'') vie; innvie. ''hlæja'' (''hló, hleginn'') le. ''þekkja'' (''-ta'') bli var; kjenne. ''lemja'' (''lamda'') banke; skamslå. ''aldinn'' adj. gammel. ''skellr'' m. smell; slag. ''hljóta'' (''hlaút, hlotinn'') få. ''skillingr'' m. skilling. ''endr'' adv. atter; påny.

'''Fotnoter'''
<references />

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Tekster på norrønt]]
[[Kategori:Tekster på norsk]]
[[Kategori:Marius Nygaard]]

@@ Linje 389: / Linje 389: @@
 <references />
-{{DEFAULTSORT:Þrymskviða}}
+{{DEFAULTSORT:Thrymskviða}}
 [[Kategori:Alfabetisk indeks]]

@@ Linje 267: / Linje 267: @@
 ::fj&#491;ld á ek meiðma,
 ::fj&#491;ld á ek menja,
-::[einnar mér Freyju<ref>''einnar mér Freyju'' etc. F. alene synes jeg å mangle, d. e. det er det eneste skår i min lykke, at jeg ikke har F. (''mér er e-s ávant'' der fattes mig noget).</ref>
+::[einnar mér Freyju
-::ávant þykkir.»
+::ávant þykkir.<ref>''einnar mér Freyju'' etc. F. alene synes jeg å mangle, d. e. det er det eneste skår i min lykke, at jeg ikke har F. (''mér er e-s ávant'' der fattes mig noget).</ref>»

@@ Linje 130: / Linje 130: @@
 ::segðu [á lopti<ref>''á lopti'' mens du ennu er i luften.</ref>
 ::l&#491;ng tíðindi!
-::[opt sitjanda<ref>''opt sitjanda'' etc. ofte glemmer den som sitter, hvad han skulde si (eg. beretningene slår feil - ''fallask'' - for den sittende), og den som ligger, lyver dyktig (''bella lygi'' drive på løgn).</ref>
+::[opt sitjanda
 ::s&#491;gur um fallask,
 ::ok liggjandi
-::lygi um bellir.»
+::lygi um bellir.<ref>''opt sitjanda'' etc. ofte glemmer den som sitter, hvad han skulde si (eg. beretningene slår feil - ''fallask'' - for den sittende), og den som ligger, lyver dyktig (''bella lygi'' drive på løgn).</ref>»

@@ Linje 189: / Linje 189: @@
-::'''17.''' Látum<ref>''látum; typpum'' imper.</ref> und honum<ref>''und honum'' ved beltet.</ref>
+::'''17.''' Látum<ref>''látum; typpum'' imper.</ref> [und honum<ref>''und honum'' ved beltet.</ref>
 ::hrynja lukla
 ::ok kvennváðir
@@ Linje 305: / Linje 305: @@
 ::'''29.''' Laut<ref>''laut'' sc. ''Þrymr''.</ref> und línu,
 ::lysti<ref>''lysti'' upers. [[Grammatiske supplementer|G. S. 55.]]</ref> at kyssa,
-::en hann [útan st&#491;kk<ref>''útan st&#491;kk endl. s.'' for innover salen i dens hele lengde.</ref>
+::en hann [útan st&#491;kk
-::endlangan sal:
+::endlangan sal:<ref>''útan st&#491;kk endl. s.'' for innover salen i dens hele lengde.</ref>
 ::«Hví eru &#491;ndótt
 ::augu Freyju?

@@ Linje 183: / Linje 183: @@
 ::[- vissi hann vel fram<ref>''vissi vel fram'' visste god beskjed om fremtiden.</ref>
 ::[sem vanir aðrir -:<ref>''sem vanir aðrir''; eiendommelig bruk av ''annarr'': «som vanene ellers».</ref>
-::«Bindu<ref>''bindu vér = bindum vér'' imper. la oss binde; [[Grammatiske supplementer|G. S. 61]]</ref> vér Þór þá
+::«[Bindu vér<ref>''bindu vér = bindum vér'' imper. la oss binde; [[Grammatiske supplementer|G. S. 61]]</ref> Þór þá
 ::brúðar líni,
 ::hafi hann it mikla

5. Þrymskviða - Revisjonshistorikk