Den angelsaksiske krønike og vikingene - Angelsakserne - Revisjonshistorikk

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2023-07-30T11:36:10Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 30. jul. 2023 kl. 11:34

2023-07-30T11:34:39Z

Knut: /* Angelsaksernes samfunn */

2023-07-30T11:03:23Z

Angelsaksernes samfunn

Knut: /* Kilder og litteratur */

2023-07-30T10:47:38Z

Kilder og litteratur

Knut: /* Kilder og litteratur */

2023-07-30T10:42:32Z

Kilder og litteratur

Knut på 30. jul. 2023 kl. 10:39

2023-07-30T10:39:21Z

Knut: /* Kong Adalstein */

2023-07-29T07:40:57Z

Kong Adalstein

Knut på 29. jul. 2023 kl. 07:36

2023-07-29T07:36:02Z

Vis endringer

Knut på 29. jul. 2023 kl. 07:12

2023-07-29T07:12:39Z

Knut: Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp…

2023-07-29T07:12:19Z

Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp…

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes på følgende språk ►!! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Den angelsaksiske krønike og vikingene - Angelsakserne]] !! !! !!
|-
|}

<center>'''[[Den angelsaksiske krønike og vikingene ]]'''</center>

<center><big>'''Angelsakserne'''</big><br>

<br>Av '''Knut Rage'''

<br>© 2023</center>

==Fotnoter==

<references/>

[[Kategori: Alfabetisk indeks]]
[[Kategori: Tekster på norsk]]
[[Kategori: Artikler]]
[[Kategori: Knut Rage]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 30. jul. 2023 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
−		+	[[Fil:Alfred king of Wessex London 880.jpg\|thumb\|Mynt preget av Alfred, konge av Wessex, London, 880, basert på romersk modell. Konge med kongelig bånd i profil, med teksten "ÆLFRED REX". (Foto: PHGCOM, 2009. Commons.)]]
−	~~{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse~~:~~collapse"~~
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	~~!align="center" valign="top" width="40%"~~ \| ~~'''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%"~~ \| ~~Norrønt !!align=~~"~~center~~" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ►!! !! !! [[Fil~~:~~Norsk~~.~~gif\|32px\|link=Den angelsaksiske krønike og vikingene - Angelsakserne~~]] ~~!! !! !!~~
−	\|-
−	\|}
−

	<center>'''[[Den angelsaksiske krønike og vikingene ]]'''</center>		<center>'''[[Den angelsaksiske krønike og vikingene ]]'''</center>

@@ Linje 44: / Linje 44: @@
-<blockquote>De kom fra tre av de mektigste nasjonene blant germanske folk; disse er sakserne, anglerne og jydene. Fra jydene kom folket i Kent og Wight, og den delen av vestsakserne som fortsatt kalles jydenes nasjon, overfor Isle of Wight. Fra sakserne, det vil si fra landet som nå kalles "Gammelsachsen", kom østsakserne, sørsakserne og vestsakserne. Fra anglerne, det vil si fra det landet som kalles Angulus, og som sies å ha vært ubeboelig fra gammel tid frem til i dag, mellom provinsene til jydene og sakserne, kom østanglerne, midtanglerne, merianerne og hele det northumbriske folket, det vil si de menneskene som bor nord for elven Humber, sammen med de andre folkeslagene fra anglerne.</blocquote>
+<blockquote>De kom fra tre av de mektigste nasjonene blant germanske folk; disse er sakserne, anglerne og jydene. Fra jydene kom folket i Kent og Wight, og den delen av vestsakserne som fortsatt kalles jydenes nasjon, overfor Isle of Wight. Fra sakserne, det vil si fra landet som nå kalles "Gammelsachsen", kom østsakserne, sørsakserne og vestsakserne. Fra anglerne, det vil si fra det landet som kalles Angulus, og som sies å ha vært ubeboelig fra gammel tid frem til i dag, mellom provinsene til jydene og sakserne, kom østanglerne, midtanglerne, merianerne og hele det northumbriske folket, det vil si de menneskene som bor nord for elven Humber, sammen med de andre folkeslagene fra anglerne.</blockquote>
@@ Linje 63: / Linje 63: @@
 [[File:St Andrew, Greensted-juxta-Ongar - 51573240544.jpg|thumb|Greensted Church, også kjent som The St. Andrew Church, Greensted-juxta-On, blir av mange regnet som verdens eldste trekirke, selv om den ikke er like gammel som mange har trodd. Den stammer enten fra midten av 800-tallet eller fra 1000-tallet og er det eneste eksempel på en angelsaksisk trekirke som er bevart, og den er fortsatt i bruk. Kirken var motiv på et britisk frimerke som ble utstedt i april 1972 (Foto: amandabhslater, 2021. Commons.)]]
 ==Kong Alfred den store==

@@ Linje 301: / Linje 301: @@
 :Andres A Tuccillo: Warrior Elites, Style, and the Hinged Clasps from the Sutton Hoo Treasure. Academia.com
 :Asser: Life of king Alfred. Translated by Albert S. Cook. London, 1906. Gutenberg Project, 2020.
-:Bede: "A History of the English Church and People" (aka "The Ecclesiastical History"), translated by Leo Sherley-Price (Penguin Classics, London, 1955, 1968).
+:Bede: A History of the English Church and People (aka The Ecclesiastical History), translated by Leo Sherley-Price (Penguin Classics, London, 1955, 1968).
 :Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie. Bind 7, Folkevandringene: Afred den store og hans ætlinger. Den Norske Bokklubben, 1985.
-:Classen, E. and Harmer, F.E. (eds.): "An Anglo-Saxon Chronicle from British Museum, Cotton MS. Tiberius B iv." (Manchester, 1926.)
+:Classen, E. and Harmer, F.E. (eds.): An Anglo-Saxon Chronicle from British Museum, Cotton MS. Tiberius B iv. (Manchester, 1926.)
 :Colin McGarry: The Sutton Hoo Helmet: Scandinavian and Roman Origins. Academia.com
-:Flower, Robin and Smith, Hugh (eds.): "The Peterborough Chronicle and Laws" (Early English Text Society, Original Series 208, Oxford, 1941.)
+:Flower, Robin and Smith, Hugh (eds.): The Peterborough Chronicle and Laws (Early English Text Society, Original Series 208, Oxford, 1941.)
-:Garmonsway, G.N.: "The Anglo-Saxon Chronicle" (Everyman Press, London, 1953, 1972).
+:Garmonsway, G.N.: The Anglo-Saxon Chronicle (Everyman Press, London, 1953, 1972).
 :James Campbell (ed.): The Anglo-Saxons. Penguin, 1991.
 :Jonathan Clements: A brief history of the Vikings. Robinson, 2005.
 :Marc Morris: The Anglo-Saxons. A history of the beginning of England. Penguin, 2021.
 :Martin Carver: Sutton Hoo - An Archaeography. Academia.com
-:Poole, A.L.: "Domesday Book to Magna Carta" (Oxford University Press, Oxford, 1951, 1953)
+:Poole, A.L.: Domesday Book to Magna Carta (Oxford University Press, Oxford, 1951, 1953)
 :Stebe Ashby & Alisaon Leonard. Vikings. Thames & Hudson,u.å.
-:Stenton, Sir Frank W.: "Anglo-Saxon England" (Oxford University Press, Oxford, 1943, 1947, 1971)
+:Stenton, Sir Frank W.: Anglo-Saxon England (Oxford University Press, Oxford, 1943, 1947, 1971)
-:Taylor, S. (ed.): "The Anglo-Saxon Chronicle: MS B" <aka "The Abingdon Chronicle I"> (Cambridge, 1983.)
+:Taylor, S. (ed.): The Anglo-Saxon Chronicle: MS B (aka The Abingdon Chronicle I) (Cambridge, 1983.)
 :The Anglo-Saxon Chronicle. Translator: James Henry Ingram, 1823. (Gutenberg Project, 1996.)
 :Tore Skeie: Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid. Gyldendal, 2018.

@@ Linje 301: / Linje 301: @@
 :Andres A Tuccillo: Warrior Elites, Style, and the Hinged Clasps from the Sutton Hoo Treasure. Academia.com
 :Asser: Life of king Alfred. Translated by Albert S. Cook. London, 1906. Gutenberg Project, 2020.
-:Bede: "A History of the English Church and People" <aka "The Ecclesiastical History">, translated by Leo Sherley-Price (Penguin Classics, London, 1955, 1968).
+:Bede: "A History of the English Church and People" (aka "The Ecclesiastical History"), translated by Leo Sherley-Price (Penguin Classics, London, 1955, 1968).
 :Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie. Bind 7, Folkevandringene: Afred den store og hans ætlinger. Den Norske Bokklubben, 1985.
 :Classen, E. and Harmer, F.E. (eds.): "An Anglo-Saxon Chronicle from British Museum, Cotton MS. Tiberius B iv." (Manchester, 1926.)

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 30. jul. 2023 kl. 10:39
Linje 291:		Linje 291:

	Uansett om man tror hjelmen tilhørte denne avdøde monarken eller ikke, går dens betydning utover tilknytningen til én person. Ansiktet til Sutton Hoo-hjelmen er ansiktet til det anglosaksiske England selv, som ser tilbake på oss over århundrenes kløft. Og vi ville kanskje aldri ha visst om det hvis det ikke hadde vært for den samtalen på et blomstermarked i 1937.		Uansett om man tror hjelmen tilhørte denne avdøde monarken eller ikke, går dens betydning utover tilknytningen til én person. Ansiktet til Sutton Hoo-hjelmen er ansiktet til det anglosaksiske England selv, som ser tilbake på oss over århundrenes kløft. Og vi ville kanskje aldri ha visst om det hvis det ikke hadde vært for den samtalen på et blomstermarked i 1937.
		+
		+	==Kilder og litteratur==
		+
		+	En rekke kilder og litteratur er brukt i arbeidet med disse artiklene, i tillegg til generelle oppslagsverk som Store Norske Leksikon, Wikipedia og Encyclopedia Britannica. Men disse verkene er i særdeleshet benyttet som referanser:
		+
		+
		+	:(J.A. Giles, ed.): Old English Chronicles. (Asser´s The life king Alfred.) Cambridge, 1906. Gutenberg Project, 2021.
		+	:(Red.) Vikingene. Wennergren-Cappelen, 1975.
		+	:Andres A Tuccillo: Warrior Elites, Style, and the Hinged Clasps from the Sutton Hoo Treasure. Academia.com
		+	:Asser: Life of king Alfred. Translated by Albert S. Cook. London, 1906. Gutenberg Project, 2020.
		+	:Bede: "A History of the English Church and People" <aka "The Ecclesiastical History">, translated by Leo Sherley-Price (Penguin Classics, London, 1955, 1968).
		+	:Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie. Bind 7, Folkevandringene: Afred den store og hans ætlinger. Den Norske Bokklubben, 1985.
		+	:Classen, E. and Harmer, F.E. (eds.): "An Anglo-Saxon Chronicle from British Museum, Cotton MS. Tiberius B iv." (Manchester, 1926.)
		+	:Colin McGarry: The Sutton Hoo Helmet: Scandinavian and Roman Origins. Academia.com
		+	:Flower, Robin and Smith, Hugh (eds.): "The Peterborough Chronicle and Laws" (Early English Text Society, Original Series 208, Oxford, 1941.)
		+	:Garmonsway, G.N.: "The Anglo-Saxon Chronicle" (Everyman Press, London, 1953, 1972).
		+	:James Campbell (ed.): The Anglo-Saxons. Penguin, 1991.
		+	:Jonathan Clements: A brief history of the Vikings. Robinson, 2005.
		+	:Marc Morris: The Anglo-Saxons. A history of the beginning of England. Penguin, 2021.
		+	:Martin Carver: Sutton Hoo - An Archaeography. Academia.com
		+	:Poole, A.L.: "Domesday Book to Magna Carta" (Oxford University Press, Oxford, 1951, 1953)
		+	:Stebe Ashby & Alisaon Leonard. Vikings. Thames & Hudson,u.å.
		+	:Stenton, Sir Frank W.: "Anglo-Saxon England" (Oxford University Press, Oxford, 1943, 1947, 1971)
		+	:Taylor, S. (ed.): "The Anglo-Saxon Chronicle: MS B" <aka "The Abingdon Chronicle I"> (Cambridge, 1983.)
		+	:The Anglo-Saxon Chronicle. Translator: James Henry Ingram, 1823. (Gutenberg Project, 1996.)
		+	:Tore Skeie: Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid. Gyldendal, 2018.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 30. jul. 2023 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
−	[[Fil:~~Alfred king of Wessex London 880~~.~~jpg~~\|~~thumb~~\|~~Mynt preget av Alfred, konge av Wessex, London, 880, basert på romersk modell. Konge med kongelig bånd i profil, med teksten "ÆLFRED REX". (Foto: PHGCOM, 2009. Commons.)~~]]	+
		+	{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ►!! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Den angelsaksiske krønike og vikingene - Angelsakserne]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}
		+

	<center>'''[[Den angelsaksiske krønike og vikingene ]]'''</center>		<center>'''[[Den angelsaksiske krønike og vikingene ]]'''</center>

@@ Linje 230: / Linje 230: @@
 Etter å ha erobret Winchester, ledet Adalstein og hans hær til Midlands, hvor de ble ledsaget av seks danske jarler. Som en del av angrepsstyrken klarte Adalstein å plyndre skotsk storfe og angripe den skotske kystlinjen før han tvang skottene til å trekke seg tilbake. Dermed vendte Adalstein seirende tilbake til sør med nyvunnet makt.
-Med en slik prestisje ble det imidlertid vekket motstand, som snart ble manifestert i form av en allianse initiert av kong Konstantin II av Skottland, som planla å gjengjelde nederlaget med et motangrep i 937.
+Med en slik prestisje ble det imidlertid vekket motstand, som snart ble manifestert i form av en allianse initiert av kong Konstantin II av Skottland, som planla å gjengjelde nederlaget med et motangrep i 937. For opprørerne som hadde slått seg sammen i opposisjon, ville alt kulminere i slaget ved Brunanburh. Selv om den nøyaktige lokasjonen av dette slaget forblir ukjent, er det kjent at Adalstein, sammen med sin halvbror Edmund, oppnådde en avgjørende seier over Konstantin. Men denne triumfen fikk en svært høy pris da begge sider led store tap. Kong Adalsteins seier hadde en langt større betydning enn bare én kamp. Den markerte hans personlige prestasjon som den første dominerende herskeren over angelsakserne. Et par år senere, den 27. oktober 939, døde han i Gloucester og etterlot seg et betydelig større rike enn det han hadde arvet.
 [[File:Aethelstan, 18th Century Depiction.jpg|thumb|Kong Adalstein i en illustrasjon frta 1700-tallet. (I boken "The National Portrait Gallery History of the Kings and Queens of England" av David Williamson.)]]Kong Adalstein har til tider blitt oversett i historiebøkene, overskygget av andre innflytelsesrike herskere fra tidlig middelalder i Storbritannia. Likevel kan ikke hans styre og innflytelse over angelsakserne undervurderes. Som den første overherrekongen som regjerte over England, skaffet kong Adalstein seg ikke bare store territorier, men sentraliserte også sin makt, innførte juridiske reformer, styrket klosterlivet og integrerte England på den europeiske scenen. Av disse grunnene, og mange flere, er det ikke overraskende at William of Malmesbury, en krønikeskriver fra det tolvte århundre, en gang skrev: "Ingen har noen gang styrt riket med større rettferdighet eller kunnskap." Selv om han til tider har blitt oversett, forblir kong Adalstein en grunnlegger av middelalderens England og de kongedømmene han hersket over. Bare tiden vil vise om hans etterkommere kunne opprettholde en slik makt.
@@ Linje 248: / Linje 238: @@
-[[File:Gospel Dice.jpg|thumb|Spillet om evangeliene, et strategisk brettspill benyttet ved Adalsteins hoff.]]Hva så med det hoffet den unge Håkon møtte da hans far kong Harald sendte ham for å la ham oppfostres hos kong Adalstein? Og hvordan ville han ha endret Norge med sin bakgrunn fra det engelske hoff, dersom hans kristingsfremstøt hadde lykkes?
+[[File:Gospel Dice.jpg|thumb|Spillet om evangeliene, et strategisk brettspill benyttet ved Adalsteins hoff.]]Hva så med det hoffet den unge Håkon møtte da hans far kong Harald sendte ham for å la ham oppfostres hos kong Adalstein? Og hvordan ville han ha endret Norge med sin bakgrunn fra det engelske hoff, dersom hans kristingsfremstøt hadde lykkes? Kanskje ville han ha begynt med å innføre et omfattende lovverk i landet, etter mønster av kong Alfred og hans sønnesønn kong Adalstein.
 Angelsakserne var det første folket som skrev administrative dokumenter på morsmålet, og deres lovverk gikk tilbake til Æthelbert av Kent på begynnelsen av 600-tallet. Lovverket til Alfred den Store fra slutten av 800-tallet var også skrevet på angelsaksisk. Lovene var basert på de karolingske lover, og de ble behandlet som retningslinjer som kunne bli tilpasset lokalt nivå. Muntlige lover basert på skikk og sedvane var også viktige. Det finnes flere lovtekster fra Adalsteins styre som er bevart, og de eldste synes å være hans forordninger om tiende og bestemmelser om velgjerninger mot syke og fattige. Loven ble riktignok skrevet av Wulfhelm, som etterfulgte Athelm som erkebiskop av Canterbury i 926, mens andre historikere mener at den første æren bør tilskrives Adalstein selv. Lovene viser den økende innflytelsen fra kirken i lovgivningen.
@@ Linje 271: / Linje 260: @@
 Adalsteins hoff var et senter for gjenopplivingen av den utpenslede hermeneutiske stilen av senere latinske skribenter. Den var påvirket av den vestsaksiske lærde Aldhelm (ca. 639–709), og av fransk munkevesen fra tidlig på 900-tallet. Blant utenlandske lærde ved Adalsteins hoff var Israel grammatikeren en som praktiserte det. Stilen var preget av lange, snirklete setninger og med omfattende bruk av uvanlige, arkaiske og nye ord, særlig avledet fra gresk.
-[[File:Peter Nicolai Arbo-Haakon den gode.jpg|thumb|Haakon den gode og bøndene på Møre. (Maleri av Peter Nicolai Arbo, 1860.]]Alt dette og mer til må Håkon hatt med i bagasjen da han som en ennå ung mann seilte til Norge for å kreve kongetronen etter sin far, også den utstrakte kontakten med andre europeiske land som hadde vært en del av kong Adalsteins gjerning. Konrasten til det landet han kom til må ha vært stor og kanskje også forvirrende og skuffende. Snorre skriver lite om det. For de norske jarlene og storbøndene må han ha vært en fremmed fugl, men sikkert også en imponerende figur med fine manerer og kunnskaper, og med en innsikt og viten om England og Europa som de plyndrende vikingene neppe kan ha vært i besittelse av.
+[[File:Peter Nicolai Arbo-Haakon den gode.jpg|thumb|400px|Haakon den gode og bøndene på Møre. (Maleri av Peter Nicolai Arbo, 1860.]]Alt dette og mer til må Håkon hatt med i bagasjen da han som en ennå ung mann seilte til Norge for å kreve kongetronen etter sin far, også den utstrakte kontakten med andre europeiske land som hadde vært en del av kong Adalsteins gjerning. Konrasten til det landet han kom til må ha vært stor og kanskje også forvirrende og skuffende. Snorre skriver lite om det. For de norske jarlene og storbøndene må han ha vært en fremmed fugl, men sikkert også en imponerende figur med fine manerer og kunnskaper, og med en innsikt og viten om England og Europa som de plyndrende vikingene neppe kan ha vært i besittelse av.
 Kong Adalstein sendte med ham et praktfullt sverd, og enda viktigere, et stort følge (blant dem en biskop) og flere skip. Det var viktig også for kong Adalstein at Håkon gjorde et så godt inntrrykk som mulig på de norske bøndene. Adalstein sendte også "misjonærer" ut til andre land for å spre kristendommen i Europa.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 29. jul. 2023 kl. 07:12
Linje 1:		Linje 1:
		+
	{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"		{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
	\|- style="background-color:#e9e9e9"		\|- style="background-color:#e9e9e9"