Hildinakvadet - Revisjonshistorikk

Jesper på 24. nov. 2021 kl. 17:14

2021-11-24T17:14:26Z

Jesper på 24. nov. 2021 kl. 17:09

2021-11-24T17:09:55Z

Jesper på 24. nov. 2021 kl. 17:05

2021-11-24T17:05:35Z

Jesper på 24. nov. 2021 kl. 17:02

2021-11-24T17:02:03Z

Jesper på 23. nov. 2021 kl. 16:50

2021-11-23T16:50:37Z

Knut: /* Hildinakvadet - en ballade om kjærlighet og hevn */

2021-11-23T12:01:08Z

Hildinakvadet - en ballade om kjærlighet og hevn

Knut på 23. nov. 2021 kl. 11:59

2021-11-23T11:59:29Z

Knut på 23. nov. 2021 kl. 11:57

2021-11-23T11:57:22Z

Knut: /* Hildinakvadet - en ballade om kjærlighet og hevn */

2021-11-23T11:44:29Z

Hildinakvadet - en ballade om kjærlighet og hevn

Knut på 23. nov. 2021 kl. 11:13

2021-11-23T11:13:23Z

Vis endringer

@@ Linje 136: / Linje 136: @@
 "Hildinakvadet" forteller en historie om kjærlighet, blodsutgytelser og hevn mellom ledende ætter på Orknøyene og i Norge. Balladen åpner med at jarlen av Orknøyene røver Hildina, datteren til den norske kongen. Kongen i Norge sverger at han skal ta hevn. Kongsdatteren erklærer sin kjærlighet til jarlen og bønnfaller ham om å slutte fred med kongen. Jarlen etterkommer hennes bønn og tilbyr kongen en medgift, men hans rival Hilluge lokker med en enda større sum. Hildina spår at noen vil komme til å dø om ikke saken blir ordnet opp, og det skjer da virkelig også da Hilluge og orknøyjarlen utkjemper en tvekamp. Jarlen blir drept, og triumferende kaster Hilluge rivalens hode i Hildinas fang. Den norske kongen går med på å la Hilluge få datteren, men advarer ham om at det spår dårlig for ham. Under bryllupsfesten heller Hildina et søvndyssende middel i vinen, og drar både faren og alle de andre bevisstløse gjestene  ut av hallen, så setter hun fyr på borgen og lar Hilluge brenne inne, og mens han dør lover hun at han aldri mer skal få gjøre henne eller kongens barn noe vondt.
-Man tror at den første halvdelen av historien, inntil Hilluge dukker opp på scenen, stammer fra den germanske legenden om ‘’Hjaðningavíg’’, som blant annet omhandler bortførelsen av valkyrien Hildr, av prinsen Heðinn, og Hildrs far H&#491;ni. Motivet går igjen i en rekke sagn, mellom dem i "Skáldskaparmál", den islandske tåtten "Sörla þáttr", "Gesta Danorum" nedtegnet av Saxo Grammaticus, og det germanske heroiske diktet "Kudrun" (ogs kjent som "Gudrunlied" eller "Gudrun"). Det må ha vært kjent på Orknøyene, ettersom det er en refranse til diktet i "Háttalykill inn forni", som [[Orknøyingasoga]] tilskriver Ragnvald jarl og islendingen Hallr Þórarinsson<ref>Kap. 81.</ref>.
+Man tror at den første halvdelen av historien, inntil Hilluge dukker opp på scenen, stammer fra den germanske legenden om ‘’Hjaðningavíg’’, som blant annet omhandler bortførelsen av valkyrien Hildr, av prinsen Heðinn, og Hildrs far H&#491;ni. Motivet går igjen i en rekke sagn, mellom dem i "Skáldskaparmál", den islandske tåtten "Sörla þáttr", "Gesta Danorum" nedtegnet av Saxo Grammaticus, og det germanske heroiske diktet "Kudrun" (også kjent som "Gudrunlied" eller "Gudrun"). Det må ha vært kjent på Orknøyene, ettersom det er en refranse til diktet i "Háttalykill inn forni", som [[Orknøyingasoga]] tilskriver Ragnvald jarl og islendingen Hallr Þórarinsson<ref>Kap. 81.</ref>.
 Den andre delen av Hildinakvadet har imidlertid ingen likhet med legenden om "Hjaðningavíg", bortsett fra kanskje de siste partiene av "Kudrun". Men det finnes en klar parallell  til det islandske skaldekvadet "Guðrúnarkviða hin forna",  det andre Gudrunkvadet, der diktets heltinne Gudrun blir presset til å gifte seg med kong Atle<ref>dvs. hunnerkongen Attila</ref>, mannen som har drept hennes elsker Sigurd. Det er også som et ekko av innebrenningen av Hilluge da kong Atle dør for Gudruns hånd; også her blir borgen der bryllupet fant sted brent ned.

@@ Linje 43: / Linje 43: @@
 Norn ble ikke nedtegnet før på 1700-tallet, etter å ha vært i bruk som talemål på Orknøyene og Shetland i flere hundre år, og man vet ikke når språket skilte lag med det gamle norrøne talemålet og utviklet seg til et eget norrønt språk, som færøysk og islandsk. De eldste skriftlige nedtegnelsene på norrønt  går tilbake til 1100- og 1200-tallet, både i form av runer og dokumenter, etter at norske vikinger hadde erobret øyene så tidlig som på 800-tallet. Det er uklart om befolkningen relativt snart gikk over til å bli rent norsk, eller om det ennå levde en rest av den opprinnelige befolkningen på øyene, som fremdeles holdt på sine gamle skikker og sitt eget språk. Eller kan det ha utviklet seg en egen lokal variant av norrønt, en egen "vesterhavs-dialekt", blant dem som levde der, også blant de norske jarlene? Uansett ville de ikke ha benyttet lokale ord og uttrykk i skriftlige dokumenter, som i den offisielle korrespondansen med den norske kongen, som så sent som i 1231 ble anerkjent som øyrikets kongelige overhode. Skrivere fra Orknøyene og Shetland fikk trolig sin formelle utdannelse i Norge. Vesterhavsøyene ble også innlemmet i den såkalte Kalmarunionen i 1380, og fra da av ble gammelnorsk erstattet av dansk i alle offentlige dokumenter. Så sent som i 1607 var dansk fremdeles i bruk i offentlige dokumenter på Shetland<ref>Etter at Norge i 1397 ble en del av Kalmarunionen kom landet under dansk overherredømme. Og da Christian I's datter Margrethe ble forlovet med Jacob III av Skottland trengte han penger til medgiften, og i 1468 ble både Orknøyene og Shetland pantsatt til skottekongen, uten det norske riksrådets vitende. Til tross for en klausul om at øyene kunne løses inn på et senere tidspunkt, samt en rekke fremstøt fra dansk-norsk side på 1600- og 1700-tallet, ble alle tilnærmelser avvist.</ref>.
-[[Fil:Hild and Hjadningavig on Hammars (I).JPG|thumb|400px|Hild og Hjaðningavig. Detalj fra Stora Hammar-steinen på Gotland. Man tror at den første halvdelen av historien, inntil Hilluge dukker opp på scenen, stammer fra den germanske legenden om Hjaðningavíg. (Foto: Berig, 2008. Commons).]]Talemålet blant den opprinnelige norrøne befolkningen på Orknøyene og Shetland, nemlig norn, ble aldri nedtegnet. I tillegg begynte skotsk å gjøre seg gjeldende på vesterhavsøyene på 1300-tallet, som en konkurrent til det norrøne talemålet, først og fremst på Orknøyene. Shetlandsøyene var såpass fjerntliggende og isolerte at de for en stor del unngikk den "skottlandiseringen" som gjorde seg gjeldende da skotsker jarler overtok etter rekken av norske jarler. Skottenes språk var gælisk. Det tok lang tid før de skotske jarlene fikk fotfeste på Shetlandsøyene som den danske kongens representanter, ikke før på 1500-tallet. De eldste bevarte dokumenter på skotsk er fra 1433 på Orknøyene, og 1525 på Shetland. Øyene var på det tidspunktet pantsatt til den skotske kongen og lagt inn under den skotske tronen. Skotsk ble dermed det offisielle språket på øyene (selv om dansk også ble brukt). Norn ble for alvor henvist til de nedre lag av folket, det var de fattige fiskernes og småbrukernes språk. Bedre ble det ikke etter reformasjonen, som nådde øyene i 1560. Det ble da opprettet almueskoler, hvor undervisningen foregikk på engelsk, som også var det språket som ble brukt av skotske prester. Det ble dermed bare et spørsmål om tid før norn ville forsvinne ut av folks talemål for godt.
+[[Fil:Hild and Hjadningavig on Hammars (I).JPG|thumb|400px|Hild og Hjaðningavig. Detalj fra Stora Hammar-steinen på Gotland. Man tror at den første halvdelen av historien, inntil Hilluge dukker opp på scenen, stammer fra den germanske legenden om Hjaðningavíg. (Foto: Berig, 2008. Commons).]]Talemålet blant den opprinnelige norrøne befolkningen på Orknøyene og Shetland, nemlig norn, ble aldri nedtegnet. I tillegg begynte skotsk å gjøre seg gjeldende på vesterhavsøyene på 1300-tallet, som en konkurrent til det norrøne talemålet, først og fremst på Orknøyene. Shetlandsøyene var såpass fjerntliggende og isolerte at de for en stor del unngikk den "skottlandiseringen" som gjorde seg gjeldende da skotske jarler overtok etter rekken av norske jarler. Skottenes språk var gælisk. Det tok lang tid før de skotske jarlene fikk fotfeste på Shetlandsøyene som den danske kongens representanter, ikke før på 1500-tallet. De eldste bevarte dokumenter på skotsk er fra 1433 på Orknøyene, og 1525 på Shetland. Øyene var på det tidspunktet pantsatt til den skotske kongen og lagt inn under den skotske tronen. Skotsk ble dermed det offisielle språket på øyene (selv om dansk også ble brukt). Norn ble for alvor henvist til de nedre lag av folket, det var de fattige fiskernes og småbrukernes språk. Bedre ble det ikke etter reformasjonen, som nådde øyene i 1560. Det ble da opprettet almueskoler, hvor undervisningen foregikk på engelsk, som også var det språket som ble brukt av skotske prester. Det ble dermed bare et spørsmål om tid før norn ville forsvinne ut av folks talemål for godt.
 På øya Foula ble dette simple dagligspråket kalt "Da Dansk"<ref>"Dansk tunge" kalte man språket vikingene talte, enten de var dansker eller nordmenn.</ref>. Etter tradisjonen skal det ha dødd ut som talespråk i løpet av to generasjoner. Besteforeldrene ville ikke lenger lære det bort til sine barnebarn. Det hadde for en stor del med den engelske bibelskolen som ble opprettet på øya i 1740 å gjøre, for å utbre kjennskap til kristen tro.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 24. nov. 2021 kl. 17:05
Linje 1:		Linje 1:
		+	{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Hildinakvadet]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}

		+
		+	[[Fil:Knut Rage.png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage]]

	<center>		<center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 24. nov. 2021 kl. 17:02
Linje 1:		Linje 1:

−	~~{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Hildinakvadet]] !! !! !!~~
−	\|-
−	\|}
−
−
−	~~[[Fil:Knut Rage.png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage]]~~

	<center>		<center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 23. nov. 2021 kl. 16:50
Linje 74:		Linje 74:


−	<blockquote>William Henry heitte ein gamall bonde fraa Guttorm paa Foula (utt. Fula) - den vestlengste av Shetlandsøyarne - som i 1774 sa fram eit kvad paa norn (&#596: norrønt maal) for George Low, ein vitskapsmann fraa Skottland, som det aaret gjorde ei ferd til desse øyarne. Low skreiv upp diktet — Hildinakvadet med engelsk rettskrivning.	+	<blockquote>William Henry heitte ein gamall bonde fraa Guttorm paa Foula (utt. Fula) - den vestlengste av Shetlandsøyarne - som i 1774 sa fram eit kvad paa norn (ɔ: norrønt maal) for George Low, ein vitskapsmann fraa Skottland, som det aaret gjorde ei ferd til desse øyarne. Low skreiv upp diktet — Hildinakvadet med engelsk rettskrivning.

	Sidan sette Low saman ei bok baade fraa denne ferdi og ei ferd han gjorde til Orknøyarne. Handskrifti til dette verket vart fyrst ferdug fraa Low si hand i 1777. I denne handskrifti hev Low ført inn kvadet, som han kallar "The Earl of Orkney and the King of Norway's Daughter: a Ballad", og dette er den einaste upphavsskrift til dette diktet me no veit av. Handskrifti er i The Advocate's Library, Edinburgh.</blockquote>		Sidan sette Low saman ei bok baade fraa denne ferdi og ei ferd han gjorde til Orknøyarne. Handskrifti til dette verket vart fyrst ferdug fraa Low si hand i 1777. I denne handskrifti hev Low ført inn kvadet, som han kallar "The Earl of Orkney and the King of Norway's Daughter: a Ballad", og dette er den einaste upphavsskrift til dette diktet me no veit av. Handskrifti er i The Advocate's Library, Edinburgh.</blockquote>

@@ Linje 534: / Linje 534: @@
 :den minste skade mer."
 |}
 ==Kilder og referanser==

@@ Linje 155: / Linje 155: @@
 *Mellom v. 12 og 12b: Verselinje mangler. Nå kommer Hilluge, jarlens rival, inn i samtalen.
-:Fra v. 16: Jarlen henvender seg til Lady Hildina.
+*Fra v. 16: Jarlen henvender seg til Lady Hildina.
 *Mellom v. 17 og 18: Vers mangler (?). Scenen skifter til bakken der tvekampen finner sted.
@@ Linje 164: / Linje 164: @@
 *V. 25: Scenen skifter til Hiluges og Hildinas bryllupsforberedelser. Da får Hildina sin hevn.
 Her er Hægstads korrigerte versjon, samt gjengitt på moderne norsk:
@@ Linje 536: / Linje 537: @@
 <center>__________</center>
 ==Kilder og referanser==