Hungrvaka - Revisjonshistorikk

Knut på 1. apr. 2026 kl. 07:52

2026-04-01T07:52:33Z

Knut på 17. sep. 2022 kl. 08:27

2022-09-17T08:27:03Z

Knut på 15. sep. 2022 kl. 17:59

2022-09-15T17:59:22Z

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2022-09-15T04:50:42Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 15. sep. 2022 kl. 04:48

2022-09-15T04:48:12Z

Knut på 14. sep. 2022 kl. 14:47

2022-09-14T14:47:37Z

Vis endringer

Knut på 14. sep. 2022 kl. 14:43

2022-09-14T14:43:09Z

Knut: Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | Velg sp…

2022-09-14T14:42:23Z

Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | <b>Velg sp…

Ny side
{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | <b>Velg språk</b> !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Hungrvaka]] !! !! !!
|-
|}

<center>[[Bispesagaer på norsk]]

<big><big>'''Hungrvaka'''</big></big>

''Húngrvaka''

oversatt av [[Bruker:Knut|Knut Rage]]

Heimskringla.no

© 2022</center>

----
<center>''Tekstgrunnlaget for denne oversettelsen er'' [[Biskupa sögur]], ''Hið íslenzka bókmentafélag, Kaupmannahöfn, 1858 - 1878. Fotnoter ved oversetteren.''</center>
----

==Fotnoter==

<references/>

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Tekster på norsk]]
[[Kategori:Bispesagaer på norsk]]

@@ Linje 56: / Linje 56: @@
 Etter dette reiste Isleif tilbake til Island samme sommer<ref>Are frode skriver at han oppholdt seg i Norge vinteren etter vigslingen, og det samme blir sagt i Den hellige Jóns saga etter Gunnlaug munk, og at han vendte tilbake til Island etter en kraftig storm i 1057. Dermed virket Isleif som biskop i 23 år, ikke 24.</ref>, og opprettet sitt bispesete på Skálholt. Han opplevde mange vanskeligheter i sin tid som biskop, på grunn av oppsetsige menn; det kan også bemerkes at han ikke hadde det lett på grunn av vantro og ulydighet og dårlige skikker hos sine underordnede. Lovsigemannen<ref>Gellir Bölverksson var lovsigemann i to perioder, først i 1054-1062 og igjen i 1072-1074. Ingenting er kjent om hvem "mor og datter" kan ha vært. </ref> tok både mor og datter til koner, og noen menn bega seg til sjøs og plyndret, andre gikk til sak mot hverandre og det var stor umoral i landet i deres øyne, som brydde seg om slikt.
-I biskop Isleifs tid kom biskoper på visitas fra andre land, som levde langt et langt mer umoralsk utsvevende liv enn biskop Isleif, og de ble derfor venner med dårlige menn. Av den grunn sendte erkebiskop Adalbert et brev til Island og forbød islendingene å ta imot kirkelige handlinger fra dem; noen av dem lyste han i bann, men de reiste alle derfra uten hans tillatelse<ref>Disse må ha kommet til Island etter 1050, etter at Adalbert hadde fått ansvar for kirkene i Norden. Are frode nevner disse biskopene i Islendingabok kap. 8: "Disse er navnene på de fremmede biskopper, der har været her på Island, efter Teits meddelelse. Fredrik kom hertil i hedenskabets tid, men følgende har været her senere: Bjarnhard den bogkyndige 5 år, Kol nogle få år, Rudolf 19 år, Joan den irske få år, Bjarnhard 19 år, Henrik 2 år. Fremdeles kom her andre 5, der sagde sig at være biskopper: Arnulf og Godeskalk, samt 3 armeniske: Petrus og Abraham og Stephanus."</ref>.
+I biskop Isleifs tid kom biskoper på visitas fra andre land, som levde et langt mer umoralsk utsvevende liv enn biskop Isleif, og de ble derfor venner med dårlige menn. Av den grunn sendte erkebiskop Adalbert et brev til Island og forbød islendingene å ta imot kirkelige handlinger fra dem; noen av dem lyste han i bann, men de reiste alle derfra uten hans tillatelse<ref>Disse må ha kommet til Island etter 1050, etter at Adalbert hadde fått ansvar for kirkene i Norden. Are frode nevner disse biskopene i Islendingabok kap. 8: "Disse er navnene på de fremmede biskopper, der har været her på Island, efter Teits meddelelse. Fredrik kom hertil i hedenskabets tid, men følgende har været her senere: Bjarnhard den bogkyndige 5 år, Kol nogle få år, Rudolf 19 år, Joan den irske få år, Bjarnhard 19 år, Henrik 2 år. Fremdeles kom her andre 5, der sagde sig at være biskopper: Arnulf og Godeskalk, samt 3 armeniske: Petrus og Abraham og Stephanus."</ref>.
 I biskop Isleifs tid kom det en biskop til landet som het Kol, og han døde der. Han ble gravlagt på Skálholt, og det var den første kirken her i landet som kunne smykke seg med en æret manns grav, som med rette kan kalles den åndelige mor for alle gudshus på Island. Biskop Isleif hadde alltid vanskelig for å livnære seg; inntekten var liten og utgftene mange. Mange menn satte sine sønner der for at han skulle undervise dem, og de ble senere gode klerker; to av dem ble biskoper: Kol i Vik, øst i Norge, og Jón, som ble biskop i Hólar.
@@ Linje 125: / Linje 125: @@
 . Torlak Runolfsson, Torlaksson, Torarinsson, Torkell "skotteskalle" og sønnen til Hallfrida Snorresdatter, Karlsevnes sønn, vokste opp sammen med hans far i barneårene, men han fikk undervisning i Haukadal. Han viste seg tidlig som en gløgg gutt, med gode manerer, og var kjærkommen hos alle gode menn. Han var en bønnens mann, selv i tidlig alder, og tilegnet seg raskt lærdom. Han ville gjerne gå i prestelære. Mild var han, og ydmyk, og aldri vanskelig, ga kloke råd og møtte alle med oppriktighet, mild og barmhjertig mot alle som behøvde det, from og miskunnsom i de fleste saker, både overfor seg selv og andre. Torlak manglet to vintre på sitt førtiende år da han ble valgt til biskop; og man kan av dette merke seg hva slags mann han var, av hvem han ble ansett som den klokeste og edleste, den som kjente ham aller best, det vil si biskop Gissur.
-Torlak var middels høy, med et langt ansikt og lyst, nøttebrunt hår, godt ansett, men ble ikke kalt vakker av de fleste menn, og heller ikke den edleste. Og da han fór utenlands ble det sagt at sannelig man måtte ha få menn å velge mellom i landet, og han virket heller ikke som den rette for en slik verdighet, men han ga seg selv det svar at det neppe ellers ville ha kommet til så langt, og han tenkte at det viktigste var at han hadde skjult sine feil mer for andre menn enn for Gud. Og av dette svaret mente andre at de syntes han måtte være meget passende for en slik ære.
+Torlak var middels høy, med et langt ansikt og lyst, nøttebrunt hår, godt ansett, men ble ikke kalt vakker av de fleste menn, og heller ikke den edleste. Og da han fór utenlands ble det sagt at sannelig måtte man ha få menn å velge mellom i landet, og han virket heller ikke som den rette for en slik verdighet, men han ga seg selv det svar at det neppe ellers ville ha kommet til så langt, og han tenkte at det viktigste var at han hadde skjult sine feil mer for andre menn enn for Gud. Og av dette svaret mente andre at de syntes han måtte være meget passende for en slik ære.
 Og da han kom i erkebiskop Össurs nærvær så biskopen raskt hva slags mann Torlak var, og tok imot ham med nåde og ære, likevel utsatte han ordinasjonen og fortalte ham at han ikke kunne ordinere enda en biskop til bispesetet; ikke desto mindre, etter et bud sendt fra biskop Gissur, vigslet han ham, men ville ikke ordinere ham til et bispesete hvor det allerede fantes en biskop, og ba ham selv velge et bispesete han kunne vigsles til, men likevel ga han tillatelse til at han kunne forbli på Skåholt, dersom biskop Gissur tillot det og var i live når Torlak vendte tilbake. Torlak ble ordinert til biskop tre netter før St. Filips og St. Jakobs dag, og han ble vigslet til Reykholt i Borgarfjord. Han ble vigslet i Danmark tredve dager før biskop Gissur døde på Skálholt<ref>Biskop Gissur døde 28. mai 1118, så vigslingen av Torlak kan dermed ha funnet sted 2. søndag etter påske, 28. april.</ref>.
@@ Linje 174: / Linje 174: @@
-. Men da femten vintre hadde gått etter biskop Torlaks Runolfssons død, og Magnus hadde vært biskop i fjorten vintre, ble Island rammet av en så forferdelig ulykke at man knapt hadde hørt om maken. Biskop Magnus hadde da reist over Vestfjorden, og befant seg i Hitardal på mikkelsmess. Og dagen etter denne hellige dagen brøt det ut brann i huset da det var tid for kveldsmåltidet, og biskopen merket det først ikke; det forekom ham ikke tryggere å gå ut av huset, og det var som om han ikke ville gjøre det, å fly fra dødsangsten som han så nærme seg; for dette hadde han på forhånd bedt den allmektige Gud om, at Han ville skjenke ham den døden som han hadde ment at [biskop Ketil] ble forunt i  sitt bad-martyrium.
+. Men da femten vintre hadde gått etter biskop Torlaks Runolfssons død, og Magnus hadde vært biskop i fjorten vintre, ble Island rammet av en så forferdelig ulykke at man knapt hadde hørt om maken. Biskop Magnus hadde da reist over Vestfjorden, og befant seg i Hitardal på mikkelsmess. Og dagen etter denne hellige dagen brøt det ut brann i huset da det var tid for kveldsmåltidet, og biskopen merket det først ikke; det forekom ham ikke tryggere å gå ut av huset, og det var som om han ikke ville gjøre det, å fly fra dødsangsten som han så nærme seg; for dette hadde han på forhånd bedt den allmektige Gud om, at Han ville skjenke ham den døden som han hadde ment at [biskop Ketil] ble forunt i  sitt martyrium under badet.
 Biskop Magnus mistet livet i denne husbrannen, og med ham døde to og åtti menn<ref>I de islandske annaler er tallet oppgitt til to og sytti menn, og dette tallet er trolig det korrekte.</ref>. Der døde også presten Tjorvi Bödvarsson, som hadde tjent ham i hans tid som biskop. Det omkom også syv andre prester, alle med et godt navn. Likene av biskopen og Tjorvi var nesten uskadet etter brannen, og de ble fraktet til Skálholt. Det ble sendt noen kloke menn fra Fljótslið, presten Pál Solvasson og Gudmund Kodransson, for å berette disse hendelsene til Hall Teitsson og Eyjolf Sæmundsson, og til de andre høvdingene som hadde vært til stede under festlighetene.
@@ Linje 193: / Linje 193: @@
 . Klæng var en vakker mann å se til, middels høy, livlig og med et edelt utseende, og særdeles lærd. Han var veltalende og en oppriktig venn, og en stor skald<ref>Klængur Þorsteinsson kalles i Hungrvaka (Bps. I 80 ff.) "hit mesta skáld", og det er ingen tvil om at han var en utmerket skáld. Av Klæng melder Háttatal (Sn. E. I 656) et halvvers som etter innholdet å dømme synes å være skrevet på hans utenlandsreise i 1151-52; versemålet er "alhent", dog med ubetydelige avvik fra Snorres versemål med samme navn.</ref>. Han hadde gjort tjeneste under biskop Ketil, og hadde på mange områder tilegnet seg hans gode vaner.
-Klæng reiste fra Island samme sommer som han var blitt valgt til biskop, med et brev fra biskop Bjørn, for å oppsøke erkebiskop Eskil, og han ordinerte Klæng til tjeneste som biskop tolv netter etter marimesse om våren<ref>Her er det en feil. Klæng ble egentlig ordinert 6. april 1152, 1. søndag etter påske, mens Annuntiatio Mariæ er 25. mars</ref>, og samme sommer reiste han tilbake til Island; Gissur Hallson hadde kommet fra Roma og til Bár, og reiste sammen med ham, så islendingene fikk ønske velkommen to av sine beste menn samtidig. På to skip fraktet de seg med digre trær som biskop Klæng hadde latt hugge i Norge til kirken han aktet å bygge på Skálholt, som i alle ting overgikk alle andre bygninger som var bygget på Island, både i trevirke og håndverk.
+Klæng reiste fra Island samme sommer som han var blitt valgt til biskop, med et brev fra biskop Bjørn, for å oppsøke erkebiskop Eskil, og han ordinerte Klæng til tjeneste som biskop tolv netter etter marimesse om våren<ref>Her er det en feil. Klæng ble egentlig ordinert 6. april 1152, 1. søndag etter påske, mens Annuntiatio Mariæ er 25. mars</ref>, og samme sommer reiste han tilbake til Island; Gissur Hallson hadde kommet fra Roma og til Bár, og reiste sammen med ham, så islendingene fikk ønske velkommen to av sine beste menn samtidig. På to skip fraktet de med seg digre trær som biskop Klæng hadde latt hugge i Norge til kirken han aktet å bygge på Skálholt, som i alle ting overgikk alle andre bygninger som var bygget på Island, både i trevirke og håndverk.
 Da biskopen kom til sitt bispesete på Skálholt var han straks så vennlig mot alle, at selv de menn som tidligere hadde vært hans motstandere, før han ble valgt til biskop, ble glade i ham da han bare hadde sittet på bispesetet en kort tid. Og det er ikke så underlig at det var slik, for han viste seg å være storsinnet, meget raus mot sine venner, oppriktig og gavmild mot fattige folk. Mild og ydmyk var han mot alle, munter og vittig, og alltid i jevnt humør med sine venner, slik at det ble gjort innrømmelser av enhver art, uansett hva det måtte gjelde.

@@ Linje 158: / Linje 158: @@
-. Magnus var sønn av Einar Magnusson, Torsteins sønn, som var sønn av Hall fra Side og av Turid Gilsdotter; han var sønn av Svertings, som var sønn av Hafr Bjørnsson, sønn av Molda-Gnup. Magnus vokste opp hos Einar, sin far, og stemoren Oddny som var datter av presten Magnus Tordsson fra Reykholt. Det er sagt at de elsket ham høyest av alle sine barn. Magnus ble satt til boken og gjennomgikk alle vigsler før han ble prest. Han var en pen mann å se til, ganske høy av vekst, lysøyd og velskapt, vennlig og forekommende, og den edleste av menn i alle henseender. Han var mild og ydmyk mot alle, storsinnet og standhaftig i sitt vesen, alltid med mange gode råd, nært knyttet til sine frender, meget lærd og med en klar tale. Han var erfaren og kunnskapsrik både i husholdssaker og reiser, og han var alltid forsonlig mot andre mennesker; men han kunne også lytte til andre mennesker, og sparte hverken på ros eller rikdom. Og ettersom biskop Torlak hadde dødd om vinteren, ble Magnus valgt til biskop sommeren etter; og den sommeren aktet han å fare utenlands, men ble drevet tilbake ved Blönduós og ble værende i Skálholt vinteren gjennom, og reiste til Norge sommeren etter. Den sommeren da han reiste ut, sloss Magnus Sigurdsson og Harald Gille på Fyrileiv, og Harald ble jaget sør til Danmark<ref>Slaget ved Fyrileiv var det første slaget i den norske borgerkrigstiden. Det ble utkjempet mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille ved gården Fyrileiv i Ranrike (nå Färlev i Stångenäs herred i Bohuslen) 9. august 1134. Slaget endte med seier til Magnus og hans menn, som var klart tallmessig overlegne. </ref>. Magnus, den bispevalgte, reiste til Danmark samme høst og overrakte gaver til kong Harald, og vant hans vennskap.
+. Magnus var sønn av Einar Magnusson, Torsteins sønn, som var sønn av Hall fra Side og av Turid Gilsdatter; han var sønn av Svertings, som var sønn av Hafr Bjørnsson, sønn av Molda-Gnup. Magnus vokste opp hos Einar, sin far, og stemoren Oddny som var datter av presten Magnus Tordsson fra Reykholt. Det er sagt at de elsket ham høyest av alle sine barn. Magnus ble satt til boken og gjennomgikk alle vigsler før han ble prest. Han var en pen mann å se til, ganske høy av vekst, lysøyd og velskapt, vennlig og forekommende, og den edleste av menn i alle henseender. Han var mild og ydmyk mot alle, storsinnet og standhaftig i sitt vesen, alltid med mange gode råd, nært knyttet til sine frender, meget lærd og med en klar tale. Han var erfaren og kunnskapsrik både i husholdssaker og reiser, og han var alltid forsonlig mot andre mennesker; men han kunne også lytte til andre mennesker, og sparte hverken på ros eller rikdom. Og ettersom biskop Torlak hadde dødd om vinteren, ble Magnus valgt til biskop sommeren etter; og den sommeren aktet han å fare utenlands, men ble drevet tilbake ved Blönduós og ble værende i Skálholt vinteren gjennom, og reiste til Norge sommeren etter. Den sommeren da han reiste ut, sloss Magnus Sigurdsson og Harald Gille på Fyrileiv, og Harald ble jaget sør til Danmark<ref>Slaget ved Fyrileiv var det første slaget i den norske borgerkrigstiden. Det ble utkjempet mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille ved gården Fyrileiv i Ranrike (nå Färlev i Stångenäs herred i Bohuslen) 9. august 1134. Slaget endte med seier til Magnus og hans menn, som var klart tallmessig overlegne. </ref>. Magnus, den bispevalgte, reiste til Danmark samme høst og overrakte gaver til kong Harald, og vant hans vennskap.
 Magnus reiste videre til erkebiskop Össur, hvor han ble tatt godt imot på sømmelig vis, og ble ordinert til biskop på St. Symeons dag<ref>Minnedag for Simon seloten 28. oktober.</ref>. Om vinteren var Magnus biskop i Sarpsborg, inntil kong Harald befant seg i landet; da oppsøkte han ham, og kongen tok imot ham med den største glede og viste ham all mulig ære, og han oppholdt seg hos kongen inntil han reiste tilbake til Island, medbringende kostbare gaver fra kongen: en pokal som veide åtte merker, som senere ble gjort om til kalk, og mange andre gaver, for kongen var særdeles gavmild og raus mot sine venner.
@@ Linje 185: / Linje 185: @@
 . I den tiden da Magnus var biskop, forrådte bymennene<ref>I Bergen, 1136.</ref> Harald Gille, og der falt disse to, kong Magnus Sigurdsson og Sigurd Slembe. Også Tore Steinmodsson falt; erkebiskop Össur døde, det samme gjorde lovsigerne Ravn Ulfhedinsson og Finn, og Henrik, konge av England, og det skjedde mange andre store hendelser i denne tiden.
-Sommeren etter biskop Magnus´s død skulle det velges en mann til biskop, og Hall, Teits sønn, reiste utenlands; og overalt talte han de språk i de landene han kom til, som om han var barnefødt der, hvor enn han gikk. Hall døde på Trekt<ref> Utrecht.</ref>, hvor de gikk etter, og ble aldri ordinert til biskop. Da budskapet om hans død nådde Island, og man måtte velge en annen biskop, var det alle menns valg etter rådføring med hverandre og med råd fra Bjørn biskop av Hólar, at menn skulle velge til biskop en Nordlandet: Klæng, som var sønn av Torstein og Halldora Eyolfsdotter.
+Sommeren etter biskop Magnus´s død skulle det velges en mann til biskop, og Hall, Teits sønn, reiste utenlands; og overalt talte han de språk i de landene han kom til, som om han var barnefødt der, hvor enn han gikk. Hall døde på Trekt<ref> Utrecht.</ref>, hvor de gikk etter, og ble aldri ordinert til biskop. Da budskapet om hans død nådde Island, og man måtte velge en annen biskop, var det alle menns valg etter rådføring med hverandre og med råd fra Bjørn biskop av Hólar, at menn skulle velge til biskop en Nordlandet: Klæng, som var sønn av Torstein og Halldora Eyolfsdatter.

@@ Linje 90: / Linje 90: @@
 Etter dette reiste han ut samme sommer. Men da han kom til Sachsen, var embetet fratatt erkebiskop Leonard. Derfor reiste han for å tre frem for pave Gregor<ref>Gregor 7 var pave fra 1073 til 1085, senere helgen. Han er mest kjent for sin rolle under investiturstriden i 1077, konflikten om hvorvidt det var paven eller de verdslige fyrstene som skulle utnevne kirkelige embetsmenn. Gregor 7 er en av middelalderens store paver. </ref>, og fortalte ham hele sakens tilstand angående hans reiser, og de vanskelighetene som det så ut til å være på mange hold. Og paven sendte derfor Gissur i hendene på Hardvig, erkebiskop av Magdeburg i Sachsen, og ba om at han skulle gi ham bispeordinasjon, og han tok imot ham med ære og prakt, og ordinerte ham fire netter før Marimesse. Han var da førti år gammel, og erkebiskopen ga ham alt han ville ha mest bruk for.
-Etter dette reiste Gissur tilbake til Island, og hele folket tok imot ham med glede. Han sto så høyt i alles aktelse den første tiden han var biskop at enhver mann ville sitte eller stå som han ba dem, gammel og ung, fattige og rike, at det er riktig å si at han var både konge og biskop mens han levde. Han eide ikke all jorden på Skálholt i begynnelsen, fordi Dalla, hans mor, ønsket å bo på sin del av gården så lenge hun levde. Men da hun var død og biskopen eide alt landet, da lot han jorden tilfalle kirken som står på Skálholt, og som han selv hadde fått bygget, tredve alen lang, og viet den til apostelen Peter. Gissur ga mange andre gaver til kirken, både jord og penger, og han sa senere at det alltid skulle være en bispestol der, så lenge det bor folk på Island og kristendommen finnes. Biskop Gissur ga en hvit purpurkåpe av kostbart stoff til til kirken på Skálholt, som lenge etterpå hørte til blant det beste, og mange andre gaver.
+Etter dette reiste Gissur tilbake til Island, og hele folket tok imot ham med glede. Han sto så høyt i alles aktelse den første tiden han var biskop at enhver mann ville sitte eller stå som han ba dem, gammel og ung, fattige og rike, at det er riktig å si at han var både konge og biskop mens han levde. Han eide ikke all jorden på Skálholt i begynnelsen, fordi Dalla, hans mor, ønsket å bo på sin del av gården så lenge hun levde. Men da hun var død og biskopen eide alt landet, da lot han jorden tilfalle kirken som står på Skálholt, og som han selv hadde fått bygget, tredve alen lang, og viet den til apostelen Peter. Gissur ga mange andre gaver til kirken, både jord og penger, og han sa senere at det alltid skulle være et bispesete der, så lenge det bor folk på Island og kristendommen finnes. Biskop Gissur ga en hvit purpurkåpe av kostbart stoff til til kirken på Skálholt, som lenge etterpå hørte til blant det beste, og mange andre gaver.
@@ Linje 98: / Linje 98: @@
 . Disse mennene levde samtidig med biskop Gissur: Sæmund prest fra Oddi, som var både ydmyk og den beste av alle lærde menn; den andre var Markus Skeggesson<ref>Markus Skeggesons sønn var en venn av Are frode, og etter hans instruksjon nedtegnet han listen over lovsigemenn som er gjengitt i Islendingabok, og derfor burde Are være godt informert om ham og hans død, men Are skriver at Markus Skeggesson trådte inn i embetet som lovsigemann vinteren etter at biskop Gissur reiste ut, eller 1084, og at han innehadde embetet i 24 år, dvs. 1084-1107, det året da han døde. I Islendingabok fortelles det at han kaltes "den klokeste lovgiver foruten Skaperen". </ref>, lovsigemann, en stor taler og skald. De ga råd sammen, og rådslo med høvdingene slik at det ble gjort til lov i landet at alle menn skulle betale tiende av sin eiendom to ganger i året, og av alt eiende kveg, slik skikken var i alle land der kristne menn bodde. Og med deres råd og kloke avgjørelse ble den bestemmelsen fattet, at alle ble underlagt kirketiende, og som senere skulle bli delt i fire deler: en del i hendene på biskopen, den andre til kirken, så skulle presteskapet ha den tredje delen, og de fattige den fjerde, og det har aldri vært en ordning i Skálholt så vis og klok som kirketienden, som ble opprettet av den velvillige og generøse biskop Gissur.
-Steinunns Torgrimsdatter styrte husholdningen på Skálholt innomhus, mens Gissur styrte over bispedømmet, men før det var det Dalla, mens biskop Isleif levde. Men da biskop Gissur hadde sittet som biskop i tyve vintre, ba folk nordpå at de skulle få sin egen biskop, og at alle tiender skulle gå dit, og at det skulle være to bispedømmer på Island; også med det håp at landet sjelden eller aldri ville være uten en biskop dersom det var to bispedømmer. Og biskop Gissur oppfylte denne bønnen, gjennom Gud, til nordlendingene; det ble etterpå valgt en biskop, av Gud og gode menn: Jón Ögmundsson, og han fór utenlands med brev fra biskop Gissur og oppsøkte pave Pascal; så ble han ordinert til biskop av Össur, erkebiskopen av Lund i Skåne, to netter før Filips- og Jakobsmesse<ref>25. juli 1106.</ref>. Jón reiste deretter tilbake til Island og opprettet bispestolen på Hólar i Hjaltadal, i Skagafjörður.
+Steinunns Torgrimsdatter styrte husholdningen på Skálholt innomhus, mens Gissur styrte over bispedømmet, men før det var det Dalla, mens biskop Isleif levde. Men da biskop Gissur hadde sittet som biskop i tyve vintre, ba folk nordpå at de skulle få sin egen biskop, og at alle tiender skulle gå dit, og at det skulle være to bispedømmer på Island; også med det håp at landet sjelden eller aldri ville være uten en biskop dersom det var to bispedømmer. Og biskop Gissur oppfylte denne bønnen, gjennom Gud, til nordlendingene; det ble etterpå valgt en biskop, av Gud og gode menn: Jón Ögmundsson, og han fór utenlands med brev fra biskop Gissur og oppsøkte pave Pascal; så ble han ordinert til biskop av Össur, erkebiskopen av Lund i Skåne, to netter før Filips- og Jakobsmesse<ref>25. juli 1106.</ref>. Jón reiste deretter tilbake til Island og opprettet bispesetet på Hólar i Hjaltadal, i Skagafjörður.
 Biskop Gissur lot holde et manntall over bøndene på Island, over alle disse som betalte en avgift for å fare til tings, og det var syv hundre i Austfjerdingen, men tusen i Sydfjerdingen, ni hundre i Vestfjerdingen, men i Nordfjerdingene var det tolv hundre, og det var det største antallet av menn som ble talt opp.
@@ Linje 167: / Linje 167: @@
-. Biskop Magnus sørget for å bygge ut kirken på Skálholt og vigslet påbygget etterpå, og det ble holdt festdager hvert år i forbindelse med Seljumannamesse<ref>Seljumannamesse 8. juli ble holdt til minne om den hellige Sunniva og hennes følgesvenner som omkom på øya Selja, sør for Stad. Ifølge de gamle landskapslovene skulle dagen holdes som søndag med arbeidsnedleggelse.</ref>, før hadde disse festdagene vært lagt til korsmesse om våren, da biskop Gissur hadde vigslet kirken. Biskop Magnus fikk laget et oppheng til kirken med tøyer som han hadde med hjem fra utlandet, og det var den mest dyrebare skatten. Han hadde også en kostbar bispekappe, en messehagel med kanter. Han styrket bispesetet med en rekke gaver, som lenge var til den største nytte både for bispesetet selv, og for dem som siden satt på bispestolen. Til bispesetet på Skálholt kjøpte han Árnes og Sandártungu, og nesten alle Vestmannaøyene, før han døde, og hadde tanker om å opprette et kloster der, men han levde ikke lenge nok til å sette planene ut i livet.
+. Biskop Magnus sørget for å bygge ut kirken på Skálholt og vigslet påbygget etterpå, og det ble holdt festdager hvert år i forbindelse med Seljumannamesse<ref>Seljumannamesse 8. juli ble holdt til minne om den hellige Sunniva og hennes følgesvenner som omkom på øya Selja, sør for Stad. Ifølge de gamle landskapslovene skulle dagen holdes som søndag med arbeidsnedleggelse.</ref>, før hadde disse festdagene vært lagt til korsmesse om våren, da biskop Gissur hadde vigslet kirken. Biskop Magnus fikk laget et oppheng til kirken med tøyer som han hadde med hjem fra utlandet, og det var den mest dyrebare skatten. Han hadde også en kostbar bispekappe, en messehagel med kanter. Han styrket bispesetet med en rekke gaver, som lenge var til den største nytte både for bispesetet selv, og for dem som siden satt på bispesetet. Til bispesetet på Skálholt kjøpte han Árnes og Sandártungu, og nesten alle Vestmannaøyene, før han døde, og hadde tanker om å opprette et kloster der, men han levde ikke lenge nok til å sette planene ut i livet.
 Da biskop Ketil nå var blitt godt og vel sytti år reiste han til Alltinget og ba om forbønn fra alle de lærde menn og presteemner i forsamlingen, og derfor inviterte biskop Magnus ham med seg hjem til Skálholt, til festdagene og bryllupet som skulle holdes der. Festen var så overdådig at dens make aldri var sett på Island, mjøden fløt, og rikelig av alt mulig annet.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 15. sep. 2022 kl. 04:48
Linje 1:		Linje 1:
−
−	~~{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| <b>Velg språk</b> !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Hungrvaka]] !! !! !!~~
−	\|-
−	\|}

← Eldre revisjon	Revisjonen fra 15. sep. 2022 kl. 04:50
Linje 1:	Linje 1:
	+
	+	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
	+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
	+	!align="center" valign="top" width="40%" \| <b>Velg språk</b> !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
	+	\|-
	+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Hungrvaka]] !! !! !!
	+	\|-
	+	\|}

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
 |- style="background-color:#e9e9e9"
 !align="center" valign="top" width="40%" | <b>Velg språk</b> !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk