Jordgudinnen Nerthus - Revisjonshistorikk

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2025-04-23T16:59:42Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 23. apr. 2025 kl. 16:58

2025-04-23T16:58:22Z

Knut: /* Nerthusøya på Jylland */

2025-04-23T08:20:50Z

Nerthusøya på Jylland

Knut: /* Dødsofre */

2025-04-23T08:19:37Z

Dødsofre

Knut: /* Refleksjoner over Nerthus-skikkelsen */

2025-04-23T08:17:39Z

Refleksjoner over Nerthus-skikkelsen

Knut: /* Hellige kyr */

2025-04-23T08:14:25Z

Hellige kyr

Knut: /* Rituelle vogner */

2025-04-23T08:13:28Z

Rituelle vogner

Knut: /* Nerthusøya på Jylland */

2025-04-23T08:11:49Z

Nerthusøya på Jylland

Knut: /* Oldtidsveien i Uggdalsdalen */

2025-04-23T08:10:52Z

Oldtidsveien i Uggdalsdalen

Knut: /* Innvandrende germanske stammer */

2025-04-23T08:09:55Z

Innvandrende germanske stammer

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 23. apr. 2025 kl. 16:59
Linje 1:		Linje 1:
−	[[~~File~~:~~Kulturkart~~.~~jpg~~\|~~thumb~~\|~~Historisk kulturkart over Tysnes. Her ser man, særlig i nord, en tett konsentrasjon av sakrale stedsnavn som tyder på en omfattende gudedyrking på øya i eldre tid. (Kart laget av Gerhard Stoltz.)~~]]	+
		+	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=:Jordgudinnen Nerthus]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}

	[[Fil: Knut Rage.png\|thumb\|150px\|Knut Rage.]]		[[Fil: Knut Rage.png\|thumb\|150px\|Knut Rage.]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 23. apr. 2025 kl. 16:58
Linje 1:		Linje 1:
−		+	[[File:Kulturkart.jpg\|thumb\|Historisk kulturkart over Tysnes. Her ser man, særlig i nord, en tett konsentrasjon av sakrale stedsnavn som tyder på en omfattende gudedyrking på øya i eldre tid. (Kart laget av Gerhard Stoltz.)]]
−	~~{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !!~~ [[~~Fil~~:~~Norsk~~.~~gif~~\|~~32px~~\|~~link=:Jordgudinnen Nerthus~~]] ~~!! !! !!~~
−	\|-
−	\|}

	[[Fil: Knut Rage.png\|thumb\|150px\|Knut Rage.]]		[[Fil: Knut Rage.png\|thumb\|150px\|Knut Rage.]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 23. apr. 2025 kl. 08:20
Linje 210:		Linje 210:
	Nerthus ble dyrket av mange germanske folkestammer i dagens Danmark, Sverige og Norge. Det må derfor ha eksistert flere slike hellige lunder og innviede vann spredt rundt i Norden.		Nerthus ble dyrket av mange germanske folkestammer i dagens Danmark, Sverige og Norge. Det må derfor ha eksistert flere slike hellige lunder og innviede vann spredt rundt i Norden.

−	På Hellesø på Als i Sønderjylland finner man en slik lund, eller rettere sagt et vann, selveste "Nerthus´ hellige sø". Herfra blir det fortalt<ref><Holm Lokalhistorisk Arkiv, https://www.holm-arkiv.dk/hellesoe (i min norske oversettelse)</ref>:	+	På Hellesø på Als i Sønderjylland finner man en slik lund, eller rettere sagt et vann, selveste "Nerthus´ hellige sø". Herfra blir det fortalt<ref>Holm Lokalhistorisk Arkiv, https://www.holm-arkiv.dk/hellesoe (i min norske oversettelse)</ref>:

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 23. apr. 2025 kl. 08:19
Linje 339:		Linje 339:


−	[[File:Moora hell.jpg\|thumb~~\|center\|500px~~\|Moderne teknolologi har forsøkt å gi de ofrede menneskene et ansikt. Plastisk ansiktsrekonstruksjon av myrliket til en jente fra Uchter Moor i Nederland laget av Kerstin Kreutz, basert på den rekonstruerte hodeskallen. (Foto: AxelHH, 2011. Commons.)]]	+	[[File:Moora hell.jpg\|thumb\|Moderne teknolologi har forsøkt å gi de ofrede menneskene et ansikt. Plastisk ansiktsrekonstruksjon av myrliket til en jente fra Uchter Moor i Nederland laget av Kerstin Kreutz, basert på den rekonstruerte hodeskallen. (Foto: AxelHH, 2011. Commons.)]]Denne beretningen blir støttet av andre beretninger, blant annet av den østromerske historieskriveren Prokopios som levde på 500-tallet. Han forteller at innbyggerne i Thule tror på en skare av ånder både i himmelen, i luften, i jorden og i havet, og en mengde ånder som holder til i elver, kilder og vann. De ofrer til disse åndene, og det gjeveste offeret er mennesker som er tatt til fange i krig. Før de gir en mann til åndene i vannet blir han ofte hengt i et tre...
−
−
−	Denne beretningen blir støttet av andre beretninger, blant annet av den østromerske historieskriveren Prokopios som levde på 500-tallet. Han forteller at innbyggerne i Thule tror på en skare av ånder både i himmelen, i luften, i jorden og i havet, og en mengde ånder som holder til i elver, kilder og vann. De ofrer til disse åndene, og det gjeveste offeret er mennesker som er tatt til fange i krig. Før de gir en mann til åndene i vannet blir han ofte hengt i et tre...

	Det er mye som tyder på at myrlikene ble utsatt for rituelle ofringer. De fleste av dem er relativt unge, ca. 30 år, og alle later til å ha vært friske og hatt god helse. Den danske forskeren Peter Vilhelm Glob, som viet mye av sin tid til studier av moselikene, peker også på at hendene deres ikke bærer preg av fysisk arbeid<ref>Mosefolket. Jernalderens mennesker bevaret i 2000 år, 1965.</ref>. Det kan tyde på at de allerede lenge før de ble drept har vært fysisk atskilt fra resten av samfunnet, og at de kanskje har vært skånet for manuelt arbeid før de ble ofret. Denne teorien er imidlertid imøtegått av andre forskere. Uansett er ikke hendene det avgjørende, men snarere ofrenes fysikk og alder.		Det er mye som tyder på at myrlikene ble utsatt for rituelle ofringer. De fleste av dem er relativt unge, ca. 30 år, og alle later til å ha vært friske og hatt god helse. Den danske forskeren Peter Vilhelm Glob, som viet mye av sin tid til studier av moselikene, peker også på at hendene deres ikke bærer preg av fysisk arbeid<ref>Mosefolket. Jernalderens mennesker bevaret i 2000 år, 1965.</ref>. Det kan tyde på at de allerede lenge før de ble drept har vært fysisk atskilt fra resten av samfunnet, og at de kanskje har vært skånet for manuelt arbeid før de ble ofret. Denne teorien er imidlertid imøtegått av andre forskere. Uansett er ikke hendene det avgjørende, men snarere ofrenes fysikk og alder.

@@ Linje 400: / Linje 400: @@
 De gamle mytene forteller at Nerthus kom til menneskene fra en hellig øy for å motta deres tilbedelse. Olsen kontrasterer dette med finske sagn om den mytiske Sämpsä og hans hustru, som ankom seilende fra en treløs øy i et "kornskip" fylt med korn så snart sjøen ble isfri. Gerd, derimot, steg ikke opp fra en øy, men fra selve jorden, "i lunden, hvor den sakte vårvind blåser."
-[[File:Goldgubb.jpg|thumb| En gullgubbe, en amulett av gull fra jernalderen, funnet ved Kongsvik i Nordland i Norge i 1747. Den antas å avbilde de norrøne gudene Frøy og Gerd.]]Olsen trekker også inn arkeologiske funn, som gullgubbene fra Jæren, funnet nær Frøylandsvannet i Klepp. Disse små gullplatene med avbildninger av en mann og en kvinne i en kjærlighetsscene, dateres til perioden fra slutten av folkevandringstiden til tidlig vikingtid. Funn av tusenvis av slike gullgubber i Skandinavia, ofte i tilknytning til lokale maktsentra, antyder rituelle handlinger knyttet til ættens status. Olsen argumenterer for at gullgubbene fra Jæren, funnet i et område med stedsnavn knyttet til Frøy, Frøya og Njord, sannsynligvis fremstiller Frøys søster Frøya. Arkeologenes tolkning av scenen som en kjærlighetsscene, hvor kvinnens lange hår indikerer ungdom og ugift status, kan imidlertid også knyttes til Gerd ved hennes første møte med Frøy. Kvinnens fremstrakte hånd med en stilk av blomster eller blader passer godt med Gerd som representant for jordens grøde.
+[[File:Goldgubb.jpg|thumb|3000px|En gullgubbe, en amulett av gull fra jernalderen, funnet ved Kongsvik i Nordland i Norge i 1747. Den antas å avbilde de norrøne gudene Frøy og Gerd.]]Olsen trekker også inn arkeologiske funn, som gullgubbene fra Jæren, funnet nær Frøylandsvannet i Klepp. Disse små gullplatene med avbildninger av en mann og en kvinne i en kjærlighetsscene, dateres til perioden fra slutten av folkevandringstiden til tidlig vikingtid. Funn av tusenvis av slike gullgubber i Skandinavia, ofte i tilknytning til lokale maktsentra, antyder rituelle handlinger knyttet til ættens status. Olsen argumenterer for at gullgubbene fra Jæren, funnet i et område med stedsnavn knyttet til Frøy, Frøya og Njord, sannsynligvis fremstiller Frøys søster Frøya. Arkeologenes tolkning av scenen som en kjærlighetsscene, hvor kvinnens lange hår indikerer ungdom og ugift status, kan imidlertid også knyttes til Gerd ved hennes første møte med Frøy. Kvinnens fremstrakte hånd med en stilk av blomster eller blader passer godt med Gerd som representant for jordens grøde.
 Olsen spekulerer videre på om Skirnismål, i likhet med disse gullplatene, kan ha hatt en direkte tilknytning til en kultus, kanskje diktet for å synges eller resiteres ved det store høstblotet til Frøys ære, hvor unge mennesker samlet seg i par. En slik tolkning ville kaste lys over den intense stemningen i kvadet.

@@ Linje 277: / Linje 277: @@
 ==Hellige kyr==
-[[File:Runohällen Gerum hällristning Tanum 311 1.jpg|thumb|Detalj fra helleristningsfeltet Runohällen i Bohuslän.]]I sitt banebrytende verk "Fra trolldom til gudetro" fra 1937 tar Just Bing leseren med på en fascinerende reise gjennom nordiske helleristninger, og kaster nytt lys over den mystiske Nerthus-myten. Gjennom en analyse av helleristningsfeltet Runohällen i Bohuslän, Sverige, og funnet av kultvognen fra Strettweg i Østerrike, gir Bing oss en dypere forståelse av dyrkingen av jordgudinnen og hennes transformasjon over tid.
+[[File:Runohällen Gerum hällristning Tanum 311 1.jpg|thumb|400px|Detalj fra helleristningsfeltet Runohällen i Bohuslän.]]I sitt banebrytende verk "Fra trolldom til gudetro" fra 1937 tar Just Bing leseren med på en fascinerende reise gjennom nordiske helleristninger, og kaster nytt lys over den mystiske Nerthus-myten. Gjennom en analyse av helleristningsfeltet Runohällen i Bohuslän, Sverige, og funnet av kultvognen fra Strettweg i Østerrike, gir Bing oss en dypere forståelse av dyrkingen av jordgudinnen og hennes transformasjon over tid.
 Bing peker på Runohällen som et "merkelig tilsvar" til Tacitus' beskrivelse av Nerthus, gudinnen som ble fraktet rundt i en vogn trukket av kyr. Helleristningene viser overdimensjonerte kyr i forhold til skip og mennesker, og en fiskeline med krok risset inn i berget. Dette tolkes som en avbildning av menneskenes næring, både til lands og til vanns. Bing argumenterer for at kuene og havet var de opprinnelige elementene i kulten, mens gudinnen og vognen kom til senere. Han mener at Tacitus' beskrivelse fokuserer på fraktingen av gudebildet og renselsen i vannet, men at den opprinnelige meningen var at gudinnen og vognen skulle gi velsignelse til fedriften og fisket. Han følger Nerthus' utvikling og hevder at gudinnen senere ble til guden Njord. Eddadiktningen beskriver Njord som guden som råder over vind og sjø, en gud med makt både på land og vann. Bing ser en klar sammenheng mellom Njord og Runohällens bilder, og argumenterer for at Njord representerer en videreføring av Nerthus-kulten.

@@ Linje 259: / Linje 259: @@
 Denne tolkningen finner støtte i helleristninger og dekorasjoner fra bronsealderen. Solvognens utforming, med en forgylt og en ubelagt side av solskiven, synes også å bekrefte denne dualiteten. Den forgylte siden var vendt i solens retning under den antatte daglige ferden fra venstre mot høyre, mens den mørke siden representerte natten og solens reise tilbake fra høyre mot venstre. Hjulene på vognen, selv om de i seg selv kunne symbolisere solen, tolkes snarere som en praktisk anordning for rituelle seremonier, der man kunne gjenskape solens bevegelse ved å trekke vognen frem og tilbake. Trundholmsvognen er således ikke bare et arkeologisk funn, men et konkret vitnesbyrd om en forgangen trosverden, der solen var en levende kraft i en evig syklus av lys og mørke.
-[[File:Strettweger Kultwagen.jpg|thumb|Kultvognen fra Strettweg i Østerrike  utstilt i Archäologiemuseum des Universalmuseum Joanneum. (Foto: Jahelle, 2016. Commons.)]]Funnet av en kultvogn i bronse fra Strettweg i Østerrike, som nevnt tidligere i denne artikkelen, gir ytterligere innsikt i Nerthus-kulten. Selv om noen forskere har antydet østlig innflytelse, hevder den norske litteraturhistorikeren Just Bing (1886 - 1954) at vognen er en avbildning av modergudinnen Nerthus<ref>Fra trolldom til gudetro. Studier over nordiske helleristninger fra bronsealderen, 1937</ref>. Dette funnet, datert til ca. 600 f.Kr., underbygger teorien om en utbredt dyrking av en jordgudinne i bronsealderen.
+Funnet av en kultvogn i bronse fra Strettweg i Østerrike, som nevnt tidligere i denne artikkelen, gir ytterligere innsikt i Nerthus-kulten. Selv om noen forskere har antydet østlig innflytelse, hevder den norske litteraturhistorikeren Just Bing (1886 - 1954) at vognen er en avbildning av modergudinnen Nerthus<ref>Fra trolldom til gudetro. Studier over nordiske helleristninger fra bronsealderen, 1937</ref>. Dette funnet, datert til ca. 600 f.Kr., underbygger teorien om en utbredt dyrking av en jordgudinne i bronsealderen.
 Vognen består av en firkantet, gjennombrutt bunnplate med fire eikehjul. En kvinnelig figur på omtrent 32 cm høy strekker hendene for å berøre bunnen av en stor skål med høye, X-formede støtter. Ekspertanalyse har konkludert med at det ikke kan bevises sikkert at skålen opprinnelig var en del av kultvognen, og den kan være et senere tillegg. Vognen inneholder også tallrike menneskefigurer, både stående og til hest, samt dyr som ligner hjort og hester. Scenen har blitt tolket som et offer. Vognen fungerte antagelig som et kultobjekt for konsumering av et drikkoffer.
@@ Linje 265: / Linje 265: @@
 Vognen ble restaurert i 2009 og er utstilt i Universalmuseum Joanneum på Schloss Eggenberg i Graz. En kopi er utstilt i museet i Judenburg.
 Ifølge den slovenske arkeologen og klassiske filologen Marjeta Šašel-Kos må en hjortegudinne som ligner Artemis ha spilt en viktig rolle i før-keltisk Noricum, noe som indikeres av kultvognen fra Strettweg, fra ca. 600 f.Kr., som representerer en gudinne (eller hennes prestinne) som mottok hjort som offer, det vil si en slags 'Stor Naturgudinne'."<ref>Sacred Places and Epichoric Gods in the Southern Alpine Area - Some Aspects". Sacred Places and Epichoric Gods in the Southern Alpine Area. Études. Ausonius Éditions. 2000.</ref>
 ==Rituelle bad==

@@ Linje 206: / Linje 206: @@
 ==Nerthusøya på Jylland==
-[[File:Hellesø på Als.jpg|thumb|Våtmarksområdet på Hellesø på Als, en kandidat til Nerthusøya. (Foto: Kliojünger, 2021. Commons.)]]Til tross for sin utbredte tilbedelse blant de gamle germanerne, har Nerthus etterlatt seg få spor i geografi, historie og litteratur. I dag trer hun tydeligere frem som en populærkulturell figur, mens den historiske Nerthus forblir innhyllet i historiens tåke. Litteraturen om andre germanske og nordiske fruktbarhetsgudinner er langt mer omfattende, kanskje nettopp fordi Nerthus tilhører en svunnen tid, skjult bak den norrøne mytologiens slør. Vi har ingen fortellinger eller myter om henne, kun den romerske historikeren Tacitus' beretning.
+[[File:Hellesø på Als.jpg|thumb|400px|Våtmarksområdet på Hellesø på Als, en kandidat til Nerthusøya. (Foto: Kliojünger, 2021. Commons.)]]Til tross for sin utbredte tilbedelse blant de gamle germanerne, har Nerthus etterlatt seg få spor i geografi, historie og litteratur. I dag trer hun tydeligere frem som en populærkulturell figur, mens den historiske Nerthus forblir innhyllet i historiens tåke. Litteraturen om andre germanske og nordiske fruktbarhetsgudinner er langt mer omfattende, kanskje nettopp fordi Nerthus tilhører en svunnen tid, skjult bak den norrøne mytologiens slør. Vi har ingen fortellinger eller myter om henne, kun den romerske historikeren Tacitus' beretning.
 Nerthus ble dyrket av mange germanske folkestammer i dagens Danmark, Sverige og Norge. Det må derfor ha eksistert flere slike hellige lunder og innviede vann spredt rundt i Norden.
@@ Linje 236: / Linje 236: @@
 <blockquote>"Ej alene Navnet Nerthus´s reengotiske Form, men ogsaa den Omstændighed, at hendes tildækkede Tempelvogn i det gotiske Sprog maatte kaldes ''hleidra'', hvilket netop er Navnet paa det Sted i Sjæland, kjendte Nationalhelligdom og Kongeresidens var i den allerældste Tid, foruden en Mængde andre Grunde, som vi i det følgende ville komme til at berøre, viser noksom, at hiin af Tacitus omtalte Ø i Oceanet ikke kan være nogen anden end Sjæland, hvor Goterne paa den Tid havde deres Hjem, og hvorfra de saaledes upaatvivlelig, som Nationalhelligdommens Besiddere, udøvede en vis Indflydelse ej alene paa de Nationer, Tacitus nævner, der alle maa være at søge i det nu værende Sønderjylland, Holsten og Meklenburg, men ogsaa paa de nordenfor boende Folk, hvis efterladte Indskrifter med gotiske Runer vidne om, at de have hørt til den gotiske Kulturs Kreds."</blockquote>
 ==Moder Jord==

@@ Linje 182: / Linje 182: @@
 ===Oldtidsveien i Uggdalsdalen===
-[[File:Ferdselsvegen uggdal.jpg|thumb|Ferdselsveien gjennom Uggdalsdalen er fremdeles synlig i terrenget. Veien er fra forhistorisk tid, og kan ha vært brukt som en prosesjonsvei. (Foto: Knut Rage. 2017).]]Ferdselsveien som snor seg gjennom Uggdalsdalen er mer enn bare en sti i terrenget. Den representerer trolig et av de aller eldste spor etter menneskelig aktivitet og samferdsel i Norge. Denne veien, som har satt sitt merke gjennom landskapet siden forhistorisk tid, vitner om en kontinuerlig tilknytning mellom Uggdal og Onarheim, og kaster lys over liv og død i en fjern fortid.
+[[File:Ferdselsvegen uggdal.jpg|thumb|400px|Ferdselsveien gjennom Uggdalsdalen er fremdeles synlig i terrenget. Veien er fra forhistorisk tid, og kan ha vært brukt som en prosesjonsvei. (Foto: Knut Rage. 2017).]]Ferdselsveien som snor seg gjennom Uggdalsdalen er mer enn bare en sti i terrenget. Den representerer trolig et av de aller eldste spor etter menneskelig aktivitet og samferdsel i Norge. Denne veien, som har satt sitt merke gjennom landskapet siden forhistorisk tid, vitner om en kontinuerlig tilknytning mellom Uggdal og Onarheim, og kaster lys over liv og død i en fjern fortid.
 Selv om tiden har gått, er den gamle ferdselsveien fortsatt synlig flere steder i dalen. Langs elven som klukker rolig forbi, finner man steiner som en gang tjente som vadested, vitnesbyrd om hvordan folk krysset det strømmende vannet før broer ble vanlige. I det samme området ligger restene av en langhustuft fra folkevandringstiden, et stille minne om bosetning og hverdagsliv for over tusen år siden. I nærheten kan man også skimte rester av en geil, et gammelt gjerde som trolig har skilt dyr fra dyrket mark.

@@ Linje 124: / Linje 124: @@
 Slik vandrer harudene og deres guder gjennom historiens tåkelagte landskap, et ekko av en fortid der myter og virkelighet møtes.
-[[File:Strettweger Kultwagen.jpg|thumb| Kultvognen fra Strettweg, datert til bronsealderen ca. 600 f. Kr. Avbildning fra 1887 av Friedrich Drexel (1885–1930).]]Tacitus forteller om Nerthus, gudinnen som ble æret med en prosesjon gjennom landet, at hun ble kjørt i en vogn. I den danske jorden, på Jylland, har arkeologene funnet en praktfull vogn, et stille vitne til denne kultens utbredelse. Men fortellingen stopper ikke der. I 1851 dukket det opp en annen vogn, en bronsevogn fra 600 f.Kr., funnet i Strettweg, Østerrike. Just Bing, en norsk litteraturhistoriker, tolket figuren i denne vognen som en avbildning av selveste Nerthus, et ekko av en felles tro som strakte seg over store avstander<ref>Fra trolldom til gudetro. Oslo, 1937. </ref>.
+[[File:Strettweger Kultwagen.jpg|thumb|400px|Kultvognen fra Strettweg, datert til bronsealderen ca. 600 f. Kr. Avbildning fra 1887 av Friedrich Drexel (1885–1930).]]Tacitus forteller om Nerthus, gudinnen som ble æret med en prosesjon gjennom landet, at hun ble kjørt i en vogn. I den danske jorden, på Jylland, har arkeologene funnet en praktfull vogn, et stille vitne til denne kultens utbredelse. Men fortellingen stopper ikke der. I 1851 dukket det opp en annen vogn, en bronsevogn fra 600 f.Kr., funnet i Strettweg, Østerrike. Just Bing, en norsk litteraturhistoriker, tolket figuren i denne vognen som en avbildning av selveste Nerthus, et ekko av en felles tro som strakte seg over store avstander<ref>Fra trolldom til gudetro. Oslo, 1937. </ref>.
 Spørsmålet som henger i luften, er om det var dette folket, harudene, som dro vestover, mot de dype fjordene i Vestlandet. Kom de allerede i bronsealderen, seilende på sine skip, og etablerte seg der? Hvordan de kom, vet vi ikke. Men at de kunne seile, det er sikkert. Allerede i bronsealderen fantes det handelsforbindelser langs kysten, og rundt Kristi tid hadde harudene "mektige flåter", med skip som kunne lande "i begge ender", åpne og klare for handel og tokt. Slik seiler harudene inn i historiens tåke, et gåtefullt folk som etterlot seg spor i både ord og gjenstander.