Norrønt svermeri og nasjonalisme i Norden - Revisjonshistorikk

Knut på 12. nov. 2024 kl. 09:09

2024-11-12T09:09:00Z

Knut på 12. nov. 2024 kl. 09:00

2024-11-12T09:00:33Z

Knut: /* Bengt Erland Fogelberg */

2024-02-21T15:49:36Z

Bengt Erland Fogelberg

Knut: /* Bengt Erland Fogelberg */

2024-02-21T15:49:03Z

Bengt Erland Fogelberg

Knut: /* Bengt Erland Fogelberg */

2024-02-21T14:47:56Z

Bengt Erland Fogelberg

Knut: /* Innledning */

2024-02-21T08:36:58Z

Innledning

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2024-02-17T06:10:32Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 17. feb. 2024 kl. 06:09

2024-02-17T06:09:09Z

Knut på 16. feb. 2024 kl. 09:23

2024-02-16T09:23:06Z

Vis endringer

Knut på 16. feb. 2024 kl. 09:18

2024-02-16T09:18:32Z

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 <big>'''Norrønt svermeri og nasjonalisme i Norden'''</big>
 <br>
-<br>'''Knut Rage'''
+<br>Knut Rage
 Tysnes<br>© 2024</center>

@@ Linje 12: / Linje 12: @@
 <center>
 <big>'''Norrønt svermeri og nasjonalisme i Norden'''</big>
 <br>
 <br>'''Knut Rage'''
 Tysnes<br>© 2024</center>

@@ Linje 90: / Linje 90: @@
 Etter at Tor og Balder var ferdigstilt, besøkte Fogelberg Sverige for første gang siden 1820. I Stockholm ble han hjertelig hyllet, og hans evne til å "gi liv til Nordens gamle guder med nordisk sjel og gresk meisel" ble lovprist i festtaler og hyllestdikt.
-Fogelbergs tre nordiske guder, Odin, Tor og Balder, som tidliger sto i nasjonalmuseets trappehall, ble i 1960 flyttet til inngangshallen ved Statens historiske museum, men i 2011 kom de igjen  på plass i nasjonalmuseet, den nye skulpturgården hvor de i dag kan beundres av besøkende.
+Fogelbergs tre nordiske guder, Odin, Tor og Balder, som tidligere sto i nasjonalmuseets trappehall, ble i 1960 flyttet til inngangshallen ved Statens historiske museum, men i 2011 kom de igjen  på plass i nasjonalmuseet, den nye skulpturgården hvor de i dag kan beundres av besøkende.
 ==Erik Gustaf Geijer==

@@ Linje 78: / Linje 78: @@
 Som for flere andre kunstnere på begynnelsen av 1800-tallet ble Fogelberg innfanget av Götiska förbundet, der det oppsto en debatt om muligheten for å bruke den norrøne mytologien som motiv i kunsten. P.H. Lings forelesningsserie om dette emnet ved den nye kunstskolen i Stockholm fikk stor betydning for Fogelberg, som i de nordiske myter og sagaene fant en helt ny motivkrets i stedet for de gjentatte, kjedelige klassiske motivene. I 1817 arrangerte forbundet en konkurranse blant kunstnerne, hvor resultatene ble vist på en utstilling i Stockholm året etter, som vakte stor oppmerksomhet . Det mest interessante bidraget til denne konkurransen var Fogelbergs tre skisser til statuer av de nordiske gudene Odin, Tor og Frøy. Disse skissene vakte interesse hos kong Karl Johan, og kongen uttrykte ønske om at kunstneren skulle utføre dem i marmor på hans bestilling. Dette var en betydelig oppmuntring for Fogelberg, selv om det skulle ta mange år før han fikk anledning til å realisere skissene i monumentalformat.
-På utstillingen viste Fogelberg dessuten et drikkehorn med relieffer utført i sølv, med norrøne mønstre og motiver. Hornet ble innkjøpt av studentforeningen ved universitetet i Uppsala som i 1817 overrakte det til dikteren Erik Gustaf Geijer, som vil bli omtalt nedenfor, under en storslagen seremoni under en nordisk-inspirert seremoni. Det skulle bli mange slike studentfester utover 1800-tallet, i alle de nordiske land. Drikkehornet sto sentralt ved slike anledninger, det ble drukket mjød og avgitt brageløfter, og drikkehorn ble hyppig brukt som gaver og fant etter hvert veien inn i borgerskapets stuer, hvor de ble stilt frem på bord og hyller mellom annet nips, som regel dekorert med norrøne mønstre og gjerne montert på en høy fot og ofte med lokk. Etter hvert ble det også produsert miniatyrhorn i glass eller metall til å drikke brennevin av. Foruten vikinghjelm med horn ble drikkehornet raskt et av de fremste symbolene, eller logo om man vil, på den heroiske nordiske fortiden.
+På utstillingen viste Fogelberg dessuten et drikkehorn med relieffer utført i sølv, med norrøne mønstre og motiver. Hornet ble innkjøpt av studentforeningen ved universitetet i Uppsala som i 1817 overrakte det til dikteren Erik Gustaf Geijer, som vil bli omtalt nedenfor, under en storslagen seremoni på en nordisk-inspirert fest. Det skulle bli mange slike studentfester utover 1800-tallet, i alle de nordiske land. Drikkehornet sto sentralt ved slike anledninger, det ble drukket mjød og avgitt brageløfter, og drikkehorn ble hyppig brukt som gaver og fant etter hvert veien inn i borgerskapets stuer, hvor de ble stilt frem på bord og hyller mellom annet nips, som regel dekorert med norrøne mønstre og gjerne montert på en høy fot og ofte med lokk. Etter hvert ble det også produsert miniatyrhorn i glass eller metall til å drikke brennevin av. Foruten vikinghjelm med horn ble drikkehornet raskt et av de fremste symbolene, eller logo om man vil, på den heroiske nordiske fortiden.
 Fogelberg skulle forøvrig lage flere slike kostbare drikkehorn, et av dem på bestlling fra Karl Johan med relieffer som fremstilte Odins møte med Gylve.
@@ Linje 90: / Linje 90: @@
 Etter at Tor og Balder var ferdigstilt, besøkte Fogelberg Sverige for første gang siden 1820. I Stockholm ble han hjertelig hyllet, og hans evne til å "gi liv til Nordens gamle guder med nordisk sjel og gresk meisel" ble lovprist i festtaler og hyllestdikt.
-Fogelbergs tre nordiske guder, Odin, Tor og Balder, som tidliger sto i nasjonalmuseets trappehall, ble i 1960 flyttet til inngangshallen ved Statens historiske museum, men i 2011 kom de igjen  på plass i nasjonalmuseet, den nya skulpturgården hvor de i dag kan beundres av besøkende.
+Fogelbergs tre nordiske guder, Odin, Tor og Balder, som tidliger sto i nasjonalmuseets trappehall, ble i 1960 flyttet til inngangshallen ved Statens historiske museum, men i 2011 kom de igjen  på plass i nasjonalmuseet, den nye skulpturgården hvor de i dag kan beundres av besøkende.
 ==Erik Gustaf Geijer==

@@ Linje 72: / Linje 72: @@
 ==Bengt Erland Fogelberg==
-[[File:Johan Gustaf Sandberg-Bengt Erland Fogelberg.jpg|thumb|Bengt Erland Fogelberg (1788-1854). Portrett malt av Johan Gustaf Sandberg.]]Den spirende, og etter hvert altoverskyggende, interessen for den nordiske fortid kom til syne på en rekke felt i kulturen. Kunstnerne vendte seg bort de klassiske bibelske, greske og romerske motiver - nå gjorde en støyende og broget skare av norrøne guder og sagahelter sitt inntog, med Tor og Odin i spissen. I Norden behøvde man ikke lenger et Pantheon å lene seg til, når man sto støtt og stødig på tuftene av Valhall!
+[[File:Johan Gustaf Sandberg-Bengt Erland Fogelberg.jpg|thumb|Bengt Erland Fogelberg (1788-1854). Portrett malt av Johan Gustaf Sandberg.]]Den spirende, og etter hvert altoverskyggende, interessen for den nordiske fortid kom til syne på en rekke felt i kulturen. Kunstnerne vendte seg bort fra de klassiske bibelske, greske og romerske motiver - nå gjorde en støyende og broget skare av norrøne guder og sagahelter sitt inntog, med Tor og Odin i spissen. I Norden behøvde man ikke lenger et Pantheon å lene seg til, når man sto støtt og stødig på tuftene av Valhall!
 I Sverige laget billedhuggeren Bengt Erland Fogelberg (1788-1854) kjempemessige skulpturer av Odin (1831), Tor (1842) og Balder (1842),  som riktignok var norrøne gudehelter, men formet i klassisk stil, som antikkens greske statuer. Fogelberg bodde da heller ikke i Sverige, men først i Paris, og siden 1821 i Roma, for resten av sitt liv, omgitt av klassisk kultur. Så hvorfor denne interessen for det norrøne?
@@ Linje 90: / Linje 90: @@
 Etter at Tor og Balder var ferdigstilt, besøkte Fogelberg Sverige for første gang siden 1820. I Stockholm ble han hjertelig hyllet, og hans evne til å "gi liv til Nordens gamle guder med nordisk sjel og gresk meisel" ble lovprist i festtaler og hyllestdikt.
 Fogelbergs tre nordiske guder, Odin, Tor og Balder, som tidliger sto i nasjonalmuseets trappehall, ble i 1960 flyttet til inngangshallen ved Statens historiske museum, men i 2011 kom de igjen  på plass i nasjonalmuseet, den nya skulpturgården hvor de i dag kan beundres av besøkende.
 ==Erik Gustaf Geijer==

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 ==Innledning==
-I min forrige artikkel [[Gjenoppdagelsen av sagaene]] så jeg på den begeistringen som de mange utgaver av Snorres kongesagaer og edda-diktningen vakte hos det store publikum, og oppblomstringen av interesse for islendingesagaene og andre norrøne skrifter, fra 1600-tallet og særlig gjennom de nasjonale strømningene på 1800-tallet. I de to første ti-årene på 2000-tallet opplevde vi en ny bølge av entusiasme for den norrøne kulturen, med utsendelsene av Kjell Arild Pollestads nyoversettelse av Heimskringla, en komplett utgave av islendingesagene på de nordiske språk, også de nyoversatt, Den eldre Edda komplett, oversatt av Knut Ødegaard, og sist, men slett ikke minst, seksbinds-utgaven av Flatøybok, presentert i sin helhet for aller første gang på norsk, oversatt av Edvard Eikill. Og land og strand rundt ble - og blir - det arrangert utallige vikingmarkeder, i tillegg til vikinglandsbyer som er åpne for publikum, befolket med re-enactors i vikingkostymer som utøver håndverk og sverdkamper, samt permanente utstillinger og interaktive museer som ''Nordvegen Historiesenter'' på Avaldsnes eller ''Viking Planet'' i Oslo, for å nevne et par steder. Interessen for vikingtid og norrøn middelalder er enorm.
+I min forrige artikkel [[Gjenoppdagelsen av sagaene]] så jeg på den begeistringen som de mange utgaver av Snorres kongesagaer og edda-diktningen vakte hos det store publikum, og oppblomstringen av interesse for islendingesagaene og andre norrøne skrifter, fra 1600-tallet og særlig gjennom de nasjonale strømningene på 1800-tallet. I de to første ti-årene på 2000-tallet opplevde vi en ny bølge av entusiasme for den norrøne kulturen, med utsendelsene av Kjell Arild Pollestads nyoversettelse av Heimskringla, en komplett utgave av islendingesagaene på de nordiske språk, også de nyoversatt, Den eldre Edda komplett, oversatt av Knut Ødegaard, og sist, men slett ikke minst, seksbinds-utgaven av Flatøybok, presentert i sin helhet for aller første gang på norsk, oversatt av Edvard Eikill. Og land og strand rundt ble - og blir - det arrangert utallige vikingmarkeder, i tillegg til vikinglandsbyer som er åpne for publikum, befolket med re-enactors i vikingkostymer som utøver håndverk og sverdkamper, samt permanente utstillinger og interaktive museer som ''Nordvegen Historiesenter'' på Avaldsnes eller ''Viking Planet'' i Oslo, for å nevne et par steder. Interessen for vikingtid og norrøn middelalder er enorm.
 ==Sagaromantikk og gryende skandinavisme==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 17. feb. 2024 kl. 06:10
Linje 1:		Linje 1:
−	~~[[File~~:Gf-~~huvudman.jpg~~\|~~thumb~~\|~~Illustrasjon fra Rudolf Hjärnes~~ "~~Götiska Förbundet och dess hufvudmän~~"~~, Albert Bonniers förlag, 1878~~.]]	+
		+	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Norrønt svermeri og nasjonalisme i Norden]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 17. feb. 2024 kl. 06:09
Linje 1:		Linje 1:
−		+	[[File:Gf-huvudman.jpg\|thumb\|Illustrasjon fra Rudolf Hjärnes "Götiska Förbundet och dess hufvudmän", Albert Bonniers förlag, 1878.]]
−	~~{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse~~:~~collapse"~~
−	\|- ~~style="background-color:#e9e9e9"~~
−	~~!align="center" valign="top" width="40%"~~ \| ~~'''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%"~~ \| ~~Norrønt !!align=~~"~~center~~" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk~~.~~gif\|32px\|link=Norrønt svermeri og nasjonalisme i Norden~~]] ~~!! !! !!~~
−	\|-
−	\|}

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 16. feb. 2024 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
		+
	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"		{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
	\|- style="background-color:#e9e9e9"		\|- style="background-color:#e9e9e9"