Olav Tryggvessons saga - Revisjonshistorikk

Carsten på 14. jan. 2026 kl. 09:54

2026-01-14T09:54:32Z

Ida: fikset det som trolig er en slurvefeil - det skal vel være "riket" til kong Tryggve og ikke "liket" ;)

2017-06-09T13:47:25Z

fikset det som trolig er en slurvefeil - det skal vel være "riket" til kong Tryggve og ikke "liket" ;)

Jesper på 18. apr. 2014 kl. 07:01

2014-04-18T07:01:01Z

Jesper på 18. apr. 2014 kl. 06:47

2014-04-18T06:47:30Z

Jesper på 16. apr. 2014 kl. 05:10

2014-04-16T05:10:44Z

JJ.Sandal på 25. des. 2013 kl. 13:21

2013-12-25T13:21:48Z

Vis endringer

JJ.Sandal: Olav Tryggvessons saga

2013-01-12T21:14:11Z

Olav Tryggvessons saga

Vis endringer

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 ! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Saga Ólafs Tryggvasonar]] !!  !!  [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Soga um Olav Trygveson]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Olaf Tryggvessøns Saga]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Olav Tryggvessons historia]] !!
 |-
-!  !!  !!  !!  [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Olav Trygvesøns saga]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Olav Tryggvasons saga]] !! !!
+!  !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Hér hefr upp s&#491;gu Óláfs konungs Tryggvasonar]] !!  !!  [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Olav Trygvesøns saga]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Olav Tryggvasons saga]] !! !!
 |-
 !  !!  !!  !!  [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Olav Tryggvessons saga]]!! !! !!

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 9. jun. 2017 kl. 13:47
Linje 774:		Linje 774:
	<center>'''53.'''</center>		<center>'''53.'''</center>

−	Da danekongen Harald Gormsson hadde tatt den kristne tro, sendte han bud over hele riket sitt at alle menn skulde la sig døpe og vende sig til den rette tro. Han våket selv over påbudet og brukte makt og refselse når ikke annet hjalp. Han sendte to jarler som het . . . . . <span id="135">([[#Note135\|135]])</span> til Norge med mange folk; de skulde påby kristendom i Norge; det gikk for sig i Viken som kong Harald hadde herredømme over og der var det mange av landsfolket som blev døpt. Men efter Haralds død fór snart Svein Tjugeskjegg, sønnen hans, på hærferd både til Saksland og til Frisland og til slutt til England. Men de i Norge, som hadde tatt imot kristendommen, de falt da tilbake til å blote, slik som de før også hadde gjort nord i landet. Men da Olav Tryggvesson var blitt konge i Norge, var han lenge om sommeren i Viken; der kom det til ham mange av frendene hans og nogen av mågene hans og mange, som hadde vært gode venner med far hans, og han blev der mottatt med stor kjærlighet. Da kalte Olav til tale med sig morbrødrene sine, Loden, sin stefar, Torgeir og Hyrning, mågene sine, og bar siden med brennhug denne sak frem for dem, at de skulde ta på sig med ham og siden støtte alt det de orket at han vilde ta op kristendomsbud over hele riket sitt; han sier at han skal sette det igjennem å kristne alle i Norge, eller i annet fall dø: «jeg skal gjøre dere alle til store og mektige menn, for jeg tror dere best for frendskaps og mågskaps skyld.» Alle gikk de inn på å gjøre som han bød, og støttet ham i alt det han vilde, sammen med alle dem som vilde følge deres råd. Kong Olav lyste straks for almuen, at han vilde by alle menn i sitt rike å bli kristne. De som før hadde lovt dette, var de første til å samtykke i dette påbud; de var også de mektigste av dem som var tilstede, og alle de andre fulgte dem. Så blev da alle døpt øst i Viken. Siden fór kongen nord i Viken og bød alt folket å ta imot kristendommen; men dem som talte mot, refset han hårdt; somme drepte han og somme lot han lemleste, somme drev han bort fra landet. Det kom da så langt, at over hele det ~~liket~~ som kong Tryggve, far hans, hadde styrt, og like ens det, som Harald Grenske, hans frænde, hadde hatt, gikk alt folket under kristendommen som Olav bød; og den sommer og vinteren efter blev folket i hele Viken kristnet.	+	Da danekongen Harald Gormsson hadde tatt den kristne tro, sendte han bud over hele riket sitt at alle menn skulde la sig døpe og vende sig til den rette tro. Han våket selv over påbudet og brukte makt og refselse når ikke annet hjalp. Han sendte to jarler som het . . . . . <span id="135">([[#Note135\|135]])</span> til Norge med mange folk; de skulde påby kristendom i Norge; det gikk for sig i Viken som kong Harald hadde herredømme over og der var det mange av landsfolket som blev døpt. Men efter Haralds død fór snart Svein Tjugeskjegg, sønnen hans, på hærferd både til Saksland og til Frisland og til slutt til England. Men de i Norge, som hadde tatt imot kristendommen, de falt da tilbake til å blote, slik som de før også hadde gjort nord i landet. Men da Olav Tryggvesson var blitt konge i Norge, var han lenge om sommeren i Viken; der kom det til ham mange av frendene hans og nogen av mågene hans og mange, som hadde vært gode venner med far hans, og han blev der mottatt med stor kjærlighet. Da kalte Olav til tale med sig morbrødrene sine, Loden, sin stefar, Torgeir og Hyrning, mågene sine, og bar siden med brennhug denne sak frem for dem, at de skulde ta på sig med ham og siden støtte alt det de orket at han vilde ta op kristendomsbud over hele riket sitt; han sier at han skal sette det igjennem å kristne alle i Norge, eller i annet fall dø: «jeg skal gjøre dere alle til store og mektige menn, for jeg tror dere best for frendskaps og mågskaps skyld.» Alle gikk de inn på å gjøre som han bød, og støttet ham i alt det han vilde, sammen med alle dem som vilde følge deres råd. Kong Olav lyste straks for almuen, at han vilde by alle menn i sitt rike å bli kristne. De som før hadde lovt dette, var de første til å samtykke i dette påbud; de var også de mektigste av dem som var tilstede, og alle de andre fulgte dem. Så blev da alle døpt øst i Viken. Siden fór kongen nord i Viken og bød alt folket å ta imot kristendommen; men dem som talte mot, refset han hårdt; somme drepte han og somme lot han lemleste, somme drev han bort fra landet. Det kom da så langt, at over hele det riket som kong Tryggve, far hans, hadde styrt, og like ens det, som Harald Grenske, hans frænde, hadde hatt, gikk alt folket under kristendommen som Olav bød; og den sommer og vinteren efter blev folket i hele Viken kristnet.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 18. apr. 2014 kl. 07:01
Linje 829:		Linje 829:


−	[[Bilde:Seidmændene paa Skratteskjær.jpg\|thumb\|center\|700px\|<center>~~Eilif Peterssen~~: '''''Seidmændene på Skratte-skjær.'''''</center>]]	+	[[Bilde:Seidmændene paa Skratteskjær.jpg\|thumb\|center\|700px\|<center>Halvdan Egedius: '''''Seidmændene på Skratte-skjær.'''''</center>]]

@@ Linje 531: / Linje 531: @@
-[[Bilde:Sigvalde Jarl gjør løfte ved mindebægeret.jpg|thumb|center|700px|<center>Eilif Peterssen: '''''Sigvalde jarl gjør løfte ved minnebægeret.'''''</center>]]
+[[Bilde:Sigvalde Jarl gjør løfte ved mindebægeret.jpg|thumb|center|700px|<center>Halvdan Egedius: '''''Sigvalde jarl gjør løfte ved minnebægeret.'''''</center>]]
@@ Linje 975: / Linje 975: @@
-[[Bilde:Ormen lange.jpg|thumb|center|700px|<center>Eilif Peterssen: '''''Ormen lange.'''''</center>]]
+[[Bilde:Ormen lange.jpg|thumb|center|700px|<center>Halvdan Egedius: '''''Ormen lange.'''''</center>]]
@@ Linje 1 281: / Linje 1 281: @@
-[[Bilde:Eiriks mænd gaar op paa Ormen lange.jpg|thumb|center|700px|<center>Eilif Peterssen: '''''Eiriks menn går opp på Ormen lange.'''''</center>]]
+[[Bilde:Eiriks mænd gaar op paa Ormen lange.jpg|thumb|center|700px|<center>Halvdan Egedius: '''''Eiriks menn går opp på Ormen lange.'''''</center>]]

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 16. apr. 2014 kl. 05:10
Linje 826:		Linje 826:
	<center>'''63.'''</center>		<center>'''63.'''</center>

−	Da det våredes, fór kong Olav ut efter Viken og var i gjestebud på storgårdene sine, og sendte bud over hele Viken at han vilde ha leding ute om sommeren og fare nord i landet. Siden fó han nord til Agder, og da det led ut i langefasten <span id="151">([[#Note151\|151]])</span>, seilte han nord til Rogaland og kom påskeaften <span id="152">([[#Note152\|152]])</span> til Ogvaldsnes på Kormt. Der hadde de stelt i stand et påskegjestebud til ham; han hadde næsten 300 mann. Samme natt kom Øyvind Kjelda dit til øen med et langskib med fullt mannskap; det var alt i hop seidmenn og trollpakk. Øyvind og følget hans gikk op av skibet og tok til å trolle. Øyvind satte huldre-hatt på dem og gjorde slik mørk skodde at kongen og folkene hans ikke skulde kunne se dem. Men da de kom nær til gården på Ogvaldsnes, blev det lys dag, og da blev det anderledes enn Øyvind hadde tenkt; det mørket som han hadde gjort med trolldom, kom da over ham og folkene hans, så at de så ikke mere med øinene enn med nakken og fór rundt i ring. Men vakten til kongen så hvor de fór og visste ikke, hvad det var for folk. Det blev da sagt til kongen, og han og alle hans menn stod da op og klædde sig på. Men da kongen så hvor Øyvind og følget hans fór, bad han sine menn vepne sig og gå og se efter, hvad dette var for folk. Men da kongsmennene kjente Øyvind, tok de ham og alle de andre til fange og leide dem til kongen. Øyvind fortalte da alt det som var hendt ham på ferden. Siden lot kongen ta dem alle og føre dem ut på et skjær der vannet gikk over når det var flo og binde der der. På den vis lot Øyvind og de andre livet sitt. Denne fluen blev siden kalt Skratte-skjær <span id="153">([[#Note153\|153]])</span>.	+	Da det våredes, fór kong Olav ut efter Viken og var i gjestebud på storgårdene sine, og sendte bud over hele Viken at han vilde ha leding ute om sommeren og fare nord i landet. Siden fór han nord til Agder, og da det led ut i langefasten <span id="151">([[#Note151\|151]])</span>, seilte han nord til Rogaland og kom påskeaften <span id="152">([[#Note152\|152]])</span> til Ogvaldsnes på Kormt. Der hadde de stelt i stand et påskegjestebud til ham; han hadde næsten 300 mann. Samme natt kom Øyvind Kjelda dit til øen med et langskib med fullt mannskap; det var alt i hop seidmenn og trollpakk. Øyvind og følget hans gikk op av skibet og tok til å trolle. Øyvind satte huldre-hatt på dem og gjorde slik mørk skodde at kongen og folkene hans ikke skulde kunne se dem. Men da de kom nær til gården på Ogvaldsnes, blev det lys dag, og da blev det anderledes enn Øyvind hadde tenkt; det mørket som han hadde gjort med trolldom, kom da over ham og folkene hans, så at de så ikke mere med øinene enn med nakken og fór rundt i ring. Men vakten til kongen så hvor de fór og visste ikke, hvad det var for folk. Det blev da sagt til kongen, og han og alle hans menn stod da op og klædde sig på. Men da kongen så hvor Øyvind og følget hans fór, bad han sine menn vepne sig og gå og se efter, hvad dette var for folk. Men da kongsmennene kjente Øyvind, tok de ham og alle de andre til fange og leide dem til kongen. Øyvind fortalte da alt det som var hendt ham på ferden. Siden lot kongen ta dem alle og føre dem ut på et skjær der vannet gikk over når det var flo og binde der der. På den vis lot Øyvind og de andre livet sitt. Denne fluen blev siden kalt Skratte-skjær <span id="153">([[#Note153\|153]])</span>.