Olav den hellige og nabolandene - Revisjonshistorikk

Jesper på 7. nov. 2021 kl. 08:37

2021-11-07T08:37:46Z

Jesper på 7. nov. 2021 kl. 08:35

2021-11-07T08:35:26Z

Jesper på 3. nov. 2021 kl. 19:45

2021-11-03T19:45:38Z

Knut på 3. nov. 2021 kl. 08:46

2021-11-03T08:46:30Z

Knut på 3. nov. 2021 kl. 08:40

2021-11-03T08:40:36Z

Vis endringer

Knut på 29. okt. 2021 kl. 10:05

2021-10-29T10:05:23Z

Knut: Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp…

2021-10-29T10:05:01Z

Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp…

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Olav den hellige og nabolandene'''</big>]] !! !!
|-
|}

<center><big>'''Olav den hellige og nabolandene'''</big>
 '''(Trykt med bidrag av Professor Dr. L. Daaes Legat)'''

 Av '''[[Johan Schreiner biografi|Johan Schreiner]]'''

 ''Historisk tidsskrift'' Utgitt av Den norske historiske forening Oslo 1927</center>

TEKST UNDER ARBEID

==Fotnoter==
<references/>

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Tekster på norsk]]
[[Kategori:Johan Schreiner]]

← Eldre revisjon	Revisjonen fra 7. nov. 2021 kl. 08:37
Linje 1:	Linje 1:
−	+	{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
−	+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
	+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
	+	\|-
	+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Olav den hellige og nabolandene]] !! !!
	+	\|-
	+	\|}

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. nov. 2021 kl. 08:35
Linje 1:		Linje 1:
−	~~{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~	+
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Olav den hellige og nabolandene'''</big>]] !! !!~~
−	\|-
−	\|}

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
 |- style="background-color:#e9e9e9"
@@ Linje 44: / Linje 43: @@
 Kong Olav Haraldsson søker nu til stevnet, og der møtes de to navner; de taler sig i mellem, og den norske Olav ber om sveakongens datter Ingegerd. De skiltes som venner, efter at sveakongen hadde gitt løfte om det. Begge drar nu hjem, hver til sitt rike.
-[[Fil:Sveakongen blev meget vred.jpg|thumb|400px|Christian Krogh: Sveakongen blev meget vred.]]En gang drog sveakongen på fuglejakt; han var ute hele dagen, og kom om kvelden hjem med en rik fangst, som han roste sig meget av. Ingegerd sa at det var likevel småting mot det Olav Haraldsson hadde vært mann for: på én morgen fikk han 11 konger i sin makt. Sveakongen blev meget vred over dette, og sa, at efter det skulde hun aldri få gifte sig med den norske konge. Siden for sendemenn mellem gardakongen og sveakongen, og enden blev at Olav giftet sin datter med kong Jarusleiv i Holmgard. Olav Haraldsson hører om dette og blir meget trist.
+[[Fil:Sveakongen blev meget vred.jpg|thumb|400px|Christian Krohg: Sveakongen blev meget vred.]]En gang drog sveakongen på fuglejakt; han var ute hele dagen, og kom om kvelden hjem med en rik fangst, som han roste sig meget av. Ingegerd sa at det var likevel småting mot det Olav Haraldsson hadde vært mann for: på én morgen fikk han 11 konger i sin makt. Sveakongen blev meget vred over dette, og sa, at efter det skulde hun aldri få gifte sig med den norske konge. Siden for sendemenn mellem gardakongen og sveakongen, og enden blev at Olav giftet sin datter med kong Jarusleiv i Holmgard. Olav Haraldsson hører om dette og blir meget trist.
 Hvorvidt også den følgende beretning har stått i "Den annen Olavssaga" kan være tvilsomt; antagelig har så ikke vært tilfellet. Allikevel har det sin interesse å gjengi den her i all korthet.
@@ Linje 286: / Linje 285: @@
-[[Fil:Ingegerd Olofsdotter.jpg|thumb|''Ingegerd Olofdotter''' (1001-1050) — senere helgengjort under navnet ''Skt. Anna af Novgorod''.]] Sigvat taler om svik, fredsbrudd fra sveakongens side. Hvad sikter han til med det? Sagaene har en forklaring: Olav Eiriksson gikk fra sitt løfte om å la den norske konge få Ingegerd til ekte.
+[[Fil:Ingegerd Olofsdotter.jpg|thumb|''Ingegerd Olofdotter'' (1001-1050) — senere helgengjort under navnet ''Skt. Anna af Novgorod''.]] Sigvat taler om svik, fredsbrudd fra sveakongens side. Hvad sikter han til med det? Sagaene har en forklaring: Olav Eiriksson gikk fra sitt løfte om å la den norske konge få Ingegerd til ekte.
 Men kan vi nu stole på denne beretning? I ''Are Frodes Olavsbok'', som utgjør en del av de verker man har gitt navnene "Eldste saga" og "Legendariske saga"<ref>Tradisjon og saga s. 4 fg. Jfr. s. 10.</ref>, blir det sagt om Olav Haraldssons flukt fra Norge gjennem Sverige til Gardarike<ref> Otte brudstykker af den ældste saga om Olav den Hellige, ed. Gustav Storm, Chr.ania 1893, s. 11—12.</ref>: "''Er hann annan vetr i Hólmgarþi með laritzleifi konvngi oc Ingigerþi dóttor Olafs ens sénsca, systor Astriþar, er Olafr konvngr átti þá.''" Såvidt utførlig som slektskapsforholdene her blir trukket frem, synes den slutning å ligge nær, at Are tidligere ikke har talt om disse ting; men da kan han heller ikke ha kjent noen tradisjon om at Ingegerd var festet til Olav Haraldsson, men at sveakongen siden gikk fra denne avtale.

@@ Linje 272: / Linje 272: @@
 Såvidt jeg ser kan den bare tydes på én måte: Ragnvald har stemt Olav Sveakonge forsonlig overfor Olav Haraldsson, og bragt ham til å slutte fred med den norske konge. Opgaven for Sigvat, hensikten med hans ferd til Gardarike var å få Ragnvald til å påta sig dette hverv.
-Denne opfatning bestyrkes ved det følgende vers (str. 8). Når det i denne strofe tales om "den kloke Ulv" (''spakr Ulfr''), kan det ikke herske tvil om, at det er Ragnvald skalden mener; antagelig beror vel hele vanskeligheten på at et ord er falt ut (f. eks. ''sunr'')<ref>Jeg kan således ikke ubetinget slutte mig til den kritikk som har vært reist mot Finnur Jónssons prosa-gjengivelse av denne strofe. Jfr. Hugo Gering, Zeitschrift für Deutsche Philologie (XXXXIV, 1912, s. 136) og Björn Magnusson Ölsen, sm.st. (XXXXV, 1913, s. 60 og Skjaldedigtning, B I, s. 682). Heller ikke kan jeg følge Hans Toll, NHT. o. R. V, s. 555—556.</ref>. Den oprinnelige tekst lyder<ref>Skjaldedigtning, B I, s. 225, v. 20.</ref>: ""''Spakr lét Ulfr (d. e. Ulfs sunr) tekit sätta m&#491;lum meðal ykkar beggja, Áleifr."" ''Ykkar beggja'' er ikke Ragnvald og Olav, men den norske og den svenske konge. Derfor er det også at Sigvat sier like efter: "''Rognvaldr lét þér gefit, sem þær heiptir riptar væri engar reknar''", og det blir i oversettelse: "Ragnvald erklærte, at det for dig var en lett sak å la være å forfølge (d. e. høre op med, se bort ifra) forbitrelsen over fredsbruddet videre." Det fredsbrudd det her er tale om, kan bare være sveakongens svik, omtalt i str. 7. Men når så er tilfelle, da forstår vi også hvad Ragnvald hadde å gjøre. Dette vers slutter sig således nær til det foregående; Ragnvald har påtatt sig å bringe forlik og fred mellem Olav Sveakonge og Olav Haraldsson, og derfor sier skalden at de to konger kan bilegge striden sig imellem. Den norske konge må av denne grunn stille sig forsonlig overfor Olav Eiriksson, og overvinne sin forbitrelse over dennes svikfulle optreden.
+Denne opfatning bestyrkes ved det følgende vers (str. 8). Når det i denne strofe tales om "den kloke Ulv" (''spakr Ulfr''), kan det ikke herske tvil om, at det er Ragnvald skalden mener; antagelig beror vel hele vanskeligheten på at et ord er falt ut (f. eks. ''sunr'')<ref>Jeg kan således ikke ubetinget slutte mig til den kritikk som har vært reist mot Finnur Jónssons prosa-gjengivelse av denne strofe. Jfr. Hugo Gering, Zeitschrift für Deutsche Philologie (XXXXIV, 1912, s. 136) og Björn Magnusson Ölsen, sm.st. (XXXXV, 1913, s. 60 og Skjaldedigtning, B I, s. 682). Heller ikke kan jeg følge Hans Toll, NHT. o. R. V, s. 555—556.</ref>. Den oprinnelige tekst lyder<ref>Skjaldedigtning, B I, s. 225, v. 20.</ref>: "''Spakr lét Ulfr (d. e. Ulfs sunr) tekit sätta m&#491;lum meðal ykkar beggja, Áleifr.''"''Ykkar beggja'' er ikke Ragnvald og Olav, men den norske og den svenske konge. Derfor er det også at Sigvat sier like efter: "''Rognvaldr lét þér gefit, sem þær heiptir riptar væri engar reknar''", og det blir i oversettelse: "Ragnvald erklærte, at det for dig var en lett sak å la være å forfølge (d. e. høre op med, se bort ifra) forbitrelsen over fredsbruddet videre." Det fredsbrudd det her er tale om, kan bare være sveakongens svik, omtalt i str. 7. Men når så er tilfelle, da forstår vi også hvad Ragnvald hadde å gjøre. Dette vers slutter sig således nær til det foregående; Ragnvald har påtatt sig å bringe forlik og fred mellem Olav Sveakonge og Olav Haraldsson, og derfor sier skalden at de to konger kan bilegge striden sig imellem. Den norske konge må av denne grunn stille sig forsonlig overfor Olav Eiriksson, og overvinne sin forbitrelse over dennes svikfulle optreden.
 Ved siden av disse vers i "''Austrfararvisur''", omtales Ragnvald også et annet sted hos Sigvat skald. I dennes ''Erlingsflokkr'' heter det nemlig<ref>Skjaldedigtning, B I, s. 230, v. 9.</ref> : "Bøndenes raske herre (d. e. Olav Trygvason) giftet sin annen søster med Ragnvald, Ulvs far." Noe annet vet vi ikke om forholdet mellem Olav Trygvason og Ragnvald. At denne var gift med kongens søster, lar sig imidlertid utmerket godt forene med at han hørte hjemme i Gardarike. Olav hadde opholdt sig der under hele sin opvekst, og må vel da være blitt kjent med Ragnvald. Han har så gitt denne sin søster til ekte, enten under sitt ophold i Gardarike, eller siden, da han var blitt Norges konge.
@@ Linje 370: / Linje 370: @@
 På denne vis har det lykkes å påvise, at det er den beste overensstemmelse mellem de forskjellige beretninger om slaget ved Helgå. At annalene setter kampen til 1025, mens 1026 er det rette år, spiller ingen som helst rolle. Slike små unøiaktigheter kunde lett komme inn, og det fins da også en del av dem i denne kilde.
-Om kongenes herjingstog til Danmark har vi også en beretning fra Knuts egen hånd, i det brev han skrev til det engelske folk under sin Romaferd. Nu er det imidlertid så, at de angelsaksiske annaler henlegger denne reise til året 1031, men det fremgår av selve ordlyden i brevet at så umulig kan ha vært tilfelle. Knut sier nemlig her, at hans regnum opfatter "''tam Anglorum quam Danorum''", men det passer slett ikke med forholdene i 1031. Et vers av Torarin Lovtunge<ref>Skjaldedigtning, B I, s. 299, v. 7.</ref> oplyser at Knut, da han i 1028 jaget Olav fra Norge, gav dette land til Håkon jarl Eiriksson; og så heter det videre: "Den gav milde fyrste overlot Danmark til sin sønn ("''gaf megi sinum svanadals dagvélir Danm&#491;rk)." I 1031 kunde således Knut enten kalle sig Englands, Danmarks og Norges konge<ref>Halvdan Koht sier, angående opfatningen av 1 Jfr. et vers av skalden Halvard Håreksblese, Skjaldedigtning, 81, s. 294, v. 6: "Fyrsten, den kampdjerve kriger, råder alene over England og Danmark; krigeren har også underkastet sig Norge." Dette må være diktet før Knut overdrog sin sønn Danmark.</ref>, eller bare Englands (og Norges). Han kunde derimot umulig kalle de to første lands befolkning "''totus populus universi regni mei''" slik han gjør i brevet til det engelske folk. Han kan derfor ikke ha vært i Rom i 1031, men våren 1027; slaget ved Helgå fant sted den foregående høst. Hvad tidspunktet for Knut den Mektiges ferd angår, er da også alle nyere forskere enige.
+Om kongenes herjingstog til Danmark har vi også en beretning fra Knuts egen hånd, i det brev han skrev til det engelske folk under sin Romaferd. Nu er det imidlertid så, at de angelsaksiske annaler henlegger denne reise til året 1031, men det fremgår av selve ordlyden i brevet at så umulig kan ha vært tilfelle. Knut sier nemlig her, at hans regnum opfatter "''tam Anglorum quam Danorum''", men det passer slett ikke med forholdene i 1031. Et vers av Torarin Lovtunge<ref>Skjaldedigtning, B I, s. 299, v. 7.</ref> oplyser at Knut, da han i 1028 jaget Olav fra Norge, gav dette land til Håkon jarl Eiriksson; og så heter det videre: "Den gav milde fyrste overlot Danmark til sin sønn ("''gaf megi sinum svanadals dagvélir Danm&#491;rk'')." I 1031 kunde således Knut enten kalle sig Englands, Danmarks og Norges konge<ref>Halvdan Koht sier, angående opfatningen av 1 Jfr. et vers av skalden Halvard Håreksblese, Skjaldedigtning, 81, s. 294, v. 6: "Fyrsten, den kampdjerve kriger, råder alene over England og Danmark; krigeren har også underkastet sig Norge." Dette må være diktet før Knut overdrog sin sønn Danmark.</ref>, eller bare Englands (og Norges). Han kunde derimot umulig kalle de to første lands befolkning "''totus populus universi regni mei''" slik han gjør i brevet til det engelske folk. Han kan derfor ikke ha vært i Rom i 1031, men våren 1027; slaget ved Helgå fant sted den foregående høst. Hvad tidspunktet for Knut den Mektiges ferd angår, er da også alle nyere forskere enige.
 To år efter slaget ved Helgå kom kong Knut til Norge, efter å ha samlet en betydelig hær og flåte i England og Danmark. Et vers av Torarin Lovtunge viser at han kom syd fra Limfjorden, dernest drog han op til Agder, og så videre langs kysten nordover til Trøndelag. Kong Olav opholdt sig på Vestlandet da Knut kom til Norge, idet han like før jul hadde hatt sitt skjebnesvangre sammenstøt med Erling Skjalgsson<ref> Min uttrykksmåte i stykket om "Olav Haraldssons siste regjeringsår", NHT. 5. R. VI, s. 315—316 er visstnok ikke ganske klar, men meningen er riktig nok. Når det heter: "Legendariske saga sier at kong Olav vinteren efter slaget (ved Helgå) for ut til Viken", menes ikke samme vinter, 1026—1027, men den derpå følgende, 1027—1028. Dette sies da også direkte øverst på s. 316. I English summary (s. 327) står det: "In january, 1027, he (Olav) became engaged in battle with Erling Skjalgsson." Dette er feil for "In ''december'' 1027 .... "-</ref>. Ved Knuts ankomst blev han tvunget til å søke over til Oplandene, og derfrå til Sverige og Gardarike. Muligens var det vennskapet med den mektige Ragnvald som gjorde at kong Olav for dithen; ialfall har vel dette virket med.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 29. okt. 2021 kl. 10:05
Linje 1:		Linje 1:
		+
	{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"		{\| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
	\|- style="background-color:#e9e9e9"		\|- style="background-color:#e9e9e9"