Sigurður Nordal biografi - Revisjonshistorikk

August på 20. mai 2019 kl. 17:23

2019-05-20T17:23:05Z

August på 1. jan. 2018 kl. 10:50

2018-01-01T10:50:31Z

JJ.Sandal på 25. des. 2013 kl. 15:11

2013-12-25T15:11:22Z

Carsten: Sigurður Nordal biografi

2013-01-13T12:46:06Z

Sigurður Nordal biografi

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes på følgende språk ►!! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Sigurður Nordal biografi]] !! !! !!
|-
|}

[[Bilde:Sigurður Nordal.jpg|thumb|'''Sigurður Nordal''']]

<center>'''[[Biografisk oversigt]]''' <big>'''Sigurður Nordal'''</big> '''(1896-1974)'''</center>

 '''Sigurður Nordal''' (1886-1974) var en islandsk språk- og litteraturforsker, skribent og poet. Professor i Reykjavík fra 1918 og hovedredaktør for skriftserien Íslenzk fornrit fra 1933. Han var også redaktør for Studia Islandica 1937-1951 og Islands ambassadør i København fra 1951–1957. På Det islandske universitet (Háskóli Íslands) var han en innflytelsesrik læremester innenfor emnet islandske og nordiske studier, men Nordals innflytelse strakte seg utenfor akademia. Gjennom hele sitt liv spilte han en aktiv rolle i islandsk kulturdebatt og samfunnsliv.

I et [http://www.arnastofnun.is/Apps/WebObjects/HI.woa/1/wa/dp?id=1020411&wosid=14JfSeWJJQxoYmv6g0P2L0 essay av forfatteren Kristján B. Jónasson], der han diskuterte Nordals rolle som en kulturkritiker, hevder han at Nordals middelsalderstudier representerer selve nøkkelen til å forstå dannelsen av det moderne islandske samfunnet.

Han var den som vesentlig utformet teorien om at de islandske ættesagaene var litterære verk forfattet av individuelle forfattere, den såkalte bokprosateorien som for en stor del har avløst friprosateorien som den norske forskeren [[Knut Liestøl biografi|Knut Liestøl]] argumenterte interessant og innsiktsfullt for. Nordals utgivekser av islandsk kulturarv er blitt benyttet som standardverk i de islandske læresteder. Til tross for at hans forskning og teorier stammer fra det tidlige 1900-tallet, nyter de fortsatt høy anseelse.

Kilde: '''''Wikipedia'''''

==Bibliografi==
* «Islenzk lestrarbok» 1750-1930 (1975)
* «Snorri Sturluson» (1973)
* «Um íslenzkar fornsögur» (1968)
* «Gráskinna hin meiri» (1962)
* «Rímur og lausavísur» (1959)
* «The Historical Element in the Icelandic Family Sagas» (1957)
* «Litteraturhistorie : Norge og Island» (1953)
* «Völuspá» (1952)
* «Sagnakver Skula Gislasonar» (1947)
* «Þáttur af Olöfu Sölvadóttur» (1945)
* «[[Flateyjarbók]]» (1944)
* «Íslenzk menning» (1942)
* «Íslenzk menning» (1942-)
* «Hrafnkatla» (1940)
* «Sturla Þórðarson og Grettis saga» (1938)
* «Íslenzk lestrarbok» 1400-1900 (1931)
* «Gráskinna» (1928-1931)
* «Utsikt over Islands litteratur i det 19. og 20. århundre» (1927)
* «Völuspá : Vølvens spådom» (1927)
* «Vøluspa gefin ut med skyringum» (1923)
* «Snorri Sturluson» (1920)
* «Fornar ástir» (1919)
* «Om Olaf den helliges saga : en kritisk undersøgelse» (1914)
* «Orkneyinga saga» (1913-1916)

==Eksterne lenker:==
* [http://www2.hi.is/Apps/WebObjects/HI.woa/wa/dp?id=1004279 Sigurður Nordal (1886-1974)] (islandsk)

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Biografisk oversigt]]
[[Kategori:Tekster på norsk]]
[[Kategori:Sigurður Nordal]]

@@ Linje 33: / Linje 33: @@
 * «Sagnakver Skula Gislasonar» (1947)
 * «Þáttur af Olöfu Sölvadóttur» (1945)
-* «[[Flateyjarbók]]» (1944)
+* «[[Flateyjarbók (SN)|Flateyjarbók]]» (1944)
 * «Íslenzk menning» (1942)
 * «Íslenzk menning» (1942-)

@@ Linje 17: / Linje 17: @@
 I et [http://www.arnastofnun.is/Apps/WebObjects/HI.woa/1/wa/dp?id=1020411&wosid=14JfSeWJJQxoYmv6g0P2L0 essay av forfatteren Kristján B. Jónasson], der han diskuterte Nordals rolle som en kulturkritiker, hevder han at Nordals middelsalderstudier representerer selve nøkkelen til å forstå dannelsen av det moderne islandske samfunnet.
-Han var den som vesentlig utformet teorien om at de islandske ættesagaene var litterære verk forfattet av individuelle forfattere, den såkalte bokprosateorien som for en stor del har avløst friprosateorien som den norske forskeren [[Knut Liestøl biografi|Knut Liestøl]] argumenterte interessant og innsiktsfullt for. Nordals utgivekser av islandsk kulturarv er blitt benyttet som standardverk i de islandske læresteder. Til tross for at hans forskning og teorier stammer fra det tidlige 1900-tallet, nyter de fortsatt høy anseelse.
+Han var den som vesentlig utformet teorien om at de islandske ættesagaene var litterære verk forfattet av individuelle forfattere, den såkalte bokprosateorien som for en stor del har avløst friprosateorien som den norske forskeren [[Knut Liestøl biografi|Knut Liestøl]] argumenterte interessant og innsiktsfullt for. Nordals utgivelser av islandsk kulturarv er blitt benyttet som standardverk i de islandske læresteder. Til tross for at hans forskning og teorier stammer fra det tidlige 1900-tallet, nyter de fortsatt høy anseelse.
 Kilde: '''''Wikipedia'''''

@@ Linje 48: / Linje 48: @@
 * «Orkneyinga saga» (1913-1916)
 ==Eksterne lenker:==
 * [http://www2.hi.is/Apps/WebObjects/HI.woa/wa/dp?id=1004279 Sigurður Nordal (1886-1974)] (islandsk)
 [[Kategori:Alfabetisk indeks]]