Soga um Olav den heilage - Revisjonshistorikk

Carsten på 15. apr. 2026 kl. 08:48

2026-04-15T08:48:38Z

Jesper på 2. mar. 2016 kl. 06:54

2016-03-02T06:54:47Z

JJ.Sandal på 20. des. 2015 kl. 12:16

2015-12-20T12:16:25Z

Jesper på 23. mar. 2013 kl. 11:18

2013-03-23T11:18:26Z

Lars: Typo

2013-02-14T20:08:59Z

Typo

Jesper: Med nye fodnoter - tak til Lars Næsheim!

2013-02-01T06:01:55Z

Med nye fodnoter - tak til Lars Næsheim!

Vis endringer

Jesper: Olav den Helliges saga - korrekturlæst af Lars Næsheim!

2013-01-27T17:15:44Z

Olav den Helliges saga - korrekturlæst af Lars Næsheim!

Vis endringer

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 ! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Saga Ólafs hins helga]] !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Olav den helliges saga]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Olav den Helliges saga]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Olav den heliges historia]] !!
 |-
-! !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Soga um Olav den heilage]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Thorgnyr lagmand paa Upsalating]] !! !!
+! !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Uphaf sǫgu ins helga Óláfs konungs]]!! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Soga um Olav den heilage]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Thorgnyr lagmand paa Upsalating]] !! !!
 |-
 |}

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 2. mar. 2016 kl. 06:54
Linje 308:		Linje 308:


−	'''20.''' Kong Olav hadde vori tvo sumrar og ein vetter paa herferd vest i Valland, og daa hadde de gjengi 13 aar fraa di kong Olav Trygveson fall. Paa den tid var de [1013] tvo jarlar i Valland, Vilhjalm og Rodbert, sønine hans Rikard Rudejarl<ref>Ruda er ''Rouen'', hovudstaden i Normandi. </ref>, og dei styrde Normandi.<ref>«Jarlen» daa var Rikard den 2dre (996—1026), som her er forbytt med son sin, Robert (1028—35); ingin av deim hadde nokon bror med namn Vilhjalm. </ref> Syster deira var dronning Emma<ref>Emma var syster aat Rikard den 2dre; sønine hennar med Edelred var Alfred (&~~amp;~~dagger; 1056) og Eadvard (konge 942—66), medan Eadmund (&~~amp;~~dagger; 1016), Eadvig og Eadgar var sønir aat Edelred etter fyrste gifte. </ref>, som hadde vori gift med den engelske kongen Adalraad, og desse hadde 4 sønir, Eadmund og Eadvard den gode, Eatvig og Eatgeir. Rikard Rudejarl var son hans Rikard og soneson hans Vilhjalm Langespjot, og han var son til jarlen Gange-Rolv, som tok Normandi, og han var son til Møre-jarlen Rognvald den megtuge, som fyrr er fortalt. Fraa Gange-Rolv er Rudejarlane ætta, som lengi etter rekna dei norske hovdingane for skyldfolk, og dette vyrde dei mykje lengi etter, so dei alltid var godvenir med nordmennane, og alle nordmenn hadde trygt tilhald i Normandi, naar dei vilde tekkjast med de. Um hausten kom kong Olav til Normandi og laag um vetteren i Signa<ref>Signa er elvi ''Seine.'' Etter de som er sagt i dei eldste skriftir, vart Olav døypt medan han var i Normandie den gongen, og de var erkebisp Robert i Rouen (bror aat hertug Rikard) som døypte han. </ref>, og hadde fredland der.	+	'''20.''' Kong Olav hadde vori tvo sumrar og ein vetter paa herferd vest i Valland, og daa hadde de gjengi 13 aar fraa di kong Olav Trygveson fall. Paa den tid var de [1013] tvo jarlar i Valland, Vilhjalm og Rodbert, sønine hans Rikard Rudejarl<ref>Ruda er ''Rouen'', hovudstaden i Normandi. </ref>, og dei styrde Normandi.<ref>«Jarlen» daa var Rikard den 2dre (996—1026), som her er forbytt med son sin, Robert (1028—35); ingin av deim hadde nokon bror med namn Vilhjalm. </ref> Syster deira var dronning Emma<ref>Emma var syster aat Rikard den 2dre; sønine hennar med Edelred var Alfred (&dagger; 1056) og Eadvard (konge 942—66), medan Eadmund (&dagger; 1016), Eadvig og Eadgar var sønir aat Edelred etter fyrste gifte. </ref>, som hadde vori gift med den engelske kongen Adalraad, og desse hadde 4 sønir, Eadmund og Eadvard den gode, Eatvig og Eatgeir. Rikard Rudejarl var son hans Rikard og soneson hans Vilhjalm Langespjot, og han var son til jarlen Gange-Rolv, som tok Normandi, og han var son til Møre-jarlen Rognvald den megtuge, som fyrr er fortalt. Fraa Gange-Rolv er Rudejarlane ætta, som lengi etter rekna dei norske hovdingane for skyldfolk, og dette vyrde dei mykje lengi etter, so dei alltid var godvenir med nordmennane, og alle nordmenn hadde trygt tilhald i Normandi, naar dei vilde tekkjast med de. Um hausten kom kong Olav til Normandi og laag um vetteren i Signa<ref>Signa er elvi ''Seine.'' Etter de som er sagt i dei eldste skriftir, vart Olav døypt medan han var i Normandie den gongen, og de var erkebisp Robert i Rouen (bror aat hertug Rikard) som døypte han. </ref>, og hadde fredland der.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
 |- style="background-color:#e9e9e9"
 !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
 |-
-! Denne teksten finnes på følgende språk ► !!  !!  !!  [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Olav den helliges saga]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Olav den Helliges saga]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Olav den heliges historia]] !!
+! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Saga Ólafs hins helga]] !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Olav den helliges saga]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Olav den Helliges saga]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Olav den heliges historia]] !!
 |-
-!  !!  !!  !!  [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Soga um Olav den heilage]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Thorgnyr lagmand paa Upsalating]] !!  !!
+! !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Soga um Olav den heilage]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Thorgnyr lagmand paa Upsalating]] !! !!
 |-
 |}

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 ! Denne teksten finnes på følgende språk ► !!  !!  !!  [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Olav den helliges saga]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Olav den Helliges saga]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Olav den heliges historia]] !!
 |-
-!  !!  !!  !!  [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Soga um Olav den heilage]] !! !!  !!
+!  !!  !!  !!  [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Soga um Olav den heilage]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Thorgnyr lagmand paa Upsalating]] !!  !!
 |-
 |}

@@ Linje 1 215: / Linje 1 215: @@
 ::''hovding ovarst.''
-No siglde kongane aust langs med lande og lagde aat ved ei elv som heiter Helgeaai<ref>Helgeaai, ''Áin helga'', er aust i Skaane (sjaa korte s. 307). </ref>, og tøvra der ei stund. Daa spurde dei at kong Knut fór etter deim med heren sin. No gjekk dei paa raad, og de vart avtala, at kong Olav med ein lut av heren sin skulde ganga upp paa land og radt til skogane, til de vatne som Helgeaai fell ut or. Der i utfalls-osen gjorde dei ein dam av timber og torv og stemde upp vatne, og so grov dei store dike og fekk fleire vatn til aa renna ihop, so de flødde utyvi vidt og breidt, og dei feilte store timberstokkar, som dei lagde i elvefare. Dei heldt paa med dette arbeide i mange dagar, og kong Olav stod fyri heile dette spikke, og kong Onund hadde styringi yvi heren og floten. Kong Knut høyrde tidend um kor kongane var, og all den skaden dei hadde gjort i rike hans, og no siglde han imot deim, daa dei laag i Helgeaai, og hadde ein gong til so mykje folk som dei tvo hadde ihop. Dette nemner Sigvat:
+No siglde kongane aust langs med lande og lagde aat ved ei elv som heiter Helgeaai<ref>Helgeaai, ''Áin helga'', er aust i Skaane (sjaa korte s. 307). </ref>, og tøvra der ei stund. Daa spurde dei at kong Knut fór etter deim med heren sin. No gjekk dei paa raad, og de vart avtala, at kong Olav med ein lut av heren sin skulde ganga upp paa land og radt til skogane, til de vatne som Helgeaai fell ut or. Der i utfalls-osen gjorde dei ein dam av timber og torv og stemde upp vatne, og so grov dei store dike og fekk fleire vatn til aa renna ihop, so de flødde utyvi vidt og breidt, og dei fellte store timberstokkar, som dei lagde i elvefare. Dei heldt paa med dette arbeide i mange dagar, og kong Olav stod fyri heile dette spikke, og kong Onund hadde styringi yvi heren og floten. Kong Knut høyrde tidend um kor kongane var, og all den skaden dei hadde gjort i rike hans, og no siglde han imot deim, daa dei laag i Helgeaai, og hadde ein gong til so mykje folk som dei tvo hadde ihop. Dette nemner Sigvat:
 ::Jutlands drottin