August på 14. jun. 2018 kl. 11:29

2018-06-14T11:29:50Z

Jesper: Uttaleregler

2016-01-09T14:17:05Z

Uttaleregler

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Uttaleregler]] !! !! !!
|-
|}

<center>'''[[Oldnorsk lesebok for begynnere]]'''</center>

<center><big><big>'''Uttaleregler'''</big></big></center>

''á'' uttales ''å'' (eller ''ao'').

''é, í, ó, ú, ý,'' uttales lukket, d. e. som i vårt: hel - ride - tok - hus - lyse.

''e, i, o, u, y'' uttales åpent, d. e.: ''e'' som i «hest»; ''i'' næsten som ''é'' (''vin'' ven, ''lifa'' leve), men foran dobbelt konsonant mere lukket (''finna, binda''); ''o'' som i «over, komme», ''u'' som i «tunge»; ''y'' som i «rydde».

''ǫ'' som åpent ''o'' (''ǫnd, dǫlum'' omtrent som ånd, dålom).

''ø'' som i «øks».

''œ'' som i «føre»; ''au'' som ''ou; ey'' som ''øy''.<ref>''a, e, i, o, u, y, ǫ, ø'' regnes for korte, ''á, é, í, ó, ú, ý, œ'' og ''æ'' samt diftongene ''au, ei, ey'' for lange.</ref>

''ð'' (kalt stunget d) som det stemte engelske ''th; þ'' (kalt þorn) som det stemmeløse engelske ''th''.

Faller det vanskelig med disse lyd, gjør man rettest i å uttale ''ð'' som et svakt ''d'' og ''þ'' som ''t'' (undtagen i pronomener som: ''þat, þeir, þetta'' og nogen adverbier som: ''þá, þar, þangat, þegar'', hvor man bør bruke ''d'').

''k'' og ''g'' foran ''e, é, i, í, y, ý, ø, œ, æ, ei, ey'' uttales som ''kj'' og ''gj''.

''f'' som ''v'' i midten og slutningen av et ord (''hafa, nafn''; les: hava, navn).

''hv'' som ''kv'' (''kvass''); ''z'' som ''s'' (''veizla''); ''pt'' som ''ft'' (''eftir''), dog ikke i bøiningsformer, hvor ''p'' hører til stammen og ''t'' til endelsen (''keypti'' kjøpte).

I enstavelsesord og endestavelser som utlyder på ''r, l, n'' med foregående kons., innskytes gjerne for en lettere uttales skyld foran endekonsonanten en hjelpelyd som ligner et kort ''e''; f. eks ''fagr; undr; finnr; ǫxl; vápn; Haraldr'' (les: fager; under; finner; oksel; våpen; Haralder).

Det gamle sprogs lydforhold er for en vesentlig del bevart i det norske landsmål, og særdeles mange oldnorske ord vil derfor straks gjenkjennes av den som har kjennskap til et bygdemål. Av viktigere lydforandringer må dog merkes:

''þ'' finnes nu ikke mere. Istedenfor ''þ'' brukes for det meste ''t''; ''þak'' tak, ''þing'' ting, ''þola'' tola, ''þykkja'' tykkja; men i pronomener og adverbier er ''þ'' blitt til ''d'': ''þú'' du, ''þar'' dar el. der, ''þá'' då.

''ð'' er i de aller fleste bygdemål ganske bortfalt: ''orð'', or, ''jorð'' jor, ''garðr'' gar; (i landsmålsbøker skrives dog oftest: ord, jord, gard).

''h'' høres ikke lenger foran ''r, l, n'' og ''j''; ''hringr'' ring, ''hlaupa'' laupa, ''hnakki'' nakke, ''hjá'' (ɔ: hos) hjå (utt. jå); ''hv'' uttales nu i regelen som kv: ''hvass'' kvass.

''i'' er foran ''r'' gått over til åpent ''y: kirkja'' kyrkja, ''virða'' vyrda (utt omtrent som: ''vöra''); ellers foran enkelt kons. alm. til lukket ''e'' (''vita'' veta, ''litr'' let).

''ja, já'' er inne i ordet blitt til ''je'': ''fjall'' fjell, ''djarfr'' djerv, ''skjalfa'' skjelva, ''hjálpa'' hjelpa.

Men også den som alene kjenner det i Danmark og Norge brukelige skriftsprog, vil uten vanskelighet gjenkjenne en hel del oldnorske ord, når han er blitt opmerksom på følgende lydoverganger:

til oldn. ''ei'' svarer ''e'': ''bein'' ben, ''stein'' sten.

- ''au'' og ''ey'' svarer ''ø'': ''lauss'' løs, ''fraus'' frøs; ''draumr'' drøm, ''ey'' ø, ''reyrr'' rør.

- ''ja, já'' svarer ''je'' ell. jœ: ''djarfr'' djerv, ''hjálp'' hjelp.

- ''jó'' og ''jú'' svarer ''y'': ''brjóst'' bryst, ''ljós'' lys, ''drjúgr'' dryg (drøi).

- ''a, i, u'' i endestavelser svarer ''e'': ''leysa'' løse, ''gamall'' gammel, ''gleði'' glede, ''húsit'' huset, ''tungur'' tunger, ''morgunn'' morgen.

- ''ú'' som endelyd svarer ''o: bú'' bo, ''brá'' bro.

- ''o'' svarer ofte ''u: mold'' muld, ''kol'' kul.

- ''a'' svarer ''o'' ell. ''å'' foran ''ld'' og ''rd: vald'' vold, ''halda'' holde, ''garðr'' gård, ''harðr'' hård.

Til ''þ'' svarer for det meste ''t: þing'' ting, ''þola'' tåle, men i pronomener og adverbier ''d: þú'' du, ''þetta'' dette, ''þá'' da.

Til ''ð'' svarer ''d: guð'' gud, ''blóð'' blod.

Til ''g'' svarer efter ''a'' og ''o'' ofte ''v''; (''ug''), og efter ''e'' og ''au'' ofte ''i'' (''j''): ''laga'' lave, ''lǫg'' lov, ''tog'' taug; ''vegr'' vei, ''vega'' veie, ''auga'' øie.

''h'' er bortfalt foran ''r, l, n'' og ''i'' uttalen tillike foran ''j'' og ''v: hringr'' ring, ''hlaupa'' løpe, ''hnakki'' nakke; ''hjálmr'' hjelm, ''hvass'' hvas.

<center>'''[[I. Ordsprog|Neste tekst]]'''</center>

'''Fotnoter'''
<references />

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Tekster på norrønt]]
[[Kategori:Tekster på norsk]]
[[Kategori:Marius Nygaard]]

@@ Linje 63: / Linje 63: @@
 - ''a, i, u'' i endestavelser svarer ''e'': ''leysa'' løse, ''gamall'' gammel, ''gleði'' glede, ''húsit'' huset, ''tungur'' tunger, ''morgunn'' morgen.
-- ''ú'' som endelyd svarer ''o: bú'' bo, ''brá'' bro.
+- ''ú'' som endelyd svarer ''o: bú'' bo, ''brú'' bro.
-- ''o'' svarer ofte ''u: mold'' muld, ''kol'' kul.
+- ''o'' svarer ofte ''u: mold'' muld, ''kol'' kull.
 - ''a'' svarer ''o'' ell. ''å'' foran ''ld'' og ''rd: vald'' vold, ''halda'' holde, ''garðr'' gård, ''harðr'' hård.

Uttaleregler - Revisjonshistorikk

August på 14. jun. 2018 kl. 11:29

Jesper: Uttaleregler