Forskjell mellom versjoner av «Bjovulf (N.F.S.Grundtvig) 10.Sang»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Bjovulvs-Drapen
Grændels Moder hevner Skade paa Hjorteborg
Linje 20: | Linje 20: | ||
− | + | ::Det skete, alt som før, i Kveld, | |
− | + | ::Kong Hrodgar gik at sove, | |
− | + | ::Og vogte skulde Hallen vel | |
− | + | ::Den Nat paa Tro og Love | |
− | + | ::En ædel Flok | |
− | + | ::Af Kæmper nok, | |
− | + | ::Alt som i gamle Dage. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Der kom til en god rolig Nat | |
− | + | ::Nu Pude frem og Dyne, | |
− | + | ::Opredte Senge blev saa brat | |
− | + | ::Paa Bænkene til Syne; | |
− | + | ::Til Hvile sød | |
− | + | ::— Og til sin Død, — | |
− | + | ::Gik fort en herlig Skiænker. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Ei Vaabenløse dog de laae: | |
− | + | ::Ved Kæmpers Hovedgiærde | |
− | + | ::Man Hjelme nok og Skjolde saae | |
− | + | ::Dem blinke over Hærde, | |
− | + | ::Dem laae og nær | |
− | + | ::Fuldgode Sværd | |
− | + | ::Og Malle-Kraver skiønne. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Saa var det Skik hos Kæmper her, | |
− | + | ::Skjoldungers Drot saa hulde, | |
− | + | ::At færdige til Herrefærd | |
− | + | ::De immer findes skulde, | |
− | + | ::Ja, Dag og Nat | |
− | + | ::Ved Haanden brat, | |
− | + | ::I Hall som under Mærke. | |
− | + | :: | |
− | + | ::De sov nu ind, men dyrt at staae | |
− | + | ::Kom Een den Aftenslummer, | |
− | + | ::Alt som i Sal saa tit man saae | |
− | + | ::I Grændels Tid med Kummer; | |
− | + | ::Thi mod den Skielm | |
− | + | ::Hjalp ingen Hjelm | |
− | + | ::Og ingen Ringebrynje. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Vel ham det gik, som hver en Trold, | |
− | + | ::Ondskaben det gaaer ilde, | |
− | + | ::Og Grændel gik til Hallen bold | |
− | + | ::Som Krukken gaaer til Kilde: | |
− | + | ::Trods Vold og List | |
− | + | ::Han kom tilsidst | |
− | + | ::Med Banesaar til Hjemmet. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Men for en Dag det kom nu brat, | |
− | + | ::Man fik det vist at vide: | |
− | + | ::Sig Grændel havde efterladt | |
− | + | ::En Moder, Mænd til Kvide; | |
− | + | ::Den Hex fik Barn, | |
− | + | ::Det slemme Skarn, | |
− | + | ::Paa Daner vilde hevne. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Thi foer hun op, med Harm i Hu, | |
− | + | ::Alt fra de Bølger kolde, | |
− | + | ::Alt fra sit Svælg, det Hjem for Gru | |
− | + | ::Og saa for arge Trolde; | |
− | + | ::Der skulde hun | |
− | + | ::Paa muddret Bund | |
− | + | ::Henslide fine Dage. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Der Kain med sin Broders Blod | |
− | + | ::Besudled Haand og Værge, | |
− | + | ::Det aldrig sig aftvætte lod, | |
− | + | ::Han maatte over Bjerge | |
− | + | ::Til ødest Egn | |
− | + | ::Med Morder-Tegn | |
− | + | ::Bortflye fra Folke-Gammen. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Ved ham paa Jord, til Folke-Meen, | |
− | + | ::Oprandt Utysker mange, | |
− | + | ::Og iblandt dem var Grændel Een, | |
− | + | ::Den lede Morder-Slange, | |
− | + | ::Som, sig til Sorg, | |
− | + | ::I Hrodgars Borg | |
− | + | ::Dog traf en vaagen Kæmpe. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Til Kamp laae Helten redebon, | |
− | + | ::Angrebet paa sit Leie | |
− | + | ::Han glemte ei, hvad af Guds Haand | |
− | + | ::Han fik til Arv og Eie: | |
− | + | ::Sin Kraft, sit Mod | |
− | + | ::Han kiende lod, | |
− | + | ::Til Folke-Trøst og Baade. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Han fik med Avindsmanden Bugt, | |
− | + | ::Han gjorde saa sit Bedste, | |
− | + | ::At Folke-Fienden kom paa Flugt | |
− | + | ::Og maatte Helhjem giæste; | |
− | + | ::Det vilde nu | |
− | + | ::Med Harm i Hu | |
− | + | ::Hans Moder grusomt hevne. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Til Hallen kom med Blods-Attraa | |
− | + | ::Den Hex, som andre Trolde, | |
− | + | ::Hvor sovende langs Hallen laae | |
− | + | ::Ring-Daner under Skjolde; | |
− | + | ::Dog brat sad op. | |
− | + | ::Den Kæmpe-Trop, | |
− | + | ::Der Oprør blev i Leiren. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Dog Maade var med det Ustyr | |
− | + | ::Der, som med Hexens Kræfter, | |
− | + | ::Hun et Slags Kvindfolk var af Byrd, | |
− | + | ::Med Styrke kun derefter, | |
− | + | ::Og her i Hall | |
− | + | ::Ei faa i Tal | |
− | + | ::Var Kæmper brynjeklædte. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Naar Hamrene paa Brynje haard | |
− | + | ::De tordne og de lyne, | |
− | + | ::Og Sværdet hugger Banesaar | |
− | + | ::I Hjelmegaltens Tryne, | |
− | + | ::Ved Skjoldebrag | |
− | + | ::As Kæmpeslag | |
− | + | ::Uddandses Kvinder gramme. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Derfor, da Sværdene omkap | |
− | + | ::Kom farende af Skede, | |
− | + | ::Og Kæmpehaanden ru og rap | |
− | + | ::Med Skjoldet var tilrede, | |
− | + | ::Af Hallen ud | |
− | + | ::Da gik sit Skud | |
− | + | ::Den Hex med Grændels Næve. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Dog uden Bytte vilde hun | |
− | + | ::Kun nødig Livet bjerge, | |
− | + | ::Hun greb en Kæmpe halv i Blund, | |
− | + | ::Ei vaagen til Modværge, | |
− | + | ::Han maatte med | |
− | + | ::Den Hex afsted | |
− | + | ::Til hendes Røverkule. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Det timedes en Høvding her | |
− | + | ::Det mørke Hjem at giæste, | |
− | + | ::Som, Hrodgar fremfor Alle kiær, | |
− | + | ::Stod øverst blandt de Bedste, | |
− | + | ::Saa Kongen gav | |
− | + | ::Fra Hav til Hav | |
− | + | ::Ei Nogen for ham Prisen. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Lyksalig var han allen Stund, | |
− | + | ::Til nu, paa gamle Dage, | |
− | + | ::Afmeiet blev, for stakket Blund, | |
− | + | ::Ham Livets Blomst faa fage: | |
− | + | ::For Æsgers Død | |
− | + | ::Forgiæves lød | |
− | + | ::I Hallen Suk og Klage. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Bedrøvelse den næste Dag | |
− | + | ::Kun atter saaes i Borgen; | |
− | + | ::At Bytte gjordes paa Bedrag, | |
− | + | ::Man klaged høit med Sorgen, | |
− | + | ::For Venneliig, | |
− | + | ::Som i den Krig | |
− | + | ::Man fik paa begge Sider. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Den Drot saa viis og vennehuld, | |
− | + | ::Med Sølvhaars-Krands om Tinde, | |
− | + | ::Han blev i Sind saa sorrigfuld, | |
− | + | ::Ja, haardt var at forvinde | |
− | + | ::Det Hjertestød, | |
− | + | ::Som Vennedød | |
− | + | ::Gav Daners Drot hin milde, | |
− | + | :: | |
− | + | ::Ei Bjovulv var i Hallen med, | |
− | + | ::Der det gik Daner ilde, | |
− | + | ::I andet Huus sit Leiested | |
− | + | ::Fik Gothen efter Gilde; | |
− | + | ::Men flux med Sol, | |
− | + | ::Der Hanen goel, | |
− | + | ::Opstod den Seiersælle. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Saasnart da Tidende han fik | |
− | + | ::Om Folketab og Jammer, | |
− | + | ::Den ædle Kæmpe hurtig gik | |
− | + | ::Til Kongens Sovekammer, | |
− | + | ::At høre der, | |
− | + | ::Om Herrefærd | |
− | + | ::Ei skulde Klagen dæmpe. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Den Helt han gik saa ftux, faa frit | |
− | + | ::Paa Gulv nu med sit Følge, | |
− | + | ::Med Døn saa tog han Kæmpestridt, | |
− | + | ::Han vilde Sorgen dølge: | |
− | + | ::„Sov sødt og godt | |
− | + | ::I Nat min Drot?" | |
− | + | ::Saa spurgte han med Blide. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Det svared Drot paa Dane-Borg: | |
− | + | ::„Spørg ei om søde Drømme! | |
− | + | ::Fornyet er den bittre Sorg | |
− | + | ::For alle Daner ømme; | |
− | + | ::Ak! tabt saa brat | |
− | + | ::Har jeg i Nat | |
− | + | ::Min Ven, den hjertenskiære. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Min Høirehaand, min Støttestav | |
− | + | ::Forsvundet er af Salen, | |
− | + | ::Hin Broder graa af Yrmenlav, | |
− | + | ::Som gik mig næst paa Valen | |
− | + | ::Saa mangen Gang, | |
− | + | ::Hvor Hjelme sprang, | |
− | + | ::Og Kæmper stanged Bue. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Et Speil var han for Adelsmænd, | |
− | + | ::Saa blankt, som jeg forlanger, | |
− | + | ::Ak, død er Asger, kvalt min Ven | |
− | + | ::Nu af en fuul Gienganger, | |
− | + | ::En Slughals fuul, | |
− | + | ::Som kalder Suul | |
− | + | ::Kun Folkekiød det bedste! | |
− | + | :: | |
− | + | ::Du øved Daad med Kæmpehaand | |
− | + | ::Forleden Nat herhjemme, | |
− | + | ::Saa Grændel, lagt i meer end Baand, | |
− | + | ::Blev kvalt i Dødens Klemme, | |
− | + | ::For Folket mit | |
− | + | ::Han sveeg saa tit, | |
− | + | ::Forbrød sit Lin tilvisse. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Ja, Grændel faldt, men efterlod | |
− | + | ::Dog Slægt med Skade-Evne, | |
− | + | ::Hans Fælle tom og kræved Bod, | |
− | + | ::Fit Held til sig at hevne, | |
− | + | ::Kom lønlig, brat, | |
− | + | ::Som Tyv om Nat, | |
− | + | ::Og stjal sig paa den Kiække. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Ja I, som tjente nys for Sold | |
− | + | ::Den Høvding, vi begræde, | |
− | + | ::Hvis Haand er nu saa stiv og kold, | |
− | + | ::Ei rund paa Guld og Glæde! | |
− | + | ::I mindes vist, | |
− | + | ::At Argelist | |
− | + | ::Blev Heltens lumske Bane! | |
− | + | :: | |
− | + | ::At Bønderne med Tant ei foer, | |
− | + | ::Det fik vi nu at vide: | |
− | + | ::Utysker to, var deres Ord, | |
− | + | ::Vi saae i Vang omstride, | |
− | + | ::Som Mastetræ'r, | |
− | + | ::Af Folkefærd | |
− | + | ::Det Trolde er tilvisse. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Vanskabte er de begge To, | |
− | + | ::Dog Forskiel er at finde: | |
− | + | ::Den Ene, maa af alt man troe, | |
− | + | ::Har Lighed med en Kvinde; | |
− | + | ::Den Anden meer, | |
− | + | ::Saavidt man seer, | |
− | + | ::Til Karlfolk er at regne. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Fra Arildstid den Natteravn | |
− | + | ::Man kalder Grændel Jette, | |
− | + | ::Men Ingen veed Hans Faders Navn, | |
− | + | ::Saa det er seent at giætte; | |
− | + | ::Men vist man veed, | |
− | + | ::Ihvad han heed, | |
− | + | ::Han var af Svartalfs-Ætten. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Hvor Ulve kun og andet Rak | |
− | + | ::Har deres Gang og Leie, | |
− | + | ::Der færdes mest det Troldepak, | |
− | + | ::Paa Hvirvelvindens Veie, | |
− | + | ::Og sære Ting | |
− | + | ::Der rundt omkring | |
− | + | ::Man seer i Høl og Mose. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Der er et Kiær, en Sø kanskee, | |
− | + | ::Hvor Væld gaaer under Tue, | |
− | + | ::Der kan Hver Nat en Strøm man see, | |
− | + | ::Som bare Ild og Lue, | |
− | + | ::Og længer ei | |
− | + | ::End en Miilsvei | |
− | + | ::Er Stedet her fra Borgen. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Det Vandsted ligger godt i Læ, | |
− | + | ::Det ligger midt i Skoven, | |
− | + | ::Thi rundt omkring staaer Træ ved Træ, | |
− | + | ::Som lukker sig for oven, | |
− | + | ::De staae med Rod | |
− | + | ::Fuldgodt i Fod, | |
− | + | ::De Vandet overskygge. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Slet Ingen er i Verden til | |
− | + | ::Blandt vise Mænd og bolde, | |
− | + | ::Som prøve tør det Vovespil, | |
− | + | ::At giæste Skovens Trolde; | |
− | + | ::Selv Hjort og Hind | |
− | + | ::Gaae ei derind, | |
− | + | ::Om end de er i Flugten. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Nei, med Forundring tit vi saae, | |
− | + | ::Hvad neppe troe vi kunde: | |
− | + | ::Høitakket Hjort ved Skoven staae, | |
− | + | ::Forfulgt af Skyttehunde; | |
− | + | ::Han Livet lod, | |
− | + | ::For med en Fod | |
− | + | ::I Troldeskov han traadte. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Fra Solebjerg til Morgengry | |
− | + | ::Saa Stormene sig røre, | |
− | + | ::At Bølgen bruser høit i Sky, | |
− | + | ::En Gru er det at høre; | |
− | + | ::Dog vorder tyst | |
− | + | ::Det brat, som lyst, | |
− | + | ::Ved Glimt af Morgenrøden. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Nu har om Stedet den Beskeed | |
− | + | ::Jeg sagt dig, som jeg vidste, | |
− | + | ::Og uden dig jeg Ingen veed, | |
− | + | ::Som turde did sig driste; | |
− | + | ::Thi svar mig nu: | |
− | + | ::Tør kiæk i Hu | |
− | + | ::Du Faren gaae i Møde? | |
− | + | :: | |
− | + | ::O, tør du stævne did, min Ven! | |
− | + | ::Hvor Skielmer boe i Klynge, | |
− | + | ::Og kommer du derfra igien, | |
− | + | ::Dig venter Guld i Dynge; | |
− | + | ::Ja, Lønnes skal | |
− | + | ::Din Daad i Hall | |
− | + | ::Med Oldtids gyldne Skatte." | |
− | + | :: | |
− | + | ::Det svared Bjovulv brat igien: | |
− | + | ::„Sørg ei, min Drot, saa saare! | |
− | + | ::For Venner ei skal vise Mænd | |
− | + | ::Udøse mangen Taare, | |
− | + | ::Men svinge Sværd | |
− | + | ::I Herrefærd | |
− | + | ::Til Hevn og Hædersminde. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Det er saa dømt i Norners Raad, | |
− | + | ::At Døden skal vi lide, | |
− | + | ::Thi stræbe Hver med ærlig Daad | |
− | + | ::At vinde Priis i Tide! | |
− | + | ::Kun Hvile sød | |
− | + | ::Har Gravens Skiød | |
− | + | ::For Støv fra Æresengen. | |
− | + | :: | |
− | + | ::Sid op, o Drot! lad Fiendespor | |
− | + | ::Med Flid os brat forfølge! | |
− | + | ::Og tro mig paa mit Æresord: | |
− | + | ::Ei skal i bundløs Bølge, | |
− | + | ::I Jordens Skiød, | |
− | + | ::I Skov som Glød, | |
− | + | ::Uvætten mig undslippe! | |
− | + | :: | |
− | + | ::Nei, i den vide Verden ei | |
− | + | ::Den skal et Smuthul finde, | |
− | + | ::Hvortil jeg mig jo baner Vei, | |
− | + | ::For ærlig Priis at vinde; | |
− | + | ::Vær som en Mand, | |
− | + | ::— Jeg troer, du kan, — | |
− | + | ::Da kun i Dag end Sorgen!" | |
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
[[Kategori:Alfabetisk indeks]] | [[Kategori:Alfabetisk indeks]] |
Revisjonen fra 22. des. 2013 kl. 21:14
Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
---|---|---|---|---|---|---|
Denne teksten finnes på følgende språk ► | ||||||
Oversat af
Nik. Fred. Sev. Grundtvig
Grændels Moder hevner Skade paa Hjorteborg
- Det skete, alt som før, i Kveld,
- Kong Hrodgar gik at sove,
- Og vogte skulde Hallen vel
- Den Nat paa Tro og Love
- En ædel Flok
- Af Kæmper nok,
- Alt som i gamle Dage.
- Der kom til en god rolig Nat
- Nu Pude frem og Dyne,
- Opredte Senge blev saa brat
- Paa Bænkene til Syne;
- Til Hvile sød
- — Og til sin Død, —
- Gik fort en herlig Skiænker.
- Ei Vaabenløse dog de laae:
- Ved Kæmpers Hovedgiærde
- Man Hjelme nok og Skjolde saae
- Dem blinke over Hærde,
- Dem laae og nær
- Fuldgode Sværd
- Og Malle-Kraver skiønne.
- Saa var det Skik hos Kæmper her,
- Skjoldungers Drot saa hulde,
- At færdige til Herrefærd
- De immer findes skulde,
- Ja, Dag og Nat
- Ved Haanden brat,
- I Hall som under Mærke.
- De sov nu ind, men dyrt at staae
- Kom Een den Aftenslummer,
- Alt som i Sal saa tit man saae
- I Grændels Tid med Kummer;
- Thi mod den Skielm
- Hjalp ingen Hjelm
- Og ingen Ringebrynje.
- Vel ham det gik, som hver en Trold,
- Ondskaben det gaaer ilde,
- Og Grændel gik til Hallen bold
- Som Krukken gaaer til Kilde:
- Trods Vold og List
- Han kom tilsidst
- Med Banesaar til Hjemmet.
- Men for en Dag det kom nu brat,
- Man fik det vist at vide:
- Sig Grændel havde efterladt
- En Moder, Mænd til Kvide;
- Den Hex fik Barn,
- Det slemme Skarn,
- Paa Daner vilde hevne.
- Thi foer hun op, med Harm i Hu,
- Alt fra de Bølger kolde,
- Alt fra sit Svælg, det Hjem for Gru
- Og saa for arge Trolde;
- Der skulde hun
- Paa muddret Bund
- Henslide fine Dage.
- Der Kain med sin Broders Blod
- Besudled Haand og Værge,
- Det aldrig sig aftvætte lod,
- Han maatte over Bjerge
- Til ødest Egn
- Med Morder-Tegn
- Bortflye fra Folke-Gammen.
- Ved ham paa Jord, til Folke-Meen,
- Oprandt Utysker mange,
- Og iblandt dem var Grændel Een,
- Den lede Morder-Slange,
- Som, sig til Sorg,
- I Hrodgars Borg
- Dog traf en vaagen Kæmpe.
- Til Kamp laae Helten redebon,
- Angrebet paa sit Leie
- Han glemte ei, hvad af Guds Haand
- Han fik til Arv og Eie:
- Sin Kraft, sit Mod
- Han kiende lod,
- Til Folke-Trøst og Baade.
- Han fik med Avindsmanden Bugt,
- Han gjorde saa sit Bedste,
- At Folke-Fienden kom paa Flugt
- Og maatte Helhjem giæste;
- Det vilde nu
- Med Harm i Hu
- Hans Moder grusomt hevne.
- Til Hallen kom med Blods-Attraa
- Den Hex, som andre Trolde,
- Hvor sovende langs Hallen laae
- Ring-Daner under Skjolde;
- Dog brat sad op.
- Den Kæmpe-Trop,
- Der Oprør blev i Leiren.
- Dog Maade var med det Ustyr
- Der, som med Hexens Kræfter,
- Hun et Slags Kvindfolk var af Byrd,
- Med Styrke kun derefter,
- Og her i Hall
- Ei faa i Tal
- Var Kæmper brynjeklædte.
- Naar Hamrene paa Brynje haard
- De tordne og de lyne,
- Og Sværdet hugger Banesaar
- I Hjelmegaltens Tryne,
- Ved Skjoldebrag
- As Kæmpeslag
- Uddandses Kvinder gramme.
- Derfor, da Sværdene omkap
- Kom farende af Skede,
- Og Kæmpehaanden ru og rap
- Med Skjoldet var tilrede,
- Af Hallen ud
- Da gik sit Skud
- Den Hex med Grændels Næve.
- Dog uden Bytte vilde hun
- Kun nødig Livet bjerge,
- Hun greb en Kæmpe halv i Blund,
- Ei vaagen til Modværge,
- Han maatte med
- Den Hex afsted
- Til hendes Røverkule.
- Det timedes en Høvding her
- Det mørke Hjem at giæste,
- Som, Hrodgar fremfor Alle kiær,
- Stod øverst blandt de Bedste,
- Saa Kongen gav
- Fra Hav til Hav
- Ei Nogen for ham Prisen.
- Lyksalig var han allen Stund,
- Til nu, paa gamle Dage,
- Afmeiet blev, for stakket Blund,
- Ham Livets Blomst faa fage:
- For Æsgers Død
- Forgiæves lød
- I Hallen Suk og Klage.
- Bedrøvelse den næste Dag
- Kun atter saaes i Borgen;
- At Bytte gjordes paa Bedrag,
- Man klaged høit med Sorgen,
- For Venneliig,
- Som i den Krig
- Man fik paa begge Sider.
- Den Drot saa viis og vennehuld,
- Med Sølvhaars-Krands om Tinde,
- Han blev i Sind saa sorrigfuld,
- Ja, haardt var at forvinde
- Det Hjertestød,
- Som Vennedød
- Gav Daners Drot hin milde,
- Ei Bjovulv var i Hallen med,
- Der det gik Daner ilde,
- I andet Huus sit Leiested
- Fik Gothen efter Gilde;
- Men flux med Sol,
- Der Hanen goel,
- Opstod den Seiersælle.
- Saasnart da Tidende han fik
- Om Folketab og Jammer,
- Den ædle Kæmpe hurtig gik
- Til Kongens Sovekammer,
- At høre der,
- Om Herrefærd
- Ei skulde Klagen dæmpe.
- Den Helt han gik saa ftux, faa frit
- Paa Gulv nu med sit Følge,
- Med Døn saa tog han Kæmpestridt,
- Han vilde Sorgen dølge:
- „Sov sødt og godt
- I Nat min Drot?"
- Saa spurgte han med Blide.
- Det svared Drot paa Dane-Borg:
- „Spørg ei om søde Drømme!
- Fornyet er den bittre Sorg
- For alle Daner ømme;
- Ak! tabt saa brat
- Har jeg i Nat
- Min Ven, den hjertenskiære.
- Min Høirehaand, min Støttestav
- Forsvundet er af Salen,
- Hin Broder graa af Yrmenlav,
- Som gik mig næst paa Valen
- Saa mangen Gang,
- Hvor Hjelme sprang,
- Og Kæmper stanged Bue.
- Et Speil var han for Adelsmænd,
- Saa blankt, som jeg forlanger,
- Ak, død er Asger, kvalt min Ven
- Nu af en fuul Gienganger,
- En Slughals fuul,
- Som kalder Suul
- Kun Folkekiød det bedste!
- Du øved Daad med Kæmpehaand
- Forleden Nat herhjemme,
- Saa Grændel, lagt i meer end Baand,
- Blev kvalt i Dødens Klemme,
- For Folket mit
- Han sveeg saa tit,
- Forbrød sit Lin tilvisse.
- Ja, Grændel faldt, men efterlod
- Dog Slægt med Skade-Evne,
- Hans Fælle tom og kræved Bod,
- Fit Held til sig at hevne,
- Kom lønlig, brat,
- Som Tyv om Nat,
- Og stjal sig paa den Kiække.
- Ja I, som tjente nys for Sold
- Den Høvding, vi begræde,
- Hvis Haand er nu saa stiv og kold,
- Ei rund paa Guld og Glæde!
- I mindes vist,
- At Argelist
- Blev Heltens lumske Bane!
- At Bønderne med Tant ei foer,
- Det fik vi nu at vide:
- Utysker to, var deres Ord,
- Vi saae i Vang omstride,
- Som Mastetræ'r,
- Af Folkefærd
- Det Trolde er tilvisse.
- Vanskabte er de begge To,
- Dog Forskiel er at finde:
- Den Ene, maa af alt man troe,
- Har Lighed med en Kvinde;
- Den Anden meer,
- Saavidt man seer,
- Til Karlfolk er at regne.
- Fra Arildstid den Natteravn
- Man kalder Grændel Jette,
- Men Ingen veed Hans Faders Navn,
- Saa det er seent at giætte;
- Men vist man veed,
- Ihvad han heed,
- Han var af Svartalfs-Ætten.
- Hvor Ulve kun og andet Rak
- Har deres Gang og Leie,
- Der færdes mest det Troldepak,
- Paa Hvirvelvindens Veie,
- Og sære Ting
- Der rundt omkring
- Man seer i Høl og Mose.
- Der er et Kiær, en Sø kanskee,
- Hvor Væld gaaer under Tue,
- Der kan Hver Nat en Strøm man see,
- Som bare Ild og Lue,
- Og længer ei
- End en Miilsvei
- Er Stedet her fra Borgen.
- Det Vandsted ligger godt i Læ,
- Det ligger midt i Skoven,
- Thi rundt omkring staaer Træ ved Træ,
- Som lukker sig for oven,
- De staae med Rod
- Fuldgodt i Fod,
- De Vandet overskygge.
- Slet Ingen er i Verden til
- Blandt vise Mænd og bolde,
- Som prøve tør det Vovespil,
- At giæste Skovens Trolde;
- Selv Hjort og Hind
- Gaae ei derind,
- Om end de er i Flugten.
- Nei, med Forundring tit vi saae,
- Hvad neppe troe vi kunde:
- Høitakket Hjort ved Skoven staae,
- Forfulgt af Skyttehunde;
- Han Livet lod,
- For med en Fod
- I Troldeskov han traadte.
- Fra Solebjerg til Morgengry
- Saa Stormene sig røre,
- At Bølgen bruser høit i Sky,
- En Gru er det at høre;
- Dog vorder tyst
- Det brat, som lyst,
- Ved Glimt af Morgenrøden.
- Nu har om Stedet den Beskeed
- Jeg sagt dig, som jeg vidste,
- Og uden dig jeg Ingen veed,
- Som turde did sig driste;
- Thi svar mig nu:
- Tør kiæk i Hu
- Du Faren gaae i Møde?
- O, tør du stævne did, min Ven!
- Hvor Skielmer boe i Klynge,
- Og kommer du derfra igien,
- Dig venter Guld i Dynge;
- Ja, Lønnes skal
- Din Daad i Hall
- Med Oldtids gyldne Skatte."
- Det svared Bjovulv brat igien:
- „Sørg ei, min Drot, saa saare!
- For Venner ei skal vise Mænd
- Udøse mangen Taare,
- Men svinge Sværd
- I Herrefærd
- Til Hevn og Hædersminde.
- Det er saa dømt i Norners Raad,
- At Døden skal vi lide,
- Thi stræbe Hver med ærlig Daad
- At vinde Priis i Tide!
- Kun Hvile sød
- Har Gravens Skiød
- For Støv fra Æresengen.
- Sid op, o Drot! lad Fiendespor
- Med Flid os brat forfølge!
- Og tro mig paa mit Æresord:
- Ei skal i bundløs Bølge,
- I Jordens Skiød,
- I Skov som Glød,
- Uvætten mig undslippe!
- Nei, i den vide Verden ei
- Den skal et Smuthul finde,
- Hvortil jeg mig jo baner Vei,
- For ærlig Priis at vinde;
- Vær som en Mand,
- — Jeg troer, du kan, —
- Da kun i Dag end Sorgen!"