Forskjell mellom versjoner av «Niflungernes Drab (F.W.Horn)»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Niflungernes Drab (F.W.Horn))
Linje 9: Linje 9:
 
!  !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Niflungernes Drab (F.W.Horn)]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Niflungarnes Dråp (PAG)]] !!  
 
!  !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Niflungernes Drab (F.W.Horn)]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Niflungarnes Dråp (PAG)]] !!  
 
|-
 
|-
!  !!  !!  !!  !! !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Niflungarnes ändalyckt (AAA)]] !!  
+
!  !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Niflungernes Mord (FM)]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Niflungarnes ändalyckt (AAA)]] !!  
 
|-
 
|-
 
|}
 
|}
 
  
 
<center><big>'''[[Den ældre Edda (F.W. Horn)|Den ældre Edda]]'''</big>
 
<center><big>'''[[Den ældre Edda (F.W. Horn)|Den ældre Edda]]'''</big>

Revisjonen fra 8. feb. 2015 kl. 22:16

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► Original.gif Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Den ældre Edda


Oversat af
Frederik Winkel Horn
1869


Niflungernes Drab
(Drap Niflunga)


Gunnar og Høgne toge da alt Guldet, Fofnes Arv. Der kom Ufred imellem Gjukungerne og Atle, han gav dem Skylden for Brynhilds Død. Det Forlig blev der sluttet mellem dem, at de skulde give ham Gudrun tilægte; de maatte give hende en Glemselsdrik, før hun indvilligede i at blive Atles Viv. Atles Sønner var Erp og Ejtil, Svanhild var Sigurds og Gudruns Datter.

Kong Atle bød Gunnar og Høgne hjem og sendte Vinge eller Knæfrød til dem. Gudrun havde mærket Svig og sendte dem Runer, at de ikke skulde komme, og til Jertegn sendte hun Høgne Andvares Ring, et Ulvehaar havde hun knyttet om den. Gunnar havde bejlet til Oddrun, Atles Søster, men havde ikke faaet hende; saa fik han Glømvør til Hustru; Høgnes Hustru hed Kostbera; deres Sønner var Solar, Snævar og Gjuke. Men da Gjukungerne kom til Atle, da bad Gudrun sine Sønner om at bede for Gjukungernes Liv, men de vilde ikke. Hjertet blev skaaret af Høgnes Liv og Gunnar sat i Ormegaarden. Han slog Harpen, saa Ormene sovnede, men tilsidst gnavede en Øgle paa hans Lever, saa han fik Bane.