Niflungernes Mord (FM)

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► Original.gif Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif


Den ældre Edda
En samling af de nordiske folks ældste sagn og sange


Oversat og forklaret ved
Finnur Magnusson
1821


Niflungernes Mord.


[En Art af kort prosaisk Indholdsliste over de fölgende Sange om Gudruns Giftermaal med Atle og Niflungernes endelige Skjæbne. See den kbh. Udg. II, 286-88. 939-40. Saga-Biblioth. II, 74-81, 256-66, jfr. 323 o. f. Den yngre Edda S. 141]

Gunnar og Högne toge da den hele Skat som kaldtes Fafners Arv. Da var der Ufred mellem Giukungerne og Atle; han beskyldte dem for at have været Aarsag i Brynhildes Död. Til Forlig blev det bestemt at de skulde give ham Gudrun til Ægte; hende gave de en Glemselsdrik förend hun indvilgede i Giftermaalet med Atle. [1] Atles Sönner vare Erp og Eitil, men Svanhilde var en Datter af Sigurd og Gudrun. Kong Atle böd Gunnar og Högne hjem til sig ved Sendebudet Vinge eller Knef-röd.[2] Gudrun vidste at det skete med Svig, og sendte dem Ord [3] i Runer, at de skulde ikke komme, [4] og tillige, til Högne, Ringen som havde tilhört Andvare, hvori hun knyttede Ulvehaar.[5] Gunnar havde beilet til Oddrune, Atles Söster, men fik hende ikke.[6] Siden blev han gift med Glömvare; men Högnes Hustru hed Kostbera; [7] deres Sönner vare Solar, Snævar [8] og Giuke. Da Giukungerne kom til Atle bad Gudrun sine Sönner at de skulde bede for Giukungernes Liv, men det vilde de ikke.[9] Hjertet blev skaaret ud af Högnes Bryst, men Gunnar blev kastet i Ormegaarden; han slog Harpen og dyssede Ormene i Sövn, men en Ögle stak ham dog til Leveren. [10]


Noter:

  1. See det næstfölg. Qvad Str. 20-37.
  2. Efter de af Samleren opskrevne Digtes forskjellige Traditioner. Sendebudet nævnes nemlig Knef-röd i Atla-Qvida 1ste Str., men Vinge i Atla-maal 4de Str. Ubegribeligt er det, at man, ved at oversee disse og saa mange andre Grunde, har tvivlet om de eddiske Sanges höje Ælde, eller kunnet troe at de alle vare digtede af een Skjald!
  3. El. Budskab.
  4. S. Atlamaal Str. 4, 8. 11-13, jfr. Atl. Qv. Str. 9.
  5. Atla Qv. Str. 8.
  6. Fordi Atle afslog det. See Oddrunes Klagesang. Jfr. foran S. 78-79.
  7. Atl. M. Str. 6.
  8. Sstds. 38. Isteden for Giuke nævnes der en Orkning.
  9. Dette findes ikke i nogen af de gamle Digte vi endnu har tilbage.
  10. See begge Sangene om Atle. Formodentlig var det Tonen eller Qvadet til dette Harpespil, hvormed Norna-Gjæst morede Kong Olaf Tryggvesön og hans Hoffolk under Navn af Gunnars Slagr (ↄ: Slaat, Strængeleg). See Saga-Bibl. II, 110.