Forskjell mellom versjoner av «Oddrungråten»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse" |- style="background-color:#e9e9e9" !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg sp...)
 
(4 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
 
!  !!  !!  !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link= Oddrunsgraad (Oddrúnargrátr)]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Oddruns Klage (Olaf Hansen)]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Oddruns klagan (NFS)]] !!  
 
!  !!  !!  !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link= Oddrunsgraad (Oddrúnargrátr)]] !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Oddruns Klage (Olaf Hansen)]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Oddruns klagan (NFS)]] !!  
 
|-
 
|-
!  !!  !!  !!  !! !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Oddruns klagan (PAG)]] !!  
+
!  !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Oddruns Klagesang (F.W.Horn)]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Oddruns klagan (PAG)]] !!  
 
|-
 
|-
!  !!  !!  !!  !! !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Oddruns gråt (AAA)]] !!  
+
!  !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Oddrunes Klage (FM)]] !! [[Fil:Svensk.gif|32px|link=Oddruns gråt (AAA)]] !!
 +
|-
 +
!  !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Oddruns Klage (V.B.Hjort)]] !!  !!  
 
|-
 
|-
 
|}
 
|}
Linje 29: Linje 31:
  
  
Heidrek het ein konge. Dotter hans het Borgny. Vilmund var ein, som var elskaren hennar. Ho kunde ikkje faa født barnet sitt, fyrr Oddrun kom der, syster til Atle. Gunnar Gjukeson hadde vori elskaren hennar. Um denne soga er det kvedi her.
+
[[Fil:Gunnar i ormegården.jpg|thumb|right|350px|<center>'''Gunnars død'''</center>]] Heidrek het ein konge. Dotter hans het Borgny. Vilmund var ein, som var elskaren hennar. Ho kunde ikkje født barnet sitt, fyrr Oddrun kom der, syster til Atle. Gunnar Gjukeson hadde vori elskaren hennar. Um denne soga er det kvedi her.
  
  
Linje 36: Linje 38:
 
:i sogur forne
 
:i sogur forne
 
:ei møy det kom
 
:ei møy det kom
:fraa Mornaland.
+
:frå Mornaland.
:Ingen paa jord
+
:Ingen jord
 
:evlde dette:
 
:evlde dette:
 
:Heidreks dotter
 
:Heidreks dotter
:hjelp aa gjeva.
+
:hjelp å gjeva.
  
  
Linje 46: Linje 48:
 
:Oddrun det frette,
 
:Oddrun det frette,
 
:Atles syster,
 
:Atles syster,
:at saare sotti
+
:at såre sotti
 
:sette ho hardt.
 
:sette ho hardt.
 
:I stallen treiv ho
 
:I stallen treiv ho
 
:skjote gangaren,
 
:skjote gangaren,
 
:og ho sâlen
 
:og ho sâlen
:paa svarten lagde.
+
:svarten lagde.
  
  
 
:3.
 
:3.
:Paa hesten ho fór
+
:hesten ho fór
 
:yver flate moar,
 
:yver flate moar,
 
:ved høge halli
 
:ved høge halli
Linje 68: Linje 70:
  
 
:4.
 
:4.
:«Kva er paa ferd?
+
:«Kva er ferd?
 
:kva frettest av nytt
 
:kva frettest av nytt
 
:um hendingar her
 
:um hendingar her
Linje 83: Linje 85:
 
:''ODDRUN kvad:''
 
:''ODDRUN kvad:''
 
:«Kven hev valda
 
:«Kven hev valda
:vondt aat møy i?
+
:vondt åt møyi?
 
:Korleis kom Borghild
 
:Korleis kom Borghild
:so braatt fram i dette?»
+
:so brått fram i dette?»
  
  
Linje 94: Linje 96:
 
:som varme blæja
 
:som varme blæja
 
:breidde for møyi
 
:breidde for møyi
:dult for faren
+
:dult for fâren
 
:i fem heile vetrar.»
 
:i fem heile vetrar.»
  
Linje 110: Linje 112:
  
 
:8.
 
:8.
:Vaak og vækje
+
:Våk og vækje
:vart daa fødde;
+
:vart fødde;
 
:tvo blide born fekk
 
:tvo blide born fekk
 
:banen til Hogne.
 
:banen til Hogne.
Linje 126: Linje 128:
 
:og fleire gudar,
 
:og fleire gudar,
 
:du som Borgny berga
 
:du som Borgny berga
:fraa braa-dauden.»
+
:frå brå-dauden.»
  
  
Linje 134: Linje 136:
 
:som dreiv meg til hjelp
 
:som dreiv meg til hjelp
 
:at verd du vøre
 
:at verd du vøre
:vaarkunn av meg.
+
:vårkunn av meg.
 
:Eg hev det lova
 
:Eg hev det lova
 
:og laut det halde
 
:og laut det halde
 
:allstad hjelpe
 
:allstad hjelpe
:naar um det trongst.»
+
:når um det trongst.»
  
  
Linje 150: Linje 152:
 
:fylgt deg hev,
 
:fylgt deg hev,
 
:som um born til brødrar
 
:som um born til brødrar
:me baae vøre.»
+
:me båe vøre.»
  
  
Linje 157: Linje 159:
 
:«Vel eg minnest
 
:«Vel eg minnest
 
:det du mælte um kveld,
 
:det du mælte um kveld,
:daa eg med Gunnar
+
:eg med Gunnar
 
:gav meg i lag.
 
:gav meg i lag.
 
:Slikt, du sae,
 
:Slikt, du sae,
Linje 168: Linje 170:
 
:Sette ho seg
 
:Sette ho seg
 
:sorgtunge kvende,
 
:sorgtunge kvende,
:tok til aa tala
+
:tok til å tala
 
:um tregefullt liv:
 
:um tregefullt liv:
  
Linje 179: Linje 181:
 
:i glede og gaman
 
:i glede og gaman
 
:godt eg unte,
 
:godt eg unte,
:i fem sæle aar,
+
:i fem sæle år,
 
:fyrr far min døydde.
 
:fyrr far min døydde.
  
Linje 186: Linje 188:
 
:Siste ordet
 
:Siste ordet
 
:han sa var dette,
 
:han sa var dette,
:daa kongen fór burt
+
:kongen fór burt
 
:til kvila den siste:
 
:til kvila den siste:
 
:dei skulde gull
 
:dei skulde gull
:gjeva aat meg
+
:gjeva åt meg
:og gifte meg sudpaa
+
:og gifte meg sudpå
 
:med Grimhild-sonen.
 
:med Grimhild-sonen.
  
Linje 212: Linje 214:
 
:Det duna i hei
 
:Det duna i hei
 
:og heilt upp i sky,
 
:og heilt upp i sky,
:daa Faavnes bane
+
:då Fåvnes bane
 
:til borgi kom fram.
 
:til borgi kom fram.
  
Linje 220: Linje 222:
 
:med sverd det velske,
 
:med sverd det velske,
 
:so borgi brotna
 
:so borgi brotna
:som Brynhild aatte.
+
:som Brynhild åtte.
 
:Men ikkje lenge
 
:Men ikkje lenge
 
:det leid etter dette,
 
:det leid etter dette,
Linje 229: Linje 231:
 
:19.
 
:19.
 
:Ho var hardsett
 
:Ho var hardsett
:til hemn aa taka,
+
:til hemn å taka,
 
:det fekk me riklegt
 
:det fekk me riklegt
 
:røyne alle.
 
:røyne alle.
Linje 242: Linje 244:
 
:godviljen min,
 
:godviljen min,
 
:eg gav meg burt
 
:eg gav meg burt
:i Biynhild sin stad.
+
:i Brynhild sin stad.
  
  
Linje 249: Linje 251:
 
:baugar raude
 
:baugar raude
 
:store bøter
 
:store bøter
:skulde bror min faa.
+
:skulde bror min .
 
:Femtan bøar
 
:Femtan bøar
 
:baud dei for meg,
 
:baud dei for meg,
Linje 259: Linje 261:
 
:Men Atle sae
 
:Men Atle sae
 
:at aldri tok han
 
:at aldri tok han
:gaavur for meg
+
:gåvur for meg
 
:av Gjuke-sonen.
 
:av Gjuke-sonen.
 
:Men ikkje me makta
 
:Men ikkje me makta
Linje 271: Linje 273:
 
:av mine frendar
 
:av mine frendar
 
:dei hadde til saman
 
:dei hadde til saman
:set oss baae.
+
:set oss båe.
 
:Men Atle meinte
 
:Men Atle meinte
 
:eg munde vera
 
:eg munde vera
Linje 281: Linje 283:
 
:Men trygg seg segja
 
:Men trygg seg segja
 
:i slikt kann ingen,
 
:i slikt kann ingen,
:naar elsken øser
+
:når elsken øser
 
:og ører hugen.
 
:og ører hugen.
  
Linje 288: Linje 290:
 
:Sine sveinar
 
:Sine sveinar
 
:sende Atle
 
:sende Atle
:ut paa spæjing
+
:ut spæjing
 
:i skogen myrke.
 
:i skogen myrke.
:Aa, aldri skulde
+
:Å, aldri skulde
 
:dei set oss dera,
 
:dei set oss dera,
:naar arm i arm
+
:når arm i arm
:me uneleg laag.
+
:me uneleg låg.
  
  
Linje 311: Linje 313:
 
:gøymde dei alt,
 
:gøymde dei alt,
 
:det som helst hadde høvt
 
:det som helst hadde høvt
:for henne a a vita.
+
:for henne å vita.
  
  
Linje 317: Linje 319:
 
:Det glumde og glamra
 
:Det glumde og glamra
 
:av gullskodde hestar,
 
:av gullskodde hestar,
:daa Gjukes søner
+
:Gjukes søner
 
:til garden reid fram.
 
:til garden reid fram.
 
:Hjarta dei ut
 
:Hjarta dei ut
:or Hogne daa skar,
+
:or Hogne skar,
 
:men i ormegarden
 
:men i ormegarden
 
:den andre vart hivd.
 
:den andre vart hivd.
Linje 326: Linje 328:
  
 
:29.
 
:29.
:Endaa ein gong til Geirmund
+
:Endå ein gong til Geirmund
 
:gjengi var eg,
 
:gjengi var eg,
 
:bjor for buggen
 
:bjor for buggen
:aa bryggje eg skulde.
+
:å bryggje eg skulde.
:Daa byrja han høgt
+
:byrja han høgt
:paa harpa laate,
+
:harpa låte,
 
:hjelp han vona
 
:hjelp han vona
 
:av vena si.
 
:av vena si.
Linje 338: Linje 340:
 
:30.
 
:30.
 
:Det lyddest so vel
 
:Det lyddest so vel
:fraa Lesøyi inn,
+
:frå Lesøyi inn,
:kor saare suter
+
:kor såre suter
:fraa strengom let,
+
:frå strengom let,
:daa bad eg ternune
+
:bad eg ternune
 
:bu seg til,
 
:bu seg til,
 
:eg vilde freiste
 
:eg vilde freiste
:fyrsten aa berge.
+
:fyrsten å berge.
  
  
Linje 366: Linje 368:
  
 
:33.
 
:33.
:Eg maa deg segja,
+
:Eg deg segja,
:straalande viv,
+
:strålande viv,
 
:det underlegt er
 
:det underlegt er
 
:at eg etter kann leva.
 
:at eg etter kann leva.
Linje 378: Linje 380:
 
:34.
 
:34.
 
:Du sat og lydde,
 
:Du sat og lydde,
:med eg sae ifraa
+
:med eg sae ifrå
 
:um all lagnad ill
 
:um all lagnad ill
:som oss hev raaka.
+
:som oss hev råka.
 
:I lengt og kjærleik
 
:I lengt og kjærleik
:me livet vaart hev.»
+
:me livet vårt hev.»
  
  
Hermed endar Oddrun-graaten.
+
Hermed endar Oddrun-gråten.
  
  

Revisjonen fra 23. jan. 2019 kl. 14:34

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► Original.gif Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif


Edda-Kvæde

Norrøne fornsongar

(Andre utgåve, 1928)


På nynorsk ved

Ivar Mortensson-Egnund


Oddrun-graaten


Gunnars død

Heidrek het ein konge. Dotter hans het Borgny. Vilmund var ein, som var elskaren hennar. Ho kunde ikkje få født barnet sitt, fyrr Oddrun kom der, syster til Atle. Gunnar Gjukeson hadde vori elskaren hennar. Um denne soga er det kvedi her.


1.
Høyrde eg sagt
i sogur forne
ei møy det kom
frå Mornaland.
Ingen på jord
evlde dette:
Heidreks dotter
hjelp å gjeva.


2.
Oddrun det frette,
Atles syster,
at såre sotti
sette ho hardt.
I stallen treiv ho
skjote gangaren,
og ho sâlen
på svarten lagde.


3.
På hesten ho fór
yver flate moar,
ved høge halli
heiv ho seg av,
strauk der sâlen
av svangan hest,
gjekk so heile
halli til endes,
og ho dei ordi
aller fyrst kvad:


4.
«Kva er på ferd?
kva frettest av nytt
um hendingar her
i Huna-landom?»
TERNA kvad:
«Her ligg Borgny
broti av verk,
vena di, Oddrun,
som ventar di hjelp.»


5.
ODDRUN kvad:
«Kven hev valda
vondt åt møyi?
Korleis kom Borghild
so brått fram i dette?»


6.
TERNA kvad:
«Vilmund heiter
venen hennar,
som varme blæja
breidde for møyi
dult for fâren
i fem heile vetrar.»


7.
Det vart ikkje meir
mælt um dette.
Ved knei til møyi
ho mild seg stelte.
Rikt gol Oddrun,
ramt gol Oddrun,
beiske galdrar
for Borgny kvad ho.


8.
Våk og vækje
vart då fødde;
tvo blide born fekk
banen til Hogne.
Sjuke moder
mæle fekk att
og aller fyrst desse
ordi ho kvad:


9.
«So deg hjelpe
holle vette,
Frigg og Frøya
og fleire gudar,
du som Borgny berga
frå brå-dauden.»


10.
ODDRUN kvad:
«Det var ikkje dette
som dreiv meg til hjelp
at verd du vøre
vårkunn av meg.
Eg hev det lova
og laut det halde
allstad hjelpe
når um det trongst.»


11.
BORGNY kvad:
«Ør er du, Oddrun,
og utan vit,
kor kann du koma
med so kaldlege ord?
Fots-føte eg
fylgt deg hev,
som um born til brødrar
me båe vøre.»


12.
ODDRUN kvad:
«Vel eg minnest
det du mælte um kveld,
då eg med Gunnar
gav meg i lag.
Slikt, du sae,
skulde ’kje hende
andre møyar
enn meg einast.»


13.
Sette ho seg
sorgtunge kvende,
tok til å tala
um tregefullt liv:


14.
«Fostra vart eg
i fyrste-salar;
fagnad eg fekk
av dei fremste menn;
i glede og gaman
godt eg unte,
i fem sæle år,
fyrr far min døydde.


15.
Siste ordet
han sa var dette,
då kongen fór burt
til kvila den siste:
dei skulde gull
gjeva åt meg
og gifte meg sudpå
med Grimhild-sonen.


16.
Brynhild fekk bera
brynje og hjelm,
han sa at skjoldmøy
skulde ho vera,
ypparste dros
i allom heimen,
drustaste møy,
um so meisteren vilde.


17.
Med Brynhild i buret
breidde veven,
ho hadde lydar
og land under seg.
Det duna i hei
og heilt upp i sky,
då Fåvnes bane
til borgi kom fram.


18.
Slag vart slegi
med sverd det velske,
so borgi brotna
som Brynhild åtte.
Men ikkje lenge
det leid etter dette,
fyrr alle velur
ho visste fullvel.


19.
Ho var hardsett
til hemn å taka,
det fekk me riklegt
røyne alle.
Gjetord um dette
gjeng rundt verdi,
at saman med Sigurd
ho søkte dauden.


20.
Men Gunnar han fekk
godviljen min,
eg gav meg burt
i Brynhild sin stad.


21.
Atle dei baud
baugar raude
store bøter
skulde bror min få.
Femtan bøar
baud dei for meg,
ei kløv av Granes
gull dei han baud.


22.
Men Atle sae
at aldri tok han
gåvur for meg
av Gjuke-sonen.
Men ikkje me makta
mot elsken stande,
mitt hovud halla
honom imot.


23.
Det mælte mange
av mine frendar
dei hadde til saman
set oss båe.
Men Atle meinte
eg munde vera
fri for lyte
og last i dette.


24.
Men trygg seg segja
i slikt kann ingen,
når elsken øser
og ører hugen.


25.
Sine sveinar
sende Atle
ut på spæjing
i skogen myrke.
Å, aldri skulde
dei set oss dera,
når arm i arm
me uneleg låg.


26.
Raude baugar
baud me dei,
at dei ikkje um det
til Atle tala;
men dei hasta
og heim seg skunda,
og alt dei ubljugt
Atle fortalde.


27.
Men for Gudrun
gøymde dei alt,
det som helst hadde høvt
for henne å vita.


28.
Det glumde og glamra
av gullskodde hestar,
då Gjukes søner
til garden reid fram.
Hjarta dei ut
or Hogne då skar,
men i ormegarden
den andre vart hivd.


29.
Endå ein gong til Geirmund
gjengi var eg,
bjor for buggen
å bryggje eg skulde.
Då byrja han høgt
på harpa låte,
hjelp han vona
av vena si.


30.
Det lyddest so vel
frå Lesøyi inn,
kor såre suter
frå strengom let,
då bad eg ternune
bu seg til,
eg vilde freiste
fyrsten å berge.


31.
Skjott me siglde
sundet yver,
til me øygde
Atle-garden.


32.
Kom der kona
krekande fram,
mor til Atle,
gjev morkna ho var!
Tonni ho grov
inn i Gunnars hjarta.
No ingen kunde
kulten berge.


33.
Eg må deg segja,
strålande viv,
det underlegt er
at eg etter kann leva.
Som mitt eige liv
elska eg han,
sverd-svingaren,
sterke kjempa.


34.
Du sat og lydde,
med eg sae ifrå
um all lagnad ill
som oss hev råka.
I lengt og kjærleik
me livet vårt hev.»


Hermed endar Oddrun-gråten.