Sagan om Didrik af Bern - Brylløp Gunnar konungs

Fra heimskringla.no
Revisjon per 23. aug. 2019 kl. 14:46 av August (diskusjon | bidrag) (Sagan om Didrik af Bern - Brylløp Gunnar konungs)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Fornsvensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif Original.gif
Original.gif


Sagan om Didrik af Bern


Brylløp Gunnar konungs



Kap. 209.

Hornboge Jarl och hans son Amlinge, Sintram och Herbrand Widferning fara hem till sina riken. Konung Didrik rider till Nyfflinge-land med konung Gunnar. Sigord Sven får Gunnars och Hagens syster, Crimilla.

Konung Didrik oc hans men haffua sik rønt i manga strider, sa at engen tor biuda sin skioll mote them. Tha for hwardere hem i sit rike. Hornboge iarll for hem i Winland, Amlung meth hanum oc hans hustrv. Sintram for till Venedi[1], oc bleff ther hertwg. Brand Widferling for oc hem i sit rike oc bleff oc rik hertwg. Didrik konung oc hans kæmpar som æffter wore, rido till Nifflunge land meth Gunnar konung. The gaffuo Sigord Swen syster Gunnar konungs oc Hagens, Crimilla, oc halff Nyfflingæ land meth henne oc drukko brylløp i 5 daga meth mykin priiss.


Kap. 210.

Konung Gunnar friar till Brynilda, efter Sigord Svens råd.

Arthur Rackham:
Brynilla, then wisaste oc then wenaste jomfrw i wærildena.
Tha talade Sigord till Gunnar konung: «Jak wet ena jomfrw, then wisaste oc then wenaste som nw ær i wærildena till, hon heter Brynilla. Hon haffuer et slot som Siogard[2] heter. Wiltw bedas till henne, tha will iak wisa tik wægen tit, oc hielpa tik hwat iak kan.» Gunnar konung takkade hanum oc sagde at theth war got rad. [Sidan rede the sik meth ena hast[3] oc rido till, Tydrik konung oc Gunnar konung oc Hagen oc Sigord Swen, oc ey wænde the før æn the koma till hin stolte Brynildæ. Hon fagnar them well som henne borde. Alla vtan Sigord, ty at han haffde loffuat henne at han engen hustrv skulde haffua vtan henne. Tha talade Sigord till Brynillæ oc bad henne giffua konung Gunnar got swar. Hon swarade: «Hwi haffuer tw sa illa hollit tin ord wid mik? Iak wilde engen man haffua i werldena vtan tik om iak haffde radit.» Sigord swarade: «Theth warder nw bliffua som theth ær giort. Tw æst bade høffuisk oc wiiss, ty kom iak hiid meth Gunnar konung at han skall haffua tik. Han ær en god kæmpe oc riker konung, oc ty fik iak hans syster at hon haffde sa raskæ brøder oc haffua wij sworet oss i brøderskap.» Brynilla swarade: «Mædan iak mag tik ekke haffua som iak haffuer kærist aff alla men, tog will iak gerna lyda tit rad.» Sidan gingo Didrik konung oc Gunnar konung till henne oc giorde ther en ænda vpa, sa at Gunnar konung fæste Brynillæ oc giorde strax brylløp till henne.


Kap. 211.

Om konung Gunnars och Brynildas bröllopp, huru det aflopp.

Then første afftan the ginge i seng, brudin oc brudgummin[4], oc alla ware fra them gangne, tha tog Gunnar konung henne i sin fampn oc wilde gøra som gamall sid ær, oc økia wærlldena. Hon wilde engaledis. The trætte her lenge om till thes at hon tog sit bælte oc hans oc bant bade hans hænder oc føter oc hengde hanum wtoffuer en biælkæ. Ther hengde han alla nattena. Tha dagen kom løste hon hanum oc lagden i sængena nær sik. Hans men komæ till hanum, tha stod han op oc gik tædan. Han sagde for engen man huat hanum sked war. Then andra natt skedde hanum thesligis, then tridia oc saa. Then fierde dag war Gunnar konung glader, ty at engen skulde finna hwat hanum skadde. Tha sagde han Sigord Swen hwre theth meth hanum skapt war, han trodde hanum well ty at the haffde hwar annan ede sworit. Sigord swarade: «Hon haffuer sadann natura, æ mædan hon ær jomfrw, tha ær hon starkare æn nokon man. Haffde i først hennes mødom, tha ware hon æy starkare æn andra quinnær.» Konungen swarade: «Iak tror engen bæter æn tik. Iak wet oc at tw æst sa starker, at tw faar hennes mødom om nogor man skall hanum faa, oc ther tror iak tik beszt till at tw siger theth engom man.» Sigord swarade: «Jak will gerna gøra ider wilia oc drager mik engen awnd[5] effter.» Konungen swarade: «Theth skall aldre skee.» Sidan gingo the till bords oc giorde sik glada oc gingo sidan i sæng.


Kap. 212.

Sigord Sven sofver hos Brynilda. Kämparne rida hem från brölloppet.

Tha the komo i bruda husit, tha sløkte konungen all liwsen, oc wiiste sinæ men at dør. Tha kom Sigord Swen jn i mørkerit. Konungen gik wt oc Sigord lykte døren, sidan lagde han sig nær brudana. Sigord bredde klæder offuer sit huffuod, sidan tog han Brynilla i fampn oc giorde hwat hanum tæktis, enkte brøds hon mot hanum. Om morgonen tog han en ring aff hennes hand oc satte ther en annan vpa igen. Tha kom Gunnar konung ther in gangande. Sigord stod op oc klædde sik, oc wiste her engen man aff vtan the two hwre her om gangit war. The gingo i stuffuna oc giorde sik glada, oc drukko theth brylløp i 8 daga. Sidan rido the thædan. Her Tidrik red till Bern oc hans men, the skildis gode wener att. Konung Gunnar red hem i Nyfflinga land oc hans hustrw meth hanum, oc Sigord Swen oc Hagen. [The regerade alla Nyfflinge land[6].


Hyltén-Cavallius' 1854-utgave


Fornsvensk(æ).jpg er gjengitt som ꜹ, -eth.jpg er gjengitt som ʒ.



Kap. 209.

Hornboge Jarl och hans son Amlinge, Sintram och Herbrand Widferning fara hem till sina riken. Konung Didrik rider till Nyfflinge-land med konung Gunnar. Sigord Sven får Gunnars och Hagens syster, Crimilla.

Konung didrik oc ꜧans meŋ . ꜧaffua ſik rønt i manga ſtrider . ſa at engeŋ tor biuda ſiŋ ſkioll mote tꜧeɱ . tꜧa for ꜧwardere ꜧeɱ i ſit rike . Hornboge iarll for ꜧeɱ i winland . Amlung mʒ ꜧanuɱ . oc ꜧans ꜧuſtrv . Sintraɱ for till venedi[7]/ oc bleff tꜧer ꜧertwg . Brand widferling for oc ꜧeɱ i ſit rike oc bleff oc rik ꜧertwg . Didrik konung oc ꜧans kꜹmpar ſoɱ ꜹffter wore rido till nifflunge land mʒ gunnar konung . tꜧe gaffuo ſigord ſweŋ ſẏſter gunnar konungs oc ꜧagens crimilla . oc ꜧalff nẏfflingꜹ land mʒ ꜧenne oc drukko brẏlløp i .v. daga . mʒ mẏkiŋ priiſſ .


Kap. 210.

Konung Gunnar friar till Brynilda, efter Sigord Svens råd.

tꜧa talade ſigord till gunnar konung . Jak wet ena jomfrw tꜧeŋ wiſaſte oc tꜧeŋ wenaſte . ſoɱ nw ꜹr i wꜹrildena till / ꜧoŋ ꜧeter brẏnilla . ꜧoŋ ꜧaffuer et ſlot ſoɱ ſiogard[8] ꜧeter . wiltw bedas till ꜧenne tꜧa will iak wiſa tik wꜹgeŋ tit/ oc ꜧielpa tik ꜧwat iak kaŋ . gunnar konung takkade ꜧanuɱ oc ſagde at tꜧʒ war got rad . [Sidaŋ |[9] rede tꜧe ſik mʒ ena ꜧaſt[10] . oc rido till . tẏdrik konung oc gunnar konung oc ꜧageŋ oc ſigord ſweŋ . oc eẏ wꜹnde tꜧe før ꜹŋ tꜧe koma till ꜧiŋ ſtolte brẏnildꜹ . ꜧoŋ fagnar tꜧeɱ well ſoɱ ꜧenne borde . Alla vtaŋ ſigord tẏ at ꜧaŋ ꜧaffde loffuat ꜧenne at ꜧaŋ engeŋ ꜧuſtrv ſkulde ꜧaffua vtaŋ ꜧenne . Tꜧa talade ſigord till brẏnillꜹ oc bad ꜧenne giffua konung gunnar got ſwar . ꜧoŋ ſwarade . ꜧwi ꜧaffuer tw ſa illa ꜧollit tiŋ ord . wid mik iak wilde engeŋ maŋ ꜧaffua i werldena vtaŋ tik oɱ iak ꜧaffde radit . Sigord ſwarade tꜧʒ warder nw bliffua ſoɱ tꜧʒ ꜹr giort/ tw ꜹſt bade ꜧøffuiſk oc wiiſſ . tẏ koɱ iak ꜧiid mʒ gunnar konung . at ꜧaŋ ſkall ꜧaffua tik . ꜧaŋ ꜹr eŋ god kꜹmpe . oc riker konung . oc tẏ fik iak ꜧans ſẏſter at ꜧoŋ ꜧaffde ſa raſkꜹ brøder oc ꜧaffua wij ſworet oſſ i brøderſkap Brẏnilla ſwarade . mꜹdaŋ iak mag tik ekke ꜧaffua ſoɱ iak ꜧaffuer kꜹriſt aff alla meŋ . tog will iak gerna lyda tit rad . Sidaŋ gingo didrik konung oc gunnar konung till ꜧenne oc giorde tꜧer eŋ ꜹnda vpa . ſa at gunnar konung fꜹſte brẏnillꜹ oc giorde ſtrax brẏlløp till ꜧenne .


Kap. 211.

Om konung Gunnars och Brynildas bröllopp, huru det aflopp.

Tꜧeŋ førſte afftaŋ tꜧe ginge i ſeng . brudiŋ oc brudgummiŋ[11] oc alla ware fra tꜧeɱ gangne . tꜧa tog gunnar konung ꜧenne i ſiŋ fampŋ oc wilde gøra ſoɱ gamall ſid ꜹr/ oc økia wꜹrlldena . ꜧoŋ wilde engaledis . tꜧe trꜹtte ꜧer lenge oɱ till tꜧes at ꜧoŋ tog ſit bꜹlte oc ꜧans oc bant bade ꜧans ꜧꜹnder oc føter oc ꜧengde ꜧanuɱ wtoffuer eŋ biꜹlkꜹ/ tꜧer ꜧengde ꜧaŋ alla nattena . tꜧa dageŋ koɱ . løſte ꜧoŋ ꜧanuɱ oc lagdeŋ i ſꜹngena nꜹr ſik . ꜧans meŋ komꜹ till ꜧanuɱ . tꜧa ſtod ꜧaŋ op oc gik tꜹdaŋ . |[12] ꜧaŋ ſagde for engeŋ maŋ ꜧuat ꜧanuɱ ſked war tꜧeŋ andra natt ſkedde ꜧanuɱ tꜧeſligis . tꜧeŋ tridia oc ſaa . tꜧeŋ fierde dag war gunnar konung glader . tẏ at engeŋ ſkulde finna ꜧwat ꜧanuɱ ſkadde Tꜧa ſagde ꜧaŋ ſigord ſweŋ ꜧwre tꜧʒ mʒ ꜧanuɱ ſkapt war . ꜧaŋ trodde ꜧanuɱ well tẏ at tꜧe ꜧaffde ꜧwar annaŋ ede ſworit . Sigord ſwarade ꜧoŋ ꜧaffuer ſadanŋ natura . ꜹ mꜹdaŋ ꜧoŋ ꜹr jomfrw . tꜧa ꜹr ꜧoŋ ſtarkare ꜹŋ nokoŋ maŋ . ꜧaffde i førſt ꜧennes mødoɱ . tꜧa ware ꜧoŋ ꜹẏ ſtarkare ꜹŋ andra quinnꜹr . konungeŋ ſwarade/ iak tror engeŋ bꜹter ꜹŋ tik . iak wet oc at tw ꜹſt ſa ſtarker . at tw faar ꜧennes mødoɱ . oɱ nogor maŋ ſkall ꜧanuɱ faa . oc tꜧer tror iak tik beſʒt till at tw ſiger tꜧʒ engoɱ maŋ . Sigord ſwarade jak will gerna gøra ider wilia oc drager mik engeŋ awnd[13] effter . konungeŋ ſwarade . tꜧʒ ſkall aldre ſkee . ſidaŋ gingo tꜧe till bords oc giorde ſik glada . oc gingo ſidaŋ i ſꜹng .


Kap. 212.

Sigord Sven sofver hos Brynilda. Kämparne rida hem från brölloppet.

tꜧa tꜧe komo i bruda ꜧuſit/ tꜧa ſløkte konungeŋ all liwſeŋ/ oc wiiſte ſinꜹ meŋ at dør . tꜧa koɱ ſigord ſweŋ jŋ i mørkerit . konungeŋ gik wt . oc ſigord lẏkte døreŋ ſidaŋ lagde ꜧaŋ ſig nꜹr brudana Sigord bredde klꜹder offuer ſit ꜧuffuod . ſidaŋ tog ꜧaŋ brynilla i fampŋ oc giorde ꜧwat ꜧanuɱ tꜹktis/ enkte brøds/ ꜧoŋ mot ꜧanuɱ Oɱ morgoneŋ tog ꜧaŋ eŋ ring aff ꜧennes ꜧand . oc ſatte tꜧer eŋ annaŋ vpa igeŋ . tꜧa koɱ gunnar konung tꜧer iŋ gangande . ſigord ſtod op oc klꜹdde ſik/ oc wiſte ꜧer engeŋ maŋ aff vtaŋ tꜧe two ꜧwre ꜧer oɱ gangit war . tꜧe gingo i ſtuffuna oc giorde ſik glada/ oc drukko tꜧʒ brẏlløp i viij daga . Sidaŋ rido tꜧe tꜧꜹdaŋ . Her tidrik red till berŋ oc ꜧans |[14] meŋ . tꜧe ſkildis gode wener att . konung gunnar red ꜧeɱ i Nẏfflinga land . oc ꜧans ꜧuſtrw mʒ ꜧanuɱ/ oc ſigord ſweŋ oc ꜧageŋ . [tꜧe regerade alla nẏfflinge land[15] .




Afvikande läs-arter:

  1. Venedie B.
  2. Sigordh B.
  3. [Sidan redde the seg till meth sina hester B.
  4. brudgudmin B.
  5. affuundh B.
  6. [the rede alla till Nyfflingelandh B.
  7. venedie B.
  8. ſigordꜧ B.
  9. Bl. 97.
  10. [ſidaŋ redde tꜧe ſeg till mʒ ſina ꜧeſter B.
  11. brudgudmiŋ B.
  12. Bl. 97. Verso.
  13. affuundꜧ B.
  14. Bl. 98.
  15. [tꜧe rede alla till nẏfflingelandꜧ B.