Forskjell mellom versjoner av «Völuspá IV (Bugge)»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Carsten flyttet siden Völuspá VI (Bugge) til Völuspá IV (Bugge))
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 44: Linje 44:
  
  
<FONT COLOR=darkred><center>'''TEKSTEN ER UNDER UDARBEJDELSE'''</center></FONT COLOR=darkred>
 
 
<br>
 
<br>
 
<blockquote>
 
<blockquote>
Linje 179: Linje 178:
 
</blockquote>
 
</blockquote>
 
<br>
 
<br>
 +
<br>
 +
 +
 +
----
 +
 +
<br>
 +
<big>'''Noter:'''</big>
 +
<br><br>
 +
 +
Verstallene referere sig til den først trykte Tekst af Völuspá. Tallet er udmærket med Stjerne, naar Vers ikke i sin poetiske Form er optagt men kun paa Prosa omskrevet i SnE.
 +
 +
 +
7.* Forf. af Gylfag. maa altsaa af Völuspá V. 7 have kjendt samme Tekst som i '''R''' og ikke som i '''H'''.
 +
 +
 +
11, 9. ''Ánarr'' eller ''Ónarr'' er Navnet paa Jords Fader (SnE.  I, 54).    I '''r'''  kaldes han der rigtignok '''Annarr''', men Vokalens Længde er sikret ved Fms. VI, 140, hvor ''Ánars'' danner Helrim med ''hánum'', og ved SnE. I, 320, hvor ''Ónars'' danner Helrim med ''gróna''.
 +
 +
 +
13, 4. ''Hannarr'' er maaske en rigtigere Form end ''Hanarr''. Navnet maa da udledes af ''hannr (hannarr) '', der synes at have samme Betydning som ''hagr''; df. ''sjónhannr (sjónhannarr)'', om den der efter Øiemaal godt kan  bedømme et Arbeides Værd,  ''sjónhenni'',  Subst. f.  (se Unger i Saga Ól.k. ens helga, Chr. 1853, S. 254.)
 +
 +
 +
15, 3.  Jfr. ''kuggr Hárs'', Dvergeskibet, Skáldh. rím. 5, 2.
 +
 +
 +
16, 3.  ''Falr'' "Dverg" vil Eg.  ogsaa finde i et Skaldevers SnE. I, 240.  Men i Völuspá er ''Fjalarr'' sikkert det rette; jvfr. Fortællingen om Dvergene ''Fjalarr'' og ''Galarr'' i SnE. I, 216 f.
 +
 +
 +
17.* 18.* Menneskenes Skabelse fortælles i Gylfaginning umiddelbart efter Himmelens og Jordens Skabelse og før Livet paa Idavolden og Dvergenes Skabelse.
 +
 +
 +
20.* Forf. af Gylfag. har altsaa i Völuspá 20, 3 læst ''sal'' og ikke  ''sæ'',  i 4 ''und'' og ikke ''á''.
 +
  
 +
26. Kan man af Ordene ''þá varð eigi þyrmt — Mjölnir'' slutte, at Forfatteren af Gylfag. i Völuspá V. 26 har læst Linjerne ''á gengusk — fóru'' foran ''þórr — fregn'', saaledes som '''rU''' har det?
  
  
----
+
38. 39. Fortællingen om Naastrand i Gylf. følger efter det ved 37* aftrykte pros. Stykke.
 +
 
 +
 
 +
41, 7. Ligesom '''rW''' her har ''válund'' for ''válynd'', saa har jeg i det vestlige af øvre Telemarken oftere hørt ''vaalundt (vaalónnt)'', usikkert, for det hos Aasen anførte ''vaalynt''.
 +
 
 +
 
 +
46-57. Den prosaiske Fortælling om Ragnarok i Gylfaginning grunder sig ikke blot paa Völuspá: Meget er en Gjengivelse af Vers i andre gamle Digte, saaledes de her ovenfor udeladte Ord: ''Völlrinn Vígriðr er hundrað rasta víðr á hvern veg'' af Vafpr. V. 18; andet grunder sig vistnok paa Folkesagn og Folketro, der ikke var fæstet i poetisk Form; saaledes de ovenfor udeladte Fortællinger om, hvoraf Skibet Naglfar og Vidars Sko dannes, og de dertil knyttede Formaninger; endelig tilhører vel ogsaa noget Forfatteren alene. Jeg har alligevel ovenfor paa nogle faa Stykker nær aftrykt den hele Fortælling, for at kunne meddele den i Sammenhæng, da den ikke er uden Vigtighed for Tekstkritiken i Völuspá. Den fortjener i denne Henseende saameget større Opmærksomhed, som den forudsætter en Tekst af Völuspá, der tildels er forskjellig fra og fuldstændigere end den, hvori Versene af dette Digt ere meddelte i de os levnede Hskrr. af SnE. Saaledes ere Ordene: ''ok stígr þaðan braut níu fet'' en Gjengivelse af Verslinjerne ''gengr fet níu &#9474; Fjörgynjar burr'' (I, V. 56, L. 9. 10), der ikke findes i Codd. af SnE., men derimod i '''R'''. — Jeg skal her tilføie nogle Ord om Forholdet mellem enkelte Stykker af denne Fortælling i Gylfaginning og Vers i Völuspá. Ordene: ''Hrymr heitir jötunn, er stýrir Naglfara'' grunde sig vistnok bare paa en Misforstaaelse af Völuspá I, V. 50. — Naar det i Gylfag. fortælles, at Muspells Sønner ride til Kampvolden anførte af Surt og at Hels Skarer følge Loke, saa sér dette ud til at være rigtigere end Fremstillingen i Völuspá I, V. 51. Dog kan Forf. af Gylfag. her neppe have havt for sig og fulgt en Tekst af Völuspá, som har været væsentlig forskjellig fra den, vi have; ti følgende Ord paa et andet Sted i Gylfag. (SnE. I, 138): ''Naglfar (Naglfari'' '''rU''') ''er mest skip; þat er á Muspell (þat eigo Mvspellz megir '''U''') synes at vise, at han i Völ. I, 51, 2 har læst ''Muspells''. Fremstillingen i Gylfag. er vel given efter Ytringer i andre Digte (som f. Eks. Lokas. 42; Fáfn. 15), efter Folkesagn og efter Forfatterens eget Skjøn. — Ordene ''engi lutr er þá óttalauss á himni eða jörðu'' synes snarere at være en Gjengivelse af Völuspá I, V. 48: ''Hvat er með ásum — veggbergs vísir'', end af Völuspá I, V. 41, L. 5-8: ''hræðask allir — gleypir. —'' Ordene: ''Þá er ok lauss orðinn hundrinn Garmr er bundinn er fyrir Gnípahelli'' synes at vise, at Forf. af Gylfag. har havt en Tekst af Völuspá for sig, hvor Linjerne ''Geyr Garmr — renna'' ligesom i '''H''' fulgte efter Verset ''þá kemr Hlínar — falla angan;'' dog synes han at have misforstaat disse Linjer og efter en anden Kilde at have tilføiet Kampen mellem  Ty og Garm.
 +
 
 +
 
 +
52. '''&#945;''' betegner "på første Sted", '''&#946;''' "paa andet Sted".
 +
 
  
  

Nåværende revisjon fra 14. sep. 2019 kl. 14:41

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk Latin
Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► Original.gif Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif Faeroysk.gif Latin Cross.svg
Original.gif Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif Latin Cross.svg
Original.gif Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Original.gif Norsk.gif Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif Svensk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif


Norrœn Fornkvæði
Sæmundar Edda hins fróða

Af Sophus Bugge
1867

Völuspá



Völuspá IV
Codices af Snorra Edda.


3. SnE. I, 38. 1. alda WU; halda r. — 2. þat (þar U) er ekki var rWU. — 3. vara rU; varat W. — sęr r; siár W; sior U. — 4. unnir rW; vndir U. — 5. æfa W; ei r (d. e. eigi); éi U (d. e. eigi). — 8. gras WU; gS (d. e. gras eller grass?) r. — hvergi U; ekki rW.


5, 5-10. SnE. I, 50, hvor disse Verslinjer anføres efter følgende Ord: Þeir (Börs synir) gáfu staðar (staþi U) öllum eldingum, sumum á himni, sumar fóru lausar undir himni, ok settu þó þeim stað ok sköpuðu göngu þeim. Svá er sagt í fornum vísindum, at (Ordene fra sumum mangle i U) þaðan af váru dœgr greind ok áratal, svá sem segir i Völuspá (de to sidste Ord mangle i U). — 7-10. máni þ. n. v. h. h. m. á., stjörnur þ. n. v. h. þ. s. á. rWU.


7* 8* Jfr. SnE. I, 62: Í upphafi setti hann (Allföðr) stjórnarmenn í sæti (de to sidste Ord mangle i r), ok beiddi þá at dœma með sér örlög manna ok ráða um skipun borgarinnar (dæma orlog manna ok raþa U); þat (domrinn U) var þar sem heitir Iðavöllr, í miðri borginni. Var þat hit fyrsta þeirra verk, at gera hof . . . . . Annan sal gerðu þeir, þat var hörgr (er horgr var i U) . . . . . þar næst lögðu þeir afla (smiþoþv þeir hvs er þeir logþo afl i U), ok þar til gerðu þeir hamar ok töng ok steðja, ok þaðan af öll tól önnur, ok þvi næst smíðuðu þeir málm, stein ok tré, ok svá gnógliga þann málm er gull heitir, at öll búsgögn ok öll reiðigögn höfðu þeir af gulli, ok er sú öld kölluð gullaldr, áðr en spilltist af tilkvámu kvennanna; þær kómu ór jötunheimum.


9. 10, 5-8. SnE. I, 64.


9, 4. vm þat U; of þat rW. — 5. hverr WU; at r. — skyldi dverga rWU. — 6. drott of skepia rW; drott vm spekia U. — 7. or brimi bloðgu rWU. — 8. ok or blaens leggium W; ok blámS leɢivm U; oc or blam sleɢivm r.


10,1-4. Jfr. SnE. I, 64: Móðsognir var œztr (ættztr þeirra U; dvergr r) ok annarr Durinn rWU. Blandt dverga heiti i A (SnE. II, 469): Motsǫgnir, i 757 (SnE. II, 552): Motsognir. — 5. þeir U; þar rW. — 6. morg vm gerþv U; mörg of görðuz rW. — 7. dvergar rWU. — í jörðu rU; i iorðu W. Jfr. i Prosastykket: af atkvæði guðanna urðu þeir (dvergarnir) vitandi mannvits ok höfðu (hafa U) mannsliki ok búa þó i jörðu ok i steinum. — 8. sem Durinn sagði rW; sem þeim dýrinn kendi U.


11. 12. SnE. I, 64. 66.


11, 1. W tilføier ok mellem
de to Navne; ligesaa i L. 2. —
4. Alþiofr WU; Alþiolfr r urigtig. — 5. Nár mangler i U. — ok mangler i rWU. — 6. Nipingr rW; Niningr U urigtig. — 7. Bifurr Bafurr r; Bavoʀ (eller Bavvr) W; Bivor Bavrr U. Jfr. blandt dverga heiti i 757 (SnE. II, 552) Biuorr Bauorr; i A (Sn. E. II, 469) Bivorr Blavorr. — 8. Bavmbavʀ r; Bombvʀ (eller Bomboʀ) W; Bambavrr U. Jfr. blandt dverga heiti i A (SnE. II, 469) og 757 (II, 552) Bumburr. — 9. Ori Onarr W; Orr Annarr U; Onarr r, hvor det første Navn mangler. — 10. Oinn r; Onni (eller Oinn) U; Ái W. Jfr. Oinn Sig. II, 2 og blandt dverga heiti i A (SnE. II, 470) og i 757 (II, 553). — Mioþvitnir U; Miǫðvitnir W; Moðvitnir r.


12, 1. Viggr U; Vigr rW. —
2. Þorinn rWU. — 3. Þror Þroin
 rW; Þior Þorinn U. — 4. Þekkr
 rW; mangler i U. — Litr ok Vitr W; Litr Vitr r; Vitr ok Litr U. — 5. Nyr rW; mangler i U. — ok mangler i rWU. — 6. mangler i rWU. — 7. Rekkr
 Ráðsviðr rWU, Blandt dverga 
heiti i A (SnE. II, 470) og 757
(II, 553) staar baade Reginn og
 Rekkr (af det sidste Navn kan
 i 757 nu kun re... skjelnes). —
8. mangler i rWU.


13. Jfr. SnE. I, 66. — 1. 2. Disse Linjer staa lige efter Vindálfr Þorinn og umiddelbart foran Þrór Þróinn i rWU. — 2. Vali rWU. — 3. 4. Disse Linjer staa som de sidste i et Vers umiddelbart efter Dúfr Andvari (15, 6) i rWU. — 3. Heptifili rUA (SnE. II, 470) 757 (II, 553); Heftifili W. — 4. Hárr Sviarr W; Hárr Siarr r; Hár segir U urigtig. Blandt dverga heiti i A (SnE. II, 470) staar baade Hár og Hannerr; i 757 (SnE. II, 553) er det første af disse Navne ulæseligt, men det andet er skrevet Hannarr. Jfr. 15, 3. — 5-10. mangle i rWU. — 7. Blandt dverga heiti i A Hornbori (saa Ungers Afskrift; i
 SnE. II, 470 urigtig Hænbvi);
 i 757 (SnE. II, 553) kan kun horn. . . læses. — 9. Jfr. blandt dverga heiti i A (SnE. II, 469) og 757 (II, 553) Aurvargr.


14* Jfr. SnE. I, 66: En þessir kómu frá Svarins (Svarnis U) haugi til Aurvanga á Jöruvöllu (saa W = ioru v. rU), ok er þaðan kominn Lofarr (saa W; Lovarr U; ok eru komnir þaðan Lovarr r); þessi eru nöfn þeirra. Dette prosaiske Stykke følger efter Navnene Hárr Sviarr og gaar foran Navnene Skirfir Virfir.


15. SnE. I, 66. Foran Navnet Draupnir og efter Navnet Ráðsviðr staar følgende Prosastykke: En þessir eru ok dvergar ok búa i steinum, en inir fyrri i moldu. — 1. Þar var mangler i rWU. —
 Draupnir rW; Dramir U urigtig.
 — 2. Dolgpvari rWU. A (SnE.
II, 469 f.) og 757 (II, 552 f.)
 har blandt dverga heiti som to 
Navne i forskjellige Linjer Dolgr
og Þrasir (i 757 kan kun ....er
skjelnes). — 3. Hǫrr rW; Hár 
U. Jfr. blandt dverga heiti i A
 (SnE. II, 470) og 757 (II, 553) Heri. Se og 13,4.— Hugstari rWU.
 Jfr. blandt dverga heiti i A (SnE.
II, 470) Hogstari og i 757 (II, 553) Hugsta..— 4. Hleðiolfr rW;
 Hleiðolfr U. Jfr. blandt dverga
 heiti i A (SnE. II, 470) og 757
(II, 553) Hlioðolfr. — Gloinn 
rWA (SnE. II, 470) 757 (II,
553); Gloni (eller Gloin) U. —
5. 6. i rWU. — 7. Skirfir Virfir
r; Skirvir Virvir WU.


16, 1-4. SnE. I, 68. — 1. Alfr Yngvi U; Alfr Ingi rW. — 2. Eikinskialdi W; Eikinskialli U;
 Eikinn skialdi r. — 3. Falr Frosti 
rWU. — 4. Fiðr Ginnarr rW;
 Fiðr Ginar U.


17.* 18.* Jfr. SnE. I, 52: Þá erþeir Börs synir gengu með sævarströndu, fundu þeir tré tvau ok tóku upp tréin ok sköpuðu af menn; gaf hinn fyrsti önd ok lif, annarr vit ok hrœring, þriði ásjónu, málit ok heyrn ok sjón; gáfu þeim klæði ok nöfn (Ordene fra gáfu mangle i U); hét karlmaðrinn Askr, en konan Embla (Emla U).


19. SnE. I, 76. — 1. standa U; ausinn rW, — 2. Yggdrasill WU; Yggdrasils r. — 3. hár baðmr heilagr rW; hár borinn heilagr U. — 6. þærs W; þær U; er r. — dali rWU. — 7. stendr hann œ yfir grænn W; stendr hann æ yfir grvɴ r; stendr yvir grein U.


20.* Jvfr. SnE. I, 72: Þar stendr salr einn fagr (staþr einn U) undir askinum við brunninn, ok ór þeim sal koma þrjár meyjar, þær er svá heita: Urðr, Verðandi, Skuld; þessar meyjar skapa mönnum aldr.


25. 26. SnE. I, 138. Disse Vers anføres efter en længere Fortælling om hvordan Sleipner blev til; af denne aftrykkes her kun følgende Ord: . . . Þá settust guðin á dómstóla sína ok leituðu ráða, ok spurði hverr annan, hverr þvi hefði ráðit at gipta Freyju i jötunheima, eða spilla loptinu ok himninum svá, at taka þaðan sól ok tungl ok gefa jötnum . . . En er æsirnir sá þat til viss, at þar var bergrisi kominn, þá varð
eigi þyrmt eiðunum, ok kölluðu
 þeir á Þór: ok jafnskjótt kom hann,
ok því næst fór á lopt hamarrinn 
Mjöllnir. . .


25. 3. goð rW; gvþ U. — 4. um U; of rW. — 5. hverr rWU. — alt mangler i V. — 6. lævi W; læfi r; levi U. — 8. Óðs mey rW; osk mey U.


26. 1-4 efter 5-8 i rV; 5-8 mangle i W. — 1. Þar vá U; þat va W; þat vaɴ r. — 2. þrunginn móði WU; þrvngin moþi r. — 4. of fregn rWU. — 7. meginlig r; meginlik U.— 8. fóru rU.


28. 7-14. SnE. I, 70. — 8. þú WU; a r — 9. í W; í þeim U; vr þeim r. — 11. mjöð WU; moð r. — 13. veði WU; veiþi r. — valföðrs rW; valsfavþ U. — 14. vituð þer rW; viti þer U. —


37* Jfr. SnE. I, 198: Þá mælti Gangleri: "Hvat verðr þá eptir, er brenndr er himinn ok jörð ok heimr allr, ok dauð goðin öll ok allir einherjar ok allt mannfólk? ok hafit þér áðr sagt, at hverr maðr skal lifa i nokkvorum heimi um allar aldir." Þá segir Þriði: "Margar eru þá vistir góðar ok margar illar; bazt er þá at vera á Gimle á himni (a Gimle meðr Svrti U), ok allgott er til góðs drykkjar, þeim er þat þykkir gaman, i þeim sal er Brimir heitir; hann stendr á Okolni (saa W; stendr ok á himni r urigtig). Sá er ok góðr salr er stendr á Niðafjöllum, görr af rauðu gulli; sá heitir Sindri. Í þessum sölum skulu byggja góðir menn ok siðlátir." Slutningen har U langt kortere saaledes: gott er til dryckiar i brimle eða þar sem heitir sindri. þar byggia goþir menn.


38. 39, 1-4. 7-8. SnE. I, 200.


38, 1. veit ek standa rWU. — 3.náströndu á rW; nástravndv á U. I det forudgaaende Prosastykke har alle tre Hskrr. Formen Náströndum. — 5. falla rWU, — 6. um U; of rW.


39, 1. Skulu þar vaða rWU. — 3. menn meinsvara rW; menn meinsvarar U. — 4. morðvargar rW; morþingar U. — 7. 8. indledes med de pros. Ord: En í Hvergelmi er verst. — 7. þar kvelr WU; þa kvelr r. — 8. framgengna WU; fram gega r.


40. 41. SnE. I, 58. 60.


40, 1. Austr byr rWU. Jfr. i Prosastykket Gýgr ein býr fyr austan Miðgarð. — aldna rW; arma U. Dog har U i det pros. Stykke: Gamla trollkona er moþir margra iotna. — 2. Járnviði rU; iarnviðiu W. — 3. fœðir rWU. — 6. einna nökkurr rW; ima nockvr 
U. — 7. tjúgari rW; tregari U.


41, 5. svört verða rWU. Jfr. i Prosastykket: þaðan týnir sól skini sínu. — 6. um U; of rW. — veðr oll ualvnd W; verþr avll valvd r; verþr oll va. ly. U. — vituð ér enn eða hvat rW; v. einn ok h. U.


45. SnE. I, 186. Jfr. i det 
forudgaaende Prosastykke'. . . .
eru um alla veröld orrostur miklar,
þá drepast brœðr fyrir ágirni sakar,
ok engi þyrmir föður eða syni i
 manndrápum ok sifja sliti (eða
 sifivm U). — 2. verþaz rW;
 verþa U. — 5. i heimi U; með
hölðum rW. — 7. skeɢiolld r;
 skeggiǫlld W; Skeɢ olld U. —
8. skildir klofnir rW; skilldir
 klofna U. — 10. áðr rW; vndz U.
— 11. 12 mangle i rW.


46, 5-8. 47, 1-4. 48. 50. 51. 52. 53. 55. 56. 57. SnE. I,192.
194. 196. 198. Disse Vers indføres efter følgende prosaiske Stykke: Þá verðr þat, er mikil
tíðindi þykkja, at úlfrinn gleypir sólina, ok þykkir mönnum þat mikit mein; þá tekr annarr úlfrinn tunglit, ok gerir sá ok mikit úgagn; stjörnurnar hverfa af himninum. Þá er ok þat til tíðinda, at svá skelfr jörð öll ok björg, at viðir losna ór jörðu upp, en björgin hrynja, en fjötrar allir ok bönd brotna ok slitna; þá verðr Fenrisúlfr lauss. Þá geysist hafit á löndin, fyrir því at þá snýst Miðgarðsormr i jötunmóð (iǫtunheima U feilagtig) ok sœkir upp á landit. Þá verðr ok þat, at Naglfar (Naglfaræ U) losnar, skip þat er svá heitir; .... en í þessum sævargang flýtr Naglfar; Hrymr heitir jötunn, er stýrir Naglfara. En Fenrisúlfr ferr með gapanda munn, ok er hinn efri kjaptr við himni, en hinn neðri við jörðu; gapa mundi hann meira, ef rúm væri til; eldar brenna ór augum hans ok nösum. Miðgarðsormr blæss svá eitrinu, at hann dreifir lopt öll ok lög, ok er hann allógurligr, ok er hann á aðra hlið úlfinum. I þessum gný klofnar himinninn, ok ríða þaðan Muspells synir: Surtr ríðr fyrst, ok fyrir hánum ok eptir bæði eldr brennandi; sverð hans er gott mjök, af því skínn bjartara en af sólu (sverþ hans er sva biart sem sol U) . . . . Muspells megir sœkja fram á hann völl er Vígriðr heitir; þar kemr ok þá Fenrisúlfr ok Miðgarðsormr, þar er ok þá Loki kominn ok Hrymr, ok með hánum allir Hrímþursar, en Loka fylgja allir Heljar sinnar (þar er ok Loki ok Hrymr með honvm. Loka fylgia ok hellornar U); en Muspells synir hafa yfir sér fylking, er sú björt mjök . . . . En er þessi tíðindi verða, þá stendr upp Heimdallr ok blæss ákafliga i Gjallarhorn ok vekr upp öll guðin, ok eiga þau þing saman. Þá ríðr Óðinn til Mímis brunns ok tekr ráð af Mimi fyrir sér ok sínu liði. Þá skelfr askr Yggdrasils, ok engi lutr er þá óttalauss á himni eða jörðu. Æsir hervæða sik ok allir einherjar, ok sœkja fram á völluna (vollinn U): ríðr fyrstr Oðinn með gullhjálm ok fagra brynju ok geir sinn, er Gungnir heitir; stefnir hann móti Fenrisúlfi, en Þórr fram á aðra hlið hánum, ok má hann ekki duga hánum, því at hann hefir fullt fang at berjast við Miðgarðsorm. Freyr berst móti Surti, ok verðr harðr samgangr áðr Freyr fellr; þat verðr hans bani, er hann missir þess hins góða sverðs, er hann gaf Skirni. Þá er ok lauss orðinn hundrinn Garmr er bundinn er fyrir Gnípahelli (Gnipalvndi U), hann er it mesta forat; hann á víg móti Tý, ok verðr hvárr öðrum at bana. Þórr berr banaorð af Miðgarðsormi, ok stigr þaðan braut niu fet; þá fellr hann dauðr til jarðar fyrir eitri því, er ormrinn blæss á hann (niv fet vm eitr ormsins U). Úlfrinn gleypir Óðin, verðr þat hans bani; en þegar eptir snýst fram Viðarr ok stígr öðrum fœti í neðra kjapt úlfsins; annarri hendi tekr hann inn efra kjapt úlfsins, ok rífr sundr gin hans, ok verðr þat úlfsins bani. Loki á orrostu við Heimdall, ok verðr hvárr annars bani. Því næst slyngr Surtr eldi yfir jörðina, ok brennir allan heim.


46, 6. á lopti WU; alopt r. — 7. mælir WU; mer (ligner: mey) r. — 8. Mims rW; mimis U.


47, 3. aldna W; alna rU. — 4. en jötunn losnar rW; æsir erv a þingi U.


48, 2. hvat er með álfum rW; hvat með asynivm U. — 3-4 mangler i U (jvfr. 47,4). — 3. gnygr W; ymr r. — 6. steindurum r; steindyrum W; steins dyrvm U. — 7. mangler i U. — veɢbergs r; uegbergs W.


50 mangler i U. — 1. austan
 rW. — 5. knýr W; kyʀ r. —
6. en ari hlackar W; avrn mvn
hlacka r. — 7. niðfǫlr rW. — 8.
Naglfar W; Naglfal r urigtig.


51. mangler i U. — 1. Kioll ferr austan rW. — 3. of rW. — 5. fara W; þarro r. — fiflmegir rW. — 8. byleiz r; byleistz W.— í för rW.


52 anføres SnE. I, 40 (hvor det ogsaa findes i U) foruden SnE. I, 194 (hvor det mangler i U), - 1. Surtr rW; Svartr U. — 2. læví Wαβ; levi U; leivi ; 
leifi .— 6. gifr rW; gvþr U.—
hrata WβU; rata rαβWα.


53 mangler i U. — 2. hamr 
rW. — 7. þar rW. — 8. anga
 r; angan W.


55 mangler i U. — 1.2. Gengr
 Óðins son við úlf vega rW. —
3. Viðarr of veg rW. — 5. hveðrungs W; hveðrvgs r. — 6. of
 rW. — 7. hiǫr W; hioʀ r. —


56 mangler i U. — 1. Gengr
(for Þá kemr) rW. — 2. hloðýniar W; hlǫðyniar r. — 3-12.
neppr af (at r) naðri niðs ókviðnum; munu halir (hallir r) allir
 heimstöð (heim steið r) ryðja, er
af móði drepr Miðgarðs veorr rW.


57, 1. mun sortna rWU, — 2. sigrfolldinar U; sǫkkr fold í mar rW. — 4. heiðar rU; heiðum W. — 6. ok aldrnari rWU.


59* 60.* 61* 62* Jfr. SnE. I, 200. 202: upp skýtr jörðunni þá ór sænum, ok er þá græn ok fögr; vaxa þá akrar ósánir;. . . . koma þar Baldr ok Höðr (kemr þar Baldr W, hvor Ordene ok Höðr ere udslettede) frá Heljar; setjast þá allir samt ok talast við ok minnast á runar sinar ok rœða of tiðindi þau, er fyrrum höfðu verit, ok Miðgarðsorm ok um Fenrisúlf; þá finna þeir (finnaz þar W) í grasinu gulltöflur þær, er æsirnir höfðu átt.


64. SnE. I, 78. 80. — 1. veit ek standa rWU. — 3. þaktan WU; betra r. — 4. Gimle rWU. — 5. þar rU; þann W. — 7. um WU; of r.  






Noter:

Verstallene referere sig til den først trykte Tekst af Völuspá. Tallet er udmærket med Stjerne, naar Vers ikke i sin poetiske Form er optagt men kun paa Prosa omskrevet i SnE.


7.* Forf. af Gylfag. maa altsaa af Völuspá V. 7 have kjendt samme Tekst som i R og ikke som i H.


11, 9. Ánarr eller Ónarr er Navnet paa Jords Fader (SnE. I, 54). I r kaldes han der rigtignok Annarr, men Vokalens Længde er sikret ved Fms. VI, 140, hvor Ánars danner Helrim med hánum, og ved SnE. I, 320, hvor Ónars danner Helrim med gróna.


13, 4. Hannarr er maaske en rigtigere Form end Hanarr. Navnet maa da udledes af hannr (hannarr) , der synes at have samme Betydning som hagr; df. sjónhannr (sjónhannarr), om den der efter Øiemaal godt kan bedømme et Arbeides Værd, sjónhenni, Subst. f. (se Unger i Saga Ól.k. ens helga, Chr. 1853, S. 254.)


15, 3. Jfr. kuggr Hárs, Dvergeskibet, Skáldh. rím. 5, 2.


16, 3. Falr "Dverg" vil Eg. ogsaa finde i et Skaldevers SnE. I, 240. Men i Völuspá er Fjalarr sikkert det rette; jvfr. Fortællingen om Dvergene Fjalarr og Galarr i SnE. I, 216 f.


17.* 18.* Menneskenes Skabelse fortælles i Gylfaginning umiddelbart efter Himmelens og Jordens Skabelse og før Livet paa Idavolden og Dvergenes Skabelse.


20.* Forf. af Gylfag. har altsaa i Völuspá 20, 3 læst sal og ikke , i 4 und og ikke á.


26. Kan man af Ordene þá varð eigi þyrmt — Mjölnir slutte, at Forfatteren af Gylfag. i Völuspá V. 26 har læst Linjerne á gengusk — fóru foran þórr — fregn, saaledes som rU har det?


38. 39. Fortællingen om Naastrand i Gylf. følger efter det ved 37* aftrykte pros. Stykke.


41, 7. Ligesom rW her har válund for válynd, saa har jeg i det vestlige af øvre Telemarken oftere hørt vaalundt (vaalónnt), usikkert, for det hos Aasen anførte vaalynt.


46-57. Den prosaiske Fortælling om Ragnarok i Gylfaginning grunder sig ikke blot paa Völuspá: Meget er en Gjengivelse af Vers i andre gamle Digte, saaledes de her ovenfor udeladte Ord: Völlrinn Vígriðr er hundrað rasta víðr á hvern veg af Vafpr. V. 18; andet grunder sig vistnok paa Folkesagn og Folketro, der ikke var fæstet i poetisk Form; saaledes de ovenfor udeladte Fortællinger om, hvoraf Skibet Naglfar og Vidars Sko dannes, og de dertil knyttede Formaninger; endelig tilhører vel ogsaa noget Forfatteren alene. Jeg har alligevel ovenfor paa nogle faa Stykker nær aftrykt den hele Fortælling, for at kunne meddele den i Sammenhæng, da den ikke er uden Vigtighed for Tekstkritiken i Völuspá. Den fortjener i denne Henseende saameget større Opmærksomhed, som den forudsætter en Tekst af Völuspá, der tildels er forskjellig fra og fuldstændigere end den, hvori Versene af dette Digt ere meddelte i de os levnede Hskrr. af SnE. Saaledes ere Ordene: ok stígr þaðan braut níu fet en Gjengivelse af Verslinjerne gengr fet níu │ Fjörgynjar burr (I, V. 56, L. 9. 10), der ikke findes i Codd. af SnE., men derimod i R. — Jeg skal her tilføie nogle Ord om Forholdet mellem enkelte Stykker af denne Fortælling i Gylfaginning og Vers i Völuspá. Ordene: Hrymr heitir jötunn, er stýrir Naglfara grunde sig vistnok bare paa en Misforstaaelse af Völuspá I, V. 50. — Naar det i Gylfag. fortælles, at Muspells Sønner ride til Kampvolden anførte af Surt og at Hels Skarer følge Loke, saa sér dette ud til at være rigtigere end Fremstillingen i Völuspá I, V. 51. Dog kan Forf. af Gylfag. her neppe have havt for sig og fulgt en Tekst af Völuspá, som har været væsentlig forskjellig fra den, vi have; ti følgende Ord paa et andet Sted i Gylfag. (SnE. I, 138): Naglfar (Naglfari rU) er mest skip; þat er á Muspell (þat eigo Mvspellz megir U) synes at vise, at han i Völ. I, 51, 2 har læst Muspells. Fremstillingen i Gylfag. er vel given efter Ytringer i andre Digte (som f. Eks. Lokas. 42; Fáfn. 15), efter Folkesagn og efter Forfatterens eget Skjøn. — Ordene engi lutr er þá óttalauss á himni eða jörðu synes snarere at være en Gjengivelse af Völuspá I, V. 48: Hvat er með ásum — veggbergs vísir, end af Völuspá I, V. 41, L. 5-8: hræðask allir — gleypir. — Ordene: Þá er ok lauss orðinn hundrinn Garmr er bundinn er fyrir Gnípahelli synes at vise, at Forf. af Gylfag. har havt en Tekst af Völuspá for sig, hvor Linjerne Geyr Garmr — renna ligesom i H fulgte efter Verset þá kemr Hlínar — falla angan; dog synes han at have misforstaat disse Linjer og efter en anden Kilde at have tilføiet Kampen mellem Ty og Garm.


52. α betegner "på første Sted", β "paa andet Sted".