6. Av Hávámál
Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
---|---|---|---|---|---|---|
Denne teksten finnes på følgende språk ► | ![]() |
Versemålet i Hávamál er som alm. i læredikt det såkalte ljóðaháttr (ljóð n. sang), en 6-linjet strofe, som består av 2 halvstrofer, hver på 3 verslinjer. Av disse verslinjer har de to første med hensyn til versføttenes og rimstavenes antall likhet med en «fjerding» i kviðuháttr (se ovenfor). Den tredje verslinje inneholder 3 (eller 2) versføtter og har 2 (eller 3) rimstaver.
____
- Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest.
- 3. [Elds er þǫrf
- þeims[3] inn er kominn
- ok á kné kalinn;
- matar ok váða
- er manni þǫrf,
- þeim er hefir um fjall farit.
- Forstand.
- Måtehold.
- 21. Hjarðir þat vitu,
- nær þær heim skulu,
- ok ganga þá af grasi;
- en úsviðr maðr
- [kann ævagi
- síns um mál maga.[15]
- Tåpelighet.
- 34. Afhvarf mikit
- er til ills vinar,
- þótt á brautu búi;
- en til góðs vinar
- liggja gagnvegir,
- þótt hann sé firr[23] farinn.
- 35. [Ganga skal,[24]
- skala gestr vera
- ey í einum stað:
- ljúfr verðr leiðr,
- ef lengi sitr
- annars fletjum á.
- 37. Bú er betra,
- þótt búkot sé,
- halr er heima hverr;
- blóðugt er hjarta
- þeim [er biðja skal[30]
- sér í mál hvert matar.
- Vennskap.
- 43. Vin sínum
- skal maðr vinr vera,
- þeim ok þess vin;
- [en úvinar síns
- skyli engi maðr
- vinar vinr vera.[31]
- 44. Veiztu, ef þú vin átt
- þanns þú vel trúir,
- ok vill þú af hánum gott geta:
- [geði skaltu við þann blanda[32]
- ok gjǫfum skipta,
- fara at finna opt.
- 45. Ef þú átt annan,
- þanns þú illa trúir,
- vildu af honum þó gótt geta:
- fagrt skaltu við þann mæla,
- en flátt hyggja
- ok [gjalda lausung við[33] lygi.
- Eftermælet.
- 77. Deyr fé,
- deyja frændr,
- deyr sjalfr it sama;
- ek veit einn
- at aldri deyr:[36]
- dómr um dauðan hvern.
____
Ordforklaringer: Str. 1-3. gátt f. falsen i dørkarmen; treskel. skoða (-aða) skue; betrakte. skygna (-aða) se; speide. flet n. gulv; værelse; hus. þǫrf f. trang; behov. kalinn adj. forfrossen. matr (gen. -ar) m. mat. váðir f. fl. klær.
Str. 10-12. byrðr f. (bøies som ermr) byrde. braut f. vei. mannvit n. forstand. auðr m. rikdom. úkunnr adj. ukjent. válaðr adj. nødlidende; elendig. vera f. væren; tilholdssted. vegnest n. reisekost; niste. vǫllr m. voll; mark. of drykkja f. for megen drikk. ǫl n. øl. ǫld f. tid; fl. poet. menneskeslekten; menneskene. geð n. sinn. gumi m. poet. mann.
Str. 20-21. gráðugr adj. grådig. halr m. poet. mann. aldrtregi m. død. hlœgi n. spott. horskr adj. klok; forstandig. heimskr adj. tåpelig, enfoldig. magi m. mave. hjǫrð f. hjord. úsviðr adj. uforstandig. ævagi poet. ingensinne; ikke. mál n. 1. mål; grense. 2. måltid.
Str. 23-27. hyggja (hugða) tenke. hvatvetna hvadsomhelst; G. S. 40. móðr adj. trett. víl n. møie; besvær; elendighet. viðhlæjandi m. en som viser en et smilende ansikt; G. S. 4. formælandi m. talsmann, forsvarer. baztr = beztr. nema undtagen; hvis ikke. vætki poet. = ekki intet.
Str. 34-37. afhvarf n. avstikker, avvei. gagnvegr m. gjenvei. ey adv. alltid. ljúfr adj. kjær. leiðr adj. ubehagelig; lei. bú n. bo; hus; gård. búkot n. lite hus; hytte. bœn f. bøn.
Str. 43-45. geta (gat, getinn) få. gjǫf f. gave. skipta (-ta) skifte; bytte; e-u. flár adj. falsk; svikefull. lausung f. upålitelighet; falskhet. lygi f. løgn.
Str. 76-77. orðs-tirr m. poet. hederlig omtale; ry; berømmelse. dómr m. dom.
Fotnoter
- ↑ áðr g. fram før man (fra døren) går frem (på gulvet).
- ↑ gáttir allar um skoð. sk. (= skyli skoða um sik a. g.) man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.
- ↑ elds er þǫrf þeims (= þeim er) til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).
- ↑ I berrat, vegra, era er at (a) nekt. part. «ikke».
- ↑ sé pres. konj. av vera.
- ↑ auði betra bedre enn rikdom; G. S. 57 f.
- ↑ válaðs vera den trengendes tilhold.
- ↑ brautu at på veien; velli at på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).
- ↑ vegra bærer ikke.
- ↑ svá gott sem gott kv. (sc. vera) så godt som de (man) sier at det er godt.
- ↑ alda av ǫld.
- ↑ vita til síns geðs = vita til sín sanse sig, være ved samling.
- ↑ nema geðs viti hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).
- ↑ opt fær magi heimsk. m. hlœgis ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.
- ↑ kann ævagi síns maga mál kjenner aldri sin maves mål; um utf. part.
- ↑ um allar nætr hele nettene igjennem.
- ↑ morni av morginn; G. S. 6.
- ↑ alt er víl, sem var alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.
- ↑ hyggr sér vera etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.
- ↑ á form. fá har få forsvarere.
- ↑ til mart altfor meget; G. S. 23.
- ↑ veit-a maðr etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).
- ↑ firr komp. av fjarri: temmelig langt.
- ↑ ganga skal sc. gestr.
- ↑ bú er betra, þótt búkot sé et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.
- ↑ halr herre.
- ↑ þótt tvær geitr etc. om man enn bare har to gjeter etc.
- ↑ taugreptr eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.
- ↑ sal her: hus.
- ↑ er biðja skal etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.
- ↑ en úvinar síns etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.
- ↑ geði blanda «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.
- ↑ gjalda við gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.
- ↑ deyr sj. it sama selv dør man like ens («ligervis»).
- ↑ góðan sc. orðstír.
- ↑ at aldri deyr; at = er.