6. Av Hávámál

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Oldnorsk lesebok for begynnere


6. Av Hávámál


Versemålet i Hávamál er som alm. i læredikt det såkalte ljóðaháttr (ljóð n. sang), en 6-linjet strofe, som består av 2 halvstrofer, hver på 3 verslinjer. Av disse verslinjer har de to første med hensyn til versføttenes og rimstavenes antall likhet med en «fjerding» i kviðuháttr (se ovenfor). Den tredje verslinje inneholder 3 (eller 2) versføtter og har 2 (eller 3) rimstaver.


____


Første strofe er en advarsel til den der trer inn i et fremmed hus; den tredje er henvendt til den hos hvem en fremmed innfinner sig som gjest.
1. [Gáttir allar,
áðr gangi fram,[1]
um skoðask[2] skyli,
um skygnask skyli;
því at uvíst er at vita,
hvar úvinir sitja
á fleti fyrir.


3. [Elds er þǫrf
þeims[3] inn er kominn
ok á kné kalinn;
matar ok váða
er manni þǫrf,
þeim er hefir um fjall farit.


Forstand.
10. Byrði betri
berrat[4] maðr brautu at
en sé[5] mannvit mikit;
[auði betra[6]
þykkir þat í úkunnum stað;
slíkt er válads vera.[7]


11. Byrði betri
berrat maðr [brautu at[8]
en sé mannvit mikit;
vegnest verra
vegra[9] hann velli at
en sé ofdrykkja ǫls.


12. Era [svá gott
sem gott kveða,[10]
ǫl alda[11] sonum;
því at færa veit,
er fleira drekkr,
[síns til geðs[12] gumi.


Måtehold.
20. Gráðugr halr,
[nema geðs viti,[13]
etr sér aldrtrega;
[oft fær hlœgis,
er með horskum kemr,
manni heimskum magi.[14]


21. Hjarðir þat vitu,
nær þær heim skulu,
ok ganga þá af grasi;
en úsviðr maðr
[kann ævagi
síns um mál maga.[15]


Tåpelighet.
23. Úsviðr maðr
vakir [um allar nætr[16]
ok hyggr at hvívetna:
þá er móðr
er at morni[17] kemr,
[allt er víl, sem var.[18]


25. Úsnotr maðr
[hyggr sér alla vera[19]
viðhlæjendr vini;
þá þat finnr,
er at þingi kemr,
at hann á formælendr fá.[20]


27. Úsnotr maðr
er með aldir kemr,
þat er bazt at hann þegi;
engi þat veit,
at hann ekki kann,
nema hann mæli [til mart;[21]
[veit-a maðr[22]
hinn er vætki veit,
þótt hann mæli til mart.


34. Afhvarf mikit
er til ills vinar,
þótt á brautu búi;
en til góðs vinar
liggja gagnvegir,
þótt hann sé firr[23] farinn.


35. [Ganga skal,[24]
skala gestr vera
ey í einum stað:
ljúfr verðr leiðr,
ef lengi sitr
annars fletjum á.


36. [Bú er betra,
þótt búkot sé,[25]
halr[26] er heima hverr;
[þótt tvær geitr eigi[27]
ok taugreftan[28] sal,[29]
þat er þó betra en bœn.


37. Bú er betra,
þótt búkot sé,
halr er heima hverr;
blóðugt er hjarta
þeim [er biðja skal[30]
sér í mál hvert matar.


Vennskap.
43. Vin sínum
skal maðr vinr vera,
þeim ok þess vin;
[en úvinar síns
skyli engi maðr
vinar vinr vera.[31]


44. Veiztu, ef þú vin átt
þanns þú vel trúir,
ok vill þú af hánum gott geta:
[geði skaltu við þann blanda[32]
ok gjǫfum skipta,
fara at finna opt.


45. Ef þú átt annan,
þanns þú illa trúir,
vildu af honum þó gótt geta:
fagrt skaltu við þann mæla,
en flátt hyggja
ok [gjalda lausung við[33] lygi.


Eftermælet.
76. Deyr fé,
deyja frændr,
[deyr sjálfr it sama;[34]
en orðstírr
deyr aldrigi,
hveim er sér góðan[35] getr.


77. Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjalfr it sama;
ek veit einn
at aldri deyr:[36]
dómr um dauðan hvern.


____


Ordforklaringer: Str. 1-3. gátt f. falsen i dørkarmen; treskel. skoða (-aða) skue; betrakte. skygna (-aða) se; speide. flet n. gulv; værelse; hus. þǫrf f. trang; behov. kalinn adj. forfrossen. matr (gen. -ar) m. mat. váðir f. fl. klær.

Str. 10-12. byrðr f. (bøies som ermr) byrde. braut f. vei. mannvit n. forstand. auðr m. rikdom. úkunnr adj. ukjent. válaðr adj. nødlidende; elendig. vera f. væren; tilholdssted. vegnest n. reisekost; niste. vǫllr m. voll; mark. of drykkja f. for megen drikk. ǫl n. øl. ǫld f. tid; fl. poet. menneskeslekten; menneskene. geð n. sinn. gumi m. poet. mann.

Str. 20-21. gráðugr adj. grådig. halr m. poet. mann. aldrtregi m. død. hlœgi n. spott. horskr adj. klok; forstandig. heimskr adj. tåpelig, enfoldig. magi m. mave. hjǫrð f. hjord. úsviðr adj. uforstandig. ævagi poet. ingensinne; ikke. mál n. 1. mål; grense. 2. måltid.

Str. 23-27. hyggja (hugða) tenke. hvatvetna hvadsomhelst; G. S. 40. móðr adj. trett. víl n. møie; besvær; elendighet. viðhlæjandi m. en som viser en et smilende ansikt; G. S. 4. formælandi m. talsmann, forsvarer. baztr = beztr. nema undtagen; hvis ikke. vætki poet. = ekki intet.

Str. 34-37. afhvarf n. avstikker, avvei. gagnvegr m. gjenvei. ey adv. alltid. ljúfr adj. kjær. leiðr adj. ubehagelig; lei. n. bo; hus; gård. búkot n. lite hus; hytte. bœn f. bøn.

Str. 43-45. geta (gat, getinn) få. gjǫf f. gave. skipta (-ta) skifte; bytte; e-u. flár adj. falsk; svikefull. lausung f. upålitelighet; falskhet. lygi f. løgn.

Str. 76-77. orðs-tirr m. poet. hederlig omtale; ry; berømmelse. dómr m. dom.


Fotnoter

  1. áðr g. fram før man (fra døren) går frem (på gulvet).
  2. gáttir allar um skoð. sk. (= skyli skoða um sik a. g.) man bør omhyggelig se sig om på alle treskler.
  3. elds er þǫrf þeims (= þeim er) til ild trenger den som (eg. der er trang til ild for den som).
  4. I berrat, vegra, era er at (a) nekt. part. «ikke».
  5. pres. konj. av vera.
  6. auði betra bedre enn rikdom; G. S. 57 f.
  7. válaðs vera den trengendes tilhold.
  8. brautu at på veien; velli at på marken (prep. ofte efterstillet i poesi).
  9. vegra bærer ikke.
  10. svá gott sem gott kv. (sc. vera) så godt som de (man) sier at det er godt.
  11. alda av ǫld.
  12. vita til síns geðs = vita til sín sanse sig, være ved samling.
  13. nema geðs viti hvis man ikke kjenner sin tilbøielighet (og akter derpå).
  14. opt fær magi heimsk. m. hlœgis ofte skaffer maven den tåpelige mann spott.
  15. kann ævagi síns maga mál kjenner aldri sin maves mål; um utf. part.
  16. um allar nætr hele nettene igjennem.
  17. morni av morginn; G. S. 6.
  18. alt er víl, sem var alt er elendighet, således som det var, d. e. han har ved sin nattevåking kun opnådd å trette sig ut, uten å rå bot på sin nød.
  19. hyggr sér vera etc. tror at alle de som smiler til ham, er venner av ham.
  20. á form. fá har få forsvarere.
  21. til mart altfor meget; G. S. 23.
  22. veit-a maðr etc. den mann som intet vet, skjønner heller ikke om han taler for meget (derfor bør han tie).
  23. firr komp. av fjarri: temmelig langt.
  24. ganga skal sc. gestr.
  25. bú er betra, þótt búkot sé et eget bo er godt å ha (eg. «er bedre» nemlig: enn intet) selv om det er en hytte.
  26. halr herre.
  27. þótt tvær geitr etc. om man enn bare har to gjeter etc.
  28. taugreptr eg. med rafter eller sparrer av taug; der menes hytter hvis tak holdes sammen ved taug der er lagt tvers over mønen og støttet med stener i endene.
  29. sal her: hus.
  30. er biðja skal etc. som skal tigge sig mat til hvert mål.
  31. en úvinar síns etc. ingen mann bør være sin uvenns venns venn.
  32. geði blanda «blande sinn», uttrykk for den inderligste fortrolighet.
  33. gjalda við gi ngt. mot (d. e. i betaling for) ngt.
  34. deyr sj. it sama selv dør man like ens («ligervis»).
  35. góðan sc. orðstír.
  36. at aldri deyr; at = er.