Bersöglisvísur

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? → Bli en Heimskringla-venn og gi et bidrag til Heimskringla.no.

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif


Carmina Scaldica


Udvalg af norske og islandske skjaldekvad ved Finnur Jónsson
G.E.C. Gads Forlag - København 1929


Sigvatr Þórðarson
Bersöglisvísur


1.
Vask með gram þeims gumnum
goll bauð dróttinhollum;
(nafn fekk hann) en hröfnum
hræ, þess konungs æfi.
Fullkerska sák falla
(fráneggjum sunr gránum
gaf margan val vargi)
verðung (konungs sverðum).

2.
Fylgðak þeim, es fylgju,
fémildum gram, vildi
(nú eru þegnar frið fegnir),
feðr þínum, vel, mína.
Vasat á her, með hjörvi
hlið, þas stóðk í miðjum
hrœsinn (skal með hrísi)
hans flokki (við þjokka).

3.
Gekk við móð hinn mikla,
Mágnús, allt í gögnum
ferð, þars flotnar börðusk,
faðir þinn liði sínu.
Varði hart, en hjörtu
hugfull við þat skullu,
(Áleifr réð svá) jöfra
erfðir (framm at hverfa).

4.
Hét, sás fell á Fitjum,
fjölgegn ok réð hegna
heiptar rán, en hánum,
Hákon, firar unnu.
Þjóð helt fast á fóstra
fjölblíðs lögum síðan
(enn eru af því minni)
Aðalsteins (búendr seinir).

5.
Rétt hykk kjósa knáttu
karlfolk ok svá jarla,
af þvít eignum lofða
Áláfar frið gáfu.
Haralds arfi lét haldask
hvardyggr ok sunr Tryggva
lög, þaus lýðar þágu
laukjöfn af þeim nöfnum.

6.
Ungr, vask með þér, þengill,
þat haust es komt austan;
einn, stillir, mátt alla
jörð hegna, svá fregnisk.
Himin þóttisk þá heiðan
hafa, es landa krafðir,
lofðungs burr, ok lifðir,
landfolk tekit höndum.

7.
Föður Mágnúss létk fregna
folgin jöfurs dolga
orð, þaus eyru heyrðu
ór, á svik hvé fóru.
Mál bark hvert af heilum
hug, þvít eigi brugðumk,
(ek vissa þó) ossum
(ótta) lánardrótni.

8.
Skalat ráðgjöfum reiðask
(ryðr þat, konungr) yðrum
(dróttins orð til dýrðar),
döglingr, við bersögli.
Hafa kveðask lög, nema ljúgi
landherr, búendr verri,
endr í Ulfasundum,
önnur, an hézt mönnum.

9.
Fregnak, at suðr með Sygnum
Sighvatr hefr gram lattan
folkorrostu at freista;
ferk, ef þó skolum berjask.
Förum í vápn ok verjum
vel (tyst) konung, lystir,
(hvé lengi skal) hringum,
(hans grund?) til þess fundar.

10.
Hverr eggjar þik, harri
heiptar strangr, at ganga
(opt reynir þú) þínum
(þunn stál) á bak málum?
Fastorðr skyli fyrða
fengsæll, vesa þengill,
hœfir heit at rjúfa,
hjaldrmögnuðr, þér aldri.

11.
Hverr eggjar þik höggva,
hjaldrgengnir, bú þegna?
Ofrausn es þat jöfri
innan lands at vinna.
Engr hafði svá ungum
áðr bragningi ráðit;
rán hykk rekkum þínum
(reiðr 's herr) konungr, leiðask.

12.
Hætt 's þats allir ætlask
(áðr skal við því ráða)
hárir menn, es heyrik
hót, skjöldungi at móti.
Greypt 's þat 's höfðum hnepta
heldr ok niðr í felda
(slegit hefr þögn á þegna)
þingmenn nösum stinga.

13.
Gjalt varhuga, veltir,
við þeim's nú ferr hiðra,
þjófs, (skal hönd í hófi)
hölða kytt (of stytta).
Vinr 's sás, varmra benja,
vörnuð býðr, en hlýðið,
tármúteris teitir,
til hvat búmenn vilja.

14.
Eitt es mál, þats mæla,
minn dróttinn leggr sína
eign á óðal þegna,
öfgask búendr göfgir.
Rán mun seggr, es sína
selr út, í því telja,
flaums at fellidómi
föðurleifð konungs greifum.

15.
Lát auman nú njóta,
Nóregs, ok gef stórum,
(mál halt) svá sem sælan,
sinjórr, laga þinna.

16.
Áleifr létumk, jöfra
úrýrr, framask (dýrða
urðu drjúg hins digra
dróttins þing) með hringum;
goll bark jafnt of allan
aldr ok herverk sjaldan
hrygg á hvárri tveggja
hendi flotna sendis.

17.
Sighvats hugr mun hittask
Harða-Knúts í garði,
mildr nema mjök vel skaldi
Mágnús konungr fagni.
Fórk með feðrum þeira
(fekk mér ungum tunga
golls), vask enn með öllu
óskeggjaðr þá, beggja.

18.
Syni Áleifs biðk snúðar,
síð kveða aptans bíða
óframs sök (meðal okkar
alt 's háligt), svá mála.
Erum Mágnús vér vægnir,
vildak með þér mildum
(Haralds varðar þú hjörvi
haukey) lifa ok deyja.


Bersöglisvísur (Fritalenhetsstrofene), kvad av den islandske skalden Sigvat Tordsson til kong Magnus den gode, sønn av Olav den hellige, for å advare ham, da Magnus ville ta hevn over sin fars motstandere.

Sigvat Tordarson (norrænt Sigvatr Þórðarson, Sigvatr skáld) ca. 995- ca. 1045, islandsk skald, den best kjente av Olav den helliges skalder, ble kong Olavs stallare og slo seg ned i Norge for godt. Omkring 160 strofer av hans diktning er bevart, flere enn av noen annen skald fra så gammel tid. Til hans mest kjente diktning i tilknytting til kong Olav hører Víkingarvísur, en humoristisk beskrivelse av en diplomatisk sendeferd til Svearike, som Sigvat deltok i, og den monumentale Erfidrápa om Olav som konge og helgen, diktet i Sigvats senere år. Sigvat var også nær knyttet til Olavs sønn, kong Magnus, som han advarte mot hevn for farens død i det berømte Bersöglisvísur (Åpen-tale-strofene). Sighvat diktet også om kong Olavs motstandere Erling Skjalgsson og Knud den store. Han diktet i et mindre kunstlet språk enn de eldre diktere.

Kildetekst: SNL

HEIMSKRINGLA er et privat initiativ. Prosjektet mottar ikke noen form for offentlig støtte. Vi har kun utgifter og ingen faste inntekter. Kostnader til teknisk drift og utstyr bæres av privatpersoner. Alle økonomiske bidrag mottas derfor med stor takk. Ønsker du eller ditt foretak å støtte prosjektet økonomisk? Ta gjerne kontakt med oss, eller bruk vårt norske kontonummer 97105024499. Du kan også støtte oss via vårt Vipps-nummer 78431. For utenlandske bidrag bruk vårt IBAN-nummer NO6897105024499, med SWIFT-kode: DNBANOKK eller SEPA-kode: SKIANOBB. En kan også overføre penger til HEIMSKRINGLA via PayPal eller vippse via mobilen til 78431. Vi selger også fast annonseplass på venstre sidemeny til rimelig pris. Alle bidragsytere krediteres med navn for sine bidrag.