Hǫfuðlausn (B1) Óttarr svarti
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
 |
ved
Finnur Jónsson
1912-1915
Ottarr svarti
Islandsk skjald (11. årh.)
1. Hlýð manngǫfugr minni
- - - - - - - - - -
finnum yðr ok annan,
allvaldr, konung fallinn;
þat telk gífrs, síz Gauta,
glaðnistanda, mistak
dǫglings, verk at dýrka,
dýr þengill, mitt lengi.
2. Góðmennis þarfk Gunnar
glóðbrjótanda at njóta;
hér's alnennin inni
inndrótt með gram svinnum.
3. Ungr hratt á vit vengis,
vígrakkr konungr, blakki
(þú hefr dýrum þrek) dreyra
Danmarkar (þik vanðan);
varð nýtligust, norðan
(nú'st ríkr af hvǫt slíkri)
frák til þess es fóruð,
fǫr þín, konungr, gǫrva.
4. Ǫttuð ǫ́rum skreyttum
austr í salt með flaustum
(bǫ́ruð) land af landi
(landvǫrðr á skip randir);
neyttuð segls ok sættuð
sundvarpaði stundum;
sleit mjǫk róin mikla
mǫrg ǫ́r und þér bǫ́ru.
5. Drótt vas drjúgligr ótti,
dólglinns, at fǫr þinni,
svanbræðir; namt síðan
Svíþjóðar nes hrjóða.
6. Gildir, komt at gjaldi
gotneskum her, flotna;
þorðut þér at varða
þjóðlǫnd firar rǫndu;
rann, en (maðr of minna
margr býr of þrek) varga
hungr frák austr (an yngvi),
Eysýslu lið, þeyja.
7. Enn brauzt, éla kennir
Yggs, gunnþorinn bryggjur,
linns, (hefr lǫnd at vinna)
Lundúna (þér snúnat);
hǫfðu hart of krafðir
(hildr óx við þat), skildir,
gang, en gamlir sprungu,
gunnþings éarnhringar.
8. Komt í land ok lendir,
láðvǫrðr, Aðalráði
(þín naut rekka rúni)
ríki eflðr (at slíku);
harðr vas fundr, sás fœrðuð
friðlands á vit niðja
(réð áttstuðill áðan)
Játmundar (þar grundu).
9. Þengill, frák at þunga
þinn herr skipum ferri
(rauð Hringmara-heiði)
hlóð valkǫstu (blóði);
laut fyr yðr, áðr létti,
lands folk í gný branda,
Engla ferð, at jǫrðu,
ótt en mǫrg á flótta.
10. Atgǫngu vant, Yngvi,
ætt siklinga mikla,
blíðr hilmir, tókt breiða
borg Kantara of morgin;
lék við rǫnn af ríki
(rétt bragna konr gagni)
aldar frák at aldri,
eldr ok reykr, of beldir.
11. Máttit enskrar ættar
ǫld, þars tókt við gjǫldum,
vísi, vægðarlausum,
víðfrægr, við þér bægja,
guldut gunnar sjaldan
goll dǫglingi þollar;
stundum frák til strandar
stór þing ofan fóru.
12. Nǫ́ðuð, ungr, at eyða,
ógnteitr, jǫfurr, Peitu;
reynduð, ræsir, steinda
rǫnd á Túskalandi.
13. Valfasta, bjótt vestan,
veðrǫrr, tváa knǫrru
(hætt hafið ér í ótta
opt) skjǫldunga þopti;
næði straumr, ef stœði,
strangr kaupskipum angra,
innan borðs, of unnir,
erringar lið verra.
14. Eigi hrædduzk ægi,
ér fóruð sæ stóran,
allvaldr of getr aldar
engi nýtri drengi;
opt, varð fars, en forsi
flaust hratt af sér brǫttum,
neytt, áðr Nóreg beittuð,
niðjungr Haralds, miðjan.
15. Blágjóða, tókt, bræðir
bengjalfrs, ok þá sjalfa,
skatti gnœgðr, með skreyttu
skeið Hákonar reiði;
ungr sóttir þú, Þróttar
þings mágrennir, hingat
(máttit jarl) þaus óttuð
áttlǫnd (fyr því standa).
16. Lýtandi, hefr ljótu
lands rǫ́ðǫndum, branda,
umbstillingar allar,
ifla fold, of goldit;
hafa lézt heinska jǫfra,
herskorðandi, forðum,
mundangs laun, þás meinum,
mætr gramr, við þik sættu.
17. Braut hafið, bǫðvar þreytir,
(branda rjóðr) ór landi
(meir fansk þinn an þeira
þrekr) dǫglinga rekna;
stǫkk, sem þjóð of þekkir,
þér hverr konungr ferri,
heptuð ér en, eptir,
orðreyr þess, 's sat norðast.
18. Nú ræðr þú fyr þeiri
(þik remmir goð miklu)
fold, es forðum heldu
fimm bragningar (gagni);
breið eru austr til Eiða
ættlǫnd und þér; Gǫndlar
engr sat elda þrøngvir
áðr at slíku láði.
19. Gegn, eru þér at þegnum,
þjóðskjǫldunga góðra
haldið hœft á veldi,
Hjaltlendingar kendir;
engi varð á jǫrðu
ógnbráðr, áðr þér nǫ́ðum,
austr, sás eyjum vestan,
ynglingr, und sik þryngvi.
20. Skǫ́ruð skǫfnu stýri,
skaut, sylgháar bylgjur,
lék við hún á hreini
hlunns, þats drósir spunnu.
1. Hlýð minni… [drápu?], manngǫfugr allvaldr; ”finnum yðr ok annan konung fallinn”; telk þat lengi mitt verk at dýrka gifrs glaðnistanda, dýr þengill, síz mistak dǫglings Gauta = Hør på mit [digt], fyrste med det udmærkede mandskab; ”jeg finder eder. . . . . . [uforståeligt]; jeg anser det altid for min pligt at forherlige krigeren [dig], udmærkede konge, siden jeg mistede Göternes konge [Olav d. svenske].
2. Þarfk at njóta góðmennis Gunnar gIóðbrjótanda; her 's inni alnennin inndrott með svinnum gram = Jeg trænger til at nyde krigerens gode mænds venskab; her inde er der en fulddygtig skare hos den kloge fyrste.
3. Vigrakkr konungr, hratt ungr vengis dreyra blakki á vit Danmarkar; þú hefr vanðan þik dýrum þrek; fǫr þín varð nýligust, konungr; frák gǫrva til þess es fóruð norðan; nú 'st rikr af slíkri hvǫt = Du. kampdjærve konge, stødte som ung skibet ud for at sejle til Danmark; du har vænnet dig til herlig dåd; dit tog blev rigt på held, konge; jeg ved fuld besked om din rejse nordfra; nu er du mægtig på grund af din raskhed.
4. Ǫttuð skreyttum flaustum með ǫ́rum land af landi austr í salt; bǫ́ruð, landvǫrðr, randir á skip; neyttuð stundum segls ok sættuð sundvarpaði; mǫrg mjǫk róin ǫ́r sleit rnikla bǫ́ru und þér = Du drev de prydede skibe med årerne fra land til land ud i Østersøen; konge, du havde ladet bære skjolde ud på skibene; stundom benyttede du sejlet og den gunstige vind; mangen stærkt rót åre kløvede den store bølge, hvor du var ombord.
5. Drótt vas drjúgligr ótti at fǫr þinni, dolglinns svanbræðir; namt siðan hrjóða nes Svíþjóðar = Folk blev dygtig forskrækkede ved dit tog, kriger; siden hærgede du næssene i Sverrig.
6. Gildir flotna, komt gotneskum her at gjaldi; firar þorðut at varða þér þjóðlǫnd rǫndu; Eysýslu lið rann, en frák hungr varga þeyja austr; margr maðr býr of minna of þrek an yngvi = Mændenes fører, du bragte det gullandske folk til at betale dig guld; mændene vovede ikke at værge hovedlandene mod dig ved kamp; Øsels hær flygtede, men jeg har hørt, at ulvenes hunger stilledes; alle er fyrsten underlegne i kraft.
7. Enn brauzt, Yggs éla linns kennir, gunnþorinn bryggjur Lundúna; þér hefr snúnat at vinna lǫnd; éarnhringar, hart of krafðir gunnþings, hǫfðu gang, en gamlir skildir sprungu; hildr óx við þat = Fremdeles brød du, kriger, kampdjærv Londons broer; lykken har undt dig at erobre lande; sværdene, hæftig opfordrede til kamp, var i stærk bevægelse, men gamle skjolde brast; derved tiltog kampen.
8. Komt í land, láðvǫrðr, ok lendir ríki eflðr Aðalráði; þin naut rekka rúni at slíku; harðr vas fundr, sás færðuð niðja Játmundar á vit friðlands; áttstuðill réð þar grundu áðan = Du kom til landet, konge, og skaffede, mægtig som du var, Edelred hans land igen; din hjælp nød mændenes ven ved sligt; den kamp var hård, hvorved du bragte Jatrnunds fader igen til fredlandet; ættens hoved havde för rådet for det land.
9. Frák, at þinn herr, þengill, hlóð þunga valkǫstu ferri skipum; Hringmaraheiði rauð blóði; landsfolk laut fyr yðr at jǫrðu i branda gný, áðr letti, en mǫrg Engla ferð [kom] ótt á flótta = Jeg har hørt, at din hær, konge, opdyngede svære ligdynger fjærnt fra skibene; Ringmareheden rødfarvedes i blod; landets indbyggere faldt for eder til jorden i kampen, för det endte, men en stor skare af Angler flygtede hurtig.
10. Yngvi, vant ætt siklinga mikla atgǫngu; bliðr hilmir. tókt breiða Kantaraborg of morgin; eldr ok reykr lék við rǫnn af ríki; frák, at of beldir aldri aldar; rétt gagni, bragna konr = Fyrste, du foretog et kraftigt angreb på fyrsteætten; venlige konge, du indtog det store Canterbury om morgenen; ild og røg spillede mægtig om husene; jeg har hørt, at du tog mændenes liv; du vandt sejr, fyrsteætling.
11. Ǫld enskrar ætlar máttit bægja við þér vægðarlausum, viðfrægr vísi, þars tókt við gjǫldum; gunnar þollar guldut sjaldan dǫglingi goll; frák stundum fóru stór þing ofan til strandar = Det engelske folk kunde ikke modstå dig, skånselsløs, vidtberömte konge, hvor du modtog betaling; krigerne udredede ikke sjælden guld til kongen; jeg har hørt, at der stundom førtes kostbarheder ned til stranden.
12. Nǫ́ðuð, ungr jǫfurr, at eyða Peitu; reynduð, ógnteitr ræsir, steinda rǫnd á Túskalandi = Det lykkedes dig, unge fyrste, at hærge Peita; du prøvede, kampglade fyrste, det malede skjold i Tuskaland.
13. Valfasta veðrǫrr skjǫldunga þopti. bjótt tváa knǫrru vestan; ér hafið opt hætt i ótta; strangr straumr næði angra kaupskipum of unnir, ef erringar-verra lið stæði innan borðs = Du kampraske kongeven, du rustede to handelsskibe vestfra; du har ofte udsat dig for fare; den stride ström vilde have kunnet fortrædige handelsskibene på bølgen, hvis en mindre kraftig skare havde været der ombord.
14. Eigi hrædduzk ægi; ér fóruð stóran sæ; engi allvaldr aldar of getr nýtri drengi; fars varð neytt, áðr beittuð miðjan Noreg, niðjungr Haralds, en flaust hratt opt af sér brǫttum forsi = Du var ikke bange for søen; det var et oprørt hav, du sejlede over; ingen fyrste opnår at have bravere svende; skibet blev prøvet, för du, HaraIds ætling, landede midt i Norge; men skibet havde ofte stødt de skummende søer tilbage fra sig.
15. Bengjalfrs blágjoða bræðir, skatti gnægðr, tókt skeið Hǫ́konar með skreyttu reiði ok þá sjalfa; ungr sóttir þú, Þróttar þings mágrennir, hingat áttlǫnd, þaus ǫ́ttuð; jarl máttit standa fyr því = Skatberigede kriger, du tog Hakons krigsskib med det smukke udstyr og dem selv tilfange; i en ung alder fik du, kriger, her din slægts lande, som tilhørte dig, i din magt; jarlen var ude af stand til at forhindre det.
16. Lýtandi ifla fold-branda, hefr of goldit ljótu landsrǫ́ðǫndum allar umbstillingar; mætr gramr, herskorðandi, lézt heinska jǫfra hafa mundangs laun, þás forðum sættu meinum við þik = Gavmilde fyrste, du har lönnet med ondt landstyrerne alle deres rænker og anslag; herlige konge, hærens styrer, du lod de henske konger få en passende lön, dem som fordums søgte at tilföje dig skade.
17. Hafið rekna dǫglinga braut ór landi, bǫðvar þreytir; meir fansk þinn þrekr, branda rjóðr, an þeira; hverr konungr stǫkk ferri þér, sem þjóð of þekkir, en ér heptuð orðreyr þess, 's eptir sat norðast = Du har, kriger, jaget konger ud af landet; din kraft mærkedes mere, kæmper, end hines; enhver konge flygtede langt bort fra dig, konge, som alle ved, og hans tunge lod du udskære, som blev siddende hjemme i den nordligste egn.
18. Nú ræðr þú fyr þeiri fold, es fimm bragningar heldu forðum; goð remmir þik miklu gagni, breið ættlǫnd eru und þér austr til Eiða; engr þrøngvir Gǫndlar elda sat áðr at slíku láði = Nu hersker du over det land, som fem konger fordum besad; gud styrker dig med en stor sejr; dine vidtudstrakte slægtslande er i din magt lige østpå til Ed; ingen kriger har för hersket over et sådant rige.
19. Haldið gegn hæft á veldi góðra þjóðskjǫldunga; Hjaltlendingar eru kendir þér at þegnum; engi ǫgnbráðr ynglingr varð á jǫrbu austr, áðr nǫ́ðum þér, sás þryngvi eyjum vestan und sik = Du holder dygtig og mådeholdent på de gode hovedkongers vælde; Hjaltlænderne regnes (nu) for dine undersåtter; men ingen kamphidsig konge fremstod her i østen, för vi fik dig, som underkastede sig øerne i vesten.
20. Skǫ́ruð sylgháar bylgjur skǫfnu stýri; skaut, þats drósir spunnu, lék við hún á hlunns hreini = Du skar de höjtslikkende bølger med det glatte ror; det sejl, som kvinderne spandt, spillede ved skibets mastetop.
