II. Halvdan Svarte, hans giftermål og sønner

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Oldnorsk lesebok for begynnere


II. Halvdan Svarte, hans giftermål og sønner


þá, adv. da.
er (relativt ord) som.
þá er (eg. da som) da, konj.
fyrir því at (eg. for det at) fordi
með því at (eg. med det at) fordi
því at fordi
en 1) men; 2) enn.
enn, ennu.
á, på.
þar, adv. der.
þar er (eg. der som) der hvor.
sem, som.
ór, av, utav, fra.
svá, adv. så.
eigi, ikke.
 


I alm. brukes intet ord svarende til vår ubestemte artikkel, og ofte settes et substantiv i ubestemt form hvor vi må tilføie den bestemte artikkel.


Hálfdan svarti hafði meira ríki en hans foreldri[1] ok var fjǫlmennr[2] ok vinsæll.[3] Hans kona var Ragnhildr, dóttir Haralds gullskeggs konungs[4] í Sogni. Þau[5] áttu[6] son saman, sá[7] var Haraldr kallaðr, því at Haraldr móðurfaðir hans gaf honum nafn sitt, ok tók hann sveininn til sín[8] ok gerði[9] hann fóstrson sinn ok gaf honum alt ríki sitt eptir sína daga. En þá er Haraldr ungi var tíu[10] vetra gamall, þá andaðist[11] móðurfaðir hans, ok med því at hann dó[12] sonarlauss, þá tók dóttursonr hans arf ok ríki, ok var hann til konungs tekinn[13] yfir alt Sygnafylki, ok á sama ári þá andaðist hann. En þá tók ríkit faðir eptir son sinn, ok setti Hálfdan konungr yfir ríkit jarl þann[14] er hét Atli hinn[15] mjóvi.[16] En á því sama ári sem andazt hǫfðu[17] þeir[18] tveir[19] konungar, þá fekk Ragnhildr kona Hálfdanar[20] sótt[21] ok andaðist ór þeirri.

Dagr hét maðr[22] er bjó[23] á bœ[24] þeim á Haðalandi er Þengilsstaðir heita, en hann var kallaðr Dagr hinn fróði[25] ok var ríkr[26] hersir.[27] Dagr hinn fróði átti tvau[28] bǫrn, son ok dóttur. Sonr hans hét Guðormr. Helga hét dóttir hans. Hálfdan konungr bað hennar,[29] ok svá fekk hann hennar ok gat[30] með henni son þann sem margir[31] menn hafa heyrt getit,[32] er Haraldr hét hinn hárfagri. Hálfdan konungr gerðist[33] vinsæll maðr í ríki sínu, því at hann var ríkr maðr ok vitr,[34] ok eigi vissu[35] menn ársælla[36] konung en hann var.


Neste tekst


Fotnoter

  1. forfedre
  2. adj. omgitt av mange folk.
  3. vennesæl.
  4. gen. i app. til Haralds; datter av H., konge i Sogn.
  5. dem. pron.; intkj. flert. om personer av forskjellig kjønn.
  6. «åtte»; hadde.
  7. dem. pron.; hankjøn.
  8. sig; gen. av sik; prep. til styrer gen.
  9. gjorde.
  10. ti.
  11. døde; imperf. av andast, å dø, utånde.
  12. døde; imperf. av deyja, å dø.
  13. tatt.
  14. dem. pron.; intkj. flert. om personer av forskjellig kjønn.
  15. den (bestemt art.)
  16. adj. mjór, smal.
  17. hadde, 3 pers. fl.; andazt hǫfðu, hadde utåndet; var døde.
  18. dem. pron.; intkj. flert. om personer av forskjellig kjøn.
  19. to.
  20. gen.; - gen. settes i regelen efter det ord som den bestemmer.
  21. «sott»; sykdom.
  22. mann.
  23. bodde; imperf. av búa, å bo.
  24. gård.
  25. adj. fróðr; vis.
  26. mektig.
  27. herse; folkehøvding.
  28. to (intkj).
  29. bad om henne el. beilet til henne.
  30. fikk; imperf. av geta, å avle, få (ogs. omtale).
  31. mange.
  32. «gjetet»; omtalt.
  33. blev (eg. gjorde sig; gjordes).
  34. forstandig.
  35. visste; 3 pers. fl.
  36. årsælere; komp. av årsæll, velsignet med gode åringer.