IV. Harald Hårfagre underlegger sig Trøndelagen og Namdalen

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Oldnorsk lesebok for begynnere


IV. Harald Hårfagre underlegger sig Trøndelagen og Namdalen


þaðan, derfra.
aptr, «atter»; igjen, tilbake.
áðr, før; førenn.
við, ved, med.


Haraldr, son Hálfdanar svarta,[1] hafði tekit arf eptir fǫður[2] sinn. Hann hafði þess heit strengt[3] at láta eigi skera hár sitt né[4] kemba fyrr en hann væri einvaldskonungr[5] yfir Noregi. Hann var kallaðr Haraldr lúfa. Síðan barðist[6] hann við þá[7] konunga er næstir[8] váru, ok sigraði þá, ok eru þar langar frásagnir.[9] Síðan eignaðist[10] hann Upplǫnd. Þaðan fór hann norðr í Þrándheim, ok átti þar margar[11] orrustur,[12] áðr hann yrði[13] einvaldi[14] yfir ǫllum Þrœndalǫgum.[15] Síðan ætlaði[16] hann at fara norðr í Naumudal á hendr[17] þeim brœðrum Herlaugi ok Hrollaugi, er þá váru konungar yfir Naumudal. En er þeir brœðr spurðu til ferðar[18] hans, þá gekk Herlaugr í haug þann med tólfta mann er áðr hǫfðu þeir gera látit. Var síðan haugrinn aptr lokinn.[19] En Hrollaugr konungr veltist ór[20] konungdómi ok tók upp jarlsrétt, ok fór síðan á vald[21] Haralds konungs, ok gaf upp ríki sitt. Svá eignaðist Haraldr konungr Naumdœlafylki ok Hálogaland. Setti hann þar menn yfir ríki sitt.


____


Personlige pronomener.

  1ste person          2nen person          3dje person
Ent. nom. ek jeg þú du hann han ― hon hun
  gen. mín þín hans hans ― hennar hennes
  dat. mér mig þér dig honum ham ― henni henne
  akk. mik mig þik dig hann ham ― hana henne
Total       nom. vit vi to it (þit) I to  
  gen. okkar ykkar  
  dat. okkr oss to ykkr eder to  
  akk. okkr oss to ykkr eder to  
Fl. nom. vér vi ér (þér) I  
  gen. vár yðar  
  dat. oss oss yðr eder  
  akk. oss oss yðr eder  


Refleksivt pronomen.

Gen. sín. dat. sér, akk. sik. sig.


Neste tekst


Fotnoter

  1. gen.
  2. akk. ent. av faðir, far.
  3. han hadde avlagt løfte (heit) om det (þess; dem. pron.).
  4. ei heller.
  5. enehersker.
  6. kjempet; imperf. av berjast, slåss, kjempe.
  7. dem. pron.
  8. de nærmeste.
  9. frasagn, beretninger.
  10. tilegnet sig; blev herre over.
  11. mange.
  12. kampe (ent. orrusta).
  13. blev; imperf. konj. av verða, bli.
  14. enehersker.
  15. dat. fl. «all Trøndelagen».
  16. tenkte, aktet.
  17. á hendr, imot.
  18. gen. «ferd».
  19. lukket (lúka, lukke).
  20. veltet sig av, d. e. opgav.
  21. vold, makt; han fór i Haralds vold, d. e. han overgav sig til Harald.