Johan Schreiner biografi

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Johan Schreiner (1903 - 1967)


Biografisk oversigt

Johan Schreiner
(1903 - 1967)


Johan Christian Schreiner (født 25. mai 1903 i Drøbak, død 8. oktober 1967) i Oslo, var en norsk historiker, mest kjent for studiet av økonomien i norsk middelalder.

Etter examen artium 1921 og cand.philol. 1927 ved Universitetet i Oslo, skrev han endel bøker, og hadde stipend fra Rockefeller-stiftelsen. Etter at hans mentor Edvard Bull d.e. gikk bort i 1932 var Schreiner stipendiat 1932-37, ansatt som dosent 1939. Samme år ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Da han ble utnevnt til professor i historie den 1. juni 1946 uttalte han at "vår egen samtid må være utgangspunkt for studiet [i historie]" og at "epokelesingen en driver med nå er tøv". Schreiner skrev ellers ofte og mye i VG. De fleste av hans utgivelser var del av Det Norske Videnskaps-Akademis Skrifter.

Da han fylte 50 år ble han spurt om sitt livssyn og svarte at "Jo mer jeg lærer av historie, dess mer nærmer jeg meg en liberalistisk holdning til politiske og økonomiske problemer. Jeg blir stadig mer interessert i selve problemstillingene enn i den materialistiske løsningen på dem".

Schreiner var formann i Den norske historiske forening 1947–1955. Han mottok en rekke utmerkelser, bl.a. H.M. Kongens gullmedalje for fremragende yngre forskning 1924 og Universitetet i Oslos gullmedalje for norsk historisk forskning. I 1965 mottok St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse.

I de første årene av sin karriere beskjeftiget Schreiner seg med norrøne historie, og utga bl.a. "Tradisjon og saga om Olav den Hellige" i 1926, "Fagrskinna, en norsk kongesaga" (1926), "Saga og oldfunn" (1928), og "Trøndelag og rikssamlingen" (1928).


- Utdrag fra norsk Wikipedia