Kristningen av Jamtland

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Kristningen av Jamtland

Av Sindre Williamsson Aarsbog
© 2000


Innledning

I denne korte redegjørelsen skal jeg presentere noen framsatte synspunkter angående kristningen av Jamtland, slik det har fremgått av de artiklene jeg på anbefaling av Professor Birgit Sawyer har lest. Etter å ha lest disse artiklene har jeg fått et større perspektiv på min oppgave, som omhandler forholdet mellom Trøndelag og Jämtland i den eldste historiske tid. Artiklene tar for seg forskjellige aspekter ved kristningen av Jämtland, og jeg skal her ta for meg det jeg synes har vært hovedpunktene i artiklene.


Når ble Jämtland kristnet?

Runesteinen på Frösön, som er blitt datert til midten av 1000-tallet (1) sier følgende: "Østman, Gudfasts sønn, lot reise denne stein og gjøre denne bro og han kristnet Jämtland. Åsbjørn gjorde broen. Tryn og Stein ristet disse runene." Dette passer bra innenfor tidsrammen da Norden generelt ble kristnet (2), så man kan regne med at Jämtland ikke skiller seg merkbart ut i forhold til sine geografiske omgivelser. På lik linje med de fleste andre steder i Norden hvor det eksisterte sentra for hedensk gudedyrkelse (3), viser det seg at det også i Jämtland har pågått kultkontinuitet, hvor kirkebygninger har blitt reist over eller i tilknytning til hedenske helligdommer, som man kan se blant annet på Frösön og Norderön (4); hvor navnene på de respektive steder også i seg selv peker hen i mot hedensk gudedyrkelse (5).
   Innføringen av kristendommen virker som en langvarig og kontinuerlig prosess, og det virker sannsynlig at denne prosessen har pågått i omkring 200 - 250 år fra omkring 900 - 1100; folk har vært i kontakt med kristendommen (6) siden 900-tall gjennom bl.a. engelsk misjonering fra norsk side og sikkert gjennom handel og/eller tokt i vest. Samtidig finnes det også muligens bevis for at kristendommen ikke nådde helt fram blant folk før utpå 1200-tallet, hvilket kanskje kan sees i en ed som ble avsagt ved et allting i Sveg hvor det sies at (..den gang Loden gikk opp grensen mellom Norge og Sverige omkring 1220 - 40) "kunne ingen Fader Vår i Ström i nordlige Jämtland" (7)


Hvor ble Jämtland kristnet fra?

Dette er vel egentlig essensen av hva de forskjellige artikkelforfatterne skriver om. Jeg vil likevel kanskje ikke si at det her dreier seg om hvor Jämtland ble kristnet fra; mer heller dreier det seg om hvor de kristne impulsene som kom til Jämtland har kommet fra.

Om dette framgår det av artiklene 3 hovedsynspunkter:

1. Jämtland ble kristnet fra vest (Norge/Trøndelag)
2. Jämtland ble kristnet fra øst (Sverige)
3. Jämtene kristnet seg selv

Disse tre hovedsynspunktene henger nok nøye sammen. Det viser seg at Jämtene nok har fått sin første kontakt med kristendommen gjennom direkte eller indirekte engelsk misjonering fra slutten av 900-tall og i alle fall har de vært kjent med kristendommen når Olav Haraldsson kommer i regjeringsposisjon/eksil (8). Dette synet kan også belegges med at man i Jämtland har anvendt den norske kirkelige hederstittelen sira, og at Olavskulten var vel utbredt i Jämtland og Sverige for øvrig - men Olavskulten kan ha nådd Jämtland både i fra øst og vest. (9) Samtidig har vi det andre synet, hvor man mener at Jämtland ble kristnet i fra øst, altså Sverige. Dette begrunner man gjerne med Frösösteinen, hvor det refereres til en "Østmann" (10), samtidig som man ser på runeornamentikken, som helt klart er av svensk karakter (11). En annen ting som peker i denne retning, er at Jämtland kirkemessig tilhører Uppsala erkebispestift, og ikke Nidaros erkebispesete, men det eldste dokument som kan bekrefte dette er fra 1257 (12). Til dette bør jeg også tilføye at Jämtland var i en særstilling da det politisk tilhørte Norge på denne tiden, mens det kirkemessig tilhørte Sverige gjennom Uppsala. Dette kan forklares med to ting; nemlig kong Sverre og de nye universalkirkelige idealene som framtredde i europa på denne tiden.
   Erkebispesetet i Nidaros ble opprettet i 1152/53, mens erkebispesetet i Uppsala ble opprettet i 1164 som et resultat av kampen mellom verdslig makt (keiserdømme) og kirkemakt (pavedømme), hvor paven søkte å innskrenke den tyske keiserens makt-innflytelse (13). I Norge kom Sverre til makten i 1177, og det er vel godt kjent at han forøkte å underlegge seg kirken og skaffe seg en rikskirke, mens biskopene generelt var universalkirkelige. Dette årsaksforholdet tror jeg nok er hovedsaken til at Jämtland var norsk i politisk henseende, og svensk i kirkelig henseende.
   Det tredje synet, at jämtene kristnet seg selv, er det to forfattere som forfekter: Stefan Brink og Jørn Sandnes. Stefan Brink sier: "Rimligt är dock att tänka sig att man på ett jamtamot, ett landsting, beslutat om att byta religion; någorlunda på samma sätt som islänningarna gkorde år 1000" (14). Dette mener derimot Per Vikstrand ikke er annet enn en myte (15). Også Jørn Sandnes holder på forestillingen om at Jämtland ble kristnet på en noenlunde lignende måte som på Island, og begrunner dette i to hovedpunkter, hvor det ene punktet er at navnene som benyttes på Frösösteinen indikerer at de er Jämter, og ikke "innflyttere" fra øst, samtidig som han mener at siden Østmann Gudfastsson sannsynligvis var en mektig mann, var han sikkert lagmann også og i kraft av sin posisjon fikk han innført kristendommen på jamtamot.
   Sandnes' andre punkt er Jämtlands kirkelige tilknytning: "Det er et velkjent faktum at Jämtland i høy- og seinmiddelalder tilhørte Uppsala bispedømme (opprettet ca. 1140), fra 1164 Uppsala erkebispedømme. Jämtland hørte altså ikke under Nidaros, som ble fast bispesete fra ca. 1075, erkebispedømme 1152. Nå eksisterte altså ikke Uppsala bispedømme den gangen Jämtland ble kristnet, ca. 1050 (16), neppe heller forløperen Sigtuna, som ble bispesete ca. 1060. Den kirkelige tilknytningen for Jämtland umiddelbart etter kristningen er i alle fall usikker og må ha vært løs. Det eldste dokument som viser at Jämtland hørte under Uppsala, er så vidt jeg vet fra 1257.
   Prinsipielt er det ikke noe i vegen for at trådene på 100-t. Har ført vestover, slik som det er allment antatt for Härjedalen, men dette har vi altså ingen holdepunkter for." (17)


Etterord

Etter å ha lest disse artiklene, har jeg fått større innsikt i Jämtlands rolle som en nær nabo til Trøndelag, og det jeg har lest har ikke forandret noe spesielt med min fremstilling basert på hva Snorre sier i Heimskringla. I stedet går jeg ut fra dette med styrket tro på at Jämtland var et perifert og vanskelig område å reise i, med mindre man reiste gjennom det. Jeg tror man ikke skal undervurdere Jämtlands rolle som vegkryss i vikingtid/tidlig middelalder, men samtidig tror jeg ikke man skal vurdere Jämtland som noe altfor mye mer enn dette i en større Nordisk sammenheng (18). På slikt vis spilte Jämtland en stor rolle for oss her i Trøndelag, og ut i fra artiklene jeg har lest, vil jeg selv komme til den konklusjon at de første kristne impulsene kom fra vest omkring 900-tallets slutt, men at ikke alle tok den til seg med en gang. Jeg tror kristendommen slet med de dype skogene for å være ærlig. Videre tror jeg ikke at det var nordmenn, trøndere, engelskmenn eller svear som kristnet jämtene - hvis man ikke ville eller kunne tro på Kristus - eller ikke visste om han for den saks skyld - hvordan kunne man da si at man var kristen? Om man var skaphedning er man jo heller ikke kristen. Kun når jämtene begynte å selv personlig bekjenne seg til kristendommen tror jeg de kan kalles kristnet, og den prosessen er de ene og alene om. Det sier seg selv.




Noter:

1. Anne-Sofie Gräslund, Kristna inslag i Jämtlands vikingatid
2. 900 - 1100 ifølge Stefan Brink, Kristnande och kyrklig organisation i Jämtland.
3. Som for eksempel helligdommene i Uppsala og Mære
4. Frøys øy og Njords øy
5. Stefan Brink, Kristnande och kyrklig organisation i Jämtland.
6. I sine egne nærområder
7. Stefan Brink, Kristnande och kyrklig organisation i Jämtland - "þa kunni enge madr pater noster i Straumi"
8. Carl F. Hallenkreutz, Jämtland i ett europeiskt perspektiv
9. Per Vikstrand, Jämtland mellan Frö och Kristus.
10. Kan være både kallenavn og egennavn. Svenskene liker å si at dette er en person i fra sør-øst for Jämtland, men dette er ikke nødvendigvis sant.
11. Anne-Sofie Gräslund, Kristna inslag i Jämtlands vikingatid.
12. Per Vikstrand, Jämtland mellan Frö och Kristus.
13. Carl F. Hallenkreutz, Jämtland i ett europeiskt perspektiv.
14. Stefan Brink, Kristnande och kyrklig organisation i Jämtland.
15. Per Vikstrand, Jämtland mellan Frö och Kristus.
16. Jeg regner med at Sandnes her bruker Frösösteinen som bevis på Jämtlands kristning her.
17. Jørn Sandnes, Jämtene kristnet seg selv.
18. Sterke ord, jeg vet..!