Kvinnelige makter - Alateivia: Legens idol
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Alateivia: Legens idol
av Knut Rage
Alateivia er en av de mer obskure germanske gudinnene. Hun er faktisk bare kjent fra en votivstein på et alter som ble avdekket i Xanten, en by i det vestlige Tyskland i Kreis Wesel, som ligger i delstaten Nordrhein-Westfalen, ved Rhinen. Det er interessant å merke seg at Xanten ble grunnlagt i romertiden. Stedet vokste frem som romersk lagerplass under navnet Vetera Castra. Det utviklet seg til den nest viktigste byen i den romerske provinsen Germania Inferior og ble oppgradert til en colonia under keiser Trajan: Colonia Ulpia Traiana. Under et angrep av frankerne i 275 ble byen nærmest fullstendig ødelagt. En mindre festningsby under navnet Tricensimae ble bygget på samme plass. Siste romerske mynt som er funnet på stedet er fra 426. Det er mot denne historiske bakgrunnen at Alateivia ble dyrket, skjønt i hvor stor grad vet vi ikke.
Steinen ble funnet i 1822 i en hage utenfor byporten, og havnet først hos den lokale sognepresten, som het Spenrath. Etter hans død ble steinen med inskripsjonen donert til Philipp Houben, siviltjenestemann, notar og autodidakt arkeolog født i 1767, som innlemmet den i sin samling. Først etter hans død i 1855 ble steinen overtatt av Bonner Provinzial-Museum, der steinen fikk den vitenskapelige oppmerksomhet den fortjente.
Steinen er ganske liten, omtrent 33 x 22 cm, med en enkel sokkel. Den relativt godt bevarte femlinjers innskriften - kun de ytterste bokstavene i første og fjerde linje er skadet av slitasje - er lett å lese. Bokstavene T og E i gudinnens navn er skrevet som ligatur, dvs. ved at to eller flere tegn er koblet sammen:
- ALATEIVI/AE EX / IUSSU / DIVOS(!) / MEDICUS
Formelen ex issu signaliserer at innskriften er en såkalt åpenbaringsinnskrift: legen Divos reiste steinen etter gudinnen Alateivias befaling.
Hvem kan denne gudinnen ha vært?
Rudolf Simek noterer at siden det er en lege som har reist steinen, kan det tyde på at Alateivia har vært en gudinne med helbredende egenskaper[1].
Den nederlandske filologen og religionshistorikeren Jan de Vries hevdet at Alateivia var langt større enn som så, han ser henne som en universell gudinne, som han, riktignok noe forsiktig, tolker som en hovedgudinne og sammenligner, ja endog sidestiller, med Frigg, som i norrøn mytologi er Odins hustru, den mektigste av gudinnene og kjærlighets- og skjebnegudinnen[2].
Navnet forteller endel. På en votivstein i nærheten av Edinburgh finner vi et nesten likt navn: Alaterv(i)ae. Det iøynefallende førsteleddet Ala- er et vanlig element i en rekke matronenavn, som Alaferhviae, Alaterviae og Alagabiae, mens det andre leddet -teivia har diftongen -ei som knytter navnet til urgermansk deiṷos-, som betyr "gud». Sammensetningen vil da bety noe slikt som "den allguddommelige". Jan de Vries avviser dessuten tanken om at det er snakk om en gudinne som ble ansett å ha en helbredende funksjon, ettersom forbindelsen mellom gudinnen og legen som er nevnt i innskriften etter hans oppfatning er rent hypotetisk.
Den italienske middelalderforskeren og germanisten Piergiuseppe Scardigli tolket navn som begynner med Ala- som nomina agentis, dvs. handlingsnavn, og anså Alateivias navn å bety (med et visst forbehold) gudinne / matrone "som gir alt det guddommelige»[3].
Günter Neumann, tysk klassisk filolog og indogermanist, har en annen tilnærming. Først peker han på svakheten ved at -teiva fra urgermansk deiṷos- på tiden for altrets oppføring hadde blitt monodiftongert til -tīva (germ. ī < idg. ei). Ad-hoc-skrivemåter er heller usannsynlige. Derfor går Neumann tilbake til det eldre synet om at navnet inneholder en forbindelse til en helbredende funksjon. Først sier han at inskripsjonens -ei- er en unøyaktig skrivemåte for -e-. Videre antar han en verbstamme, slik den finnes i gotisk taujan til gataujan = "gjøre, virke", fra roten tew-, og i gammelhøytysk zouwen = "lage til". Han tolker derfor, med all forsiktighet, navnet som "den fullstendig helbredende" og peker på at dette er en nøyaktig formell parallell til Alagabiae[4].
Som nevnt ligner Alateivias navn på navneformen til flere matroner, slik at noen forskere regner henne som en av matronene, mens andre ser på henne som en individuell gudinne. Neumann regner, om enn med den største varsomhet, disse guddommene med germanske navn til en egen gruppe av lokale gudinner i området ved Nedre Rhinen som ligner matronene og som har flertallsendingen -ae felles. Neumann ser Alateivia som et ideelt forbilde, et idol, for den som reiste steinen, nemlig legen, for å be henne om hjelp og beskyttelse i sin legegjerning.
Fotnoter
- ↑ Rudolf Simek: A Dictionary of Northern Mythology. D.S. Brewer. 1996.
- ↑ Jan de Vries: Altgermanische Religionsgeschichte. 3. unveränderte Auflage. De Gruyter, Berlin/New York 1970, Reprint 2010, Band 2.
- ↑ Piergiuseppe Scardigli: Sprache im Umkreis der Matroneninschriften. In: Heinrich Beck (Hrsg.): Germanische Rest- und Trümmersprachen (Reallexikon der Germanischen Altertumskunde – Ergänzungsbände; 3). Walter de Gruyter, Berlin/New York 1989.
- ↑ Günter Neumann: Die germanischen Matronenbeinamen. In: Matronen und verwandte Gottheiten (Beihefte der Bonner Jahrbücher 44). Rheinland-Verlag, Köln / Habelt, Bonn 1987.