Lausavísur: Þjóðólfr ór Hvíni (B1)
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
 |
ved
Finnur Jónsson
1912-1915
Þjóðólfr ór Hvíni
Norsk skjald, 9. årh.
1. Hǫfðum vér í hǫfði
hǫgg at eggja leiki
með vellbrota vitrum;
vǫ́ruma þá til margir.
2. Fariða ér, áðr fleyja
flatvǫllr, heðan, batnar,
(verpr) Geitis veg (grjóti)
Goðrøðr (of sæ stóran);
vindbýsna skalt, vísi
víðfrægr, heðan bíða;
vesið með oss, unz verði
veðr; nú 's brim fyr Jaðri.
1. [Svar på Haralds Hårfagres lausavísa]. Vi havde (fik) hug i hovedet under kampen hos den vise gulduddeler; da var vi ikke for mange.
2. Fariða ér Goðrøðr heðan Geitis veg, áðr flatvǫllr fleyja batnar; grjóti verpr of stóran sæ; víðfrægr vísi, skalt bíða heðan vindbýsna; vesið með oss, unz veðr verði - nú 's brim fyr Jaðri = Tag ikke afsted herfra, Godröd, over søen, förend havet bedres; stene kastes (føres med kraft) gennem det oprørte hav; berömte fyrste, vent her på (gunstig) vejrforandring; bliv hos os indtil vejret bedages. Nu er der brænding foran Jæderen.
