Lausavísur: Þórhallr veiðimaðr (B1)

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif
Dansk.gif


Den norsk-islandske skjaldedigtning


ved
Finnur Jónsson
1912-1915


Þórhallr veiðimaðr
Islænder (grönlænder), omkr. 1000.


Lausavísur (1003)


1. Hafa kvǫ́ðu mik meiðar
malmþings, es komk hingat,
(mér samir land fyr lýðum
lasta) drykk enn bazta;
Bílds hattar verðr byttu
beiði-Týr at stýra;
heldr 's svát krýpk at keldu;
komat vín á grǫn mína.
 
2. Fǫrum aptr, þar es órir
eru, sandhimins, landar,
lǫtum kenni-Val kanna
knarrar skeið en breiðu,
meðan bilstyggvir byggva
bellendr ok hval vella
Laufa veðrs, þeirs leyfa
lǫnd, á Furðustrǫndum.




   1. Malmþings meiðar kvǫ́ðu, es komk hingat, mik hafa enn hazta drykk; mér samir lasta land fyr lýðum; Bílds hattar beiði-Týr verðr at stýra byttu; vín komat á grǫn mína; heldr 's svát krýpk at keldu = Mændene sagde, da jeg kom herhen, at jeg vilde få den bedste drik; jeg kan godt laste landet for folk; jeg bliver nødt til at svinge (vand)bøtten; der kom ikke en dråbe vin på min læbe; derimod må jeg krybe ned ved kilden
   2. Fǫrum aptr, þar es landar órir eru; lǫtum kenni Val sandhimins kanna en breiðu knarrar skeið, meðan bilstyggvir Laufa veðrs bellendr, þeirs leyfa lǫnd, byggva á Furðustrǫndum ok vella hval = Lad os rejse tilbage, hvor vore landsmand er, lad os lade skibet pöje det brede hav, medens de ufortrødne krigere, som lovpriser landet her, slår sig til ro på Furðustrand og koger deres kval