Navne (C. A. E. Jessen)

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? → Bli en Heimskringla-venn og gi et bidrag til Heimskringla.no.

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Dansk.gif


Eddadigte


Oversat af
Carl Arnold Edwin Jessen
Udgivet 1867


Navne


[Skrivemåde. Skrive på Islandsk er ugørligt. Ved Omsætning til Dansk må man se at fastsætte Regler, dog så at Frihed ikke udelukkes.

Både i Dansk og Svensk må 1) Nævneformsendelse -r udelades 2) Tvelyd ei, au, ey (som vi ikke kan udtale) omsættes til e, ø 3) jú, jó helst i Regelen til y (især i Dansk) 4) toneløst i i Udlyd til e.

I Dansk må tillades efter Skøn 5) at omsætte toneløse Selvlyd, også a og u, til e 6) Efterlyd p, t, k til b, d, g, samt 7) Efterlyd g til v, j. Udenfor visse Sammensætninger er det bedst at være tilbageholden med hvad ikke passer i Svensk tillige.

8) Omlyd ö må i Dansk tit skrives ø. Som oftest må, også i Svensk, tillades at genindsætte Grundlyden a. Varsomt kan omsættes til o, å, som Njord, måske Ragnarok, skønt dansk Mønster for det sidste næppe findes (men ikke t. E. Hod, Mjolne).

9) ja kan i Dansk og Svensk omsættes til .

Kun få af disse Navne findes i gamle danske Skrifter, dog t. E. Odin, Balder, Frø, Læ, Héd, også Høder, hvor vi dog nu må udelade Endelsen for at forebygge Forvirring, da -er i Høder og Balder ikke kan behandles ens].


Age-Tor [islandsk: Öku-Þórr]
Ale [?] = Vale
Al-fader = Odin
Al-grøn
Al-svinn (d. e. alhurtig, alsnild)
Alv Flt. Alver
Alv-hjem
Al-vís
Alv-rødul (d. e. Alve-Hjul? AlveGlans?) = Sol
Al-valde, Øl-valde
Am-svartne, Åm-svartne
Anden
And-lang
And-rimne [isl. Andhrímnir]
Anger-boda, Anger-bode (d. e. Sorg-Mælderske)
Ang-øja [isl. Angeyja]
Ask
Atla, Atle
At-rid, Ad-rid
Balder, (d. e. Herre)
Barre, Bar-ø
Belje [isl. Beli]
Ber-gelme (B(j)ærg-gelme?)
Bestla, Besla, Besle
Bil
Bil-rast? = Bævrast
Bil-skirne
Bil-øj = Odin
Blåin
Biv-røst, Bæv-rast, (d. e. bævende Vej?) = Regnbue?
Bodn
Brage
Breda-blik, Brede-blik [isl. Breiðablik]
Brime (Sal? Jætte?)
Brisinga-men, Brisinge - men (Men betyder 'Halsbånd']
Brokk
Bur; Bør
Bure
Byggve
By-lést
Byrge, Børge
Bævlinde = Odin
Bæv-rast (d. e. bævende Vej?) = Regnbue?
Bøge [isl. Baugi]
Bøla, Bøle [isl. Beyla]
Bøl-torn (Bøltor?)
Bøl-værk (d. e. den der virker Ulykke)
Bør; Bur
Bål-øj? skal vel læses Bøl-øj (d. e. med ulykkebringende Øje) = Odin
Dag
Delling
Dis Flt. Diser
Drome
Drøpne [isl. Draupnir]
Dun-ør
Dura-tro [isl. Duraþrór]
Durin
Dvalin (Dværg)
Dvalin (Hjort)
Dværg Flt. Dværge
Dökk-alver = Svartalver
Dåin (Dværg)
Dåin (Hjort)
Edda (d. e. Oldemoder)
Egde
Egil
Ég-tyrne [isl, Eikþyrnir]
Én-herjer [isl. Einherjar] (d. e. Enekæmper?)
Ér [isl. Eir] (d. e. skånende)
Eljudne
Eli-våge
Embla, Emble
Éstla, Éstle [isl. Eistla]
Farma-Ty, Farme-Ty = Odin
Far-bøte, Far-bøde [isl. Farbauti]
Fenre, Fenresulv
Fen-sal, Fen-sale
Fima-feng, Fime-feng (andre læser Funa-feng, d. e. den der tager på Ild)
Fimbul-Ty (Sammensætningsled Fimbul betegner noget vældigt, uhyre) = Odin
Fimbul-vinter
Fjalar (Dværg)
Fjalar (Hane)
Fjalar (Nissen?)
Fjølne = Odin
Fjøl-svinn (d. e. mang-snild) = Odin
Fjøl-var
Fjorgyn (Fjørg-vin?) 1) oprindelig = Frigg 2) Friggs Moder
Folk-vang, Folk-vange
Fornjút, Fornýt, Fornýd
For-sete, For-sæde (d. e. den der sidder på Forsæde)
Freke (d. e. den grådige, Ulven)
Frø [isl. Freyr] (d. e. Herre)
Frøja (langt ø), Frøe [isl. Freyja] (d. e. Frue)
Frigg (d. e. elskende?)
Från-angers-fos
Fulla, Fulle
Følgje, Flt. Følgjer; Følge Flt. Følger [isl. fylgja] (kommer af: følge)
Gagl-ved (d. e. Fugleskov)
Galar
Gamul, Gammel [isl. Gömul]
Ganger = Odin
Gang-lad
Gang-lade
Ganglere = Odin
Garm
Gavn-råd [isl. Gagnráðr] = Odin
Gerd
Gere
Gér-rød, Gerrød [isl. Geirröðr] (Jætte)
Gér-rød, Gerrød [isl. Geirröðr] (Konge)
Gersime
Gér-skøgul, Gér-skagul [isl. Geir-skögul] (af Gér: Spyd)
Gér-vimul [isl. Geirvimul]
Ger-ølul [isl. Geirölul]
Gevn (d. e. den givende?) (Havet?) = Frøja
Gilling
Gimle; Gim-læ
Ginnunga-gab, Ginnunge-gab (d. e. Begyndelsers Gab)
Gjall, Gæll, Gøll
Gjallar-bro, Gjallebro, Gællebro
Gjallar-horn, Gjalle-horn
Gjalp, Gælp
Glads-hjem
Glar Glær [isl. Gler]
Glapsvinn = Odin
Glase siges etsteds at være Navn på en Lund med Guldløv, udenfor Valhals Døre
Glen
Glépne [isl. Gleipnir]
Glitne (d. e. den strålende)
Gnå
Gnipa-helle, Gnibe-helle
Grav-vitne (d. e. Grav-ulv)
Grav-vollud [isl. Grafvölluðr] (d. e. den der graver i 'Volden', Sletten)
Grép, Gréb [isl. Greip]
Grid, Gred
Grim = Odin
Grimne = Odin
Grytune-gårde [isl. Grjótunagarðar]
Groa, Groe, Gro
Guld-fakse (d. e. Guld-Manke)
Guld-top
Guld-vég (d. e. Gulddrik)
Gungne
Gunn (d. e. Kamp)
Gunn-lød, Gunn-lad(e)
Gunn-tro [isl. Gunn-þrór]
Gydje Flt. Gydjer
Gyge Flt. Gyger
Gylden-børste [isl. Gullinbursti]
Gylden-kambe, Gylden-kam
Gylden-tanne, Gylden -tand = Hemdal
Gyme (Gerds Fader) (= den næste?) Gyme omtales også som ét med Øge
Gøt, Gød [isl. Gautr] (d. e. Fader?) = Odin
Gøll, Gjall, Gæll
Göndle = Odin
Göndul, Gandul
Gård-rove
Hafte-gud (d. e. Lænkegud) = Odin
Hake, Hage (Jætte)
Hallin-skíe = Hemdal
Hamingje, Haminge, Flt. Hamingjer, Haminger, (d. e. Lykke; opr.: den som kommer i Ham)
Ham-skærpe
Har-bard, Hår-bard (d. e. Grå-skæg) = Odin
Harn, Hørn = Frøja
Hate, Hade
Héd [isl. Heiðr]
Héd-rún [isl. Heiðrun]
Hel
Hel-blinde = Odin
Hel-blinde (Lokes Broder)
Hel-grind (Grind er Gitterport)
Hel-hjem
Hel-vej
Hemdal, Hjemdal [isl. Heimdallr]
Herjan (af Hær) = Odin
Her-mod (d. e. Hær-Mod, Kampglæde)
Hild (d. e. Kamp)
Hild-ulv
Himmel-bjærge [isl. Himinbjörg]
Himmel-brýd [isl. Himinbrjótr]
Hjælm-bære = Odin
Hjør-vard
Hodd-Mimes-holt (d. e. Skat-Mimes Lund)
Hov-varpne; Hov-hvarvne
Huge (d. e. Tanke)
Hugin (d. e. tænkende)
Hug-stare, Hu-stare (d. e. med stirrende Hu)
Hver-gelme (d. e. Kedelbruser)
Hyke, Hyge [isl. Hjúki]
Hvedna, Hvedne
Hvære-lund, Hvere-lund (d. e. Kedellund)
Hyme
Hyrrokkin, Hyrrokken
Hænge-Gud = Odin
Hær-fader = Odin
Hær-fjøtur, Hær-fjæder (d. e. Krigsbånd)
Hær-tét, Hær-téd [isl. Herteitr] (d. e. hær-glad) = Odin
Hød (kort ø), Had [isl. Höðr] (d. e. Kamp, Fjendskab)
Høne (Tilføjelse: han kaldes et steds »den snare Ås, og Langfod, og Ør-konge«, d. e. Lerkonge?)
Hørn, Harn = Frøja
(d. e. den høje) = Odin
Hå-brók, Hå-brog
Hår (d. e. den grå) = Odin
Hår (d. e. den grå) (Dværg)
Hår-bard, Har-bard (d. e. Grå-skæg) = Odin
Ida-vold, Ide-vold; Ide-slette
Ide
Idun, Ydun (d. e. fornyende?)
Ilde [isl. Eldir] (kommer af Ild) [isl. eldr]
Ild-rimne [isl. Eldhrímnir]
Ilm nævnes etsteds i en Liste overÅsynjer, men er aldeles ukendt.
Ingune-Frø, Ingve-Frø
Im
Imd
I-valde
Iving
Jalk, Jælk
Jord
Jærn-saksa, Jærn-sakse (Magnes Moder)
Jærn-saksa, Jærn-sakse (en af Hemdals Mødre)
Jærn-ved [isl. Járnviðr] (d. e. Jærnskov)
Jærn-vedjer
Jæten Flt. Jætner, Jætte Flt. Jætter [isl. jötunn flt. jötnar]
Jætne-hjem, Jætte-hjem [isl. Jötunheimr]
Jørmun-gand, Jærmen-gand; = Midgårdsorm (jörmun- betegner noget uhyre, måske Jordkresen)
Jöru-volde; Jöru-sletter
Ker-løg, Kar-løg, [isl. Ker-laug]
Kjalar, Kælar = Odin
Kvæld-ride Flt Kvæld-rider (d. e. de som rider i Kvæld, Hekse, = Mørk-rider)
Kvåse
Kørmt
Kåre, der råder for Vind, nævnes som Søn af Fornjut og Broder til Læ og Lue.
Léft [isl. Leipt]
Letfjed [isl. Letfeti]
Lid-skjalv, Lid-skælv [isl. Hlíðskjalf]
Lin [isl. Hlín] = Frigg
Lin [isl. Hlín] (Friggs Tærne)
Lit, Lid, Lødd
Liv
Liv-trase [isl. Lífþrasir]
Lodur
Lodyn [isl. Hloðyn] = Frigg, Jord
Loke, Låge
Loft = Loke
Lorride [isl. Hlórriði] = Tor
Lovn (d. e. den lovende, tilladende?)
Lue [isl. Logi]
Lue [isl. Logi] nævnes som Søn af Fornjút, og Broder til Læ og Kåre
Lyngve
Lys-alver
[isl. Hlér] = Øge? (En ved Navn Læ kaldes Søn af
Fornjút, og Broder til Kåre og Lue)
Læ-bard [isl. Hlébarðr]
Læråd, Lærad (?)
Læs-ø [isl. Hlésey]
Løding
Løv-ø [isl. Laufey]
Løkk [isl. Hlökk]
Mag-trase [isl. Mögþrasir]
Magne (d. e. den mægtige, stærke)
Mand-hjem
Mar-døll, Mar-dall = Frøja
Megin-gjord(e) [isl. megin betyder Kraft]
Mele [isl. Meili]
Mid-gård
Mid-gårds-orm
Mime, Mim
Mimes Brønd (Kilde)
Mist
Mistel-tén (Tén er så meget som Stilk, Vånd)
Mjølne [isl. Mjöllnir]
Mode (d. e. den modige)
Mod-gunn
Mod-sogne
Mundel-fare; Mundel-føre
Munin (d. e. huskende)
Muspel (-spel hænger sammen med spilde = øde)
Muspel-hjem, Muspel
Mørk-ride Flt. Mørk-rider (Heks; smlgn. Kvældride)
Mørk-ved (d. e. Mørk-Skov)
Mökkur-kalve, Mokker-kalve
Måne
Måne-garm
Nagl-far
Nagl -fare
Nanna (d. e. den nænnende, i Betydning: den med det modige Hjærte)
Nare, Narve
Narve, Nörve, Nör
Nat
Nev; Nep(?)
Nida-fjælde, Nide-fjælde
Nida-vold, Nide-vold (Vold = Slette)
Nid-hugg
Nikar [isl. Hnikarr] = Odin
Nlkud [isl. Hnikuðr] = Odin
Nit-bjærge [isl. Hnitbjörg]
Nivl-hel
Nivl-hjem [isl. Niflheimr] (Nivl = Tåge)
Njord [isl. Njörðr]
Njørun nævnes etsteds i en Liste over Åsynjer, men er aldeles ukendt.
Noa-tun, Noa-tune (d. e. Skibsstade)
Nordre
Norn Flt. Norner
Noss [isl. Hnoss]
Nør, Nørve, se Narve
Nå-grind = Helgrind? (Nå = Lig; Grind = Gitterport)
Nål = Løvø
Nå-strand, Nå -strande (Nå = Lig) (hvorvidt dette Opholdssted skal tænkes både før og efter Ragnarok, eller kun en af Delene, derom er man uenig)
Ód (d. e. rasende; eller: Sind)
Odin, Oden (d. e. vandrende)
Ód-røre (d. e. Sindsrører)
Ome (d. e. brusende) = Odin
Om-sø
Óske = Odin
Ovne? = Odin
Ovne (Orm)
Ragn; Regin (d. e. Magt; Gud).
Ragna-røk, Ragna-rok (-vrök, -vrag) (d. e. Guders Skæbne)
Ragna-røkkr, Ragna-rok(ker) (d. e. Guders Tusmørke)
Ragna-sæder (d. e. Magternes, Gudernes Sæder)
Ran, Rån (d. e. ranende)
Rata-tøsk, Rata-tosk, Rata-task
Regin se Ragn
Regin-lév [isl. Reginleif]
Res-ild [isl. Reseldr] nævnes etsteds som Øges Tjæner, og er den samme som Ilde.
Rig [isl. Rígr] (kommer ikke af Tillægsordet rig [isl. ríkr]; Betydning ukendt)
Rím-fakse [isl. Hrímfaksi] (af Faks = Manke)
Rím-grimne [isl. Hrímgrimnir]
Rimne [isl. Hrímnir]
Rim-turs Flt. Rim-turser [isl. hrimþurs]
Rind; om hun egenlig hed Vrind, og kun med islandsk Udtale Rind, er uvist.
Ring-horne [isl. Hringhorni]
Rise Flt. Riser
Rist [isl. Hrist]
Rod-vitne [isl. Hróðvitnir] se Vitne (Ród- betegner noget berømt, og har ikke med 'en Rod' at gøre)
Roft [isl. Hroptr]; Rofta-Ty; = Odin
Ross-hårs-grane [isl. Hrosshársgrani] = Odin
Ross-tyv [isl. Hrossþjófr] (Jætte)
Rungne [isl. Hrungnir]
Rym [isl. Hrymr]
Ræ-svælg [isl. Hræsvelgr] (d. e. Ligsvælger)
Røskva Raske (d. e. den raske?)
Råds-ø-sund
Rån, Ran
Sal-govne nævnes etsteds som Hanen i Valhal Smlgn Gyllenkambe.
Sams-ø
Sann = Odin
Sann-getal = Odin
Sejr-fader = Odin
Sess-rymne (d. e. den der rummer mange Sæder)
Sid-grane (d. e. Sidskæg) = Odin
Sid-hat = Odin
Sid-skæg = Odin
Sigyn; (Signy?) (Sygin?)
Sindre (Sal? Jætte?)
Sindre (Dværg)
Singa-sten
Siv (d. e. Slægtskab)
Sjøvn
Skade
Skagul, Skøgul ,
Ske-brime [isl. Skeiðbrimir]
Skegg(j)-øld, Skegg-old
Ski-bladne [isl. Skíblaðnir]
Skilving = Odin
Skin-fakse (af Faks = Manke)
Skirne (d. e. den opklarende?) (M. H. t. S. 5 mærkes, at han i Skirnesmål hverken vil regnes til Æser, Vaner, eller Alver)
Skryme
Skuld (af skulle)
Skøgul, Skagul
Skøll, Skall
Slépne, Slébne [isl. Sleipnir]
Slidrug-tanne = Gyldenbørste
Snotra (d. e. den kloge og vindende)
Sol
Són
Surt
Suttung
Svadil-fare, Svadel-fare ; men: Svadil-føre efter Hovedhåndskrift af Gylveginning.
Svalin
Svarang
Svarins Høj?
Svart- alver
Svart -alve-hjem
Svart-hovede
Svidre = Odin
Svidur = Odin
Svipal = Odin
Svåsud (af svås, d. e. blid)
Svåvne, Svavne? = Odin
Svåvne, Svavne (Orm)
Syn (d. e. nægtende)
Syr = Frøja
Søkk-Mime (Synk-Mime?)
Sølver-top [isl. Silfrintoppr]
Søndre, Sydre
Sø-rimne, Sæ-rimne [isl. Sæhrimnir]
Søkkva-bæk, Synke-bæk (Synkebænk?)
Såga
Tann-gnyst [isl. Tanngnjóstr]
Tann-grisne
Tekk [isl. þekkr] = Odin
Tiver = Guder (Grundbetydning: lysende)
Tjalve, Tjælve [isl. Þjalfl] (d. e. den virksomme, raske?)
Tjasse [isl. Þjassi]
Tjód-vitne, Tyd-vitne [isl. Þjóð-vitnir] se Vitne (Tjód, Tyd = Folk)
Tor [isl. Þórr] (d. e. Torden; deraf Tor-døn, Tor-den)
Tredje [isl. Þriði] = Odin
Trolde = Riser, Jætter, Turser,
Trúd [isl. Þrúðr] Datter af Tor
Trúd [isl. Þriiðr] en af Valkyrjerne; = den foregående?
Trud-gelme [isl. Þrúðgelmir]
Trud-hjem [isl. Þrúðheimr]
Trud-vang, Trud-vange [isl. Þrúðvangar]
Trym [isl. Þrymr]
Trym-hjem, Trumhjem [isl. Þrymheimr, Þrumheimr]
Tund? [isl. Þundr] = Odin
Tund [isl. Þund]
Turs Flt. Turser [isl. Þurs] = Jætter, Trolde
Tøkk; Tøkt? [isl. Þökk; Þökt?]
Ty (d. e. Gud; Grundbetydning: lysende, strålende)
Ud-gård, Udgårde
Ud-gårds-Loke, Ud-gårde-Loke
U-kolne [isl. Ókolnir]
Ulv-run
Unn (Ud?) (Ød?)
Unn? = Odin Hl
Urd (af vorde)
Urde-brønd
U-skopne [isl. Óskopnir] er det samme som, eller en Del af, Vigrid, og nævnes i et Heltekvad.1
Vak, Våg = Odin
Vala-skjalv, Vala-skælv
Vale (Lokes Søn)
Vale; Ale? (Rinds Søn)
Val-fader = Odin
Val-grind (Grind, Gitterport, for Valhal)
Val-hal (Valens, de Våbendødes, Hal)
Val-kyrje Flt. Val-kyrjer (d. e. de som kårer Valen)
Val-land
Val-tam (tam, d. e. vant, til Val, til Kamp)
(Van) Flt. Vaner
Vane-dis = Frøja
Vane-gand = Fenre
Vane-garm = Fenre
Vane-gud = Frø
Vane-hjem
Vasad
Vav-trudne [isl. VafÞruðnir]
Veg-tam, Vej-tam (tam d. e. vant til Vej, til Vandring) = Odin
Ven-gulv [isl. Vingolf] (d. e. enten ligefrem Ven-Gulv , eller Fryd-Gulv. Den som ikke ynder den første Forklaring, og vil holde den borte, kan skrive Vingulv, men må læse i kort Skrivemåde Vengulv kan ellers passe til begge Forklaringer)
Veor, Væor (d. e. Indvieren? — man indviede med Tors Hammertegn) = Tor
Vera-Ty (Mændenes Ty, Mændenes Gud) = Odin
Verdande, Vordende (af vorde)
Mandhjem?
Ver-land
Vestre
Vidar (d. e. Skov-Herre?) (hans Sko kaldes etsteds »Jærnsko«)
Vid-blåin
Vid-flnn
Vidre = Odin
Vid-ulv
Vidur = Odin
Vig-rid (af Víg = Kamp)
Vilje [isl. Vili]
Vil-méd [isl. Vilmeiðr]
Vimur
Vind-hjem = Himmel
Vind-lone
Vind-sval
Vingne = Tor
Vin-golv se Vengulv
Ving-Tor
Vitne = Fenre
Vrind se Rind
Væder-følne, Vær-falne
Vætte Flt. Vætter; = Væsen; især om Åndevæsner (d. e. »Landvælter«)
, Vi [isl. Vé]
Værne-ved [isl. varna viðr] (d. e. den værnende Skov)
Vån
Vår
Y-dale (d. e. Barlinds-Dale?)
Ygg (d. e. Forfærder) = Odin
Ygg-drasil (Yggs, d. e. Odins, Drasil d. e. Bærer?)
Yme (d. e. den larmende, brusende ?) = Ørgelme
Ælle, Ælde
Æser
Ød-humle [isl. Auðhumbla]
Øge [isl. Øgir] (d. e. den forfærdende?) [Ægir hed han ikke] = Læ?
Øl-valde, Al-valde
Ørboda, Ørbode [isl. Aurboða]
Ør-gelme [isl. Aurgelmir] = Yme
Ør-gjava, Ør-gæve [isl. Eyrgjafa]
Ør-vandel
Ør-vange [isl. aurvangar] (d. e. Ler-vange)
Østre [isl. Austri]
Örmt
Åm-svartne, Am-svartne
År-vak, År-våg
Ås Flt. Æser (i Sammensætning kan foruden Ås- bruges As-, Æs-, som Asger, Æsger; smlgn. Mandag af Måne)
Ås-bro, As-bro; = Bævrast
Ås-grind, As-grind
Ås-gård, As-gård
Åsynje Flt. Åsynjer

Mærk: i gamle Navne ligger Tonen altid på 1ste Stavelse, f. E. Énherjer, Válkyrjer, Hámingjer, Vávtrudne, Bérgelme, Lórride, Ýggdrasil; og i slige Sammensætninger som disse har atter andet Leds 1ste Stavelse Bitone, f. E. Ýgg-drásil.




Noter:

1. Fåvnes-Mål. Her står, vilkårlig indsat i Samtale mellem Sigurd og Ormen Favne:

»Sig du mig det Fåvne,
siden frod du kaldes,
og tilvisse meget véd:
hvad den Holm heder,
hvor Sværd-Hav blande
Surt og Æser sammen?« 

»Uskopne den heder,
hvor alle de skal,
Guderne, med Gér lege
Bilrast brudner,
når bort de fare;
og i Strømmen Hestene svømme«

(Lige iforvejen står samme Vers som ovenfor S. 21).


HEIMSKRINGLA er et privat initiativ. Prosjektet mottar ikke noen form for offentlig støtte. Vi har kun utgifter og ingen faste inntekter. Kostnader til teknisk drift og utstyr bæres av privatpersoner. Alle økonomiske bidrag mottas derfor med stor takk. Ønsker du eller ditt foretak å støtte prosjektet økonomisk? Ta gjerne kontakt med oss, eller bruk vårt norske kontonummer 97105024499. Du kan også støtte oss via vårt Vipps-nummer 78431. For utenlandske bidrag bruk vårt IBAN-nummer NO6897105024499, med SWIFT-kode: DNBANOKK eller SEPA-kode: SKIANOBB. En kan også overføre penger til HEIMSKRINGLA via PayPal eller vippse via mobilen til 78431. Vi selger også fast annonseplass på venstre sidemeny til rimelig pris. Alle bidragsytere krediteres med navn for sine bidrag.