Runedigt (B2)

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Islandsk.gif


Den norsk-islandske skjaldedigtning


ved
Finnur Jónsson
1912-1915


Runedigt

Norsk; 13. årh.


Rúnakvæði fé.png

(fé) uældr frænda róge,
fœðest ulfr í skóge.

Rúnakvæði ur.png

(úr) er af illu jarne,
oft lœypr ræinn á hjarne.

Rúnakvæði þurs.png

(þurs) vældr kuenna kuillu,
kátr uærðr fár af illu.

Rúnakvæði óss.png

(óss) er flestra færða
fǫr, en skalpr er suærða.

Rúnakvæði ræið.png

(ræið) kvæða rossom uæsta,
Reghinn sló suærðet bæsta.

Rúnakvæði kaun.png

(kaun) er bæygja barna,
bǫl gørvir mann fǫlvan.

Rúnakvæði hagall.png

(hagall) er kaldastr korna,
Kristr skóp hæimenn forna.

Rúnakvæði nauð.png

(nauð) gørir næppa koste,
nœktan kælr í froste.

Rúnakvæði is.png

(ís) kǫllum brú bræiða,
blindan þarf at læiða.

Rúnakvæði ár.png

(ár) er gumna góðe,
get ek at ǫrr var Fróðe.

Rúnakvæði sól.png

(sól) er landa ljóme,
lúti ek helgum dóme.

Rúnakvæði Týr.png

(Týr) er æinendr ása,
oft uærðr smiðr at blása.

Rúnakvæði bjarkan.png

(bjarkan) er laufgrœnstr lima,
Loki bar flærðar tíma.

Rúnakvæði maðr.png

(maðr) er moldar auki,
mykil er græip á hauki.

Rúnakvæði lǫgr.png

(lǫgr) er, er fællr or fjalle,
foss, en gull ero nosser.

Rúnakvæði ýr.png

(ýr) er vetrgrœnstr viða,
uant er þar er brennr at suíða.




1-2. (Rúnakvæði fé.png) Fæ volder frænders strid; ulven fødes i skoven.
3-4. (Rúnakvæði ur.png) ”Ur” – slagger – kommer af dårligt jærn; ofte løber reven over snemarkene.
5-6. (Rúnakvæði þurs.png) Turs volder kvinders sygdom; få blive muntre af modgang.
7-8. (Rúnakvæði óss.png) Os (munding) er de fleste rejsendes vej; men skeden er sværdets.
9-10. (Rúnakvæði ræið.png) Ridt siger man er verst for hestene; Regin smedede det bédste sværd.
11-12. (Rúnakvæði kaun.png) Kaun (Bylder) er börns vækstforringende plage; ulykken gör mennesket blegt.
13-14. (Rúnakvæði hagall.png) Hagl er det koldeste af kornarter; Kristus skabte den gamle verden.
15-16. (Rúnakvæði nauð.png) Nød gör ens vilkår trange; den nøgne skamfryser i frosten.
17-18. (Rúnakvæði is.png) Isen kalder vi en bred bro; den blinde behøver at ledes.
19-20. (Rúnakvæði ár.png) Åring er menneskenes lykke; jeg antager, at Frode var gavmild.
21-22. (Rúnakvæði sól.png) Solen er landets lys; jeg falder på knæ for relikvierne.
23-24. (Rúnakvæði Týr.png) Ty er den blant aserne enhændede; ofte må smeden blæse.
25-26. (Rúnakvæði bjarkan.png) Birk er det løvgrönneste blant trær; Loke var heldig i sin falskhed(s gærninger).
27-28. (Rúnakvæði maðr.png) Mennesket er muldens forøgning; høgens klo er stor (vid).
29-30. (Rúnakvæði lǫgr.png) Fos er det vand, der falder ned af bjærget, men guld (klenodier, el legetöjsstykker?) er kostbarheder.
31-32. (Rúnakvæði ýr.png) Takstræet er det vintergrönneste træ; hvor det brænder, plejer man at føle svie.