Biskop Gudmunds saga - Revisjonshistorikk

Knut på 8. apr. 2026 kl. 07:45

2026-04-08T07:45:26Z

Knut på 8. apr. 2026 kl. 07:42

2026-04-08T07:42:59Z

Knut på 8. apr. 2026 kl. 07:39

2026-04-08T07:39:17Z

Knut på 7. apr. 2026 kl. 08:34

2026-04-07T08:34:14Z

Vis endringer

Knut på 7. apr. 2026 kl. 08:29

2026-04-07T08:29:38Z

Knut på 7. apr. 2026 kl. 08:28

2026-04-07T08:28:36Z

Jesper på 11. jun. 2024 kl. 15:36

2024-06-11T15:36:59Z

Jesper på 15. apr. 2023 kl. 10:26

2023-04-15T10:26:16Z

Jesper på 15. apr. 2023 kl. 09:07

2023-04-15T09:07:02Z

Jesper på 15. okt. 2022 kl. 10:22

2022-10-15T10:22:15Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:45
Linje 1 252:		Linje 1 252:

	Dette verset ble kvadd:		Dette verset ble kvadd:
		+

	:Krigerne fikk ry		:Krigerne fikk ry

@@ Linje 1 581: / Linje 1 581: @@
 Torarin svarte: "Jeg vil avsløre de tanker som er i mitt sinn og ikke skjule dem lenger. Det vil være flere tidender å fortelle i dag enn Arons død, for vi vil alle stå sammen og forsvare oss, og hvis du bestemmer deg for å angripe oss, da blir det din død."
-"Du viser stor sta du er, bror," sa Orm, "som alltid gjør, og jeg vil ikke kjempe mot deg, med mindre jeg blir tvunget til det. Ta nå Aron i ditt ansvar og gjør det du vil med ham.''
+"Du viser stor sta du er, bror," sa Orm, "som alltid gjør, og jeg vil ikke kjempe mot deg, med mindre jeg blir tvunget til det. Ta nå ansvar for Aron og gjør det du vil med ham.''
 Torarin takket sin bror, og det er ikke fortalt at de hadde noen videre uenighet om dette.
@@ Linje 1 603: / Linje 1 603: @@
-. Torarin tok nå Aron til seg på gården. Han ble på Svinefell en stund,  og de dro samtidig. Torarin ga Aron en trofast følgesvenn medn på ferden. Han het Gudmund Olavsson, og deltok senere sammen med Ravns sønner i innebrenningen av Torvald  fra Vatnsfjord.
+. Torarin tok nå Aron til seg på gården. Han ble på Svinefell en stund,  og de dro samtidig. Torarin ga Aron en trofast følgesvenn med på ferden. Han het Gudmund Olavsson, og deltok senere sammen med Ravns sønner i innebrenningen av Torvald  fra Vatnsfjord.
 Disse versene ble skrevet om Arons fengsling på Svinefell:
@@ Linje 1 707: / Linje 1 707: @@
 Til jul sa Aron at han ville at de skulle kvitte seg med Sigmund Kvassøks, "for han er utpekt til å ta livet av meg". Sigmund bodde ute på Faskrudarbakka. 9. juledag var Aron og kompanjongen i en stabelgård, og et lite stykke unna lå en annen stabelgård som Sigmund og en annen mann bar høy fra. Aron ønsket ikke å angripe ham før om kvelden da det var blitt mørkt. Så gikk han og Starkad opp til bolighuset på Eidehus. Aron ble stående utenfor, og stilte seg nær døren, ved støttebjelken som var bygget ut fra husveggen, mens Starkad gikk inn og ba om å få forfriskning. Sigmund var den eneste mannen i huset, og han hadde lagt seg i dagslys, for det var fastedag. Hans frille Helga sa at hun ikke ville gi Starkad noe. Sigmund og Starkad gikk så til ytterdøren, og Starkad ba Sigmund gå først med høy røst. Og da Sigmund kom utenfor døren, gjennomboret Aron ham med sverdet "Tumes arv", og det ble hans bane. Etter dette gikk de inn i rommet og drev alle inn i det, og gjorde som de ville i huset, og ble der så lenge det var mørkt. Så dro de sørover over lavamarkene til Raudamel, hvor de ble en tid.
-Etterpå dro Aron til Harald Sæmundsson, øst i Odde, og bodde der en tid i den trang kirkegangen. Harald lot ham føre til Norge, hvor han besøkte kong Håkon. Så dro Aron til Jerusalem, og da han kom tilbake til Norge, gjorde kongen ham til sin vaktmester.
+Etterpå dro Aron til Harald Sæmundsson, øst i Odde, og bodde der en tid i den trange kirkegangen. Harald lot ham føre til Norge, hvor han besøkte kong Håkon. Så dro Aron til Jerusalem, og da han kom tilbake til Norge, gjorde kongen ham til sin vaktmester.
 Skalden Olav den hvite diktet dette verset:
@@ Linje 1 724: / Linje 1 724: @@
 .  Året etter hærferden til Grimsøy kom biskop Gudmund til Bjørgvin, og det andre året oppholdt han seg i Trondheim. Også det tredje året var han i Trondheim.
-Kolbein, sønn av Arnor Tumesson, som senere fikk tilnavnet Kolbein den unge, kom tilbake til Island om sommeren, og landet i Hvitå. Om høsten dro han nord til Eyjafjord og overvintret på Grund hos sin frende Sigvat. Sommeren etter reiste Sigvat til Skagafjord og ba sine lekmenn la Kolbein komme opp og bo på en gård. De svarte velvillig på hans anmodning, og Kolbein ble etablert på gården som het Ås på Hegranes. Han viste seg selv en veldig pågående ungdom og så ut som å bli en høvding. Sigvat styrte for det meste hans saker mens han var ung. Samme sommer landet et skip i Hrutafjord med biskop Gudmund og Bjørn skriver ombord, og Gudmund vendte tilbake til sitt sete. Tord og hans nevø Sturla møttes ved skipet, og møtet deres gikk bra. De drakk sammen, og hver av dem innbød en av nordmennene hjem til seg, Bård gjerdebryter, sønn av Torstein den kuede, på vei til Kvam, og Bård treskjærer som fulgte med Sturla.
+Kolbein, sønn av Arnor Tumesson, som senere fikk tilnavnet Kolbein den unge, kom tilbake til Island om sommeren, og landet i Hvitå. Om høsten dro han nord til Eyjafjord og overvintret på Grund hos sin frende Sigvat. Sommeren etter reiste Sigvat til Skagafjord og ba sine lekmenn la Kolbein komme opp og bo på en gård. De svarte velvillig på hans anmodning, og Kolbein ble etablert på gården som het Ås på Hegranes. Han viste seg selv som en veldig pågående ungdom og så ut som å bli en høvding. Sigvat styrte for det meste hans saker mens han var ung. Samme sommer landet et skip i Hrutafjord med biskop Gudmund og Bjørn skriver ombord, og Gudmund vendte tilbake til sitt sete. Tord og hans nevø Sturla møttes ved skipet, og møtet deres gikk bra. De drakk sammen, og hver av dem innbød en av nordmennene hjem til seg, Bård gjerdebryter, sønn av Torstein den kuede, på vei til Kvam, og Bård treskjærer som fulgte med Sturla.

@@ Linje 1 248: / Linje 1 248: @@
 Husfolket på Holar slukket brannen. Tumes tilhengere og bøndene i distriktet samlet seg og forfulgte biskopens menn, som rømte unna så raskt de kunne, men de to flokkene fikk øye på hverandre og det kom til kamp før biskopens menn rakk å nå skipene sine. En av dem ble etterlatt, og han ble drept to netter senere. Han het Jon. En annen, Torarin ved navn, døde av kulde.
-På dette tidspunktet hadde biskopens menn kastet alle saker ombord, lagret den dyrebare lasten på skipene og kastet ut steinene. I samme øyeblikk som de kom ut på sjøen, stilnet stormen seg. De rodde så det fosset, og reisen gikk lettere enn de forventet. De nådde Malmøy natten etter, og Eyjolf og Aron gikk rett hjem fra skipet og kom til rommet hvor Gudmund sov. Han fortsatte med å be sine bønner, og etter å ha ønsket dem velkommen spurte han dem etter tidender. De fortalte ham hva som hadde skjedd, og han syntes historien deres var bemerkelsesverdig, men han var misfornøyd med at de hadde drept Tume under angrepet, i stedet for å bære ham bort. Imidlertid sa han at han følte seg sikker på at deres behandlng av Tume hadde foregått slik Gud ønsket det.
+På dette tidspunktet hadde biskopens menn kastet alle saker ombord, lagret den dyrebare lasten på skipene og kastet ut steinene. I samme øyeblikk som de kom ut på sjøen, stilnet stormen. De rodde så det fosset, og reisen gikk lettere enn de forventet. De nådde Malmøy natten etter, og Eyjolf og Aron gikk rett hjem fra skipet og kom til rommet hvor Gudmund sov. Han fortsatte med å be sine bønner, og etter å ha ønsket dem velkommen spurte han dem etter tidender. De fortalte ham hva som hadde skjedd, og han syntes historien deres var bemerkelsesverdig, men han var misfornøyd med at de hadde drept Tume under angrepet, i stedet for å bære ham bort. Imidlertid sa han at han følte seg sikker på at deres behandlng av Tume hadde foregått slik Gud ønsket det.
@@ Linje 1 472: / Linje 1 472: @@
 "Da må du angripe," sa Eyjolf, "og jeg må forsvare, men utsiktene synes ikke like for meg."
-Eyjolf bevæpnet seg med et skjold og den største øksen, men ingen andre våpen. Da de angrep ham, forsvarte han seg godt og mandig; han slo spydene deres fra skaftene, og de utvekslet mange kraftige slag. Skaftet på Eyjolfs øks knakk i angrepet, og han grep en åre fra fergebåten og forsvarte seg med denne, og så grep han en annen, og de knakk begge i to i hans kraftige forsvar. Nå fikk Eyjolf et støt under armen som stakk dypt inn i kroppen hans. Noen menn sier at han brakk av skaftet på spydet, og etterlot spissen sittende fast i såret. Han innså at han ikke kunne holde unna dem lenger, så han hoppet plutselig ut blant dem, og dette knepet var vellykket, for mennene rundt ble overrumplet, men de nølte ikke, og en mann som heter Mår slo et slag etter ham; det rammet ham i benet nær ankelen, slik at foten hans hang i en trevl. Han haltet bortover stranden. Det var høyvann, og Eyjolf begynte å svømme, og svømte tolv favner ut på havet og inn på et skjær. Han falt på kne, og deretter kollapset han på bakken, strakte ut armene og snudde seg mot øst, som i bønn. Fiendene hans sjøsatte et skip, for de ville finne ut hva som hadde skjedd med ham, og da de kom til skjæret, stakk en mann ham med et spyd og en annen fulgte etter, men ingen av sårene blødde.
+Eyjolf bevæpnet seg med et skjold og den største øksen, men ingen andre våpen. Da de angrep ham, forsvarte han seg godt og mandig; han slo spydene deres fra skaftene, og de utvekslet mange kraftige slag. Skaftet på Eyjolfs øks knakk i angrepet, og han grep en åre fra fergebåten og forsvarte seg med denne, og så grep han en annen, og de knakk begge i to i hans kraftige forsvar. Nå fikk Eyjolf et støt under armen som stakk dypt inn i kroppen hans. Noen menn sier at han brakk av skaftet på spydet, og etterlot spissen sittende fast i såret. Han innså at han ikke kunne holde dem unna lenger, så han hoppet plutselig ut blant dem, og dette knepet var vellykket, for mennene rundt ble overrumplet, men de nølte ikke, og en mann som heter Mår slo et slag etter ham; det rammet ham i benet nær ankelen, slik at foten hans hang i en trevl. Han haltet bortover stranden. Det var høyvann, og Eyjolf begynte å svømme, og svømte tolv favner ut på havet og inn på et skjær. Han falt på kne, og deretter kollapset han på bakken, strakte ut armene og snudde seg mot øst, som i bønn. Fiendene hans sjøsatte et skip, for de ville finne ut hva som hadde skjedd med ham, og da de kom til skjæret, stakk en mann ham med et spyd og en annen fulgte etter, men ingen av sårene blødde.
 Så forlot de ham og gikk tilbake til land. De møtte Sturla og fortalte ham den sanne historien om møtet deres. Sturla var enig med dem, som andre menn, at dette forsvaret virkelig hadde vært minneverdig. Sturla var godt fornøyd med budskapet deres.
@@ Linje 1 559: / Linje 1 559: @@
 En stor høvding kalt Orm, sønn av Jon, med tilnavnet Svinfelling, bodde der på denne tiden. Aron ventet å bli godt mottatt på Svinefell, men han ble lurt, for tidender som satte livet hans i fare hadde nådd dem fra Sturlungene. Det var sent på kvelden, og alle var ferdig med kveldsmaten, mens bonden Orm hadde gått for å ta et bad. Badet var utenfor, og noen menn var på vakt der: Aron red bort til dem, og hesten hans falt straks sammen  på bakken av utmattelse. Mennene hilste på Aron og spurte ham hva han het, og han fortalte dem sitt eget navn og sin fars navn, uten å tenke på at dette ville ødelegge hans sak. Så gikk en av mennene raskt inn på badet og fortalte om hvem som var kommet. "Der er mannen", sa Orm, "som ikke vil få leve lenge nok til å fortelle sin historie, hvis jeg får det som jeg vil. Før ham til hytta Sörlastofa og hold vakt over ham."
-Mannen gikk ut og samlet sammen sine ledsagere for å gripe Aron. Aron ble forbauset og spurte hvorfor han måtte lide dette, men de fortalte ham årsaken, og hva deres ordre var. Han erklærte at det var unødvendig for dem å legge hendene på ham, for han ville gå et lite stykke med dem, 'hvor de måtte ønske". Han sa også at med tiden kunne harde trusler endre seg til det bedre. Så gikk de alle sammen til et lite rom, og mennene lukket døren og lot Aron være alene. Han hengte opp våpnene og mente at han på ingen måte hadde det bedre enn han hadde forventet, og likevel måtte han tåle det. En god del folk på gården var sterkt imot denne mottakelsen, særlig de som visste mest om hans forfedre, men få sa noe om det. Orm bonde forlot badet sitt og spurte hva de hadde gjort med mannen, og de berettet for ham det som hadde foregått mellom dem. De sa at de trodde at han ikke ville ha vist noen mangel på mot hvis antallet hadde vært likt, og la til, "vi forlot ham i henhold til dine instruksjoner." Orm erklærte seg godt fornøyd.
+Mannen gikk ut og samlet sammen sine ledsagere for å gripe Aron. Aron ble forbauset og spurte hvorfor han måtte lide dette, men de fortalte ham årsaken, og hva deres ordre var. Han erklærte at det var unødvendig for dem å legge hendene på ham, for han ville gå et lite stykke med dem, hvor de måtte ønske. Han sa også at med tiden kunne harde trusler endre seg til det bedre. Så gikk de alle sammen til et lite rom, og mennene lukket døren og lot Aron være alene. Han hengte opp våpnene og mente at han på ingen måte hadde det bedre enn han hadde forventet, og likevel måtte han tåle det. En god del folk på gården var sterkt imot denne mottakelsen, særlig de som visste mest om hans forfedre, men få sa noe om det. Orm bonde forlot badet sitt og spurte hva de hadde gjort med mannen, og de berettet for ham det som hadde foregått mellom dem. De sa at de trodde at han ikke ville ha vist noen mangel på mot hvis antallet hadde vært likt, og la til, "vi forlot ham i henhold til dine instruksjoner." Orm erklærte seg godt fornøyd.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. apr. 2026 kl. 08:29
Linje 765:		Linje 765:


−	<blockquote>''Biskop Pål sender Guds hilsen og sin egen til sin bror Sæmund. Jeg har mottatt et brev fra Gudmund, den bispevalgte, der han byr meg velge en annen mann til biskop, hvis jeg ønsker det, og sier at han er villig til å trekke seg fra sitt valg. Videre har han satt inn Sigurd Ormsson til å bistå ham i administrasjonen, for mange har først og fremst fryktet at hans forvaltning av økonomien ikke ville være forsvarlig. Jeg forstår av brevet hans at han har til hensikt å reise til Norge i sommer hvis han blir valgt, for han ba meg om å ta min beslutning om å velge ham eller avvise ham uten opphold. Jeg ønsker å få ~~Eders~~ mening som jeg bør ta stilling til.''</blockquote>	+	<blockquote>''Biskop Pål sender Guds hilsen og sin egen til sin bror Sæmund. Jeg har mottatt et brev fra Gudmund, den bispevalgte, der han byr meg velge en annen mann til biskop, hvis jeg ønsker det, og sier at han er villig til å trekke seg fra sitt valg. Videre har han satt inn Sigurd Ormsson til å bistå ham i administrasjonen, for mange har først og fremst fryktet at hans forvaltning av økonomien ikke ville være forsvarlig. Jeg forstår av brevet hans at han har til hensikt å reise til Norge i sommer hvis han blir valgt, for han ba meg om å ta min beslutning om å velge ham eller avvise ham uten opphold. Jeg ønsker å få Deres mening som jeg bør ta stilling til.''</blockquote>

@@ Linje 748: / Linje 748: @@
-<blockquote>''Gudmund, nå kjent som tilvalgt biskop, sender Guds hilsen og sin egen til Sigurd og Turid. Gud har vist oss ved mange tegn at vi skulle oppfylle vårt løfte om å skaffe en eiendom til Eder, slik vi ga vårt løfte om å gjøre. Nå har jeg behov for Eders hjelp, for jeg har tatt på mine skuldre en tyngre byrde enn jeg kan bære, og jeg inviterer Eder til å styre bispesetets anliggender og dens økonomi sammen med meg. Kom så raskt I kan, for dette haster både for forvalteren, for meg selv og for oss alle. Valete.''</blockquote>
+<blockquote>''Gudmund, nå kjent som tilvalgt biskop, sender Guds hilsen og sin egen til Sigurd og Turid. Gud har vist oss ved mange tegn at vi skulle oppfylle vårt løfte om å skaffe en eiendom til Dem, slik vi ga vårt løfte om å gjøre. Nå har jeg behov for Deres hjelp, for jeg har tatt på mine skuldre en tyngre byrde enn jeg kan bære, og jeg inviterer Dem, til å styre bispesetets anliggender og dens økonomi sammen med meg. Kom så raskt De kan, for dette haster både for forvalteren, for meg selv og for oss alle. Valete.''</blockquote>
@@ Linje 756: / Linje 756: @@
-<blockquote>''Gudmund, kjent som den bispevalgte, sender Guds hilsen og sin egen. Vi har påtatt oss et større ansvar enn vi er i stand til å makte, og vi har ikke innhentet Eders tillatelse, slik vi burde ha gjort. Nå ber vi Eder om å vurdere denne saken på vegne av Gud, slik Eders plikt er, og si Eders mening. Hvis I heller vil utnevne en annen mann til myndighets- og ansvarsstillingen, som vi, uverdige som vi er, har påtatt oss, så vil jeg gjerne si opp og gå av, for jeg er klar over at noen føler at de har gått for langt i denne saken. Jeg har utnevnt Sigurd Ormsson til å forvalte bispesetet sammen med meg, siden folk var bekymret for hvordan jeg skulle styre økonomien. Bestem Eder nå omgående, på den ene eller den andre måten, slik Gud skal lede Eder, og send meg et brev så snart som mulig, om I velger meg eller avviser meg.''</blockquote>
+<blockquote>''Gudmund, kjent som den bispevalgte, sender Guds hilsen og sin egen. Vi har påtatt oss et større ansvar enn vi er i stand til å makte, og vi har ikke innhentet Deres tillatelse, slik vi burde ha gjort. Nå ber vi Dem om å vurdere denne saken på vegne av Gud, slik Deres plikt er, og si Deres mening. Hvis De heller vil utnevne en annen mann til myndighets- og ansvarsstillingen, som vi, uverdige som vi er, har påtatt oss, så vil jeg gjerne si opp og gå av, for jeg er klar over at noen føler at de har gått for langt i denne saken. Jeg har utnevnt Sigurd Ormsson til å forvalte bispesetet sammen med meg, siden folk var bekymret for hvordan jeg skulle styre økonomien. Bestem Dem nå omgående, på den ene eller den andre måten, slik Gud skal lede Dem,, og send meg et brev så snart som mulig, om De velger meg eller avviser meg.''</blockquote>
@@ Linje 771: / Linje 771: @@
-<blockquote>''Til biskop Pål Sæmund sender hans bror Guds hilsen og sin egen. Som I vet, bror, er Gudmund ingen venn av meg i min strid med Sigurd. Likevel er det mange som snakker veldig godt om ham, og det virker sannsynlig at han har blitt utvalgt fordi det er Guds vilje. Jeg har også hørt at han i mange henseender er velegnet til stillingen, på grunn av sin nestekjærlighet, sin rettferdighet, og sin kyskhet, som er viktigst av alt. Og det er en annen side av spørsmålet, at man ikke bør frita nordlendingene for ansvaret for å svare for eget valg. Dette er mitt råd, at I heller velger ham enn avviser ham, for man kan ikke si hvem som ville være å foretrekke fremfor Gudmund i Guds øyne, og det er sikkert best å ta denne risikoen. Det er på ingen måte sikkert at man kunne finne noen som hadde mindre feil. Nordlendingene unnlot å be om andres hjelp til å gjøre sitt valg, så la dem nå ta ansvaret for resultatet.''</blockquote>
+<blockquote>''Til biskop Pål Sæmund sender hans bror Guds hilsen og sin egen. Som De vet, bror, er Gudmund ingen venn av meg i min strid med Sigurd. Likevel er det mange som snakker veldig godt om ham, og det virker sannsynlig at han har blitt utvalgt fordi det er Guds vilje. Jeg har også hørt at han i mange henseender er velegnet til stillingen, på grunn av sin nestekjærlighet, sin rettferdighet, og sin kyskhet, som er viktigst av alt. Og det er en annen side av spørsmålet, at man ikke bør frita nordlendingene for ansvaret for å svare for eget valg. Dette er mitt råd, at I heller velger ham enn avviser ham, for man kan ikke si hvem som ville være å foretrekke fremfor Gudmund i Guds øyne, og det er sikkert best å ta denne risikoen. Det er på ingen måte sikkert at man kunne finne noen som hadde mindre feil. Nordlendingene unnlot å be om andres hjelp til å gjøre sitt valg, så la dem nå ta ansvaret for resultatet.''</blockquote>
@@ Linje 777: / Linje 777: @@
-<blockquote>''Biskop Pål sender Guds hilsener og sine egne til Gudmund, den bispevalgte. Gud har utvalgt Eder til biskop i henhold til Guds og menneskers lov, så uomtvistelig som det kan gjøres i vårt land. Nå, siden Gud og gode menn har lagt dette ansvaret på Eder, er det nødvendig for oss å møte Eder så snart som mulig, ettersom vi forstår av Eders brev at I har tenkt å reise til Norge i sommer, hvis saken går etter Eders plan. Jeg er villig til å komme og møte Eder hvor I måtte ønske, men jeg skulle være dypt takknemlig om I vil besøke meg her, selv om jeg ikke forplikter Eder til det. Jeg har mange presserende oppdrag for erkebiskopen, på grunn av hvilke jeg ønsker at I skal se meg før I drar til Norge.''</blockquote>
+<blockquote>''Biskop Pål sender Guds hilsener og sine egne til Gudmund, den bispevalgte. Gud har utvalgt Dem til biskop i henhold til Guds og menneskers lov, så uomtvistelig som det kan gjøres i vårt land. Nå, siden Gud og gode menn har lagt dette ansvaret på Dem, er det nødvendig for oss å møte Dem, så snart som mulig, ettersom vi forstår av Deres brev at De har tenkt å reise til Norge i sommer, hvis saken går etter Deres plan. Jeg er villig til å komme og møte Dem hvor De måtte ønske, men jeg skulle være dypt takknemlig om De vil besøke meg her, selv om jeg ikke forplikter Dem til det. Jeg har mange presserende oppdrag for erkebiskopen, på grunn av hvilke jeg ønsker at De skal se meg før De drar til Norge.''</blockquote>

@@ Linje 353: / Linje 353: @@
 De sprang straks opp og gikk ut og tok øksene i hendene, og Ogmund fulgte med dem. De gikk opp til hallen hvor Bjørn Plankenese satt og drakk med karene sine, nesten førti mann i alt, og de var bare fire. Eindride ville angripe dem der og da, men Peter sa at det ikke ville holde, for det var førti mot de fire; det ville være bedre å vente til de kom ut. Og da hendte det rent tilfeldig at da fire menn forlot drikkesalen, var det nettopp de de ville ha valgt, for det var de som gikk kledd i tunikaene, og Bjørn selv var blant dem. Eindride ga Bjørn hans dødsstøt, mens Bård, Peter og Ogmund drepte de tre andre, som ikke gjorde motstand. Så lød trompetene til kongens gjester, og nesten fire hundre mann samlet seg. Tidenden ble brakt til kongen, hvorpå hirdmennene blåste i trompetene sine. Hver enkelt fortalte sin egen historie til kongen, men Bård og Peter var nære slektninger av erkebiskop Øystein, og kongen følte at de var så mye med i saken at han avskjediget fra sin tjeneste alle som hadde deltatt plyndringen av Bjørn. Ogmunds folk fikk klærne tilbake i sin varetekt, saken ble henlagt og forble ubestridt.
-Da våren kom fikk Ingemund skipsleilighet med et skip som het Stangarfolen, og gjorde seg reiseklar til å dra fra Bjørgvin til Island. Bergtor Tordsson, sønn av Tord Ivarsson, var ombord, sammen med mange andre islendinger og nordmenn, alle gode menn. Men skipet ble drevet inn på den øde kysten av Grønland, og reisen endte med at alle omkom. Deres skjebne ble kjent fordi skipet deres ble funnet der atten år senere, og restene av syv menn ble oppdaget i en hule. En av disse mennene var presten Inegmund; hans kropp var like hel og uten spor av forråtnelse, og det samme var hans klær. Ved siden av ham lå skjelettene til seks menn, sammen med vokstavler og runer som fortalte historien om deres skjebne. Alle mente det var et klart tegn på hvor velbehagelig hans oppførsel hadde vært for Gud at Ingemunds kropp skulle ha ligget hel og ufordervet så lenge uten å være gravlagt.
+Da våren kom fikk Ingemund skipsleilighet med et skip som het Stangarfolen, og gjorde seg reiseklar til å dra fra Bjørgvin til Island. Bergtor Tordsson, sønn av Tord Ivarsson, var ombord, sammen med mange andre islendinger og nordmenn, alle gode menn. Men skipet ble drevet inn på den øde kysten av Grønland, og reisen endte med at alle omkom. Deres skjebne ble kjent fordi skipet deres ble funnet der atten år senere, og restene av syv menn ble oppdaget i en hule. En av disse mennene var presten Ingemund; hans kropp var like hel og uten spor av forråtnelse, og det samme var hans klær. Ved siden av ham lå skjelettene til seks menn, sammen med vokstavler og runer som fortalte historien om deres skjebne. Alle mente det var et klart tegn på hvor velbehagelig hans oppførsel hadde vært for Gud at Ingemunds kropp skulle ha ligget hel og ufordervet så lenge uten å være gravlagt.
 Gudmund var nå åtte opg tyve år gammel.

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 !align="center" valign="top" width="40%" | <b>Velg språk</b> !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
 |-
-! Denne teksten finnes på følgende språk ► !!  !!  !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Biskop Gudmunds saga]] !! [[Fil: Dansk.gif|32px|link= Sagaerne om Gudmund den gode som præst og Gudmund Dyre]]  !! !!
+! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! [[Fil:Original.gif|32px|link=Rannveigar leizla]] !!  !! [[Fil:Norsk.gif|32px|link=Biskop Gudmunds saga]] !! [[Fil: Dansk.gif|32px|link= Sagaerne om Gudmund den gode som præst og Gudmund Dyre]]  !! !!
 |-
 ! !!  !! !! !! [[Fil: Dansk.gif|32px|link= Biskop Gudmund Aresøns saga - Uddrag (CCR/FM)]]   !! !!
 |-
 |}

@@ Linje 497: / Linje 497: @@
 Vi hørte følgende beretning fra dem som var tilstede; dette er hennes egne ord slik hun fortalte Gudmund prest om sitt syn. Hun sa at fryktinngytende demoner hadde angrepet henne, og hadde grepet henne i hendene og ført henne grusomt og nådeløst over lavamarker overgrodd med tornebusker.  På sin vei så hun mange ulykker og mennesker som ble rammet av dem, men hun ble ført videre til de kom til et sted hvor hun så foran seg noe i naturen som en diger gryte eller en dyp, bred grop; den var fylt med kokende bek og rundt var det flammende bål. I flammene så hun mange menn, både de som levde på den tiden og de som var døde, og hun kjente igjen noen av dem. Der så hun nesten alle høvdingene som hadde misbrukt sin autoritet. Så henvendte demonene seg til henne og sa: "Ned i denne gropen skal du bli kastet, for slik er sviket ditt. Du har deltatt i den samme synden som de som er der nede, nemlig den avskyelige lidderligheten som du begikk da du lå med to prester og tilskitnet deres embete. I tillegg har du gjort deg skyldig i både forfengelighet og grådighet. Nå skal du bli her, siden du aldri ville forlate vår tjeneste, og vi vil plage deg på mange vis." Etter dette dro de henne til kanten av gropen, og det kokte så voldsomt at benene hennes ble brent inn til margen, og hver del av kroppen hennes som ikke var dekket av klærne hennes ble brent da hun kom til bevissthet.
-Hun var så livredd at det ikke kan beskrives, og hun ba de hellige om å gå i forbønn om Guds nåde for henne; hun kalte først og fremst på Maria, Himmeldronningen, og apostelen Peter, og deretter St. Olav,  kongen, St. Magnus jarl og Hallvard, for mange på Island pleide å påkalle dem i de dager. Og i det øyeblikket stålte et kraftig lys opp rundt henne, og hun så skikkelser i lyset, med edelt utseende, men likevel fryktinngytende. Dette synet gledet hennes hjerte, og straks ble hun så oppmuntret at hun våget å spørre hvem de var, og de fortalte henne at de var kong Olav og Magnus jarl og Hallvard den hellige. De tok tak i henne og reddet henne fra demonenes klør og førte henne bort. Demonene slo på henne med en pisk, på skuldrene, ryggen og  lendene, og sa til de hellige: "Selv om vi må gi etter for dere nå, slik det ofte er tilfellet når vi handler mot dere, skal hun likevel få kjenne noe for sin fordervelse." Pisken var rødglødende og brant uansett hvor den berørte henne.
+Hun var så livredd at det ikke kan beskrives, og hun ba de hellige om å gå i forbønn om Guds nåde for henne; hun kalte først og fremst på Maria, Himmeldronningen, og apostelen Peter, og deretter St. Olav,  kongen, St. Magnus jarl og Hallvard, for mange på Island pleide å påkalle dem i de dager. Og i det øyeblikket strålte et kraftig lys opp rundt henne, og hun så skikkelser i lyset, med edelt utseende, men likevel fryktinngytende. Dette synet gledet hennes hjerte, og straks ble hun så oppmuntret at hun våget å spørre hvem de var, og de fortalte henne at de var kong Olav og Magnus jarl og Hallvard den hellige. De tok tak i henne og reddet henne fra demonenes klør og førte henne bort. Demonene slo på henne med en pisk, på skuldrene, ryggen og  lendene, og sa til de hellige: "Selv om vi må gi etter for dere nå, slik det ofte er tilfellet når vi handler mot dere, skal hun likevel få kjenne noe for sin fordervelse." Pisken var rødglødende og brant uansett hvor den berørte henne.
 Da demonene hadde gått, begynte hennes utfriere å si: "Nå har du blitt vist hva du og mange andre fortjener, for mange menneskers levemåte er ikke som den burde være. Det er din plikt nå å fortelle hver enkelt hva du har sett om skjebnen hans. Grunnen til at benene dine ble brent var at du hadde staselige strømper av kostbart materiale og svarte sko, og hadde pyntet deg for å glede menn. Hendene dine ble brent fordi du hektet opp ermene for deg selv og andre på festdagene, og ryggen og skuldrene fordi du kledde deg i fint tøy og lin, og pyntet deg for menn i din forfengelighet og moralske svakhet. Siden Gud er barmhjertig og mild, og du påkalte himmeldronningen Maria og apostelen Peter og oss til å gå i forbønn for deg, sendte de oss på deres vegne, for ellers ville du ha gått til grunne her. De har fått et budskap fra Gud om at du skal vende tilbake til livet for å gjøre opp for dine synder. Og nå skal du få lov til å se belønningene til de rettferdige mennene i ditt land, både de levende og de døde, for i intet annet land er det en større andel av hellige menn enn på Island; det er deres og våre bønner som opprettholder landet, for ellers ville det gå til grunne."

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
 |- style="background-color:#e9e9e9"
@@ Linje 28: / Linje 26: @@
 ----
-<center>''Tekstgrunnlaget for denne oversettelsen er'' [[Biskupa sögur]], ''Hið íslenzka bókmentafélag, Kaupmannahöfn, 1858 - 1878'.' </center>
+<center>''Tekstgrunnlaget for denne oversettelsen er'' [[Biskupa sögur]], ''Hið íslenzka bókmentafélag, Kaupmannahöfn, 1858 - 1878''. </center>
 ----