Erling Skakke og klosteret på Halsnøy - Revisjonshistorikk

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2022-06-02T04:39:00Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 2. jun. 2022 kl. 04:37

2022-06-02T04:37:13Z

Knut: /* Stridigheter */

2022-06-01T08:42:51Z

Stridigheter

Knut: /* Helligånd-kloster */

2022-06-01T08:41:36Z

Helligånd-kloster

Knut: /* Klosterhospital */

2022-06-01T08:40:34Z

Klosterhospital

Knut: /* Byggingen av klosteret */

2022-06-01T08:39:30Z

Byggingen av klosteret

Knut: /* Byggingen av klosteret */

2022-06-01T08:38:33Z

Byggingen av klosteret

Knut: /* Litteratur og kilder */

2022-06-01T08:35:49Z

Litteratur og kilder

Knut: /* Helligånd-kloster */

2022-06-01T08:18:04Z

Helligånd-kloster

Knut: /* Stridigheter */

2022-06-01T07:57:09Z

Stridigheter

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 2. jun. 2022 kl. 04:39
Linje 1:		Linje 1:
−	[[Fil:~~Halsnøyklosterbrønn~~.~~jpg\|thumb~~\|~~400px~~\|~~Rekonstruert brønn~~ på Halsnøy ~~kloster. (Foto~~: Knut Rage~~, 2021~~. ~~Commons.)~~]]	+
		+	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Erling Skakke og klosteret på Halsnøy]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}
		+
		+
		+	[[Fil:Knut Rage.png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage]]

	<center>		<center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 2. jun. 2022 kl. 04:37
Linje 1:		Linje 1:
−		+	[[Fil:Halsnøyklosterbrønn.jpg\|thumb\|400px\|Rekonstruert brønn på Halsnøy kloster. (Foto: Knut Rage, 2021. Commons.)]]
−	~~{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !!~~ [[Fil:~~Norsk~~.~~gif~~\|~~32px~~\|~~link=Erling Skakke og klosteret~~ på Halsnøy~~]] !! !! !!~~
−	\|-
−	\|}
−
−
−	~~[[Fil~~:Knut Rage.~~png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage~~]]

	<center>		<center>

@@ Linje 205: / Linje 205: @@
 ==Stridigheter==
-[[Fil:Halsnøyklosterkjøkkenglugger.jpg|thumb|400px|Vindusglugger på kjøkkenet i Halsnøy kloster]]Klosteret fikk etter hvert store inntekter og eide mye jordegods, og ble utover 1300-tallet en stor maktfaktor på Vestlandet og i landet ellers. Men samtidig innebar rikdommen at den gamle klosterånden forvitret, og ble erstattet av dette som Bibelen så treffende kaller "havesyke". På 1300-tallet gikk klosteret inn i en periode med stadige prosesser og feider, snart med den ene og snart med den andre. Dette er da også mye av grunnen til at Halsnøy kloster er blitt så mye omtalt i lokalhistoriske skrifter i Sunnhordland, ettersom disse feidene er godt dokumentert og byr på mye dramatikk. Imidlertid ligger dette stoffet på siden av emnet for denne artikkelen, enda det nå på tampen kunne vært fristende å by leseren på god underholdning.
+[[Fil:Halsnøyklosterkjøkkenglugger.jpg|thumb|400px|Vindusglugger på kjøkkenet i Halsnøy kloster. (Foto: Knut Rage, 2021. Commons.)]]Klosteret fikk etter hvert store inntekter og eide mye jordegods, og ble utover 1300-tallet en stor maktfaktor på Vestlandet og i landet ellers. Men samtidig innebar rikdommen at den gamle klosterånden forvitret, og ble erstattet av dette som Bibelen så treffende kaller "havesyke". På 1300-tallet gikk klosteret inn i en periode med stadige prosesser og feider, snart med den ene og snart med den andre. Dette er da også mye av grunnen til at Halsnøy kloster er blitt så mye omtalt i lokalhistoriske skrifter i Sunnhordland, ettersom disse feidene er godt dokumentert og byr på mye dramatikk. Imidlertid ligger dette stoffet på siden av emnet for denne artikkelen, enda det nå på tampen kunne vært fristende å by leseren på god underholdning.
 Abbeden og klosterbrødrene lå ikke bare i strid og trette med omverdenen, om rettigheter til laksefiske i Suldal og tvister om skogeiendommer på Onarheim, og la seg ut med biskopen i Bjørgvin ved flere anledninger, men det gikk ikke særlig fredelig for seg innenfor klosterets murer heller. Klosterets glanstid var over, vold og mammon hadde tatt overhånd, og etter svartedauen gikk det bratt nedoverbakke med konventet på Halsnøy.

@@ Linje 177: / Linje 177: @@
 ==Helligånd-kloster==
-[[Fil:Halsnøyklosterbrønn.jpg|thumb|400px|Rekonstruert brønn på Halsnøy kloster.]]Som nevnt var abbeden ved Halsnøy kloster direkte underlagt biskopen i Bjørgvin, gjennom å avlegge en troskapsed. Munkene som levde her var bundet til det vanlige munkeløftet: lydighet, fattigdom og kyskhet.
+[[Fil:Halsnøyklosterbrønn.jpg|thumb|400px|Rekonstruert brønn på Halsnøy kloster. (Foto: Knut Rage, 2021. Commons.)]]Som nevnt var abbeden ved Halsnøy kloster direkte underlagt biskopen i Bjørgvin, gjennom å avlegge en troskapsed. Munkene som levde her var bundet til det vanlige munkeløftet: lydighet, fattigdom og kyskhet.
 Tidligere fantes det flere augustinerklostre i landet, Helgesæter ved Trondheim og St. Johannes ved Bergen. Senere kom også Utstein kloster til. Klosteret på Halsnøy blir nevnt i gamle skrifter som "Spiritus Sancto de Haulsno" og har altså vært et Helligånd-kloster. Abbedene til disse klostrene har en due i seglet sitt. Men ettersom Helligånd-ordenen først ble dannet i 1198, må Halsnøy-klosteret som nevnt ha blitt omdannet etter 1198 og har først hørt til en annen klosterregel under samme orden.

@@ Linje 187: / Linje 187: @@
 ==Klosterhospital==
-[[Fil:Halsnøyklosterkjøkken.jpg|thumb|400px|Fra kjøkkenet på Halsnøy kloster]]I den første tiden har kannikene levd mer i det stille. Tilværelsen var rettet strengt etter klosterreglene, de ba sitt Pater Noster, sa frem Ave Maria, de vandret tause i korgangene, de lyttet til ottesangen, til høymesse og vesper, de samlet seg i kapitelsalen til skrifte og botsøvinger, og til stille meditasjon, de skrev sine bøker og andre skrifter, de arbeidet i hagen med oldertre og blomster, og levde et liv i avhold, faste og ydmykhet, etter Kristi egne ord.
+[[Fil:Halsnøyklosterkjøkken.jpg|thumb|400px|Fra kjøkkenet på Halsnøy kloster. (Foto: Knut Rage, 2021. Commons.)]]I den første tiden har kannikene levd mer i det stille. Tilværelsen var rettet strengt etter klosterreglene, de ba sitt Pater Noster, sa frem Ave Maria, de vandret tause i korgangene, de lyttet til ottesangen, til høymesse og vesper, de samlet seg i kapitelsalen til skrifte og botsøvinger, og til stille meditasjon, de skrev sine bøker og andre skrifter, de arbeidet i hagen med oldertre og blomster, og levde et liv i avhold, faste og ydmykhet, etter Kristi egne ord.
 Klesdrakten de bar måtte ikke falle i øynene. Man skulle utmerke seg ved gode seder, ikke med strålende klær. Det var ''vestarius'' som tok vare på munkenes drakter, og enhver bror fikk ta den drakten han ble utdelt, uten å knurre. Helligånd-munkene gikk kledd i svart ordensdrakt, som lignet den senere prestekjolen i moderne tid (Luther var augustinermunk). Et særmerke var munkehetten med fire hjørner, eller snuter. Denne kappen brukte de bare når de befant seg utenfor klosteret. Korkappen var den samme som alle andre munker brukte.

@@ Linje 123: / Linje 123: @@
 Hvorvidt det var munkene selv som valgte stedet hvor klosteret skulle ligge, er nok heller tvilsomt. Trolig hørte Halsnøy som nevnt til Erling Skakkes jordegods. Det er lite å finne av skriftlige kilder om klosteret i de to første hundreårene, klosterets egne jordebøker er borte. I de gamle sogebøkene er det ikke nevnt, trolig fordi det ligger noe innenfor den vanlige gamle sjøleia. I sør finner vi øya Moster med den gamle steinkirken som opprinnelig ble bygget av Olav Tryggvason, i nord ligger Lyse kloster og den middelalderske Fana kirke utenfor Bergen.
-[[Fil:Halsnøyklostervestfløy.jpg|thumb|400px|Halsnøy kloster, vestfløyen med badstu og eldhus. (Foto: Knut Rage, 2021. Commons.]]]I Sunnhordland Årbok 1952 skriver professor Knut Robberstad at Erling Skakke må, som andre klostereiere, ha gitt mye annet jordegods til klosteret enn selve gården Holsno<ref>Sunnhordland Årbok 1916.</ref>. Han mener at Erling må ha gitt en anselig del av ætteodelen sin til klosteret, og at det også er tenkelig at han ga kongsgods til det nye tiltaket. Byggingen av Halsnøy kloster må ha vært en stor prestisjesak for ham. Formålet var selvsagt å holde på vennskapet med erkebiskopen, og det lå også en bevisst politikk bak valget av augustinerordenen som knyttet klosteret til domkirken på Bjørgvinsholmen (Bergenhus), med en tanke om at det kunne få en innflytelse på hvem som ble valgt inn i domkapitlet, på tilgangen av bispeemne i Bjørgvin og på bispevalgene der. Men det kan også ha vært et annet motiv for at Erling Skakke opprettet klosteret, nemlig at han på dette viset fikk demonstrert både rikdom og raushet på vegne av seg selv og sin sønn, den unge kong Magnus. Helt siden vikingtiden hadde det vært gammel skikk at en gave også krevde lojalitet mot giveren, spesielt hvis den ikke lett kunne gjengjeldes.
+[[Fil:Halsnøyklostervestfløy.jpg|thumb|400px|Halsnøy kloster, vestfløyen med badstu og eldhus. (Foto: Knut Rage, 2021. Commons.)]]I Sunnhordland Årbok 1952 skriver professor Knut Robberstad at Erling Skakke må, som andre klostereiere, ha gitt mye annet jordegods til klosteret enn selve gården Holsno<ref>Sunnhordland Årbok 1916.</ref>. Han mener at Erling må ha gitt en anselig del av ætteodelen sin til klosteret, og at det også er tenkelig at han ga kongsgods til det nye tiltaket. Byggingen av Halsnøy kloster må ha vært en stor prestisjesak for ham. Formålet var selvsagt å holde på vennskapet med erkebiskopen, og det lå også en bevisst politikk bak valget av augustinerordenen som knyttet klosteret til domkirken på Bjørgvinsholmen (Bergenhus), med en tanke om at det kunne få en innflytelse på hvem som ble valgt inn i domkapitlet, på tilgangen av bispeemne i Bjørgvin og på bispevalgene der. Men det kan også ha vært et annet motiv for at Erling Skakke opprettet klosteret, nemlig at han på dette viset fikk demonstrert både rikdom og raushet på vegne av seg selv og sin sønn, den unge kong Magnus. Helt siden vikingtiden hadde det vært gammel skikk at en gave også krevde lojalitet mot giveren, spesielt hvis den ikke lett kunne gjengjeldes.
 Gården Kongsvik på Tysnes gikk i alle fall over til å bli klostergods, etter å ha vært i kongens eie tidligere. I tillegg eide klosteret fire gårder som alle het Landa, på Holsno, Fitjar, Finnøy og Avaldsnes. Robberstad hevder at gårder med navnet Landa har tilhørt kongsgårdene i gammel tid. Ettersom middelalderens jordebøker er borte er det umulig å si noe sikkert om hvor mange gårder som ble lagt under klosteret, men det er i alle fall på det rene at klosteret hadde et usedvanlig stort jordegods da det ble nedlagt.

@@ Linje 249: / Linje 249: @@
 :Hallvard Rieber-Mohn: Kors og katedral. Norges kulturhistorie b. 2. Aschehoug, 1979.
 :Hans-Emil Lidén og Ellen Marie Magerøy: Norges kirker bind III, Bergen, Gyldendal forlag, 1990.
-:Hans-Emil Lidén: Utgravingsarbeidene på Halsnøy kloster soimmeren 1961. Sunnhordland Årbok 1962.
+:Hans-Emil Lidén: Utgravingsarbeidene på Halsnøy kloster sommeren 1961. Sunnhordland Årbok 1962.
 :Ivar Skre: Opningshøgtid på Klostertunet. Sunnhordland Årbok 1959.
 :Jardar Skaadel og Svein Erik Skarsbø: Norske konger og regentar. Det Norske Samlaget, 1988.

@@ Linje 181: / Linje 181: @@
 Tidligere fantes det flere augustinerklostre i landet, Helgesæter ved Trondheim og St. Johannes ved Bergen. Senere kom også Utstein kloster til. Klosteret på Halsnøy blir nevnt i gamle skrifter som "Spiritus Sancto de Haulsno" og har altså vært et Helligånd-kloster. Abbedene til disse klostrene har en due i seglet sitt. Men ettersom Helligånd-ordenen først ble dannet i 1198, må Halsnøy-klosteret som nevnt ha blitt omdannet etter 1198 og har først hørt til en annen klosterregel under samme orden.
-Disse  Helligånd-klostrene hadde som sin særlege oppgave å ta seg av farende folk, gi dem hus og mat, og kannikene skulle dessuten ta seg av syke. Til oppgaver som disse måtte klosteret disponere mange hus og stuer, og et stort tun, og kan være en, kanskje den viktigste, grunnen til at klosteret ble et av de største i landet.
+Disse  Helligånd-klostrene hadde som sin særlige oppgave å ta seg av farende folk, gi dem hus og mat, og kannikene skulle dessuten ta seg av syke. Til oppgaver som disse måtte klosteret disponere mange hus og stuer, og et stort tun, og kan være en, kanskje den viktigste, grunn til at klosteret ble et av de største i landet.
 Ellers er det lite av konkrete opplysninger å finne i skriftlige kilder om kannikkonventet på Halsnøy på 1200-tallet. Men, som det heter, "intet nytt er godt nytt". Alt tyder på at det må ha vært en langvarig og god periode for klosteret, selv i skiftende tider og under forskjellige makthavere. Vi ville trolig visst mer om det ikke var for alle ødeleggelser i reformasjonstiden, som også må ha rammet Halsnøy kloster.