http://heimskringla.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalderMakt og maktsentre i vikingtid og middelalder - Revisjonshistorikk2026-04-11T13:04:24ZRevisjonshistorikk for denne sidenMediaWiki 1.34.0http://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18418&oldid=prevJJ.Sandal på 29. jul. 2013 kl. 15:582013-07-29T15:58:12Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #222; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #222; text-align: center;">Revisjonen fra 29. jul. 2013 kl. 15:58</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2976" >Linje 2 976:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2 976:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references /></div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><references /></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><div class="toccolours"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* '''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34207/AndersenEBx-xMaster.pdf Last ned oppgaven som PDF fra DUO Digitale utgivelser ved UiO]'''</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></div></ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Alfabetisk indeks]]</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Alfabetisk indeks]]</div></td></tr>
</table>JJ.Sandalhttp://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18409&oldid=prevJJ.Sandal: Ferdig: Makt og maktsentre i vikingtid og middelalder2013-07-29T10:01:00Z<p>Ferdig: Makt og maktsentre i vikingtid og middelalder</p>
<a href="http://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18409&oldid=18407">Vis endringer</a>JJ.Sandalhttp://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18407&oldid=prevJJ.Sandal på 28. jul. 2013 kl. 21:222013-07-28T21:22:40Z<p></p>
<a href="http://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18407&oldid=18405">Vis endringer</a>JJ.Sandalhttp://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18405&oldid=prevJJ.Sandal: Snart i mål :-)2013-07-28T20:51:35Z<p>Snart i mål :-)</p>
<a href="http://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18405&oldid=18403">Vis endringer</a>JJ.Sandalhttp://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18403&oldid=prevJJ.Sandal på 28. jul. 2013 kl. 10:222013-07-28T10:22:51Z<p></p>
<a href="http://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18403&oldid=18364">Vis endringer</a>JJ.Sandalhttp://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18364&oldid=prevJJ.Sandal på 25. jul. 2013 kl. 22:132013-07-25T22:13:12Z<p></p>
<a href="http://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18364&oldid=18304">Vis endringer</a>JJ.Sandalhttp://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18304&oldid=prevJJ.Sandal på 24. jul. 2013 kl. 12:022013-07-24T12:02:19Z<p></p>
<a href="http://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18304&oldid=18301">Vis endringer</a>JJ.Sandalhttp://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18301&oldid=prevJJ.Sandal på 24. jul. 2013 kl. 08:262013-07-24T08:26:37Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #222; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #222; text-align: center;">Revisjonen fra 24. jul. 2013 kl. 08:26</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l400" >Linje 400:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 400:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Borg - maktsenter i middelalderens norske kongedømme====</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Borg - maktsenter i middelalderens norske kongedømme====</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dannelsen av Sarpsborg mot slutten av rikssamlingstiden viser maktsenteret Tune/Alvims betydning som politisk sentrum for hele eller deler av Østfold i vikingtid. Byen ble da også anlagt akkurat i det området av Østfold som man ser var det politiske og økonomiske senteret i merovingertid og vikingtid. Den sentrale strategiske stillingen og beliggenheten som maktsenteret Tune hadde i vikingtid og tidligere gikk på denne måten over til Borg og forklarer byens plassering veldig godt.<ref>Eliassen 1978:145; Norseng et al 2003:418</ref> I tillegg kan faktoren med at de gamle kongenes monumentale gravhauger lå like i nærheten og fremdeles kan ha fungert som maktsymboler for kongene som nå hersket, om enn på et kristent og riksomfattende grunnlag, være viktig. Haugene var antakelig med og symboliserte deres egen makt i området, de viste deres overtagelse av makten også i Østfold og hele Vingulmork og samtidig kunne plasseringen av det nye maktsenteret ved haugene også vise at en ny makt hadde overtatt etter stedets tidligere konger. Anleggelsen av det hele kan altså vise maktovertagelsen i regionen.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Olav kan i tillegg ha lagt byen Borg med handelsplass, kongsgård og jordborg på dette stedet for å kunne kontrollere østre del av Viken og dermed sikre det norske kongedømmets makt her ovenfor naborikene.<ref>Eliassen 1978;145; Hjardar og Vike 2011:121; Norseng et al 2003:439-440; Sigurdsson 2003:14-16</ref> Borgen ved Sarpsfossen symboliserte samtidig en kongemakt som hadde med seg en ny tro og en ny religiøs organisasjon til Østfold, som satt sitt preg også her.<ref>Norseng et al 2003:447</ref> I vikingtidens og middelalderens byer hadde kongenes og kirkens representanter en dominerende rolle i administrative, politiske, økonomiske og religiøse saker.<ref>Andersen 1977:341; Eliassen 1978;146</ref> Dette betyr også at byene, herunder også Borg, spilte stor rolle som sentre med slike funksjoner. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Olav den hellige kan særlig ha forsøkt å sikre herredømme i Ranrike ved hjelp av opprettelsen av et nytt støttepunkt, nemlig Borg. Slik ville hele Viken ha blitt sikret mot både svenskene og danskene.<ref>Hjardar og Vike 2011:121; Andersen 1977:119</ref> I tillegg til dette støttepunktet med egen kongsgård og borg skaffet Olav seg også støttespillere blant stormenn ved å gi gårder der til stormenn, både i Østfold og andre steder på Østlandet. Det beste eksempelet på dette er riktignok ikke fra Østfold, selv om Snorre forteller at overrekkelsen av gården fant sted i Borg, og handler om hvordan Olav ga Brynjolv Ulvalde gården Vettaland i Båhuslen. Vettaland var antakelig krongods før Brynjolv fikk det.<ref>Steinnes 1955:35</ref> I Agder sørget han for støtte fra Øyvind Urarhorn som hadde slekt og antakelig gård der. Samtidig sørget han for støttespillere i Opplandene gjennom Kjetil Kalv på Ringnes i Hedmark og Tord på Steig i Gudbrandsdalen.<ref>Andersen 1977:119-120; Bagge 2002:185</ref> I Snorre får Olav altså en viktig rolle i opprettelsen av handelssteder og byer, både den videre utviklingen av Trondheim og altså Borg.<ref>Andersen 1977:137</ref> Borg har også blitt beskrevet som fungerende som Norges hovedstad i noen år, hovedsakelig da under Olav den hellige.<ref>Roen 1978:423</ref></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Siden Borgarting var ett av de to hovedtingene på Østlandet viser også dette Alvims, Tunes og Sarpsborgs betydning i vikingtid. En by, kongsgård, tingsted og kirker på samme sted må ha gjort Borg til et særdeles sentralt sted i Viken og for kongemakten i vikingtid. Det passer også veldig godt med et såpass stort og viktig ting i Borg og ved hele maktsenteret som Tune-komplekset utgjorde. Man ser det også mange andre steder både på Østlandet og øvrige Norge hvordan større ting hovedsakelig ligger ved maktsentre og høvdinggårder. Man har for eksempel Haugarting ved Sem og Tønsberg (Vestfold), Eidsivating i Eidsvoll (Akershus), Åkertinget ved storgården Åker i Vang (Hedmark) samt Hundorptinget ved stormannssetene Hundorp og Steig i Gudbrandsdalen (Oppland).<ref>Andersen 1977:255, 256</ref> Borgartings kanskje viktigste rolle i vikingtid og middelalder var som kongshyllingsting. Som man så i kapittel 2.1 forteller Snorre hvordan Knut den Mektige lot seg ta til konge på Borgarting, Harald Hardråde lot seg antakelig ta til konge her og det er også her Inge Krokrygg først ble tatt til konge. For å bli bli konger måtte kongsemner hylles på et av de faste tingene for nettopp dette, som Borgarting, Haugarting eller Øratinget ved Trondheim som var det mest prestisjefulle i den kapasiteten.<ref>Andersen 1977:259</ref> Borgarting var viktig også i middelalder, noe man har eksempel på ved at Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 også måtte vedtas på Borgarting etter å ha blitt vedtatt på Gulating, Frostating og Eidsivating.<ref>Skeie 2009:111</ref> Slik kongene før måtte godtas på tingene måtte nå lovene godtas. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Å ha en by, en kongsgård, et tingsted og flere kirker på samme sted må ha gjort Borg til et særdeles sentralt sted i Viken og for kongemakten i vikingtid. Disse utgjør en utvikling av maktsenteret fra dets karakter og funksjoner i vikingtid til slik det ble utover i middelalderen. Med Borg som det nye maktsenteret kan kirkene i hele Østfold, både i ytre og i indre Østfold, brukes til å vise hvordan den nye makten har spredt seg til hele Østfold. I tillegg til at kirkene i indre Østfold er med og viser at det har vært et maktskifte også her kan man nå si at det bare er ett maktsenter for hele Østfold, nemlig Borg. Det tidligere maktsenteret i indre Østfold har blitt del av det ytre, kanskje på lik fot. Mens det før var to maktsentre i Østfold, der det ene antas å ha vært underlagt det andre kan man antakelig si at begge områder nå på likt grunnlag var underlagt Borg. Dette da et Borg som kongssenter, både administrativt, militært og juridisk, som handelssenter for Østfold og religiøst senter. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I tillegg til at Borg og resten av Østfold var underlagt kongemakten var hele regionen også underlagt den kongelige ombudsmannen, i middelalderen styrte han over det som da var blitt Borgarsysle, som kongens representant.<ref>Under deler av Håkon Håkonssons tid satt riktignok lendmannen over Borgarsysle på borgen Valdisholm på en øy i Glomma i Eidsberg. Dette var Arnbjørn Jonsson som hadde sin base her fra 1225 til sin død i 1240. Borgen ble anlagt av Håkon Håkonsson på 1200-tallet (Håkon Håkonssons saga kapittel 28, 33-36, 48-51, 54, 62-64, 71, 74, 78, 82, 86, 89, 93, 98, 106, 108, 118-119, 134, 147, 148, 152, 160, 175, 181, 185-187, 195, 211, 213, 226, 333). Borgen er selv et tegn på kongemaktens overherredømme og ruinene etter borgen finnes ennå (Eriksson, Anna-Lena 1995:131-134; http://www.riksantikvaren.no/filestore/Valdisholmnettutgave.pdf ).</ref> Juridisk var regionen underlagt Borgarting. Tune kirke som fylkeskirke lå like utenfor byen og flere større kirker lå også i selve byen. Når det gjelder kirkestyret var hele østsiden av fjorden underlagt Oslo bispedømme, som selvfølgelig igjen var underlagt erkebiskopen i Nidaros (fra 1152/53 e. Kr.). Østfold trer til slutt ut av vikingtidens samfunn, etter rikssamlingen og religionsskiftet, med en enhetlig utbygd lokal militær, rettslig-administrativ og kirkelig organisasjon som var del av to større regionale enheter, Oslo bispedømme og det østnorske lovfellesskapet.<ref>Norseng et al 2003:480; Norseng og Eliassen 2005:31-57, 59-77</ref> </ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Maktsentre i Vestfold==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Maktsentre i Vestfold==</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Kart over de mest kjent funnstedene og maktsentrene i Vestfold og Østfold i vikingtid.jpg|thumb|300px|Figur 8: Kart over de mest kjent funnstedene og maktsentrene i Vestfold og Østfold i vikingtid (se også figur 2).<ref>Kilde: Kart hentet fra Christensen et al 1992:11. Noen nyere byer er også med på dette kartet.</ref>]] Etter å ha gjennomgått hva Snorre og arkeologiske kilder forteller om maktsentre, storgårder og stormenn i Østfold skal det samme nå gjøres med Vestfold. 3.1 er en gjennomgang av Snorre mens 3.2 og 3.3 er gjennomganger av maktsentrene i vikingtid og middelalder belyst ved hjelp av arkeologiske kilder. Andre landsdeler og regioner enn Vestfold vil nevnes i 3.1 da de vanskelig kan skilles fra hverandre uten å få det alt for oppstykket. De forskjellige maktsentrene som Snorre nevner er som man skal se Skiringssal (Kaupang), Holtan, Borre, Geirstad, Tunsberg og Sem i vikingtid samt Tønsberg, Linnestad og Ramnes i middelalder. Disse maktsentrene skal belyses videre i 3.2. og 3.3.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>===Vestfold og dets maktsentre hos Snorre===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>===Vestfold og dets maktsentre hos Snorre===</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I motsetning til Østfold så synes Vestfold å ha vært en mer klarlagt region allerede i vikingtid.<ref>Se figur 2. Bildet kan sees i større oppløsning ved å gå inn på den refererte nettsiden.</ref> Allerede i 813 dukker navnet opp i en frankisk annal som forteller at de danske kongene Harald og Ragnfrød ikke kunne møte til et stort fredskonsil fordi de var opptatt med å slå ned et opprør i Westarfolda, som lå i det nordvestre hjørnet av riket deres.<ref>Christensen et al 1992:282-283; Forseth 1993:66; Gansum og Myhre 2003:94, 96; Helle 2006:39; Hobæk 2008:6; Sawyer, Peter 1988:40; Sawyer og Sawyer 1996:52-53; Skre 2007i:466, 467; Solberg 2000:282</ref> </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Snorre forteller====</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Snorre forteller====</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Konkluderende bemerkninger til Snorres Vestfold====</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Konkluderende bemerkninger til Snorres Vestfold====</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
</table>JJ.Sandalhttp://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18296&oldid=prevJJ.Sandal på 23. jul. 2013 kl. 09:582013-07-23T09:58:55Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #222; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #222; text-align: center;">Revisjonen fra 23. jul. 2013 kl. 09:58</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l370" >Linje 370:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 370:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Borg====</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Borg====</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Snorre forteller altså at Borg, dagens Sarpsborg, ble grunnlagt som by av Olav Haraldsson i 1016 (eller overgangen 1016/1017) og er dermed en av Norges første og eldste byer.<ref>Andersen 1977:229-230; Eliassen 1978:145; Norseng et al 2003:432; Roen 1978:422; Sigurdsson 2003:9-12, 14-16; 2008:218</ref> Olav skal ha lagt en jordvoll rundt byen, delt inn byområdet i parseller til bygårder og grunnlagt en Mariakirke her.<ref>Eliassen 1978:145; Hjardar og Vike 2011:117, 121; Norseng et al 2003:433; Roen 1978:422. Fagrskinna forteller for øvrig også om dette, i hvert fall byggingen av jordborgen og anla en kjøpstad her </ref> Vollen kan godt være fra begynnelsen av 1000-tallet og deler av den finnes ennå.<ref>Hjardar og Vike 2011:117, 121; Norseng et al 2003:434, 436-437; Roen 1978:423; Skeie 2009:101</ref> Tune kan ha vært i sentrum av begivenhetene under bydannelsen, men gårdene Tune, Alvheim, Valaskjold og de andre gårdene i sentrum av Tune-komplekset skal riktignok ha blitt vanlige gårder når man møter dem igjen i skriftlige kilder fra middelalderen.<ref>Norseng et al 2003:330</ref> I tillegg kan det godt hende at herskerne på Alvheim og Lande hadde en jordborg anlagt her, som da Olav kan ha videreutviklet eller ha anlagt en ny samme sted.<ref>Norseng et al 2003:437</ref> </ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><<del class="diffchange diffchange-inline">center</del>><del class="diffchange diffchange-inline">[[Fil</del>:<del class="diffchange diffchange-inline">Siden </del>er <del class="diffchange diffchange-inline">under udarbejdelse</del>.<del class="diffchange diffchange-inline">jpg]]</del></<del class="diffchange diffchange-inline">center</del>></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">En interessant hypotese i forbindelse med dannelsen av Borg er muligheten av at Gandalvs Londe kanskje lå der Borg ble liggende. Olavsvollen som vollen kalles nå har blitt beregnet til å ha vært omtrent 650 meter og ha omringet et område på 163,5 dekar. Høyden kan ha vært omtrent 8-10 bred og 2 meter høy.</ins><<ins class="diffchange diffchange-inline">ref</ins>><ins class="diffchange diffchange-inline">Hjardar og Vike 2011:117, 121; Norseng og Eliassen 2005:161, 162 og 165-166); Johansen et al 1976</ins>:<ins class="diffchange diffchange-inline">137</ref> I middelalderen kan borgen ha omfattet to platåer, et høyere område rundt midtdelen av vollen lengs vekk fra elven og et lavere område nærmere Glomma og Sarpsfossen. Man kan regne med at hele det eldste byanlegget lå innenfor vollen på det øverste platået og at dette sammen med selve vollen hadde militære årsaker. Vollen </ins>er <ins class="diffchange diffchange-inline"> bygd av tømmer og jord og har antakelig hatt to åpninger eller porter</ins>.<ins class="diffchange diffchange-inline"><ref>Hjardar og Vike 2011:117, 121; Norseng og Eliassen 2005:162, 165-166, Johansen et al 1976:139,186-187, 313, 331, 352, 356</ins></<ins class="diffchange diffchange-inline">ref</ins>> <ins class="diffchange diffchange-inline">Parsellene, eller bygårdene, er bevist blant annet gjennom biskop Øysteins jordebok. Her nevnes i hvert fall fire bygårder som Olavskirken har eid og fått i gaver fra privatpersoner, der to av disse på 1300-tallet lå utenfor vollen og to lå innenfor. I tillegg fortelles det om en femte bygård som ikke kan plasseres nøyaktig.<ref>Norseng og Eliassen 2005:162, 166-168. For mer om Sarpsborg og Østfold i vikingtid og middelalder se Norseng og Eliassen 2005.</ref> Borg tar altså mot slutten av vikingtid og inn i middelalder over Alvheims makt og herredømme. I tillegg blir de kongelige, administrative og religiøse funksjonene flyttet til Borg. Den militære funksjonen kan ha blitt videreført her siden det som nevnt kan ha vært en garnison her allerede før Borg ble anlagt som by.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Tingsted====</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Tingsted====</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Borgarting lå i Sarpsborg, eller da Borg, og var et av to hovedting på Østlandet. Rettsområdet til tinget var hovedsakelig Vingulmork, eller dagens Østfold, deler av Akershus og Båhuslen i Sverige. Det andre hovedtingen på Østlandet var Eidsivating. Mens landskapslovene var knyttet til Gulating, Frotstating og Eidsivating som lagting fra 900-tallet til 1130 skal visstnok Borgartings rolle som lagting, og ikke bare landskapsting og allting, først komme senere. Lagtingene hadde i tillegg til en dømmende og administrativ funksjon også en lovgivende rolle, i motsetning til alltingene.<ref>Andersen 1977:20, 251, 255; Eliassen 1978;146; Schou 1993:243; for mer utdypende om Borgartingslagen og dens innhold og omfang se Norseng og Eliassen 2005:32-57.</ref> Det er kanskje ikke helt riktig å sette opp tingstedet her som en arkeologisk kilde siden man ikke vet eksakt hvor det lå, men man kan kanskje anta at det lå innenfor området av gamle Borg som raste ut i Sarpsfossen i 1702 e. Kr. I tillegg er det av betydning at det lå et tingsted av denne betydningen i Sarpsborg. Mens mange av de andre funksjonene som maktsenter ble flyttet med Borgs overtagelse som Østfold fremste senter blir Borgarting værende stedet der det ble holdt ting og lov og dom ble avsagt. Selv om ikke selve tinget ble flyttet fikk tinget nye funksjoner og roller utover middelalderen, slik som lagting. I tillegg kan det hende at Borgarting også ble viktigere som kongehyllingsting etter Olav den hellige enn det hadde vært før.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Kirkens tilstedeværelse i Borg====</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Kirkens tilstedeværelse i Borg====</div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det er fra Borgartings eldre kristenrett, som for øvrig er det eneste unntatt to sider fra den verdslige retten fra denne loven som er bevart, at man kjenner til de seks hovedkirkene på Østlandet rundt 1100 e. Kr. En av disse var Tune kirke og den andre i Vingulmork var Aker kirke i Osloherad. Hovedkirkene utgjorde religiøse sentra som var knyttet til tidligere maktsentre med administrativ, juridisk og politisk makt. De andre på Østlandet er for øvrig Kongehelle og Svarteborg i Båhuslen, Sem og Hedrum i Vestfold, Stange, Vang og Ringaker i Hedmark, Ullensaker, Nes og Sørum (eller Eidsvoll) på Romerike, Hof på Toten, Gran på Hadeland og Norderhov på Ringerike i Buskerud.<ref>Andersen 1977:319-321</ref> Karakteristisk for plasseringen deres er tilknytningen til stormannsgårder, kongsseter og maktsentre, noe som passer veldig godt på Tune kirke selv om stedet som kirkested ikke kan spores lenger tilbake enn til 1100-tallet. I tillegg var prestegården selveste Valaskjold, noe som også indikerer dens betydning.<ref>Norseng et al 2003:490-491</ref> </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Flere av disse hovedkirkene hadde også en annen høyere rolle, nemlig som kongsgårdkirke. Dette er kanskje heller ikke så rart siden mange av kirkene ble grunnlagt av kongene på kongemaktens eiendom. Sem i Vestfold er et annet eksempel, som det vil kommes tilbake til i neste kapittel.<ref>Andersen 1977:320-321</ref> Tune kirke ligger og lå utenfor selve Borg by og det kan altså ikke ha vært kongskirken inne i byen, men det hindrer ikke at den også kan ha vært nettopp dette. Faktoren med at Tune kirke var en fylkeskirke gjør at man kan tolke bygda Tune som et religiøst senter også i middelalder og selve kirken skal også være omtalt i 1080 e.Kr.<ref>Eliassen 1978:145</ref> Nikolaikirken i Sarpsborg som fremdeles står som ruiner inne på Borgarsyssel Museum (figur 6) ble tidligere trodd å ha vært en Mariakirke (hovedårsaken til at hovedgaten i dagens Sarpsborg heter St. Mariegate), men er altså en Nikolaikirke.<ref>Norseng et al 2003:493, 495-496; Skeie 2009:101</ref> Det ble for noen år siden reddet et krusifiks som hadde tilhørt denne kirken, laget i Limoges i Frankrike en gang mellom 1210 og 1225 e. Kr. og en innskripsjon bak på korset fra 1700-tallet forteller at det ble funnet i ruinene av en kirke ved Sarpsfossen (figur 7).<ref>Solhaug 2005 :137. For mer om selve krusifikset og hvordan det kom tilbake til Sarpsborg se hele artikkelen.</ref> </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><gallery></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Nikolaikirken i Sarpsborg.jpg|Figur 6: Nikolaikirken i Sarpsborg</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Fil:Borg-krusifikset.jpg|Figur 7: Borg-krusifikset<ref>Kilde: Fotografier av forfatter. Krusifikset gjennom monter på Borgarsyssel museum. Ruinene etter Nikolairken befinner seg i dag innenfor Borgasyssel museums område i Sarpsborg. Overbygningene til venstre var tilbruk ved ny konservering av ruinene.</ref></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></gallery></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Den Mariakirken Snorre forteller om i Borg har man først sikre kilder om i Sverres saga der kong Sverre i en drøm er i Borg og i Mariakirken. Dette er også den eneste kirken fra Borg man kjenner til fra sagaene og det regnes som sannsynlig at den faktisk ble bygd etter ordre av Olav Haraldsson.<ref>Norseng og Eliassen 2005:162-163, Sverres saga kapittel 10 (Sverres soga side 20-21)</ref> Nikolaikirken og en tredje kirke, en Olavskirke, har også vært i middelalderens Borg. Dette vet man fra biskop Øysteins Jordebok fra omkring 1400 e. Kr. som nevner Nikolaikirken og Olavskirken. Såpass langt ut i middelalderen var nok Mariakirken selv nedlagt, kanskje som resultat av at det kan ha vært en trekirke som skulle bli erstattet av en steinkirke. Den nye kirken skal visstnok mest sannsynlig ha vært Olavskirken. Mens Mariakirken lå utenfor Olavvollen skal Olavskirken ha ligget innenfor. Mens Mariakirken var en kongskirke helt til den ble nedlagt, kanskje på 1200-tallet, antas det at Nikolaikirken var bymennenes sognekirke på 1100- og 1200-tallet. Det finnes heller ikke noe igjen av Olavskirken og den kan også antas å ha blitt tatt av raset i 1702. Et kongebrev fra 1656 og en dagboksnotis fra en gjest på Borregård hovedgård i 1672 forteller om to kirkeruiner der den gamle byen var, Nikolaikirken og Olavskirken.<ref>Norseng og Eliassen 2005:163-165</ref> </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Når det gjelder kirker fra Østfolds vikingtid er ikke dette så godt kjent.<ref>Norseng et al 2003:489-494</ref> Det er derimot bedre oversikt over middelalderens kirker og kirkegods i Østfold, men dette skal ikke gås inn på her da det kommer noe utenfor denne undersøkelsen. Det er også vanskelig å si hvilken kirker som kan ha vært tilknyttet forskjellige storgårder, men at flere av middelalderens kirker antakelig først ble bygd av stormenn, og særlig av kongene, er ganske sikkert.<ref>Se Norseng et al 2003:492; Norseng og Eliassen 2005:199-227</ref> Man kjenner til 29 steinkirker fra middelalderen i Østfold og av disse er 20 stykker bevart enten i sin helhet eller som ruiner. Flere av dem er fra 1100-tallet, og til sammen er minst 25 av dem eldre enn midten av 1200-tallet.<ref>Norseng et al 2003:494-501, se også side 500-512; Norseng og Eliassen 2005:271-272, se også side 273-297 for mer om kirkene i Østfold og kirkelivet, også om Værne kloster og johanitterordenen der.</ref> Det er dessuten også sannsynlig at de eldre kirkene fra vikingtid og tidligere middelalder lå akkurat der middelalderkirkene sto eller står. Noen av de eldre kan det derfor være spor etter under gulvene på de nyere middelalderkirkene. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Østfold og Båhuslen var takket være danenes herredømme den første regionen i Norge der kristendommen fikk fotfeste og kirkebyggingen kom også tidligere i gang der.<ref>Norseng et al 2003:489</ref> Tune kirkes rolle som en av fylkeskirkene i Viken viser for eksempel den katolske kirkens økende makt her og Østfolds innlemmelse i det norske kristne kongedømmet. Prestegården til Tune, som skal ha vært Valaskjold, har som man så forbindelser til det gamle hedenske maktsenteret på Tunehalvøya. I tillegg var Eidsberg kirkested også et gammelt og sentralt senter siden også Eidsbergområdet var et betydelig maktsenter i vikingtid og tidligere.<ref>Norseng et al 2003:490-492</ref> I tillegg til kirkene i Borg og deres plassering nettopp på dette gamle maktsenteret har man også funnet likheter mellom plasseringen av middelalderkirkene og de gamle hedenske kultstedene. Kirkene ligger ofte på steder med navn som peker mot gammel hedensk kult og kirkene ligger i tillegg som oftest i nærheten av forskjellige lokale sentralplasser og storgårder.<ref>Norseng et al 2003:502-503 (se særlig kart over sammenfallet side 503)</ref> Dette viser både hvordan kirken som overordnet religiøst organ og selve kirkene tok over rollene til de hedenske kultstedene som religiøs makt og som religiøse sentre i sine lokale lanskap. Dette gjelder både for kirkene i byene, ikke bare i Borg, og de landlige sognekirkene. Klostrene er selvfølgelig også med og befester kirkens overtagelse av den religiøse makten.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Borg - maktsenter i middelalderens norske kongedømme====</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>====Borg - maktsenter i middelalderens norske kongedømme====</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #222; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
</table>JJ.Sandalhttp://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18292&oldid=prevJJ.Sandal på 23. jul. 2013 kl. 09:162013-07-23T09:16:41Z<p></p>
<a href="http://heimskringla.no/index.php?title=Makt_og_maktsentre_i_vikingtid_og_middelalder&diff=18292&oldid=18288">Vis endringer</a>JJ.Sandal