Moster - der kristenretten ble satt - Revisjonshistorikk

Knut: /* Olav Tryggvason */

2022-06-06T08:36:37Z

Olav Tryggvason

Knut: /* Olav Haraldsson */

2020-08-01T17:01:42Z

Olav Haraldsson

Knut: /* Olav Tryggvason */

2020-07-18T07:22:10Z

Olav Tryggvason

Knut: /* Olav Tryggvason */

2020-07-18T07:21:09Z

Olav Tryggvason

Knut: /* Torolv Mostraskjegg og Vetahaugen */

2020-07-17T16:34:41Z

Torolv Mostraskjegg og Vetahaugen

Knut: /* Torolv Mostraskjegg og Vetahaugen */

2020-07-17T16:33:41Z

Torolv Mostraskjegg og Vetahaugen

Knut: /* Kap. 15. Um tilsyn med kyrkjone */

2020-07-17T15:26:37Z

Kap. 15. Um tilsyn med kyrkjone

Knut på 17. jul. 2020 kl. 15:20

2020-07-17T15:20:06Z

Knut: /* Torolv Mostraskjegg og Vetahaugen */

2020-07-17T08:45:51Z

Torolv Mostraskjegg og Vetahaugen

Knut: /* Olav Tryggvason */

2020-07-17T08:44:20Z

Olav Tryggvason

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 6. jun. 2022 kl. 08:36
Linje 103:		Linje 103:


−	[[Fil:Moster gamle kirke.jpg\|thumb\|350px\|Moster gamle kirke, bygget på 1130-tallet på tuftene av kirken som ble reist av Olav Tryggvason på slutten av 900-tallet. Blir regnet som Norges eldste ~~kirke~~. Foto: Knut Rage.]]Før han steg i land på Moster 995, det året han tok kongsmakten, hadde Olav Tryggvason en underlig drøm. Den hellige Martin kom til ham i søvnen og fortalte at han fra nå av skulle drikke til hans egen og de andre helgeners ære ved gildene og ikke lenger til de gamle guder <ref>Mortensgås. Artikkel av Kristofer Visted, Aftenposten 10. november 1933.</ref>.	+	[[Fil:Moster gamle kirke.jpg\|thumb\|350px\|Moster gamle kirke, bygget på 1130-tallet på tuftene av kirken som ble reist av Olav Tryggvason på slutten av 900-tallet. Blir regnet som en av Norges aller eldste kirker. Foto: Knut Rage.]]Før han steg i land på Moster 995, det året han tok kongsmakten, hadde Olav Tryggvason en underlig drøm. Den hellige Martin kom til ham i søvnen og fortalte at han fra nå av skulle drikke til hans egen og de andre helgeners ære ved gildene og ikke lenger til de gamle guder <ref>Mortensgås. Artikkel av Kristofer Visted, Aftenposten 10. november 1933.</ref>.

	Om dette forteller Odd Munk:		Om dette forteller Odd Munk:

@@ Linje 129: / Linje 129: @@
 ==Olav Haraldsson==
-[[File:MOSTER KIRKE - an10071205042015.jpg|thumb|Klokken i kirken på Moster fra 1130. Olav den hellige med hanap og øks. Fortidsminneforeningen. Commons.]]Olav Haraldsson (995 - 1030), konge i  Norge fra 1015 til 1028,  hadde ennå ikke nådd helgenstatus da han kom til Moster ca. 924. For all ettertid er han kjent som kongen som kristnet Norge, eller i det minste den som fullførte Olav Tryggvasons kristningsverk. Da Olav Haraldsson kom til makten var kristendommen uansett på vei inn som eneste religion i landet;  om det ikke hadde vært Harald, så ville det blitt en annen.
+[[File:MOSTER KIRKE - an10071205042015.jpg|thumb|Klokken i kirken på Moster fra 1130. Olav den hellige med hanap og øks. Fortidsminneforeningen. Commons.]]Olav Haraldsson (995 - 1030), konge i  Norge fra 1015 til 1028,  hadde ennå ikke nådd helgenstatus da han kom til Moster ca. 1024. For all ettertid er han kjent som kongen som kristnet Norge, eller i det minste den som fullførte Olav Tryggvasons kristningsverk. Da Olav Haraldsson kom til makten var kristendommen uansett på vei inn som eneste religion i landet;  om det ikke hadde vært Harald, så ville det blitt en annen.
 Olav bygget en kirkelig organisasjon og innførte lover basert på den kristne tro som ble vedtatt på Mostratinget 1024, som igjen er å finne i Gulatingsloven. Om dette skriver professor dr. philos. Gro S. Steinsland: "Kildene forteller at det ble det avholdt et offisielt møte her mellom kong Olav Haraldsson, biskop Grimkjell og tingmennene, trolig i året 1024. Det var jo her Olav Tryggvason hadde gått i land i 995. Det kan være møtet i 1024 som runesteinen fra Kuli, populært kalt ”Norges dåpsattest”, viser til når teksten forteller at kristendommen hadde vært tolv vintre i Norge. På Moster ble kristendommen proklamert som eneste tillatte religion i landet, og her ble de grunnleggende reglene for rett kristenliv fastsatt i lovs form"<Ref>Profesjonsutsegner www.mosteramfi.no</ref>.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 18. jul. 2020 kl. 07:22
Linje 123:		Linje 123:


−	Olav Tryggvason levde i ~~minnert~~ som eventyrkongen, idrettsmannen og krigeren, omgitt av sagn og saga, ofte mer fantasi enn virkelighet. Han må også ha hatt visjoner om en fullstendig omforming av det norske kongedømmet, og gikk med glød inn for å vinne kongemakten, godt støttet av mektige venner på Vestlandet. At nettopp Moster ble pekt ut som det første stedet der han gjorde et fremstøt for innføring av kristendommen kan ha vært fordi tingplassen allerede var sentral; i dette området mellom Bokn og Karmsundet var han trygg for motstand.	+	Olav Tryggvason levde i minnet hos folket som eventyrkongen, idrettsmannen og krigeren, omgitt av sagn og saga, ofte mer fantasi enn virkelighet. Han må også ha hatt visjoner om en fullstendig omforming av det norske kongedømmet, og gikk med glød inn for å vinne kongemakten, godt støttet av mektige venner på Vestlandet. At nettopp Moster ble pekt ut som det første stedet der han gjorde et fremstøt for innføring av kristendommen kan ha vært fordi tingplassen allerede var sentral; i dette området mellom Bokn og Karmsundet var han trygg for motstand.

	Etter Olav ble Norges første kirke reist.		Etter Olav ble Norges første kirke reist.

@@ Linje 117: / Linje 117: @@
 Som sagaen forteller, leser vi at "Biskop Jon og mange Præster, Thangbrand Præst og Thormod og mange andre Guds Tjenere" fulgte ham på ferden over havet fra England til Moster. Biskop Jon (eller Sigurd-Jon) med tilnavnet "den mektige" var Olavs fremste rådgiver, og var den som irettesatte ham når den gamle vikingånden tok overhånd, og han spilte en ikke ubetydelig rolle for at kristningsverket skulle bli så grunnfestet som det ble. Derimot gikk det verre med flamlenderen Tjodbrand, som islendingene kalte Tangbrand. Han ble etterlatt som prest ved kirken som ble bygget på Moster, men etter en tid ga han seg til å herje blant hedningene. Olav grep inn og sendte ham i stedet som misjonær til Island. Her ble han værende i to år (hvor han skal ha drept en eller to menn fordi det var skrevet nidviser om ham), inntil han vendte tilbake til kong Olav og sa at islendingene var umulige å omvende. En ny prest ble sendt dit, og etter press fra Olav ble kristendommen vedtatt ved avstemning på alltinget i året 1000, det samme året (eller året etter) som Olav falt i slaget ved Svolder.
-  <blockquote>"Da blev det mælt i loven at alle menn skulde være kristne, og ta ved dåp, de som før var udøpte  her på landet. Men om barneutsettelser skulde den fordums lov stå ved makt og likeså om spisning av hestekjøtt. Folk kunde blote i lønn, hvis de vilde, men de skulde idømmes treårig landsforvisning hvis de blev sett av vidner. Men innen få vintre var også disse levninger av hedenskapet utryddet", forteller Are Frode i Islendingabok<ref>Islendingabok. Utg. ved Finnur Jónsson. Heimskringla Reprint 2019.</ref>.</blockquote>
+Om kristingen på Island forteller Are Frode i Islendingabok:
 Olav Tryggvason levde i minnert som eventyrkongen, idrettsmannen og krigeren, omgitt av sagn og saga, ofte mer fantasi enn virkelighet. Han må også ha hatt visjoner om en fullstendig omforming av det norske kongedømmet, og gikk med glød inn for å vinne kongemakten, godt støttet av mektige venner på Vestlandet. At nettopp Moster ble pekt ut som det første stedet der han gjorde et fremstøt for innføring av kristendommen kan ha vært fordi tingplassen allerede var sentral; i dette området mellom Bokn og Karmsundet var han trygg for motstand.

@@ Linje 75: / Linje 75: @@
 Vi kan tenke oss at Torolv Mostraskjegg var en høvding som bodde på Grindheim eller Totland og hadde hovet sitt der, og eide andre gårder i tillegg, drev på sjøen og eide flere havgående skip, hadde gode kontakter både utenfor og innenfor tinglaget og var kort sagt så mektig at han uten å blunke tok imot den fredløse Bjørn Austrøne og ga ham og folkene hans husly, vel vitende om at han dermed satte seg opp mot Harald Hårfagre.
-Da Olav Tryggvason noen tiår senere la til land på Moster kom han en bygd der kongen eide de største gårdene, men uten noen hovedgård som kunne yte motstand. En av kongens gårder var Teigland, som siden ble gitt som prestegård for Tangbrand og de katolske prestene som fulgte etter ham. Kirken ble reist i utkanten av denne gården, like ved det gamle tingstedet  og det hedenske fjellet til Torolv. Da Olav den hellige innførte kristenretten der var det på en grunn som det sto den største vørnad av. Stedet passer godt til en tingvoll, her finner vi ennå "tingsteinen" der Olav Trygvasson etter tradisjonen sto da han talte til folket.
+Da Olav Tryggvason noen tiår senere la til land på Moster kom han til en bygd der kongen eide de største gårdene, men uten noen hovedgård som kunne yte motstand. En av kongens gårder var Teigland, som siden ble gitt som prestegård for Tangbrand og de katolske prestene som fulgte etter ham. Kirken ble reist i utkanten av denne gården, like ved det gamle tingstedet  og det hedenske fjellet til Torolv. Da Olav den hellige innførte kristenretten der var det på en grunn som det sto den største vørnad av. Stedet passer godt til en tingvoll, her finner vi ennå "tingsteinen" der Olav Trygvasson etter tradisjonen sto da han talte til folket.
 Mosterøy er med sine 12 kvadratkilometer ingen stor øy, men blir stundom referert til som en selvfølgelighet i den norrøne litteraturen, og det var således mer naturlig enn tilfeldig at Olav Tryggvason og senere Olav Haraldsson valgte nettopp Moster som utgangspunkt for kristningen av Norge. Moster ser således ut til å ha hatt en posisjon som tingsted like siden Torolv Mostraskjeggs tid.

@@ Linje 77: / Linje 77: @@
 Da Olav Tryggvason noen tiår senere la til land på Moster kom han en bygd der kongen eide de største gårdene, men uten noen hovedgård som kunne yte motstand. En av kongens gårder var Teigland, som siden ble gitt som prestegård for Tangbrand og de katolske prestene som fulgte etter ham. Kirken ble reist i utkanten av denne gården, like ved det gamle tingstedet  og det hedenske fjellet til Torolv. Da Olav den hellige innførte kristenretten der var det på en grunn som det sto den største vørnad av. Stedet passer godt til en tingvoll, her finner vi ennå "tingsteinen" der Olav Trygvasson etter tradisjonen sto da han talte til folket.
-Mosterøy er med sine 12 kvm ingen stor øy, men blir stundom referert til som en selvfølgelighet i den norrøne litteraturen, og det var således mer naturlig enn tilfeldig at Olav Tryggvason og senere Olav Haraldsson valgte nettopp Moster som utgangspunkt for kristningen av Norge. Moster ser således ut til å ha hatt en posisjon som tingsted like siden Torolv Mostraskjeggs tid.
+Mosterøy er med sine 12 kvadratkilometer ingen stor øy, men blir stundom referert til som en selvfølgelighet i den norrøne litteraturen, og det var således mer naturlig enn tilfeldig at Olav Tryggvason og senere Olav Haraldsson valgte nettopp Moster som utgangspunkt for kristningen av Norge. Moster ser således ut til å ha hatt en posisjon som tingsted like siden Torolv Mostraskjeggs tid.
 ==Håkon den gode==

@@ Linje 313: / Linje 313: @@
 ===Kap. 15. Um tilsyn med kyrkjone===
-[[File:Krusifiks moster amfi.jpg|thumb|Krusifiks fra utstilling på Moster amfi]. Foto: Knut Rage.]] 1. No er det dinæst at biskopen vár skal ráda for kyrkjone, som '''Olav den heilage lova Grimkjell biskop pá Mostrartinget''' og soleis som me sidan vart samde um det 2. Biskopen vár skal no setja prestar til alle kyrkjor, og det slike som han veit kan gjera gudstenesta rett for folket. 3. Men me skal gjeva prestane slikt til livemáte som '''Olav den heilage og Grimkjell biskop fastsette pá Mostrartinget''', men [til prestar i] heradskyrkjor slikt som bøndene vert samde med den presten som biskopen set til der. 4. Dei skal no verta verande 12 mánadar der biskopen har tilsett dei og gjera rett gudstenesta for folket. No fær han seg hus og hage og vener, dá skal ikkje biskopen taka han burt frá prestegjeldet sitt, for me vil ikkje gjera kyrkjone váre til handelsvara. 5. Men um han misbyd folket fastedagar eller helgedagar ein gong pá 12 mánadar, dá skal han bøta 3 merker til biskopen for det. Men um det hender han oftare, dá skal han òg bøta 3 merker. Og dá har biskopen lov til á taka han burt frá prestegjeldet hans og tilsetja ein annan som veit á gjera tenesta rett for folket. 6. Men alltid nár dei misbyd oss, eller bryt pálegg frá biskopen som gjeld vár kristendom, dá skal dei bøta med pengar for det til biskopen. Men me har teke burt det (i lovi), at prestane skulde styrast med hogg og slag, for me gjer mágskap med dei eller let sønene váre prestlæra. 7. Prestane váre skal hava slik mannhelg som kvar av oss mot ein annan her i landet.
+[[File:Krusifiks moster amfi.jpg|thumb|Krusifiks fra utstilling på Moster amfi. Foto: Knut Rage.]] 1. No er det dinæst at biskopen vár skal ráda for kyrkjone, som '''Olav den heilage lova Grimkjell biskop pá Mostrartinget''' og soleis som me sidan vart samde um det 2. Biskopen vár skal no setja prestar til alle kyrkjor, og det slike som han veit kan gjera gudstenesta rett for folket. 3. Men me skal gjeva prestane slikt til livemáte som '''Olav den heilage og Grimkjell biskop fastsette pá Mostrartinget''', men [til prestar i] heradskyrkjor slikt som bøndene vert samde med den presten som biskopen set til der. 4. Dei skal no verta verande 12 mánadar der biskopen har tilsett dei og gjera rett gudstenesta for folket. No fær han seg hus og hage og vener, dá skal ikkje biskopen taka han burt frá prestegjeldet sitt, for me vil ikkje gjera kyrkjone váre til handelsvara. 5. Men um han misbyd folket fastedagar eller helgedagar ein gong pá 12 mánadar, dá skal han bøta 3 merker til biskopen for det. Men um det hender han oftare, dá skal han òg bøta 3 merker. Og dá har biskopen lov til á taka han burt frá prestegjeldet hans og tilsetja ein annan som veit á gjera tenesta rett for folket. 6. Men alltid nár dei misbyd oss, eller bryt pálegg frá biskopen som gjeld vár kristendom, dá skal dei bøta med pengar for det til biskopen. Men me har teke burt det (i lovi), at prestane skulde styrast med hogg og slag, for me gjer mágskap med dei eller let sønene váre prestlæra. 7. Prestane váre skal hava slik mannhelg som kvar av oss mot ein annan her i landet.
 ===Kap. 16. Um sundagshelg===

← Eldre revisjon	Revisjonen fra 17. jul. 2020 kl. 15:20
Linje 444:	Linje 444:


−	+	==Fotnoter==
	+	<references/>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 17. jul. 2020 kl. 08:44
Linje 103:		Linje 103:


−	[[Fil:Moster gamle kirke.jpg\|thumb\|Moster gamle kirke, bygget på 1130-tallet på tuftene av kirken som ble reist av Olav Tryggvason på slutten av 900-tallet. Blir regnet som Norges eldste kirke. Foto: Knut Rage.]]Før han steg i land på Moster 995, det året han tok kongsmakten, hadde Olav Tryggvason en underlig drøm. Den hellige Martin kom til ham i søvnen og fortalte at han fra nå av skulle drikke til hans egen og de andre helgeners ære ved gildene og ikke lenger til de gamle guder <ref>Mortensgås. Artikkel av Kristofer Visted, Aftenposten 10. november 1933.</ref>.	+	[[Fil:Moster gamle kirke.jpg\|thumb\|350px\|Moster gamle kirke, bygget på 1130-tallet på tuftene av kirken som ble reist av Olav Tryggvason på slutten av 900-tallet. Blir regnet som Norges eldste kirke. Foto: Knut Rage.]]Før han steg i land på Moster 995, det året han tok kongsmakten, hadde Olav Tryggvason en underlig drøm. Den hellige Martin kom til ham i søvnen og fortalte at han fra nå av skulle drikke til hans egen og de andre helgeners ære ved gildene og ikke lenger til de gamle guder <ref>Mortensgås. Artikkel av Kristofer Visted, Aftenposten 10. november 1933.</ref>.

	Om dette forteller Odd Munk:		Om dette forteller Odd Munk: