Når solen snur - Revisjonshistorikk

Knut: /* Arkeoastronomi */

2020-11-14T13:17:32Z

Arkeoastronomi

Knut: /* Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen */

2020-11-14T13:09:31Z

Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen

Knut: /* Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen */

2020-11-14T12:50:58Z

Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen

Knut: /* Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen */

2020-11-14T12:50:14Z

Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen

Knut: /* Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen */

2020-11-14T12:49:37Z

Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen

Knut: /* Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen */

2020-11-14T12:48:59Z

Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen

Knut: /* Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen */

2020-11-14T12:48:23Z

Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen

Knut: /* Todneset, Tysnes i Sunnhordland */

2020-11-14T12:47:03Z

Todneset, Tysnes i Sunnhordland

Knut: /* Todneset, Tysnes i Sunnhordland */

2020-11-14T12:46:16Z

Todneset, Tysnes i Sunnhordland

Knut: /* Karnilshogjen på Hauge i Gloppen */

2020-11-14T12:45:32Z

Karnilshogjen på Hauge i Gloppen

@@ Linje 41: / Linje 41: @@
 Selvsagt har allerede steinaldermennesket kjent stjernehimmelen godt, som i mørke vinternetter må ha fått med seg hver detalj på den glitrende himmelhvelvingen og dannet seg sine egne mytologiske forestilinger. Observasjoner av solen og månen var den eneste muligheten de hadde for å regulere kalenderen og de religøse festene som fant sted i løpet av året. Ut fra observasjoner av solen, månen og stjernehimmelen så man også at "året" fulgte en viss syklus.
-Den kjente solvognen fra Trundholm i Danmark og de mange helleristningene med soltegn, forteller om en utbredt soldyrking i bronsealderen. Også fra norrøn tid kjenner vi historier fra mytologien som forteller om diverse fenomener som bygger på observasjon av himmelen. Vi finner mye av dette igjen i eldre klassisk litteratur. Cæsar skriver i boken "Gallerkrigen" om at germanerne dyrket sol, ild og måne. Og på 500-talet forteller den greske historikeren Prokopios om en stamme langt nord i Thule som var livredde for at solen ikke skulle snu ved vintersolverv. De sendte derfor en observatør opp på fjellet som skulle registrere at solen snudde. Når sendebudet kom tilbake med de gode nyhetene ble det duket til en stor fest i mørket.
+Den kjente solvognen fra Trundholm i Danmark og de mange helleristningene med soltegn, forteller om en utbredt soldyrking i bronsealderen. Også fra norrøn tid kjenner vi historier fra mytologien som forteller om diverse fenomener som bygger på observasjon av himmelen. Vi finner mye av dette igjen i eldre klassisk litteratur. Cæsar skriver i boken "Gallerkrigen" om at germanerne dyrket sol, ild og måne. Og på 500-tallet forteller den greske historikeren Prokopios om en stamme langt nord i Thule som var livredde for at solen ikke skulle snu ved vintersolverv. De sendte derfor en observatør opp på fjellet som skulle registrere at solen snudde. Når sendebudet kom tilbake med de gode nyhetene ble det duket til en stor fest i mørket.
 Adam av Bremen (død 1076) beretter at i Uppsala ble det holdt en stor fest hvert niende år. Det samme går igjen i Danmark, der det heter i biskop Thietmar av Merseburgs (død 1018) krønike at det ble feiret store offerfester i Lejre hvert niende år. Og ni år er nettopp den tiden det tar fra månen har det største til det minste utsvinget i oppgangspunktet (9 år = ½ sarosperiode. Sol- og måneformørkelser blir tatt opp igjen med et mellomrom på 18.03 år, som er den såkalte sarosperioden).

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 14. nov. 2020 kl. 13:09
Linje 94:		Linje 94:
	==Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen==		==Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen==

−	[[File:Solstein hadsel.jpg\|thumb\|350px\|Solsteinen i Hadsel kommune, Nordland. ~~Fotograf~~: Hans Bakken, 2003.]]I Hadsel kommune lengst sør i Vesterålen finner vi en annen type lokalitet - stjernemonumentet i kulturminneparken på Hadsel kirkested. Om denne steinen opplyser Hans Bakken, kulturminneparken på Hadsel<ref>i samtale og epost til Knut Rage, 2019 og 2020</ref>:	+	[[File:Solstein hadsel.jpg\|thumb\|350px\|Solsteinen i Hadsel kommune, Nordland. Foto: Hans Bakken, 2003.]]I Hadsel kommune lengst sør i Vesterålen finner vi en annen type lokalitet - stjernemonumentet i kulturminneparken på Hadsel kirkested. Om denne steinen opplyser Hans Bakken, kulturminneparken på Hadsel<ref>i samtale og epost til Knut Rage, 2019 og 2020</ref>:

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 14. nov. 2020 kl. 12:50
Linje 97:		Linje 97:


−	<blockquote>"Monumentet består av en oppreist stein ca. 1.5 m høy. Ut fra steinen er det i bakken markert med en steinsetting, en tretakket ”Mercedes” stjerne med ca. 10 m lange stråler. Dette er den største utgaven av et slikt monument man kjenner i Norge. Ved utgravingen fant man beinrester av sau, bjørn og hest (offergaver?) og bålrester som gjorde at man kan datere formasjonen til jernalderen ca. år 500 e.Kr. Plasseringen er slik at Falkfjordskaret ligger nokså nøyaktig i sør med Nissvasstinden som en karakteristisk pigg. Dette skaret er det punktet på Hadsel hvor soløyet kan sees helt til 22. november og hvor soløyet kommer tilbake 18. januar.	+	<blockquote>Monumentet består av en oppreist stein ca. 1.5 m høy. Ut fra steinen er det i bakken markert med en steinsetting, en tretakket ”Mercedes” stjerne med ca. 10 m lange stråler. Dette er den største utgaven av et slikt monument man kjenner i Norge. Ved utgravingen fant man beinrester av sau, bjørn og hest (offergaver?) og bålrester som gjorde at man kan datere formasjonen til jernalderen ca. år 500 e.Kr. Plasseringen er slik at Falkfjordskaret ligger nokså nøyaktig i sør med Nissvasstinden som en karakteristisk pigg. Dette skaret er det punktet på Hadsel hvor soløyet kan sees helt til 22. november og hvor soløyet kommer tilbake 18. januar.

	Stjernebautaen er plassert på det punktet i landskapet som mottar de siste og de første stråler i forbindelse med mørketiden. Kanskje har dette vært en årsak til at kirkestedet Hadsel også i førkristen tid har hatt en spesiell religiøs betydning - f.eks. i forbindelse med tilbedelse av solen? I kulturminneparken er det flere tufter av store skipsnaust og gravhauger som tyder på at det har vært et høvdingesete her.		Stjernebautaen er plassert på det punktet i landskapet som mottar de siste og de første stråler i forbindelse med mørketiden. Kanskje har dette vært en årsak til at kirkestedet Hadsel også i førkristen tid har hatt en spesiell religiøs betydning - f.eks. i forbindelse med tilbedelse av solen? I kulturminneparken er det flere tufter av store skipsnaust og gravhauger som tyder på at det har vært et høvdingesete her.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 14. nov. 2020 kl. 12:50
Linje 97:		Linje 97:


−	<blockquote>"Monumentet består av en oppreist stein ca. 1.5 m høy. Ut fra steinen er det i bakken markert med en steinsetting, en ~~3-takket~~ ”Mercedes” stjerne med ca. 10 m lange stråler. Dette er den største utgaven av et slikt monument man kjenner i Norge. Ved utgravingen fant man beinrester av sau, bjørn og hest (offergaver?) og bålrester som gjorde at man kan datere formasjonen til jernalderen ca. år 500 e.Kr. Plasseringen er slik at Falkfjordskaret ligger nokså nøyaktig i sør med Nissvasstinden som en karakteristisk pigg. Dette skaret er det punktet på Hadsel hvor soløyet kan sees helt til 22. november og hvor soløyet kommer tilbake 18. januar.	+	<blockquote>"Monumentet består av en oppreist stein ca. 1.5 m høy. Ut fra steinen er det i bakken markert med en steinsetting, en tretakket ”Mercedes” stjerne med ca. 10 m lange stråler. Dette er den største utgaven av et slikt monument man kjenner i Norge. Ved utgravingen fant man beinrester av sau, bjørn og hest (offergaver?) og bålrester som gjorde at man kan datere formasjonen til jernalderen ca. år 500 e.Kr. Plasseringen er slik at Falkfjordskaret ligger nokså nøyaktig i sør med Nissvasstinden som en karakteristisk pigg. Dette skaret er det punktet på Hadsel hvor soløyet kan sees helt til 22. november og hvor soløyet kommer tilbake 18. januar.

	Stjernebautaen er plassert på det punktet i landskapet som mottar de siste og de første stråler i forbindelse med mørketiden. Kanskje har dette vært en årsak til at kirkestedet Hadsel også i førkristen tid har hatt en spesiell religiøs betydning - f.eks. i forbindelse med tilbedelse av solen? I kulturminneparken er det flere tufter av store skipsnaust og gravhauger som tyder på at det har vært et høvdingesete her.		Stjernebautaen er plassert på det punktet i landskapet som mottar de siste og de første stråler i forbindelse med mørketiden. Kanskje har dette vært en årsak til at kirkestedet Hadsel også i førkristen tid har hatt en spesiell religiøs betydning - f.eks. i forbindelse med tilbedelse av solen? I kulturminneparken er det flere tufter av store skipsnaust og gravhauger som tyder på at det har vært et høvdingesete her.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 14. nov. 2020 kl. 12:49
Linje 94:		Linje 94:
	==Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen==		==Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen==

−	[[File:Solstein hadsel.jpg\|thumb\|~~400px~~\|Solsteinen i Hadsel kommune, Nordland. Fotograf: Hans Bakken, 2003.]]I Hadsel kommune lengst sør i Vesterålen finner vi en annen type lokalitet - stjernemonumentet i kulturminneparken på Hadsel kirkested. Om denne steinen opplyser Hans Bakken, kulturminneparken på Hadsel<ref>i samtale og epost til Knut Rage, 2019 og 2020</ref>:	+	[[File:Solstein hadsel.jpg\|thumb\|350px\|Solsteinen i Hadsel kommune, Nordland. Fotograf: Hans Bakken, 2003.]]I Hadsel kommune lengst sør i Vesterålen finner vi en annen type lokalitet - stjernemonumentet i kulturminneparken på Hadsel kirkested. Om denne steinen opplyser Hans Bakken, kulturminneparken på Hadsel<ref>i samtale og epost til Knut Rage, 2019 og 2020</ref>:

@@ Linje 108: / Linje 108: @@
 Men hva innebærer den 3-takkede formen? I en masteroppgave i arkeologi fra 2013 behandler Ina Kuhnle spørsmålet omkring trekantede og stjerneformede anlegg i Rogaland og Hordaland<ref>Trekantede og stjerneformede anlegg i Rogaland og Hordaland. En komparativ analyse av funksjon. Ina Kuhnle.  Masteroppgave i Arkeologi. Universitetet i Bergen 2013. </ref>. Det vil føre for langt i en kort artikkel som denne å gå nærmere inn på materialet som blir behandlet her, men utangspunktet for undersøkelsen er spørsmål som: "Er det mulig å se en sammenheng mellom trekantanleggenes plassering i landskapet og andre kulturminner som gravplasser, middelalderkirker og / eller maktsentre? Er trekantanleggene primært bygget som graver eller kan de ha hatt en annen symbolsk betydning utover dette?"
-[[File:Hadselsthans.jpg|thumb|400px|Solsteinen i Hadsel fotografert ved midnatt St. Hans-aften 2003. Foto: Hans Bakken.]]Anvendt på stjernemonumentet kan man da se flg: Armen mot nord kan peke på området rundt Risøya, der man finner et felt med gravhauger og en bautastein.  Mot øst kan det peke på øya Jæva eller fjellet Møysalen. Jæva ligger omtrent midt i Hadselfjorden og det var vel ikke uvanlig at graver ble plassert i periferien av bosteder som en slags beskyttelse mot uvelkomne inntrengere av både åndelig og konkret art. Armen mot sørvest kan peke på gravfelt på Haug, en kristen gravplass med sannsynlige rester av en torvkirke er arkeologisk dokumentert i gårdshaugen på Vollan.
+[[File:Hadselsthans.jpg|thumb|300px|Solsteinen i Hadsel fotografert ved midnatt St. Hans-aften 2003. Foto: Hans Bakken.]]Anvendt på stjernemonumentet kan man da se flg: Armen mot nord kan peke på området rundt Risøya, der man finner et felt med gravhauger og en bautastein.  Mot øst kan det peke på øya Jæva eller fjellet Møysalen. Jæva ligger omtrent midt i Hadselfjorden og det var vel ikke uvanlig at graver ble plassert i periferien av bosteder som en slags beskyttelse mot uvelkomne inntrengere av både åndelig og konkret art. Armen mot sørvest kan peke på gravfelt på Haug, en kristen gravplass med sannsynlige rester av en torvkirke er arkeologisk dokumentert i gårdshaugen på Vollan.
 Den svenske arkeologen Anders Andrén har foreslått at de tre armene på slike trekantanlegg representerer de tre røttene på Yggdrasill<ref> Anders Andrén, "I skuggan av Yggdrasil: Trädet mellan idé och realitet i nordisk tradition", sidorna 389-430 ur Ordning mot kaos - studier av nordisk förkristen kosmologi (2004).</ref>.

@@ Linje 94: / Linje 94: @@
 ==Stjernemonumentet i Hadsel, Vesterålen==
-[[File:Solstein hadsel.jpg|thumb|Solsteinen i Hadsel kommune, Nordland. Fotograf: Hans Bakken, 2003.]]I Hadsel kommune lengst sør i Vesterålen finner vi en annen type lokalitet - stjernemonumentet i kulturminneparken på Hadsel kirkested. Om denne steinen opplyser Hans Bakken, kulturminneparken på Hadsel<ref>i samtale og epost til Knut Rage, 2019 og 2020</ref>:
+[[File:Solstein hadsel.jpg|thumb|400px|Solsteinen i Hadsel kommune, Nordland. Fotograf: Hans Bakken, 2003.]]I Hadsel kommune lengst sør i Vesterålen finner vi en annen type lokalitet - stjernemonumentet i kulturminneparken på Hadsel kirkested. Om denne steinen opplyser Hans Bakken, kulturminneparken på Hadsel<ref>i samtale og epost til Knut Rage, 2019 og 2020</ref>:
@@ Linje 106: / Linje 106: @@
 Arkeologene kjenner til mange slike monumenter i Norge, men det som er spesielt for stjernemonumentet i kulturminneparken på Hadsel, er at når solen kommer tilbake etter mørketiden, så er det på toppen av denne steinen og på en gravhaug i bakkant at solen skinner først.
-[[File:Hadselsthans.jpg|thumb|Solsteinen i Hadsel fotografert ved midnatt St. Hans-aften 2003. Foto: Hans Bakken.]]Men hva innebærer den 3-takkede formen? I en masteroppgave i arkeologi fra 2013 behandler Ina Kuhnle spørsmålet omkring trekantede og stjerneformede anlegg i Rogaland og Hordaland<ref>Trekantede og stjerneformede anlegg i Rogaland og Hordaland. En komparativ analyse av funksjon. Ina Kuhnle.  Masteroppgave i Arkeologi. Universitetet i Bergen 2013. </ref>. Det vil føre for langt i en kort artikkel som denne å gå nærmere inn på materialet som blir behandlet her, men utangspunktet for undersøkelsen er spørsmål som: "Er det mulig å se en sammenheng mellom trekantanleggenes plassering i landskapet og andre kulturminner som gravplasser, middelalderkirker og / eller maktsentre? Er trekantanleggene primært bygget som graver eller kan de ha hatt en annen symbolsk betydning utover dette?"
+Men hva innebærer den 3-takkede formen? I en masteroppgave i arkeologi fra 2013 behandler Ina Kuhnle spørsmålet omkring trekantede og stjerneformede anlegg i Rogaland og Hordaland<ref>Trekantede og stjerneformede anlegg i Rogaland og Hordaland. En komparativ analyse av funksjon. Ina Kuhnle.  Masteroppgave i Arkeologi. Universitetet i Bergen 2013. </ref>. Det vil føre for langt i en kort artikkel som denne å gå nærmere inn på materialet som blir behandlet her, men utangspunktet for undersøkelsen er spørsmål som: "Er det mulig å se en sammenheng mellom trekantanleggenes plassering i landskapet og andre kulturminner som gravplasser, middelalderkirker og / eller maktsentre? Er trekantanleggene primært bygget som graver eller kan de ha hatt en annen symbolsk betydning utover dette?"
-Anvendt på stjernemonumentet kan man da se flg: Armen mot nord kan peke på området rundt Risøya, der man finner et felt med gravhauger og en bautastein.  Mot øst kan det peke på øya Jæva eller fjellet Møysalen. Jæva ligger omtrent midt i Hadselfjorden og det var vel ikke uvanlig at graver ble plassert i periferien av bosteder som en slags beskyttelse mot uvelkomne inntrengere av både åndelig og konkret art. Armen mot sørvest kan peke på gravfelt på Haug, en kristen gravplass med sannsynlige rester av en torvkirke er arkeologisk dokumentert i gårdshaugen på Vollan.
+[[File:Hadselsthans.jpg|thumb|400px|Solsteinen i Hadsel fotografert ved midnatt St. Hans-aften 2003. Foto: Hans Bakken.]]Anvendt på stjernemonumentet kan man da se flg: Armen mot nord kan peke på området rundt Risøya, der man finner et felt med gravhauger og en bautastein.  Mot øst kan det peke på øya Jæva eller fjellet Møysalen. Jæva ligger omtrent midt i Hadselfjorden og det var vel ikke uvanlig at graver ble plassert i periferien av bosteder som en slags beskyttelse mot uvelkomne inntrengere av både åndelig og konkret art. Armen mot sørvest kan peke på gravfelt på Haug, en kristen gravplass med sannsynlige rester av en torvkirke er arkeologisk dokumentert i gårdshaugen på Vollan.
 Den svenske arkeologen Anders Andrén har foreslått at de tre armene på slike trekantanlegg representerer de tre røttene på Yggdrasill<ref> Anders Andrén, "I skuggan av Yggdrasil: Trädet mellan idé och realitet i nordisk tradition", sidorna 389-430 ur Ordning mot kaos - studier av nordisk förkristen kosmologi (2004).</ref>.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 14. nov. 2020 kl. 12:47
Linje 77:		Linje 77:


−	[[Fil:Solkverv sett frå todnes.jpg\|thumb\|400px\|Todneset, Tysnes i Sunnhordland. Ved vintersolverv skinner solen direkte på haugen, mens resten av bygda og neset ligger i skygge, for så etter 20 minutter å komme igjen, men da fortsatt for bare å lyse direkte på gravhaugen (og selvsagt en smal stripe bak denne.) Foto: Svein ~~Over~~ Agdestein.]]	+	[[Fil:Solkverv sett frå todnes.jpg\|thumb\|400px\|Todneset, Tysnes i Sunnhordland. Ved vintersolverv skinner solen direkte på haugen, mens resten av bygda og neset ligger i skygge, for så etter 20 minutter å komme igjen, men da fortsatt for bare å lyse direkte på gravhaugen (og selvsagt en smal stripe bak denne.) Foto: Svein Ove Agdestein.]]
	Til forskjell fra Tinghogjen i Gloppen er Todneset plassert i et landskap med en rekke sakrale stedsnavn og bautasteiner. Like ved haugen står en slik bautastein løselig datert til jernalderen (hentet opp fra fjæra i 1991, så det er ikke sikkert at steinen hadde nøyaktig samme plassering før den ble fjernet en gang etter 1835), som skal ha vært omgitt av en stor streinring. Tvers over sundet, i vest, finner man i dag en annen bautastein - det er rimelig at det har vært flere. Ved innseilingen mot Todneset ligger holmen Helgasteinen. I øst kommer man til bygda Lunde (hellig lund) med Vevatnet, som har blitt knyttet til dyrking av grødegudinnen Nerthus, og enda lenger mot øst finner vi øya Godøy, trolig av begrepet "gode". Midt på øya ble det funnet en runestein med "fotspor" etter Nerthus der også lund-navnet går igjen. På den andre siden av øya er det et felt med en rekke bautasteiner på Årbakka, også datert til jernalderen. Tysnes, eller det gamle Njardarlog som Todneset er en del av, kan således ha spilt en sentral rolle for gudedyrking i før-kristen tid - det er nok å vise til stedsnavn som gjenspeiler Njord og Tyr som sentrale guddommer.		Til forskjell fra Tinghogjen i Gloppen er Todneset plassert i et landskap med en rekke sakrale stedsnavn og bautasteiner. Like ved haugen står en slik bautastein løselig datert til jernalderen (hentet opp fra fjæra i 1991, så det er ikke sikkert at steinen hadde nøyaktig samme plassering før den ble fjernet en gang etter 1835), som skal ha vært omgitt av en stor streinring. Tvers over sundet, i vest, finner man i dag en annen bautastein - det er rimelig at det har vært flere. Ved innseilingen mot Todneset ligger holmen Helgasteinen. I øst kommer man til bygda Lunde (hellig lund) med Vevatnet, som har blitt knyttet til dyrking av grødegudinnen Nerthus, og enda lenger mot øst finner vi øya Godøy, trolig av begrepet "gode". Midt på øya ble det funnet en runestein med "fotspor" etter Nerthus der også lund-navnet går igjen. På den andre siden av øya er det et felt med en rekke bautasteiner på Årbakka, også datert til jernalderen. Tysnes, eller det gamle Njardarlog som Todneset er en del av, kan således ha spilt en sentral rolle for gudedyrking i før-kristen tid - det er nok å vise til stedsnavn som gjenspeiler Njord og Tyr som sentrale guddommer.

@@ Linje 66: / Linje 66: @@
 ==Todneset, Tysnes i Sunnhordland==
 På begynnelsen av 2000-tallet ble Todneset på Tysnes i Sunnhordland etablert som en solvervlokalitet, ikke bare ved vintersolverv, men også vår, sommer og høst. Fenomenet er blitt beskrevet i flere artikler og også gjennomgående fotografert.  Særlig godt kommer det til syne ved vintersolverv 22. desember. Da kommer solen opp over Dallandsfjellet i vest, på den andre siden av fjorden, og skinner direkte på haugen noen minutter, for så å bli borte 20 minutter før den kommer tilbake. Resten av landskapet, på begge sider av fjorden, ligger i skygge.
@@ Linje 79: / Linje 77: @@
 Til forskjell fra Tinghogjen i Gloppen er Todneset plassert i et landskap med en rekke sakrale stedsnavn og bautasteiner. Like ved haugen står en slik bautastein løselig datert til jernalderen (hentet opp fra fjæra i 1991, så det er ikke sikkert at steinen hadde nøyaktig samme plassering før den ble fjernet en gang etter 1835), som skal ha vært omgitt av en stor streinring. Tvers over sundet, i vest, finner man i dag en annen bautastein - det er rimelig at det har vært flere. Ved innseilingen mot Todneset ligger holmen Helgasteinen. I øst kommer man til bygda Lunde (hellig lund) med Vevatnet, som har blitt knyttet til dyrking av grødegudinnen Nerthus, og enda lenger mot øst finner vi øya Godøy, trolig av begrepet "gode". Midt på øya ble det funnet en runestein med "fotspor" etter Nerthus der også lund-navnet går igjen. På den andre siden av øya er det et felt med en rekke bautasteiner på Årbakka, også datert til jernalderen. Tysnes, eller det gamle Njardarlog som Todneset er en del av, kan således ha spilt en sentral rolle for gudedyrking i før-kristen tid - det er nok å vise til stedsnavn som gjenspeiler Njord og Tyr som sentrale guddommer.

@@ Linje 59: / Linje 59: @@
 Karnilshogjen eller Tinghogjen på garden Hauge i Gloppen, Vestland fylke, er sannsynligvis den største haugen på Vestlandet som er bygget av mennesker. Den er hele 50 meter i tverrmål og 7 meter høy. Haugen ruver godt i terrenget der den ligger med utsyn over hele Gloppefjorden.
-[[Fil:2008-01-01 Fitjeskaret.jpg|thumb|Sollys gjennom Fitjeskaret. Commons. Foto: C. Hill (2008).]]Tinghogjen er aldri blitt utgravd, men arkeologer har utført elektroniske målinger for å finne ut om haugen skjuler noe. Ved hjelp av observasjoner gjort av lokale folk er det sannsynliggjort at Tinghogjen er et astronomisk merke. Solen skinner på haugen gjennom Fitjeskaret ved vintersolverv når resten av bygda er uten sol, og den er det siste punktet som har sol om kvelden midtvinters - skråningen nedenfor haugen ligger i skygge, mens rett ovenfor, fra foten av haugen, lyser den mektige haugen i solskinnet omlag 8-10 minutter på slutten av dagen. Ved sommersolverv skjer det samme. Haugen er da det siste punktet solen gir slipp på, ca. kl. 21.34. Da kan man stå øverst på haugen badet i sol, mens alt rundt ligger i skygge.
+[[Fil:2008-01-01 Fitjeskaret.jpg|thumb|400px|Sollys gjennom Fitjeskaret. Commons. Foto: C. Hill (2008).]]Tinghogjen er aldri blitt utgravd, men arkeologer har utført elektroniske målinger for å finne ut om haugen skjuler noe. Ved hjelp av observasjoner gjort av lokale folk er det sannsynliggjort at Tinghogjen er et astronomisk merke. Solen skinner på haugen gjennom Fitjeskaret ved vintersolverv når resten av bygda er uten sol, og den er det siste punktet som har sol om kvelden midtvinters - skråningen nedenfor haugen ligger i skygge, mens rett ovenfor, fra foten av haugen, lyser den mektige haugen i solskinnet omlag 8-10 minutter på slutten av dagen. Ved sommersolverv skjer det samme. Haugen er da det siste punktet solen gir slipp på, ca. kl. 21.34. Da kan man stå øverst på haugen badet i sol, mens alt rundt ligger i skygge.
 Navnet "Tinghaugen" sier jo sitt om hva slags funksjon haugen kan ha hatt i eldre jernalder. Men egentlig vet vi lite. En ting er sikkert - haugen har vært knyttet til solverv både vinter og sommer og må ha hatt en viktig betydning. Det har vært regnet ut at det har vært brukt 17 500 dagsverk på å bygge haugen, dvs. at det har vært ca. 90 mann om å reise haugen i løpet av ett år. En georadarundersøkelse viser at det kan være en konstruksjon sentralt i haugen.