JJ.Sandal på 30. des. 2013 kl. 08:57

2013-12-30T08:57:55Z

Jesper på 22. des. 2013 kl. 07:55

2013-12-22T07:55:36Z

Carsten: Navne (C. A. E. Jessen)

2013-01-12T12:49:41Z

Navne (C. A. E. Jessen)

Ny side

{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
|- style="background-color:#e9e9e9"
!align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk
|-
! !! !! !! !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Navne (C. A. E. Jessen)]] !! !!
|-
|}

<center><big>'''[[Eddadigte (C. A. E. Jessen)|Eddadigte]]'''</big>

Oversat af '''[[Carl Arnold Edwin Jessen biografi|Carl Arnold Edwin Jessen]]''' Udgivet 1867

<big>'''Navne'''</big></center>

[Skrivemåde. Skrive på Islandsk er ugørligt. Ved Omsætning til Dansk må man se at fastsætte Regler, dog så at Frihed ikke udelukkes.

Både i Dansk og Svensk må 1) Nævneformsendelse ''-r'' udelades 2) Tvelyd ''ei, au, ey'' (som vi ikke kan udtale) omsættes til ''e, ø'' 3) ''jú, jó'' helst i Regelen til ''y'' (især i Dansk) 4) toneløst ''i'' i Udlyd til ''e''.

I Dansk må tillades efter Skøn 5) at omsætte toneløse Selvlyd, også ''a'' og ''u'', til ''e'' 6) Efterlyd ''p, t, k'' til ''b, d, g'', samt 7) Efterlyd ''g'' til ''v, j.'' Udenfor visse Sammensætninger er det bedst at være tilbageholden med hvad ikke passer i Svensk tillige.

8) Omlyd ''ö'' må i Dansk tit skrives ''ø.'' Som oftest må, også i Svensk, tillades at genindsætte Grundlyden ''a.'' Varsomt kan omsættes til ''o, å'', som ''Njord'', måske ''Ragnarok'', skønt dansk Mønster for det sidste næppe findes (men ikke t. E. ''Hod, Mjolne'').

9) ''ja'' kan i Dansk og Svensk omsættes til ''jæ''.

Kun få af disse Navne findes i gamle danske Skrifter, dog t. E. ''Odin, Balder, Frø, Læ, Héd'', også ''Høder'', hvor vi dog nu må udelade Endelsen for at forebygge Forvirring, da ''-er'' i ''Høder'' og ''Balder'' ikke kan behandles ens].

<blockquote>
 '''Age-Tor''' [islandsk: Öku-Þórr]
 '''Ale''' [?] = Vale
 '''Al-fader''' = Odin
 '''Al-grøn'''
 '''Al-svinn''' (d. e. alhurtig, alsnild)
 '''Alv''' Flt. Alver
 '''Alv-hjem'''
 '''Al-vís'''
 '''Alv-rødul''' (d. e. Alve-Hjul? AlveGlans?) = Sol
 '''Al-valde''', Øl-valde
 '''Am-svartne''', Åm-svartne
 '''Anden'''
 '''And-lang'''
 '''And-rimne''' [isl. Andhrímnir]
 '''Anger-boda''', Anger-bode (d. e. Sorg-Mælderske)
 '''Ang-øja''' [isl. Angeyja]
 '''Ask'''
 '''Atla''', Atle
 '''At-rid''', Ad-rid
 '''Balder''', (d. e. Herre)
 '''Barre''', Bar-ø
 '''Belje''' [isl. Beli]
 '''Ber-gelme''' (B(j)ærg-gelme?)
 '''Bestla''', Besla, Besle
 '''Bil'''
 '''Bil-rast?''' = Bævrast
 '''Bil-skirne'''
 '''Bil-øj''' = Odin
 '''Blåin'''
 '''Biv-røst''', Bæv-rast, (d. e. bævende Vej?) = Regnbue?
 '''Bodn'''
 '''Brage'''
 '''Breda-blik''', Brede-blik [isl. Breiðablik]
 '''Brime''' (Sal? Jætte?)
 '''Brisinga-men''', Brisinge - men (Men betyder 'Halsbånd']
 '''Brokk'''
 '''Bur'''; Bør
 '''Bure'''
 '''Byggve'''
 '''By-lést'''
 '''Byrge''', Børge
 '''Bævlinde''' = Odin
 '''Bæv-rast''' (d. e. bævende Vej?) = Regnbue?
 '''Bøge''' [isl. Baugi]
 '''Bøla''', Bøle [isl. Beyla]
 '''Bøl-torn''' (Bøltor?)
 '''Bøl-værk''' (d. e. den der virker Ulykke)
 '''Bør'''; Bur
 '''Bål-øj?''' skal vel læses Bøl-øj (d. e. med ulykkebringende Øje) = Odin
 '''Dag'''
 '''Delling'''
 '''Dis''' Flt. Diser
 '''Drome'''
 '''Drøpne''' [isl. Draupnir]
 '''Dun-ør'''
 '''Dura-tro''' [isl. Duraþrór]
 '''Durin'''
 '''Dvalin''' (Dværg)
 '''Dvalin''' (Hjort)
 '''Dværg''' Flt. Dværge
 '''Dökk-alver''' = Svartalver
 '''Dåin''' (Dværg)
 '''Dåin''' (Hjort)
 '''Edda''' (d. e. Oldemoder)
 '''Egde'''
 '''Egil'''
 '''Ég-tyrne''' [isl, Eikþyrnir]
 '''Én-herjer''' [isl. Einherjar] (d. e. Enekæmper?)
 '''Ér''' [isl. Eir] (d. e. skånende)
 '''Eljudne'''
 '''Eli-våge'''
 '''Embla''', Emble
 '''Éstla''', Éstle [isl. Eistla]
 '''Farma-Ty''', Farme-Ty = Odin
 '''Far-bøte''', Far-bøde [isl. Farbauti]
 '''Fenre''', Fenresulv
 '''Fen-sal''', Fen-sale
 '''Fima-feng''', Fime-feng (andre læser Funa-feng, d. e. den der tager på Ild)
 '''Fimbul-Ty''' (Sammensætningsled Fimbul betegner noget vældigt, uhyre) = Odin
 '''Fimbul-vinter'''
 '''Fjalar''' (Dværg)
 '''Fjalar''' (Hane)
 '''Fjalar '''(Nissen?)
 '''Fjølne''' = Odin
 '''Fjøl-svinn''' (d. e. mang-snild) = Odin
 '''Fjøl-var'''
 '''Fjorgyn''' (Fjørg-vin?) 1) oprindelig = Frigg 2) Friggs Moder
 '''Folk-vang,''' Folk-vange
 '''Fornjút''', Fornýt, Fornýd
 '''For-sete''', For-sæde (d. e. den der sidder på Forsæde)
 '''Freke''' (d. e. den grådige, Ulven)
 '''Frø''' [isl. Freyr] (d. e. Herre)
 '''Frøja''' (langt ø), Frøe [isl. Freyja] (d. e. Frue)
 '''Frigg''' (d. e. elskende?)
 '''Från-angers-fos'''
 '''Fulla''', Fulle
 '''Følgje''', Flt. Følgjer; Følge Flt. Følger [isl. fylgja] (kommer af: følge)
 '''Gagl-ved''' (d. e. Fugleskov)
 '''Galar'''
 '''Gamul''', Gammel [isl. Gömul]
 '''Ganger''' = Odin
 '''Gang-lad'''
 '''Gang-lade'''
 '''Ganglere''' = Odin
 '''Garm'''
 '''Gavn-råd''' [isl. Gagnráðr] = Odin
 '''Gerd'''
 '''Gere'''
 '''Gér-rød''', Gerrød [isl. Geirröðr] (Jætte)
 '''Gér-rød''', Gerrød [isl. Geirröðr] (Konge)
 '''Gersime'''
 '''Gér-skøgul''', Gér-skagul [isl. Geir-skögul] (af Gér: Spyd)
 '''Gér-vimul''' [isl. Geirvimul]
 '''Ger-ølul''' [isl. Geirölul]
 '''Gevn''' (d. e. den givende?) (Havet?) = Frøja
 '''Gilling'''
 '''Gimle'''; Gim-læ
 '''Ginnunga-gab''', Ginnunge-gab (d. e. Begyndelsers Gab)
 '''Gjall''', Gæll, Gøll
 '''Gjallar-bro''', Gjallebro, Gællebro
 '''Gjallar-horn''', Gjalle-horn
 '''Gjalp''', Gælp
 '''Glads-hjem'''
 '''Glar''' Glær [isl. Gler]
 '''Glapsvinn''' = Odin
 '''Glase''' siges etsteds at være Navn på en Lund med Guldløv, udenfor Valhals Døre
 '''Glen'''
 '''Glépne''' [isl. Gleipnir]
 '''Glitne''' (d. e. den strålende)
 '''Gnå'''
 '''Gnipa-helle''', Gnibe-helle
 '''Grav-vitne''' (d. e. Grav-ulv)
 '''Grav-vollud''' [isl. Grafvölluðr] (d. e. den der graver i 'Volden', Sletten)
 '''Grép''', Gréb [isl. Greip]
 '''Grid''', Gred
 '''Grim''' = Odin
 '''Grimne''' = Odin
 '''Grytune-gårde''' [isl. Grjótunagarðar]
 '''Groa''', Groe, Gro
 '''Guld-fakse''' (d. e. Guld-Manke)
 '''Guld-top'''
 '''Guld-vég''' (d. e. Gulddrik)
 '''Gungne'''
 '''Gunn''' (d. e. Kamp)
 '''Gunn-lød''', Gunn-lad(e)
 '''Gunn-tro''' [isl. Gunn-þrór]
 '''Gydje''' Flt. Gydjer
 '''Gyge''' Flt. Gyger
 '''Gylden-børste''' [isl. Gullinbursti]
 '''Gylden-kambe''', Gylden-kam
 '''Gylden-tanne''', Gylden -tand = Hemdal
 '''Gyme''' (Gerds Fader) (= den næste?) Gyme omtales også som ét med Øge
 '''Gøt''', Gød [isl. Gautr] (d. e. Fader?) = Odin
 '''Gøll''', Gjall, Gæll
 '''Göndle''' = Odin
 '''Göndul''', Gandul
 '''Gård-rove'''
 '''Hafte-gud''' (d. e. Lænkegud) = Odin
 '''Hake''', Hage (Jætte)
 '''Hallin-skíe''' = Hemdal
 '''Hamingje''', Haminge, Flt. Hamingjer, Haminger, (d. e. Lykke; opr.: den som kommer i Ham)
 '''Ham-skærpe'''
 '''Har-bard''', Hår-bard (d. e. Grå-skæg) = Odin
 '''Harn''', Hørn = Frøja
 '''Hate''', Hade
 '''Héd''' [isl. Heiðr]
 '''Héd-rún''' [isl. Heiðrun]
 '''Hel'''
 '''Hel-blinde''' = Odin
 '''Hel-blinde''' (Lokes Broder)
 '''Hel-grind''' (Grind er Gitterport)
 '''Hel-hjem'''
 '''Hel-vej'''
 '''Hemdal''', Hjemdal [isl. Heimdallr]
 '''Herjan''' (af Hær) = Odin
 '''Her-mod''' (d. e. Hær-Mod, Kampglæde)
 '''Hild''' (d. e. Kamp)
 '''Hild-ulv'''
 '''Himmel-bjærge''' [isl. Himinbjörg]
 '''Himmel-brýd''' [isl. Himinbrjótr]
 '''Hjælm-bære''' = Odin
 '''Hjør-vard'''
 '''Hodd-Mimes-holt''' (d. e. Skat-Mimes Lund)
 '''Hov-varpne'''; Hov-hvarvne
 '''Huge''' (d. e. Tanke)
 '''Hugin''' (d. e. tænkende)
 '''Hug-stare''', Hu-stare (d. e. med stirrende Hu)
 '''Hver-gelme''' (d. e. Kedelbruser)
 '''Hyke''', Hyge [isl. Hjúki]
 '''Hvedna''', Hvedne
 '''Hvære-lund''', Hvere-lund (d. e. Kedellund)
 '''Hyme'''
 '''Hyrrokkin''', Hyrrokken
 '''Hænge-Gud''' = Odin
 '''Hær-fader''' = Odin
 '''Hær-fjøtur''', Hær-fjæder (d. e. Krigsbånd)
 '''Hær-tét''', Hær-téd [isl. Herteitr] (d. e. hær-glad) = Odin
 '''Hød''' (kort ø), Had [isl. Höðr] (d. e. Kamp, Fjendskab)
 '''Høne''' (Tilføjelse: han kaldes et steds »den snare Ås, og Langfod, og Ør-konge«, d. e. Lerkonge?)
 '''Hørn''', Harn = Frøja
 '''Hå''' (d. e. den høje) = Odin
 '''Hå-brók''', Hå-brog
 '''Hår''' (d. e. den grå) = Odin
 '''Hår''' (d. e. den grå) (Dværg)
 '''Hår-bard,''' Har-bard (d. e. Grå-skæg) = Odin
 '''Ida-vold''', Ide-vold; Ide-slette
 '''Ide'''
 '''Idun''', Ydun (d. e. fornyende?)
 '''Ilde''' [isl. Eldir] (kommer af Ild) [isl. eldr]
 '''Ild-rimne''' [isl. Eldhrímnir]
 '''Ilm''' nævnes etsteds i en Liste overÅsynjer, men er aldeles ukendt.
 '''Ingune-Frø''', Ingve-Frø
 '''Im'''
 '''Imd'''
 '''I-valde'''
 '''Iving'''
 '''Jalk''', Jælk
 '''Jord'''
 '''Jærn-saksa''', Jærn-sakse (Magnes Moder)
 '''Jærn-saksa''', Jærn-sakse (en af Hemdals Mødre)
 '''Jærn-ved''' [isl. Járnviðr] (d. e. Jærnskov)
 '''Jærn-vedjer'''
 '''Jæten''' Flt. Jætner, Jætte Flt. Jætter [isl. jötunn flt. jötnar]
 '''Jætne-hjem''', Jætte-hjem [isl. Jötunheimr]
 '''Jørmun-gand''', Jærmen-gand; = Midgårdsorm (jörmun- betegner noget uhyre, måske Jordkresen)
 '''Jöru-volde'''; Jöru-sletter
 '''Ker-løg''', Kar-løg, [isl. Ker-laug]
 '''Kjalar''', Kælar = Odin
 '''Kvæld-ride''' Flt Kvæld-rider (d. e. de som rider i Kvæld, Hekse, = Mørk-rider)
 '''Kvåse'''
 '''Kørmt'''
 '''Kåre''', der råder for Vind, nævnes som Søn af Fornjut og Broder til Læ og Lue.
 '''Léft''' [isl. Leipt]
 '''Letfjed''' [isl. Letfeti]
 '''Lid-skjalv''', Lid-skælv [isl. Hlíðskjalf]
 '''Lin''' [isl. Hlín] = Frigg
 '''Lin''' [isl. Hlín] (Friggs Tærne)
 '''Lit''', Lid, Lødd
 '''Liv'''
 '''Liv-trase''' [isl. Lífþrasir]
 '''Lodur'''
 '''Lodyn''' [isl. Hloðyn] = Frigg, Jord
 '''Loke''', Låge
 '''Loft''' = Loke
 '''Lorride''' [isl. Hlórriði] = Tor
 '''Lovn''' (d. e. den lovende, tilladende?)
 '''Lue''' [isl. Logi]
 '''Lue''' [isl. Logi] nævnes som Søn af Fornjút, og Broder til Læ og Kåre
 '''Lyngve'''
 '''Lys-alver'''
 '''Læ''' [isl. Hlér] = Øge? (En ved Navn Læ kaldes Søn af
 '''Fornjút''', og Broder til Kåre og Lue)
 '''Læ-bard''' [isl. Hlébarðr]
 '''Læråd''', Lærad (?)
 '''Læs-ø''' [isl. Hlésey]
 '''Løding'''
 '''Løv-ø''' [isl. Laufey]
 '''Løkk''' [isl. Hlökk]
 '''Mag-trase''' [isl. Mögþrasir]
 '''Magne''' (d. e. den mægtige, stærke)
 '''Mand-hjem'''
 '''Mar-døll''', Mar-dall = Frøja
 '''Megin-gjord(e)''' [isl. megin betyder Kraft]
 '''Mele''' [isl. Meili]
 '''Mid-gård'''
 '''Mid-gårds-orm'''
 '''Mime''', Mim
 '''Mimes Brønd''' (Kilde)
 '''Mist'''
 '''Mistel-tén''' (Tén er så meget som Stilk, Vånd)
 '''Mjølne''' [isl. Mjöllnir]
 '''Mode''' (d. e. den modige)
 '''Mod-gunn'''
 '''Mod-sogne'''
 '''Mundel-fare'''; Mundel-føre
 '''Munin''' (d. e. huskende)
 '''Muspel''' (-spel hænger sammen med spilde = øde)
 '''Muspel-hjem''', Muspel
 '''Mørk-ride''' Flt. Mørk-rider (Heks; smlgn. Kvældride)
 '''Mørk-ved''' (d. e. Mørk-Skov)
 '''Mökkur-kalve''', Mokker-kalve
 '''Måne'''
 '''Måne-garm'''
 '''Nagl-far'''
 '''Nagl -fare '''
 '''Nanna''' (d. e. den nænnende, i Betydning: den med det modige Hjærte)
 '''Nare''', Narve
 '''Narve''', Nörve, Nör
 '''Nat '''
 '''Nev'''; Nep(?)
 '''Nida-fjælde''', Nide-fjælde
 '''Nida-vold''', Nide-vold (Vold = Slette)
 '''Nid-hugg'''
 '''Nikar''' [isl. Hnikarr] = Odin
 '''Nlkud''' [isl. Hnikuðr] = Odin
 '''Nit-bjærge''' [isl. Hnitbjörg]
 '''Nivl-hel'''
 '''Nivl-hjem''' [isl. Niflheimr] (Nivl = Tåge)
 '''Njord''' [isl. Njörðr]
 '''Njørun''' nævnes etsteds i en Liste over Åsynjer, men er aldeles ukendt.
 '''Noa-tun''', Noa-tune (d. e. Skibsstade)
 '''Nordre'''
 '''Norn''' Flt. Norner
 '''Noss''' [isl. Hnoss]
 '''Nør''', Nørve, se Narve
 '''Nå-grind''' = Helgrind? (Nå = Lig; Grind = Gitterport)
 '''Nål''' = Løvø
 '''Nå-strand''', Nå -strande (Nå = Lig) (hvorvidt dette Opholdssted skal tænkes både før og efter Ragnarok, eller kun en af Delene, derom er man uenig)
 '''Ód''' (d. e. rasende; eller: Sind)
 '''Odin''', Oden (d. e. vandrende)
 '''Ód-røre''' (d. e. Sindsrører)
 '''Ome''' (d. e. brusende) = Odin
 '''Om-sø'''
 '''Óske''' = Odin
 '''Ovne?''' = Odin
 '''Ovne''' (Orm)
 '''Ragn'''; Regin (d. e. Magt; Gud).
 '''Ragna-røk''', Ragna-rok (-vrök, -vrag) (d. e. Guders Skæbne)
 '''Ragna-røkkr''', Ragna-rok(ker) (d. e. Guders Tusmørke)
 '''Ragna-sæder''' (d. e. Magternes, Gudernes Sæder)
 '''Ran''', Rån (d. e. ranende)
 '''Rata-tøsk''', Rata-tosk, Rata-task
 '''Regin''' se Ragn
 '''Regin-lév''' [isl. Reginleif]
 '''Res-ild''' [isl. Reseldr] nævnes etsteds som Øges Tjæner, og er den samme som Ilde.
 '''Rig''' [isl. Rígr] (kommer ikke af Tillægsordet rig [isl. ríkr]; Betydning ukendt)
 '''Rím-fakse''' [isl. Hrímfaksi] (af Faks = Manke)
 '''Rím-grimne''' [isl. Hrímgrimnir]
 '''Rimne''' [isl. Hrímnir]
 '''Rim-turs''' Flt. Rim-turser [isl. hrimþurs]
 '''Rind'''; om hun egenlig hed Vrind, og kun med islandsk Udtale Rind, er uvist.
 '''Ring-horne''' [isl. Hringhorni]
 '''Rise''' Flt. Riser
 '''Rist''' [isl. Hrist]
 '''Rod-vitne''' [isl. Hróðvitnir] se Vitne (Ród- betegner noget berømt, og har ikke med 'en Rod' at gøre)
 '''Roft''' [isl. Hroptr]; Rofta-Ty; = Odin
 '''Ross-hårs-grane''' [isl. Hrosshársgrani] = Odin
 '''Ross-tyv''' [isl. Hrossþjófr] (Jætte)
 '''Rungne''' [isl. Hrungnir]
 '''Rym''' [isl. Hrymr]
 '''Ræ-svælg''' [isl. Hræsvelgr] (d. e. Ligsvælger)
 '''Røskva Raske''' (d. e. den raske?)
 '''Råds-ø-sund'''
 '''Rån''', Ran
 '''Sal-govne''' nævnes etsteds som Hanen i Valhal Smlgn Gyllenkambe.
 '''Sams-ø'''
 '''Sann''' = Odin
 '''Sann-getal''' = Odin
 '''Sejr-fader''' = Odin
 '''Sess-rymne''' (d. e. den der rummer mange Sæder)
 '''Sid-grane''' (d. e. Sidskæg) = Odin
 '''Sid-hat''' = Odin
 '''Sid-skæg''' = Odin
 '''Sigyn'''; (Signy?) (Sygin?)
 '''Sindre''' (Sal? Jætte?)
 '''Sindre''' (Dværg)
 '''Singa-sten'''
 '''Siv''' (d. e. Slægtskab)
 '''Sjøvn'''
 '''Skade'''
 '''Skagul''', Skøgul ,
 '''Ske-brime''' [isl. Skeiðbrimir]
 '''Skegg(j)-øld''', Skegg-old
 '''Ski-bladne''' [isl. Skíblaðnir]
 '''Skilving''' = Odin
 '''Skin-fakse''' (af Faks = Manke)
 '''Skirne''' (d. e. den opklarende?) (M. H. t. S. 5 mærkes, at han i Skirnesmål hverken vil regnes til Æser, Vaner, eller Alver)
 '''Skryme'''
 '''Skuld''' (af skulle)
 '''Skøgul''', Skagul
 '''Skøll''', Skall
 '''Slépne''', Slébne [isl. Sleipnir]
 '''Slidrug-tanne''' = Gyldenbørste
 '''Snotra''' (d. e. den kloge og vindende)
 '''Sol '''
 '''Són'''
 '''Surt'''
 '''Suttung'''
 '''Svadil-fare''', Svadel-fare ; men: Svadil-føre efter Hovedhåndskrift af Gylveginning.
 '''Svalin'''
 '''Svarang'''
 '''Svarins Høj?'''
 '''Svart- alver'''
 '''Svart -alve-hjem'''
 '''Svart-hovede'''
 '''Svidre''' = Odin
 '''Svidur''' = Odin
 '''Svipal''' = Odin
 '''Svåsud''' (af svås, d. e. blid)
 '''Svåvne''', Svavne? = Odin
 '''Svåvne''', Svavne (Orm)
 '''Syn''' (d. e. nægtende)
 '''Syr''' = Frøja
 '''Søkk-Mime''' (Synk-Mime?)
 '''Sølver-top''' [isl. Silfrintoppr]
 '''Søndre''', Sydre
 '''Sø-rimne''', Sæ-rimne [isl. Sæhrimnir]
 '''Søkkva-bæk''', Synke-bæk (Synkebænk?)
 '''Såga'''
 '''Tann-gnyst''' [isl. Tanngnjóstr]
 '''Tann-grisne'''
 '''Tekk''' [isl. þekkr] = Odin
 '''Tiver''' = Guder (Grundbetydning: lysende)
 '''Tjalve''', Tjælve [isl. Þjalfl] (d. e. den virksomme, raske?)
 '''Tjasse''' [isl. Þjassi]
 '''Tjód-vitne''', Tyd-vitne [isl. Þjóð-vitnir] se Vitne (Tjód, Tyd = Folk)
 '''Tor''' [isl. Þórr] (d. e. Torden; deraf Tor-døn, Tor-den)
 '''Tredje''' [isl. Þriði] = Odin
 '''Trolde''' = Riser, Jætter, Turser,
 '''Trúd''' [isl. Þrúðr] Datter af Tor
 '''Trúd''' [isl. Þriiðr] en af Valkyrjerne; = den foregående?
 '''Trud-gelme''' [isl. Þrúðgelmir]
 '''Trud-hjem''' [isl. Þrúðheimr]
 '''Trud-vang''', Trud-vange [isl. Þrúðvangar]
 '''Trym''' [isl. Þrymr]
 '''Trym-hjem''', Trumhjem [isl. Þrymheimr, Þrumheimr]
 '''Tund?''' [isl. Þundr] = Odin
 '''Tund [isl. Þund]
 '''Turs''' Flt. Turser [isl. Þurs] = Jætter, Trolde
 '''Tøkk'''; Tøkt? [isl. Þökk; Þökt?]
 '''Ty''' (d. e. Gud; Grundbetydning: lysende, strålende)
 '''Ud-gård''', Udgårde
 '''Ud-gårds-Loke''', Ud-gårde-Loke
 '''U-kolne''' [isl. Ókolnir]
 '''Ulv-run'''
 '''Unn''' (Ud?) (Ød?)
 '''Unn?''' = Odin Hl
 '''Urd''' (af vorde)
 '''Urde-brønd '''
 '''U-skopne '''[isl. Óskopnir] er det samme som, eller en Del af, Vigrid, og nævnes i et Heltekvad.1
 '''Vak''', Våg = Odin
 '''Vala-skjalv''', Vala-skælv
 '''Vale''' (Lokes Søn)
 '''Vale'''; Ale? (Rinds Søn)
 '''Val-fader''' = Odin
 '''Val-grind''' (Grind, Gitterport, for Valhal)
 '''Val-hal''' (Valens, de Våbendødes, Hal)
 '''Val-kyrje '''Flt. Val-kyrjer (d. e. de som kårer Valen)
 '''Val-land'''
 '''Val-tam''' (tam, d. e. vant, til Val, til Kamp)
 '''(Van)''' Flt. Vaner
 '''Vane-dis''' = Frøja
 '''Vane-gand''' = Fenre
 '''Vane-garm''' = Fenre
 '''Vane-gud''' = Frø
 '''Vane-hjem'''
 '''Vasad'''
 '''Vav-trudne''' [isl. VafÞruðnir]
 '''Veg-tam''', Vej-tam (tam d. e. vant til Vej, til Vandring) = Odin
 '''Ven-gulv''' [isl. Vingolf] (d. e. enten ligefrem Ven-Gulv , eller Fryd-Gulv. Den som ikke ynder den første Forklaring, og vil holde den borte, kan skrive Vingulv, men må læse i kort Skrivemåde Vengulv kan ellers passe til begge Forklaringer)
 '''Veor''', Væor (d. e. Indvieren? — man indviede med Tors Hammertegn) = Tor
 '''Vera-Ty''' (Mændenes Ty, Mændenes Gud) = Odin
 '''Verdande''', Vordende (af vorde)
 '''Mandhjem?'''
 '''Ver-land'''
 '''Vestre'''
 '''Vidar''' (d. e. Skov-Herre?) (hans Sko kaldes etsteds »Jærnsko«)
 '''Vid-blåin'''
 '''Vid-flnn'''
 '''Vidre''' = Odin
 '''Vid-ulv'''
 '''Vidur''' = Odin
 '''Vig-rid''' (af Víg = Kamp)
 '''Vilje '''[isl. Vili]
 '''Vil-méd''' [isl. Vilmeiðr]
 '''Vimur'''
 '''Vind-hjem''' = Himmel
 '''Vind-lone'''
 '''Vind-sval'''
 '''Vingne''' = Tor
 '''Vin-golv''' se Vengulv
 '''Ving-Tor'''
 '''Vitne''' = Fenre
 '''Vrind''' se Rind
 '''Væder-følne''', Vær-falne
 '''Vætte''' Flt. Vætter; = Væsen; især om Åndevæsner (d. e. »Landvælter«)
 '''Væ''', Vi [isl. Vé]
 '''Værne-ved''' [isl. varna viðr] (d. e. den værnende Skov)
 '''Vån'''
 '''Vår'''
 '''Y-dale''' (d. e. Barlinds-Dale?)
 '''Ygg''' (d. e. Forfærder) = Odin
 '''Ygg-drasil''' (Yggs, d. e. Odins, Drasil d. e. Bærer?)
 '''Yme''' (d. e. den larmende, brusende ?) = Ørgelme
 '''Ælle''', Ælde
 '''Æser'''
 '''Ød-humle''' [isl. Auðhumbla]
 '''Øge''' [isl. Øgir] (d. e. den forfærdende?) [Ægir hed han ikke] = Læ?
 '''Øl-valde''', Al-valde
 '''Ørboda''', Ørbode [isl. Aurboða]
 '''Ør-gelme''' [isl. Aurgelmir] = Yme
 '''Ør-gjava''', Ør-gæve [isl. Eyrgjafa]
 '''Ør-vandel '''
 '''Ør-vange''' [isl. aurvangar] (d. e. Ler-vange)
 '''Østre''' [isl. Austri]
 '''Örmt'''
 '''Åm-svartne''', Am-svartne
 '''År-vak''', År-våg
 '''Ås''' Flt. Æser (i Sammensætning kan foruden Ås- bruges As-, Æs-, som Asger, Æsger; smlgn. Mandag af Måne)
 '''Ås-bro''', As-bro; = Bævrast
 '''Ås-grind''', As-grind
 '''Ås-gård''', As-gård
 '''Åsynje''' Flt. Åsynjer

</blockquote>

Mærk: i gamle Navne ligger Tonen altid på 1ste Stavelse, f. E. Énherjer, Válkyrjer, Hámingjer, Vávtrudne, Bérgelme, Lórride, Ýggdrasil; og i slige Sammensætninger som disse har atter andet Leds 1ste Stavelse Bitone, f. E. Ýgg-drásil.

'''Noter:'''

1. Fåvnes-Mål. Her står, vilkårlig indsat i Samtale mellem Sigurd og Ormen Favne:

<blockquote>»Sig du mig det Fåvne,
 siden frod du kaldes,
 og tilvisse meget véd:
 hvad den Holm heder,
 hvor Sværd-Hav blande
 Surt og Æser sammen?«

 »Uskopne den heder,
 hvor alle de skal,
 Guderne, med Gér lege
 Bilrast brudner,
 når bort de fare;
 og i Strømmen Hestene svømme«</blockquote>

(Lige iforvejen står samme Vers som ovenfor S. 21).

[[Kategori:Alfabetisk indeks]]
[[Kategori:Tekster på dansk]]
[[Kategori:Den eldre Edda]]
[[Kategori:C. A. E. Jessen]]

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 |-
 |}
@@ Linje 33: / Linje 32: @@
 <blockquote>
-<br>'''Age-Tor''' [islandsk: Öku-Þórr]
+'''Age-Tor''' [islandsk: Öku-Þórr]
 <br>'''Ale''' [?] = Vale
 <br>'''Al-fader''' = Odin
@@ Linje 535: / Linje 534: @@
 <br>'''Ås-grind''', As-grind
 <br>'''Ås-gård''', As-gård
 <br>'''Åsynje''' Flt. Åsynjer
 </blockquote>
 Mærk: i gamle Navne ligger Tonen altid på 1ste Stavelse, f. E. Énherjer, Válkyrjer, Hámingjer, Vávtrudne, Bérgelme, Lórride, Ýggdrasil; og i slige Sammensætninger som disse har atter andet Leds 1ste Stavelse Bitone, f. E. Ýgg-drásil.
@@ Linje 553: / Linje 554: @@
 <br>hvor Sværd-Hav blande
 <br>Surt og Æser sammen?«
 <br><br>»Uskopne den heder,
 <br>hvor alle de skal,
@@ Linje 563: / Linje 563: @@
 (Lige iforvejen står samme Vers som ovenfor S. 21).
 [[Kategori:Alfabetisk indeks]]

@@ Linje 546: / Linje 546: @@
 . Fåvnes-Mål. Her står, vilkårlig indsat i Samtale mellem Sigurd og Ormen Favne:
-<blockquote>»Sig du mig det Fåvne,
+<blockquote>
 <br>siden frod du kaldes,
 <br>og tilvisse meget véd:
@@ Linje 558: / Linje 559: @@
 <br>Bilrast brudner,
 <br>når bort de fare;
-<br>og i Strømmen Hestene svømme«</blockquote>
+<br>og i Strømmen Hestene svømme«
 (Lige iforvejen står samme Vers som ovenfor S. 21).

Navne (C. A. E. Jessen) - Revisjonshistorikk

JJ.Sandal på 30. des. 2013 kl. 08:57

Jesper på 22. des. 2013 kl. 07:55

Carsten: Navne (C. A. E. Jessen)