Vikinger i Spania - Revisjonshistorikk

Jesper: Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

2022-05-12T04:36:13Z

Tilbakestilte endringer av Jesper (brukerdiskusjon) til siste versjon av Knut

Jesper på 12. mai 2022 kl. 04:35

2022-05-12T04:35:09Z

Knut: /* Det fjerde vikingtoget 964-966 */

2022-05-11T10:18:05Z

Det fjerde vikingtoget 964-966

Knut: /* Det tredje vikingtoget 913 */

2022-05-11T10:17:17Z

Det tredje vikingtoget 913

Knut: /* Det første vikingtoget 844 */

2022-05-11T10:14:40Z

Det første vikingtoget 844

Knut: /* Det første vikingtoget 844 */

2022-05-11T10:13:37Z

Det første vikingtoget 844

Knut: /* Det første vikingtoget 844 */

2022-05-11T10:12:48Z

Det første vikingtoget 844

Knut: /* Det femte vikingtoget 968-987 */

2022-05-11T10:11:47Z

Det femte vikingtoget 968-987

Knut på 11. mai 2022 kl. 10:11

2022-05-11T10:11:05Z

Vis endringer

Knut på 11. mai 2022 kl. 10:04

2022-05-11T10:04:55Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. mai 2022 kl. 04:36
Linje 1:		Linje 1:
−	[[Fil:~~Dragon ships in Catoira~~.~~JPG~~\|~~thumb~~\|~~Replikaer av vikingskip nær borge Torres de Oeste~~ i ~~Galicia. (Foto~~: ~~Froaringus, 2011~~. ~~Commons.)~~]]	+
		+	{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
		+	\|- style="background-color:#e9e9e9"
		+	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
		+	\|-
		+	! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !! [[Fil:Norsk.gif\|32px\|link=Vikinger i Spania]] !! !! !!
		+	\|-
		+	\|}
		+
		+
		+	[[Fil:Knut Rage.png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage]]

	<center>		<center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. mai 2022 kl. 04:35
Linje 1:		Linje 1:
−		+	[[Fil:Dragon ships in Catoira.JPG\|thumb\|Replikaer av vikingskip nær borge Torres de Oeste i Galicia. (Foto: Froaringus, 2011. Commons.)]]
−	~~{\|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"~~
−	~~\|- style="background-color:#e9e9e9"~~
−	!align="center" valign="top" width="40%" \| '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" \| Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"\| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"\| Færøysk
−	\|-
−	~~! Denne teksten finnes på følgende språk ► !! !! !!~~ [[Fil:~~Norsk~~.~~gif~~\|~~32px~~\|~~link=Vikinger~~ i ~~Spania]] !! !! !!~~
−	\|-
−	\|}
−
−
−	~~[[Fil~~:~~Knut Rage~~.~~png\|thumb\|120px\|<center>Knut Rage~~]]

	<center>		<center>

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 11. mai 2022 kl. 10:18
Linje 235:		Linje 235:


−	[[File:Rus Caspian.png\|thumb\|Kart som viser vikingenes angrepstokter rundt Det kaspiske hav fra midten av 800-tallet til midten av 1000-tallet. Blått viser større angrep, mens lilla viser områdene som ble berørt av angrepene i 913. Commons.]]<blockquote>På den første Redjeb i år 355 (23. juni 966), mottok Khalifa Hakam II. et brev fra Kasr abi-Danis. Det fortalte at en flåte av Madjus var blitt sett i det vestlige hav nær land og at innbyggerne langs hele denne kysten var svært bekymret, da de visste at Madjus tidligere pleide å foreta plyndringstokter inn i Spania, og til slutt ble det opplyst at flåten besto av 28 skip. Deretter kom andre brev med nyheter om Madjus fra disse kystene; de fortalte blant annet at Madjus hadde plyndret her og der, og var kommet til sletten i Lisboa. Muslimene gikk da mot dem og kjempet. Mange av våre menn døde som martyrer, men flere hedninger fant sin død der også. Så kom den muslimske flåten ut av Sevilla-havnen (munningen til Guadalquivir), og angrep Madjus-flåten i elven ved Silves. Våre menn satte flere fiendtlige skip ut av spill, frigjorde de muslimske fangene ombord, drepte en stor mengde hedninger og jaget de andre på flukt. Etter dette kom det stadig nyheter til Córdoba fra vestkysten av bevegelsene til Madjus, inntil Gud sendte dem bort. Samme år hadde Hakam II. befalte Ibn-Fotais (hans admiral) å gå tilbake til elven (Guadalquivir) ved Córdoba, og bygge skip der som lignet på skipene til Madjus (måtte Gud drepe dem alle!). Han håpet de ville ta disse skipene for å være deres egne, og nærme seg dem i tett formasjon.</blockquote>	+	[[File:Rus Caspian.png\|thumb\|Kart som viser vikingenes angrepstokter rundt Det kaspiske hav fra midten av 800-tallet til midten av 1000-tallet. Blått viser større angrep, mens lilla viser områdene som ble berørt av angrepene i 913. (Commons.)]]<blockquote>På den første Redjeb i år 355 (23. juni 966), mottok Khalifa Hakam II. et brev fra Kasr abi-Danis. Det fortalte at en flåte av Madjus var blitt sett i det vestlige hav nær land og at innbyggerne langs hele denne kysten var svært bekymret, da de visste at Madjus tidligere pleide å foreta plyndringstokter inn i Spania, og til slutt ble det opplyst at flåten besto av 28 skip. Deretter kom andre brev med nyheter om Madjus fra disse kystene; de fortalte blant annet at Madjus hadde plyndret her og der, og var kommet til sletten i Lisboa. Muslimene gikk da mot dem og kjempet. Mange av våre menn døde som martyrer, men flere hedninger fant sin død der også. Så kom den muslimske flåten ut av Sevilla-havnen (munningen til Guadalquivir), og angrep Madjus-flåten i elven ved Silves. Våre menn satte flere fiendtlige skip ut av spill, frigjorde de muslimske fangene ombord, drepte en stor mengde hedninger og jaget de andre på flukt. Etter dette kom det stadig nyheter til Córdoba fra vestkysten av bevegelsene til Madjus, inntil Gud sendte dem bort. Samme år hadde Hakam II. befalte Ibn-Fotais (hans admiral) å gå tilbake til elven (Guadalquivir) ved Córdoba, og bygge skip der som lignet på skipene til Madjus (måtte Gud drepe dem alle!). Han håpet de ville ta disse skipene for å være deres egne, og nærme seg dem i tett formasjon.</blockquote>

@@ Linje 210: / Linje 210: @@
 ==Det tredje vikingtoget 913==
-[[Fil:NHM Bellariastraße side risalit right - Al Masudi - Emmerich Alexius Swoboda 3890.jpg|thumb|Takstatue av al-Masuydi, utført av kunstneren Emmerich Alexius Swoboda. Naturhistorisches Museum, Wien. (Foto: Hubertl, 2016. Commons.]]Fra årene 912 eller 913 finnes en skildring av et vikingangrep i Det kaspiske hav, jordens største innsjø, som i nordøst grenser til Kasakhstan, i nordvest til Russland, i vest til Aserbajdsjan, i sør til Iran og til Turkmenistan i sørøst. Kronikørens navn er Al-Mas'udi (ca. 896 - 956), en pioner innen vitenskapelig geografi. Han reiste over hele den muslimske verden og forfattet en rekke verker - både reisefortellinger, historieverk og kartverk. Han la ut på sine reiser i en alder av 30 år, på vei østover gjennom Persia og Khurasan (en del av det moderne Afghanistan), og dypt inn på Deccan-platået i det sentrale India. Underveis tok han omfattende notater om plante- og dyreliv, og rapporterte tilbake informasjon han fikk fra reisende han møtte som hadde vært i Kina og Ceylon (moderne Sri Lanka). Al-Mas'udi flyttet vestover i 916 eller 917, og seilte til Oman og deretter Øst-Afrika. Hans forfatterskap gir noen av de første skriftlige beretningene om Afrika sør for Sahara, spesielt de kystnære handelsbyene i området som strekker seg fra det som nå er Somalia til det moderne Mosambik.
+[[Fil:NHM Bellariastraße side risalit right - Al Masudi - Emmerich Alexius Swoboda 3890.jpg|thumb|Takstatue av al-Masuydi, utført av kunstneren Emmerich Alexius Swoboda. Naturhistorisches Museum, Wien. (Foto: Hubertl, 2016. Commons.)]]Fra årene 912 eller 913 finnes en skildring av et vikingangrep i Det kaspiske hav, jordens største innsjø, som i nordøst grenser til Kasakhstan, i nordvest til Russland, i vest til Aserbajdsjan, i sør til Iran og til Turkmenistan i sørøst. Kronikørens navn er Al-Mas'udi (ca. 896 - 956), en pioner innen vitenskapelig geografi. Han reiste over hele den muslimske verden og forfattet en rekke verker - både reisefortellinger, historieverk og kartverk. Han la ut på sine reiser i en alder av 30 år, på vei østover gjennom Persia og Khurasan (en del av det moderne Afghanistan), og dypt inn på Deccan-platået i det sentrale India. Underveis tok han omfattende notater om plante- og dyreliv, og rapporterte tilbake informasjon han fikk fra reisende han møtte som hadde vært i Kina og Ceylon (moderne Sri Lanka). Al-Mas'udi flyttet vestover i 916 eller 917, og seilte til Oman og deretter Øst-Afrika. Hans forfatterskap gir noen av de første skriftlige beretningene om Afrika sør for Sahara, spesielt de kystnære handelsbyene i området som strekker seg fra det som nå er Somalia til det moderne Mosambik.
 Fra og med 918 brukte al-Mas'udi et tiår på å reise rundt i Irak, Syria, den arabiske halvøy og Palestina. I løpet av denne tiden studerte han en rekke forskjellige sekter og etniske grupper. Mellom 932 og 941 streifet han rundt i Kaukasus og den sørvestlige delen av Sentral-Asia, og reiste blant khazarene<ref>Khazarer var et halvnomadisk tyrkisk folk fra Sentral-Asia, som i sine velmaktsdager var en betydelig regional maktfaktor. I det 7. århundre dannet de et uavhengig khanat i det nordlige Kaukasus langs Kaspihavet. På høyden av sin makt kontrollerte de og deres undergivne folk store deler av det som i dag er det sydlige Russland, Vest-Kasakhstan, Øst-Ukraina, store deler av Kaukasus (medregnet Dagestan, Aserbajdsjan, Georgia) og Krim. (Kilde: Wikipedia.)</ref> og andre folkeslag. Han ga også den første skriftlige beskrivelsen av Aralhavet, og ble den første geografen som korrekt bemerket at ferskvannet Det kaspiske hav ikke er knyttet til Svartehavet. I 941 foretok al-Mas'udi en pilgrimsreise til Mekka som kreves av alle muslimer, og flyttet deretter sørover til det som nå er Jemen. I 942 var han i Egypt, hvor han tilbrakte tid blant de koptiske kristne.
@@ Linje 228: / Linje 228: @@
 Vikingene ble i her mange måneder og gjorde de ugjerningene vi har beskrevet, uten at noen av folkene som bor rundt dette havet var i stand til å motsette seg dem. Innbyggerne på disse kystene, som er svært tett befolket, gjorde det de kunne for å forberede seg og forble i en tilstand av høy beredskap. Fulle av tyvegods og utslitte av sine tokter vendte vikingene tilbake til munningen av Khazar-elven og sendte en melding til khazarenes konge sammen med andelen av byttet de hadde lovet ham. Denne prinsen har ingen skip og undersåttene hans er ikke kjent med navigasjonskunsten, ellers ville det vært en ulykke for muslimene.
 I mellomtiden fikk Arsīyya og andre muslimer som bor i khazarenes land vite hva som hadde skjedd og sa til khazarene: "La oss gjøre hva vi vil med disse menneskene som har plyndret landene til våre muslimske brødre, sølte blodet deres og dro deres kvinner og barn bort til slaveri." Kongen klarte ikke å stoppe dem, så han sendte bud til vikingene og advarte dem om at muslimene hadde bestemt seg for å angripe dem. Muslimene samlet en hær og gikk ut for å møte vikingene, som seilte nedstrøms. Da de to hærene var innenfor synsvidde av hverandre, forlot væringene sine båter. Muslimene utgjorde omkring 15 000; de hadde hester og var godt utstyrt, og ble ledsaget av et visst antall kristne bosatt i Itil. De to sidene kjempet i minst tre dager og Gud ga seieren til muslimene. Væringene falt for sverdet eller druknet. Antall drepte på bredden av Khazar-elven var 30 000. Omtrent 5000 klarte å rømme og krysset til den andre siden med båtene sine til Burtā, eller forlot båtene sine og reddet seg inn på tørt land. Noen av dem ble drept av innbyggerne i Burtās, andre nådde den muslimske Bulghārs, som massakrerte dem. Rundt 30 000 ble dermed drept på bredden av Khazar-elven. Siden den gang har væringene aldri prøvd noe slikt igjen.</blockquote>
 ==Det fjerde vikingtoget 964-966==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 11. mai 2022 kl. 10:14
Linje 52:		Linje 52:


−	[[Fil:MoroMuza(2010-10-31).JPG\|thumb\|Musa ibn Musa al-Qasi, en av de muslimske kommandantene som kjempet mot vikingene. (Foto: Arenillas, 2010. Commons.]]]Krønikeskriveren Ibn Ḥayyān (987–1076 ) nedtegnet den fyldigste og også mest pålitelige historien om al-Andalus vi har, det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre fra 711 til 1492. Som geografisk størrelse varierer derfor al-Andalus etter gitt tidsperiode. Al-Andalus er opphavet til Andalucía hvor muslimsk styre varte lengst. Arabiske og berberske styrker invaderte Iberia i 711 og erobret raskt mesteparten av halvøya. Unntaket var de fattige fjellområdene i nord hvor selvstendige kristne kongedømmer etter hvert ble etablert. I 756 etablerte Abd al-Rahman I, en prins av Umayyade-dynastiet, seg som emir med hovedstad i Córdoba. Under Abd al-Rahman I og hans etterkommere hadde al-Andalus sin politiske og kulturelle storhetstid, og i 929 tok Abd al-Rahman III tittelen kalif. Ibn Ḥayyāns historie bygget på en rekke tidligere kilder, hentet fra forskjellige forfattere. Beretningen om vikingenes angrep på Sevilla i 844 er således nøye kreditert Ahmad ibn Muhammad al-Rāzī (888–955) og hans sønn Īsā (d. 980).	+	[[Fil:MoroMuza(2010-10-31).JPG\|thumb\|Musa ibn Musa al-Qasi, en av de muslimske kommandantene som kjempet mot vikingene. (Foto: Arenillas, 2010. Commons.)]]Krønikeskriveren Ibn Ḥayyān (987–1076 ) nedtegnet den fyldigste og også mest pålitelige historien om al-Andalus vi har, det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre fra 711 til 1492. Som geografisk størrelse varierer derfor al-Andalus etter gitt tidsperiode. Al-Andalus er opphavet til Andalucía hvor muslimsk styre varte lengst. Arabiske og berberske styrker invaderte Iberia i 711 og erobret raskt mesteparten av halvøya. Unntaket var de fattige fjellområdene i nord hvor selvstendige kristne kongedømmer etter hvert ble etablert. I 756 etablerte Abd al-Rahman I, en prins av Umayyade-dynastiet, seg som emir med hovedstad i Córdoba. Under Abd al-Rahman I og hans etterkommere hadde al-Andalus sin politiske og kulturelle storhetstid, og i 929 tok Abd al-Rahman III tittelen kalif. Ibn Ḥayyāns historie bygget på en rekke tidligere kilder, hentet fra forskjellige forfattere. Beretningen om vikingenes angrep på Sevilla i 844 er således nøye kreditert Ahmad ibn Muhammad al-Rāzī (888–955) og hans sønn Īsā (d. 980).

	Etter å ha vært på plyndringstokt langs kysten av det som nå er Spania og Portugal, ankom en vikingflåte Sevilla gjennom Guadalquivir 25. september, og inntok byen 1. eller 3. oktober. Vikingene plyndret byen og områdene rundt. Emir Abd ar-Rahman II fra Córdoba mobiliserte og sendte en stor styrke mot vikingene under kommando av hajiben (sjefsminister) Īsā ibn Shuhayd. Etter en rekke ubesluttsomme engasjementer beseiret den muslimske hæren vikingene enten 11. eller 17. november. Sevilla ble gjenerobret, og restene av vikingene flyktet fra Spania.		Etter å ha vært på plyndringstokt langs kysten av det som nå er Spania og Portugal, ankom en vikingflåte Sevilla gjennom Guadalquivir 25. september, og inntok byen 1. eller 3. oktober. Vikingene plyndret byen og områdene rundt. Emir Abd ar-Rahman II fra Córdoba mobiliserte og sendte en stor styrke mot vikingene under kommando av hajiben (sjefsminister) Īsā ibn Shuhayd. Etter en rekke ubesluttsomme engasjementer beseiret den muslimske hæren vikingene enten 11. eller 17. november. Sevilla ble gjenerobret, og restene av vikingene flyktet fra Spania.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 11. mai 2022 kl. 10:13
Linje 52:		Linje 52:


−	[[Fil:MoroMuza(2010-10-31).JPG\|thumb\|Musa ibn Musa al-Qasi, en av de muslimske kommandantene som kjempet mot vikingene. (Foto: Arenillas, 2010. Commons.]]Krønikeskriveren Ibn Ḥayyān (987–1076 ) nedtegnet den fyldigste og også mest pålitelige historien om al-Andalus vi har, det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre fra 711 til 1492. Som geografisk størrelse varierer derfor al-Andalus etter gitt tidsperiode. Al-Andalus er opphavet til Andalucía hvor muslimsk styre varte lengst. Arabiske og berberske styrker invaderte Iberia i 711 og erobret raskt mesteparten av halvøya. Unntaket var de fattige fjellområdene i nord hvor selvstendige kristne kongedømmer etter hvert ble etablert. I 756 etablerte Abd al-Rahman I, en prins av Umayyade-dynastiet, seg som emir med hovedstad i Córdoba. Under Abd al-Rahman I og hans etterkommere hadde al-Andalus sin politiske og kulturelle storhetstid, og i 929 tok Abd al-Rahman III tittelen kalif. Ibn Ḥayyāns historie bygget på en rekke tidligere kilder, hentet fra forskjellige forfattere. Beretningen om vikingenes angrep på Sevilla i 844 er således nøye kreditert Ahmad ibn Muhammad al-Rāzī (888–955) og hans sønn Īsā (d. 980).	+	[[Fil:MoroMuza(2010-10-31).JPG\|thumb\|Musa ibn Musa al-Qasi, en av de muslimske kommandantene som kjempet mot vikingene. (Foto: Arenillas, 2010. Commons.]]]Krønikeskriveren Ibn Ḥayyān (987–1076 ) nedtegnet den fyldigste og også mest pålitelige historien om al-Andalus vi har, det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre fra 711 til 1492. Som geografisk størrelse varierer derfor al-Andalus etter gitt tidsperiode. Al-Andalus er opphavet til Andalucía hvor muslimsk styre varte lengst. Arabiske og berberske styrker invaderte Iberia i 711 og erobret raskt mesteparten av halvøya. Unntaket var de fattige fjellområdene i nord hvor selvstendige kristne kongedømmer etter hvert ble etablert. I 756 etablerte Abd al-Rahman I, en prins av Umayyade-dynastiet, seg som emir med hovedstad i Córdoba. Under Abd al-Rahman I og hans etterkommere hadde al-Andalus sin politiske og kulturelle storhetstid, og i 929 tok Abd al-Rahman III tittelen kalif. Ibn Ḥayyāns historie bygget på en rekke tidligere kilder, hentet fra forskjellige forfattere. Beretningen om vikingenes angrep på Sevilla i 844 er således nøye kreditert Ahmad ibn Muhammad al-Rāzī (888–955) og hans sønn Īsā (d. 980).

	Etter å ha vært på plyndringstokt langs kysten av det som nå er Spania og Portugal, ankom en vikingflåte Sevilla gjennom Guadalquivir 25. september, og inntok byen 1. eller 3. oktober. Vikingene plyndret byen og områdene rundt. Emir Abd ar-Rahman II fra Córdoba mobiliserte og sendte en stor styrke mot vikingene under kommando av hajiben (sjefsminister) Īsā ibn Shuhayd. Etter en rekke ubesluttsomme engasjementer beseiret den muslimske hæren vikingene enten 11. eller 17. november. Sevilla ble gjenerobret, og restene av vikingene flyktet fra Spania.		Etter å ha vært på plyndringstokt langs kysten av det som nå er Spania og Portugal, ankom en vikingflåte Sevilla gjennom Guadalquivir 25. september, og inntok byen 1. eller 3. oktober. Vikingene plyndret byen og områdene rundt. Emir Abd ar-Rahman II fra Córdoba mobiliserte og sendte en stor styrke mot vikingene under kommando av hajiben (sjefsminister) Īsā ibn Shuhayd. Etter en rekke ubesluttsomme engasjementer beseiret den muslimske hæren vikingene enten 11. eller 17. november. Sevilla ble gjenerobret, og restene av vikingene flyktet fra Spania.

@@ Linje 34: / Linje 34: @@
 ==Det første vikingtoget 844==
-[[Fil:Catoira 060905 033.JPG|thumb|Moderne vikingstatue i Catoira, Galicia. (Foto: Lmbuga, 2006. Commons.]] Det første vikingangrepet på Spania og maurerne fant sted allerede i 844. De spanske krønikene forteller at "grusomme mennesker som aldri før har vært sett i vår del av verden" angrep Asturia under Ramiro I´s regjeringstid, 842–850. Fra andre annaler fra denne perioden får vi fortalt at det var kameratene Hasting og Bjørn Jernside som herjet langs spanskekysten. Bjørn Jernside, som var en sønn av den legendariske Ragnar Lodbrok, blir omtalt som en stor kriger i vikingtiden. Tilnavnet "jernside" hang ved ham ettersom han aldri ble skadet i strid. Det var hans mor som hadde seidet for å gjøre ham usårbar. Ifølge [[Sagaen om Hervarar og Kong Heidrek]] fikk han Svitjod i arv fra sin far, mens hans bror Sigurd Orm-i-auga arvet resten av Skandinavia. De to vikinghøvdingene hadde herjet langs kysten av Frankrike og rodd opp Seine, Loire og Garonne, før de til slutt kom ned på nordkysten av Spania. De plyndret mye overalt hvor de kom, men led et nederlag da de prøvde å innta byen La Coruña i Galicia, først og fremst på grunn av de kraftige katapultene som slynget steiner og jernkuler mot dem. Deretter ble de beseiret ved Herkulessøylene, høydene på begge sider av Gibraltarstredet og inngangen til Middelhavet, og flyktet til skipene sine for å redde seg unna. De etterlot seg mye av byttet sitt i forvirringen, men det er ganske sikkert en overdrivelse når en krønike forteller at sytti av skipene deres ble brent. Seieren over angriperne ble feiret med storslåtte gaver av gull, sølv og silke til St. Jakobs helligdom i Santiago.
+[[Fil:Catoira 060905 033.JPG|thumb|Moderne vikingstatue i Catoira, Galicia. (Foto: Lmbuga, 2006. Commons.)]] Det første vikingangrepet på Spania og maurerne fant sted allerede i 844. De spanske krønikene forteller at "grusomme mennesker som aldri før har vært sett i vår del av verden" angrep Asturia under Ramiro I´s regjeringstid, 842–850. Fra andre annaler fra denne perioden får vi fortalt at det var kameratene Hasting og Bjørn Jernside som herjet langs spanskekysten. Bjørn Jernside, som var en sønn av den legendariske Ragnar Lodbrok, blir omtalt som en stor kriger i vikingtiden. Tilnavnet "jernside" hang ved ham ettersom han aldri ble skadet i strid. Det var hans mor som hadde seidet for å gjøre ham usårbar. Ifølge [[Sagaen om Hervarar og Kong Heidrek]] fikk han Svitjod i arv fra sin far, mens hans bror Sigurd Orm-i-auga arvet resten av Skandinavia. De to vikinghøvdingene hadde herjet langs kysten av Frankrike og rodd opp Seine, Loire og Garonne, før de til slutt kom ned på nordkysten av Spania. De plyndret mye overalt hvor de kom, men led et nederlag da de prøvde å innta byen La Coruña i Galicia, først og fremst på grunn av de kraftige katapultene som slynget steiner og jernkuler mot dem. Deretter ble de beseiret ved Herkulessøylene, høydene på begge sider av Gibraltarstredet og inngangen til Middelhavet, og flyktet til skipene sine for å redde seg unna. De etterlot seg mye av byttet sitt i forvirringen, men det er ganske sikkert en overdrivelse når en krønike forteller at sytti av skipene deres ble brent. Seieren over angriperne ble feiret med storslåtte gaver av gull, sølv og silke til St. Jakobs helligdom i Santiago.
 En rekke arabiske oppegnelser knytter seg til denne hendingen. Og hvorfor ikke like godt begynne med den andalusiske krønikerskriveren Ibn al-Qutiyyas (d. 977) historie om hvordan emiren, eller kalifen, i det mauriske riket i Spania, Abdurrhaman II. (822-852), drømmer en drøm som varsler store begivenheter:
@@ Linje 176: / Linje 176: @@
 Selv om denne beretningen tydeligvis i mangt og meget er et utslag av arabisk fantasi må fortellingen i hovedsak anses som sann. Det beviser at samkvemmet Norden og Orienten var nærmere enn vi tror på den tiden. Dette bekreftes også av det store antallet orientalske mynter, spesielt funnet i Sverige. Uavhengigheten og den høye statusen til skandinaviske kvinner, så fullstendig i strid med det arabiske idealet, bekreftes her. Dronningens navn kan være en forskyvning av Oddny, Iðun eller til og med av Auð(r). Al-Ghazal ankom tydeligvis Hleiðra på Sjælland, setet for de danske kongene. Sjælland er "den store øya" med "rennende vann og hager". At "mange andre øyer, små og store, bebodd av Madjus, var nære", samsvarer med virkeligheten. Kontinentet "der oppe" kan være Jylland.
 ==Det andre vikingtoget 859-861==

@@ Linje 244: / Linje 244: @@
 ==Det femte vikingtoget 968-987==
-[[Fil:Sampiro.jpg|Illustrasjon fra Códice de Batres som viser Sampiro som biskop av Astorga. (Commons).]]Det  siste store vikingangrepet mot de spanske kystene kom i årene 968-971. Krønikeskriveren og den senere biskop Sampiro (c. 956 – 1041) forteller oss om denne ekspedisjonen at i det andre året av Ramiro III´s regjeringstid, 968, landet en normannisk flåte på 100 skip under kommando av kong Gundered (Gudrød) i Galicia. Som en flom spredte de seg over landet, plyndret byer og landsbyer, og ''ingen kunne stoppe dem. '' De overmannet hele Galicia og kom tilbake til skipene sine med mye bytte og mange fanger. Så bestemte de seg for å angripe helligdommen St. James i Santiago de Compostela, full av skatter og gaver som den var. De forlot flåten sin i Arosa Bay og marsjerte innover i landet. Da biskop Sisenand hørte at de gjorde alle menn og kvinner til slaver og dro dem med seg og plyndret landet, ble han grepet av raseri. Han angrep dem ved Fornellos 29. mars 970, og ble selv drept i en rasende kamp. Helligdommen Santiago de Compostela ble tatt.
+[[Fil:Sampiro.jpg|thumb|Illustrasjon fra Códice de Batres som viser Sampiro som biskop av Astorga. (Commons).]]Det  siste store vikingangrepet mot de spanske kystene kom i årene 968-971. Krønikeskriveren og den senere biskop Sampiro (c. 956 – 1041) forteller oss om denne ekspedisjonen at i det andre året av Ramiro III´s regjeringstid, 968, landet en normannisk flåte på 100 skip under kommando av kong Gundered (Gudrød) i Galicia. Som en flom spredte de seg over landet, plyndret byer og landsbyer, og ''ingen kunne stoppe dem. '' De overmannet hele Galicia og kom tilbake til skipene sine med mye bytte og mange fanger. Så bestemte de seg for å angripe helligdommen St. James i Santiago de Compostela, full av skatter og gaver som den var. De forlot flåten sin i Arosa Bay og marsjerte innover i landet. Da biskop Sisenand hørte at de gjorde alle menn og kvinner til slaver og dro dem med seg og plyndret landet, ble han grepet av raseri. Han angrep dem ved Fornellos 29. mars 970, og ble selv drept i en rasende kamp. Helligdommen Santiago de Compostela ble tatt.
 I tre år var nordboerne herrer i landet. Men Herren gjorde gjengjeld og tok hevn på dem, heter det i krøniken. På samme måte som de tok kristne til fanger og lot mange dø for sverdet, så led de selv mye nød før de forlot Galicia. Da de skulle tilbake til sine skip, lastet med bytte, kom en mengde menn som tørstet etter hevn, og la seg i bakhold. Gonzalo Sanchez, greve av Galicia, overrasket dem med en stor hær i nærheten av skipene deres, nær Ferrol, da de var i ferd med å seile bort med fangene og byttet. Det ble en bitter strid, men med St. Jakobs hjelp seiret han. De fleste falt sammen med sin konge Gudred, resten ble gjort til fanger  og  "ingen ble igjen til å løfte våpen mot de kristne." Fangene ble frigjort og vikingskipene ble brent.
@@ Linje 252: / Linje 252: @@
 <blockquote>I begynnelsen av måneden Ramadhan, år 360 (omtrent 1. juli 971), nådde nyheten Córdoba om at Madjus - Alordomani (som Gud forbanner!) hadde blitt sett på havet, og hadde til hensikt, som deres skikk var, å angripe vestkysten av Andalos. Sultanen befalte da sin admiral å skynde seg til Almeria, ta flåten dit til Sevilla og samle alle de andre skvadronene i vest.</blockquote>
 ==Sluttord==

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{| class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
+{|class="toccolours" border="1" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
 |- style="background-color:#e9e9e9"
 !align="center" valign="top" width="40%" | '''Velg språk''' !!align="center" valign="top" width="10%" | Norrønt !!align="center" valign="top" width="10%"| Islandsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Norsk !!align="center" valign="top" width="10%"| Dansk !!align="center" valign="top" width="10%"| Svensk !!align="center" valign="top" width="10%"| Færøysk