Kobyttet

Fra heimskringla.no
Revisjon per 12. mar. 2015 kl. 20:04 av Carsten (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif Dansk.gif


Norske folkesagn og eventyr


Kobyttet

Oversat fra norsk af
Anker Eli Petersen
© 2006


En gammel mand fra Nedstrand fortalte denne historie:
   Da min mor var pige, tjente hun på Lerang og var malkepige der på gården. Da hun var ude om aftenen, hørte hun tit og ofte lyde fra højen hvor huldrene boede.
   Så var det en sen aften, at hun var ude i stalden for at malke. Da kom en kælling, som hun ikke kendte, ind og sagde: "Byt!"
   Ja, hun forstod det ikke. Mærkeligt var det, og da hun kom ind til husfolket, fortalte hun hvad der var sket. Men de blev ikke opskræmte, sådan som pigen havde regnet med. Husbonden svarede, at hvis det skete igen, så skulle hun svare: "Byt!", når kællingen sagde det samme. "Hun vil bytte ko med os, og de skal hun få lov til," sagde husbonden.
   Næste dags aften kom, og kællingen kom ind i stalden som aftenen forinden. "Byt!" sagde hun.
   "Byt!" svarede malkepigen. Så gik huldrekællingen.
   Næste morgen var en af køerne borte, men i stedet stod en stor og smuk, sortsidet ko tøjret i båsen.
   Husbonden var underofficer, og han tog sabelen og gik ud i stalden og slog tre slag på tærskelen. Da hørte alle de tilstedeværende huldrene sige: "Nu må vi flytte herfra. Men vi drager ikke længere bort end til Kalshamar." Det var et bjerg i udmarken.
   Hvert eneste ord er sandt, for min mor fortalte det, og hun løj ikke så længe hun levede.


Kilde: Sagn fra Rogaland, Hans Eyvind Næss 1978.