Þáttr frá Sigurði konungi slefu
Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
---|---|---|---|---|---|---|
Denne teksten finnes på følgende språk ► | ||||||
Þaattr fra
Þat[1] er sagt þa er Gunnhilldar synir redu Noregi sat Sigurdr konungr slefua a Haurdalandi. hann var fiareydzslumadr mikill. hann var lidmannligr madr at sia. marglyndr ok quensamr ok helldr ohlutvandr vm þat efni. Þorkell klyppr het madr hersir rikr a Haurdalandi. hann var son Þordar Haurdakaara sunar. hann var garpmenni mikit ok enn mesti agætismadr. Olof het kona hans. væn ok kurteis. þat er sagt einn tima at Sigurdr konungr slefua sendi honum ord at hann kæmi aa sinn fund. ok hann gerdi sua. Siþan mællti konungr. Sua er med vexti at ferd liggr fyrir haundum vestr til Englandz. er ek vil senda þik aa fund Adalraads konungs ok heimta skatt at honum ok eru slikir menn bezst til fallnir rikra manna erendi at bera. Þorkell suarar. hafi þer eigi adr sent ydra menn slikra erenda ok hafa þeir eigi tuivegis farit. Satt er þat segir konungr. enn ecki hygg ek lika framkuæmd þina ok þeirra er litid kemr til. Þorkell suarar. þat mun ydr skyllt þickia at ek fari ok mun ek eigi vndan teliazst. þo hinir fær(i) stophallt er fyrr |[2] komu aa þ[a leid.] Siþan for Þorkell ok kom vestr til Englandz med godu foruneyti ok kom a fund Adalraads konungs ok kuaddi hann. konungr tok vel maali hans ok fretti huerr sa madr var er fyrir þeim var. Þorkell sagdi til sin. Konungr mællti. Spurt hefir ek til þess at þu hefir þer aflath gods ordroms ok ver velkominn her med oss. Siþan var Þorkell med konungi vm vetrinn ok (eitt) huert sinn mællti hann til konungs. Sua er haattad herra vm ferd mina at Sigurdr konungr slefua sendir mik eptir skauttum til yduar ok væntir ek af ydr godra orlausna. Konungr mællti. Komit hafa menn til vor fyrr eftir slikum erendum ok virdiz mer akall þetta Sigurdar konungs meirr kenna ranglætis enn rettvisi. þuiat ek veit eigi vonir i a(t) mik reki nockura skylldu til honum fe ath giallda. var þeim ok hordu golldit er med slikum erendum foru fyrr. er ok audsætt at konungr var samr vm ydra ferd huersu sem tækizst enn þo[3] mun mer synazst at gera til þin Þorkell iafnt sem aadr ok hafa af þer þauck ok vinaattu ok greida þer fee nockut. enn vinfeingi sona Gunnhilldar vil ek ecki kaupa. Vm vorit bio Þorkell ferd sina vestan vm haf med mikit fe. ok skildu þeir konungr med hinni mestu blidu ok bundu sitt vinfeingi adr med fastmælum. Enn er Þorkell var farinn or Noregi. þa sendi Sigurdr konungr slefa sina menn til bua Þorkels ok let flytia þadan i burt Olofu konu hans ok heim til sin ok lagdi hana i reckiu hia ser. Hon mællti þa. herra sagdi hon. rangt geri þer ok vmakliga vid þann mann er ydr vel truir ok mun her nockut mikit illt eptir koma. enn þer munut nu raada verda þo sua se verr. Konungr mællti. Bu nu vid slikt fyst sem þer er bodit um. kenn mer engann sann. Siþan laa Olof hia konungi hueria natt. Ollum monnum þotti þessi tiltekia konungs bædi ill ok vradlig ok sogdu hann sialfann giallda mundu. Enn vm vorit er frettiz heimkuoma Þorkels. þa sendi konungr Olofu heim. Enn er Þorkell klyppr fretti þetta allt saman. þa bra honum miok vid ok for þo heim a sinn bugard ok var allfamalugr ok helldr stirdr. enn er hann kom heim var Olof þar fyrir ok geck þegar aa mot Þorkeli med fagnadi ok mællti. Vel kominn Þorkell bondi ok gack til berbergis ok huil þik ok muntu frett hafa minar tiltekiur þo ei se godar. vil ek giarna allt þat bæta er ek hefir med þik brotid ok siþan med sætt ok samhuga hia þer huila. Þa suarar Þorkell ok kuad visu.
- Hygg ek eigi bed byggua
- biorrannz hia þer nanna
- ek em af angri miklu
- ofrynn ne sua dynu.
- ok dauds vallar daada
- dreck eigi mer þeckia
- aadr i bragnings blodi
- bengiodi nef riodum.
Hon suarar þa. Bædi er nu at mikit er af gert enda ætlaz þu nu mikit fyrir. ok er þat illa at sua mikit illt skal af mer hliotaz. Siþan var þings kuatt ok kom þar Sigurdr konungr ok mikit fiolmenne. Sa madr het Augmundr ok var Haurdakara son er i faur var med konunginum. hann stod hia honum ok hafdi mikit spiot i hendi. Siþan geck Þorkell at stolinum ok mællti. Herra. nu er at sia fiarhlut þann er ek hefir flutt af Englandi ok litid nu a konungr huersu þetta er af hondum greitt. Konungr leit aa ok sa marga goda gripi ok mællti. Hui mun þetta eigi skauruliga leyst ok vel greitt. Þorkell suarar. Leyst er þa sumt vandkuædit. Hann var sua buinn at hann hafdi mottul yfir ser med tyglum buinn miok i skart. siþan bra hann auxi vndan skickiunni ok hio til konungs ok veitti honum bana. Enn er Þorkell sneri fra verkinu þa hleypr Ỏgmundr Kaara sonr at honum ok lagdi i gegnum hann spioti þij er hann hellt aa. enn[4] frændr Þorkels kunnu þui sua illa at þeir gerdu til Ogmundar ok brendu hann inni. þuiat þeim þotti mikill maalaefna munr vera med þeim konungi ok Þorkeli. Enn er Gunnhilldr vissi andlaat sonar sins þa þottiz hon storum illt hafa hlotid af Olofu ok ætladi at gera til hennar[5] vsæmiliga. Hon vard þess vaur ok frettir at Jslandzfar var buit ok kom aa fund þess mannz er aatti. sa het Bauduar ok var Þorsteins (son) brodur[6] Hallz aa Sidu. hon tekr sua til orda. Ek hefir sagdi hon i vandrædi hitt. ok vil ek bidia þik at þu flytir mik til þins landz vndan aanaud Gunnhilldar. Hann suarar. Ek ætla at þer beri ærin naudsyn til ok skal sua vera. enn þickia ok at skylldra at þu gerir eptir minum mun. Hon quad sua vera skylldu. Siþan for hon til skips ok Gudrun dottir hennar. eftir þat for hon ok koma þau til Jslandz ok koma austr i Alftafiord. þar aatti Bauduar bu miok virduligt. Enn er þaa koma heim er þess getid at Bauduar mællti. Nu mun ek til þeirra maala taka er ek skildi i Noregi ok mæli ek til raadahags vid þik. Hon suarar. Veit ek þat at þat mun mællt at ek taka minna giaford nu enn fyrr. enn makligr ertu til at niota þessa raads. Ok siþan for þat raad fram ok feck Bauduar Olofar. en samfaur þeirra var eigi laung ok andadiz hann aa þeim misserum. Siþan fretti Einar Eyiolfsson norþan fra Þueraa at sa raadakostr var virduligr at eiga Gudrunu Klyppsdottur ok feck hann hennar ok atti vid henne maurg baurn. Þorkell klyppr het son þeirra Einars ok Gudrunar ok var hann heitinn eptir modurfedr sinum ok var enn efniligzsti madr ok kemr vida vid saugar. Nockurum vetrum siþar for Olof vtan til Noregs til frænda sinna ok þotti enn mesti kuenskaurangr.
Fotnoter: