Den vennlige vikingen
Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
---|---|---|---|---|---|---|
Denne teksten finnes på følgende språk ► |
vennskapets makt i Norge og på Island ca. 900-1300
Utgivers omtale
Den vennlige vikingen - vennskapets makt i Norge og på Island ca. 900-1300
|
Utgivers omtale: Forestillingen om at vikingtid og tidlig middelalder var et ættesamfunn der familiebåndene var avgjørende, særlig i konflikter, har stått sentralt i Norge. Men det var vennskapet som var samfunnets viktigste sosiale bånd i vikingtid, tidlig middelalder og høymiddelalder, hevder Jón Viðar Sigurðsson. Samfunnet var organisert nettopp gjennom vennskapsbånd og allianser. Vennskapets innhold endrer seg, og det gjør også alliansepartnerne. Like fullt er det lojalitetsbåndene man bevisst bygger opp, alliansene man trer inn i og ut av og festene og gaveutvekslingen som gir vern i det statsløse samfunnet. For særlig i konflikter var det viktig å ha venner. I et samfunn uten sentral makt, var det helt avgjørende om man klarte å opprette gjensidige lojalitetsbånd utenfor familien. Og gaven og festene var de viktigste symbolene for at vennskap, lojalitet og løfter om støtte i eventuelle konflikter var opprettet. Slik ble gavene og gildene også viktige ingredienser i det politiske spillet.
Vikingens krigerske karakter får en annen dimensjon i Den vennlige vikingen. For vikingene og menneskene i middelalderen var også på jakt etter fred for seg og sine, etter nye relasjoner som kunne gi dem trygghet i den posisjonen de allerede hadde oppnådd, og etter store gilder der de kunne vise seg frem med vennene de hadde skaffet seg.
Jón Viðar Sigurdsson (f. 1958) er middelalderhistoriker og professor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Han er født på Island, men har bodd i Norge i 25 år. Sigurdsson har utgitt en rekke bøker, blant andre Det norrøne samfunnet (2008), Frå høvdingmakt til konge- og kyrkjemakt (1990), Chieftains and Power in the Icelandic Commonwealth (1999), Kristninga i Norden 750–1200 (2003), Ingólfr : norsk-islandsk hopehav 870-1536 (2005) og Det norrøne samfunnet. Vikingen, kongen, erkebiskopen og bonden (2008). Han har også publisert en rekke artikler på engelsk, norsk, islandsk og tysk.