Ivar Mortensson-Egnund biografi
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Ivar Mortensson-Egnund
(1857-1943)
Ivar Mortensson-Egnund (1857-1943) var en norsk folkeminnesamler. Han er mest kjent for sine oversettelser og omdiktninger av Draumkvædet (1905) og Den eldre Edda (1908), men ga også ut to samlinger med egne dikt. Som fjortenåring stiftet han et livslangt vennskap med den to år yngre Moltke Moe, sønn av biskop Jørgen Moe. Via disse fikk Ivar Mortensson innblikk i nordisk folkediktning. Allerede i skolealder ble han interessert i den nasjonalromantiske litteraturen med sine temaer fra norsk natur og folkeliv, men enda mer for selve folkediktningen, som ble en livslang interesse.
Ivar Mortensson tok latinartium i 1875, og begynte å studere teologi. Innimellom studiene levde han noen år som "frikar" og foretok lange vandringer rundt i Sør-Norge. Iblant gikk han alene, iblant sammen med broren Per eller kameraten Moltke Moe. Vandringene var delvis forsknings- og innsamlingturneer. Telemark var favorittområdet: "Det gamle norske målet var hardt og skarpt og ljomande som lurblåster. Men då eg fann telemålet, tykte eg at alle kvasse kantar var slipa og svarva, det lydde lett og leikande som eit kulturmål."
Moltke Moe og Ivar Mortensson ga i 1878 ut samlingen "Norske Fornkvæde og Folkevisur". De var da henholdsvis 19 og 21 år. Boken var dels et opptrykk av Landstad og Bugge. Den var enkelt utstyrt, trykt på dårlig papir og billig i pris. Hensikten var at vanlige folk skulle ha råd til boken, for Ivar Mortensson ville at folkediktningen skulle være en levende kraft i folkets åndsliv. Boken var et første forsøk på å skape en norsk Kalevala og ble senere fortsatt med "Solmøyi" (1904) og "Gullharpa vår" (1931).
Som lyriker ga han i 1889 ut den lille diktsamlingen "Paa ymse Gjerdom. Songane aat Savalguten". Senere ble Mortensson mest kjent for sin rekonstruksjon av Draumkvædet (1905) og oversettelsen av Den eldre Edda (1908), sistnevnte regnes som hans mest betydelige verk.
Folkeminnegransker var Ivar Mortensen ikke, han nøyde seg med innsamlingsarbeidet og lot folkediktningen danne grunnlaget for sin egen diktning og de mystiske livsanskuelsene som ga impulser til hans poesi. Det store visematerialet han hadde samlet ga han til Moltke Moe i håp om at han skulle gi det ut.
I 1877 ga Arne Garborg med hjelp av Moltke Moe ut "Den nynorske Sprog- og Nationalbevægelse" og ble med ett den nye førerskikkelsen for målsakforkjemperne. Via Molkte Moe kom Ivar Mortensson i kontakt med Arne Garborg, og Garborg ble begeistret for denne østlendingen som både snakket og skrev rent landsmål. Da Garborg startet målsakavisen "Fedraheimen. Eit Vikeblad aat det norske Folket" høsten 1877, ble Mortensson fast medarbeider.
Fedraheimens redaksjonslokaler lå lenge i Pilestredet, men da Arne og Hulda Garborg slo seg ned på Kolbotn i 1887 ble redaksjonen flyttet til Fedraheimsstua på Tynset. Fedraheimstua står nå på Tynset Bygdemuseum.
Under Ivar Mortenssons ledelse hadde "Fedraheimen" endret seg fra å ha en bred landsmålsprofil til å bli en avis som skulle målbære striden mot "pengevelde, prestevelde og statsvelde". Han kalte bladet "kommunistisk-anarkistisk organ for Noreg" og brakte mye stoff fra den internasjonale anarkistbevegelsen.
I januar 1909, 52 år gammel, reiste Ivar Mortensson til Kristiania for å ta practicum, pedagogikk og homiletikk, og 9. juli samme år ble han ordinert til prest i den norske kirke. Allerede 25. juni hadde han fått stillingen som stiftskapellan i Hamar stift. Etter noen korte perioder som sogneprest var han i perioden 1910–1914 sokneprest i Fyresdal, deretter noen sommermåneder i 1914 stiftskapellan med ansvar for nynorskgudstenester i Kristiania, og endelig sokneprest i Løten fra september 1914 til han søkte avskjed i 1919.
I 1919, som pensjonert, fikk han statsstipend for å oversette deler av Det gamle testamente til landsmål. Han arbeidet til det siste. I tillegg til bibeloversettelsene skrev han blant annet avhandlinger om Odyssevs, Gilgamesj og Voluspå.
