Kvinnelige makter - Eir: Mellom gudinne og valkyrje

Velg språk	Norrønt	Islandsk	Norsk	Dansk	Svensk	Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ►

Kvinnelige makter

Eir: Mellom gudinne og valkyrje

av Knut Rage

Gudinnen Menglad sitter sammen med de ni møyene, inkludert Eir, på Lyfjaberg. Illustrasjon av Lorenz Frølich, 1893.

Det er ingen mangel på gåtefulle skikkelser blant germanske og norrøne gudinner, og Eir er en av dem. Man får liksom ikke riktig tak på henne, skjønt hun åpenbart er knyttet til helende og legende krefter og er tatt med i sentrale kilder, som i eddadiktningen og skaldediktningen. Navnet hennes, med betydningen "beskyttelse, hjelp, barmhjertighet", antyder en funksjon knyttet til lindring og omsorg. Likevel reiser de spredte referansene spørsmål om hennes opprinnelige natur: var Eir primært en gudinne dedikert til helbredelse, eller var hun en av Odins mektige valkyrjer som valgte de falne på slagmarken?

Den eldre Edda gir oss et av de mest konkrete hintene om Eirs tilknytning til helbredelse. I diktet Fjolsvinnsmål beskrives borgen til Menglad, en mystisk herskerinne. Her presenterer vaktmannen Fjolsvinn en rekke møyer som tjener Menglad, og blant dem nevnes Eir. Det bemerkelsesverdige er at disse møyene sitter på haugen Lyfjaberg, som kan oversettes som "helbredelsens berg" eller "helbredelsesfjellet". Koblingen mellom Eir og et sted forbundet med helbredelse er en viktig ledetråd. Når Svipdag deretter spør om disse kvinnelige skikkelsene vil yte hjelp dersom det blotes til dem, bekrefter Fjolsvinn det. Det antyder at Eir, slik Fjolsvinnsmål forteller det, ble ansett som en kraft som kunne påkalles for hjelp og beskyttelse, i tråd med hennes navns betydning.

I Den yngre Edda blir Eir presentert på en litt annen måte. I Gylvaginning ramses Eir opp blant åsynjene, de kvinnelige æsene som bor i Åsgard sammen med de andre æsene. Snorre nevner henne i forbindelse med kunnskap om legekunsten. Her får nemlig den søkende Ganglere til svar, da han vil vite hvem åsynjene er:

Frigg er den øverste. Hun eier gården som kalles Fensal — den er aldeles praktfull. Den neste er Såga. Hun bor på Søkkvabekk, og det er et stort sted. Den tredje er Eir. Hun er den dyktigste legen.

I Fjolsvinnsmål heter det:

Vindkald kvad

"Sig du mig, Fjolsvinn!

hvad jeg fritte vil

og vel jeg vide gad:

de møers navn,

som for Menglod's knæ

sammen sidder i fred?"

Fjolsvinn kvad.

"Hliv heder én

anden Hlivthrasa,

tredje Thjodvara,

Bjort og Bleik,

Blid og Frid,

Eir og Aurboda."

Vindkald kvad.

"Sig du mig, Fjolsvinn!

hvad jeg fritte vil

og vel jeg vide gad

bjerger de dem,

som blót dem gjør,

om til det trang der er?"

Fjolsvinn kvad.

"Snilde de bjerger,

er blót dem gjort

paa alterviet vang;

trengsel saa tung

truer ei mænd,

de frier jo af fare hver."

I skaldediktningen brukes navnet Eir ofte som en omskrivning (kjenning) for begrepet "kvinne". Det er en praksis som også gjelder navnene til flere andre åsynjer. Et eksempel på en slik omskrivning er Eir aura ("rikdommens Eir" eller "Eir av gull og skatter"), som finnes i Gisle Surssons saga. Skaldene Kormak Ogmundsson og Hallfred Vandrædaskald brukte også navnet Eir på lignende måte i sine dikt på 900-tallet.

Det er verdt å merke seg at Eir er nummer tre i oppregningen av åsynjer - Gangleres omviser i gudeverdenen, Jevnhøg, forteller nemlig om seksten åsynjer i Åsgard, dersom vi regner med at Sol (solen) og Bil (månefølgesvenn) også regnes blant åsynjene. Her forteller Snorre det samme som blir opplyst i Den eldre Edda, nemlig at Eir var legekunstens gudinne.

Men samtidig nevnes Eir også i sammenheng med valkyrjene i andre deler av den yngre Edda. Eir blir listet opp som en valkyrje i navneremsene som er en del av Skaldskaparmål. Det er verdt å merke seg at dette er et unntak. I andre deler av eddadiktningen og i Gylvaginning blir Eir primært beskrevet som en av åsynjene. Oppføringen av navnet hennes blant valkyrjene i navneremsene er den eneste kjente konteksten der hun direkte knyttes til valkyrjerollen. Det står i kontrast til Snorres beskrivelse i Gylvaginning, hvor Eir blir omtalt som den tredje åsynjen og "den beste lege". Det er altså en viss tvetydighet i kildene rundt Eirs rolle, der hun både knyttes til legekunst som en åsynje og til valkyrjene. Denne dobbelte tilknytningen har ført til spekulasjoner om hvorvidt Eir kan ha vært både en helbredelsesgudinne og en valkyrje, eller om det kan dreie seg om to separate, men likelydende navn.

En teori er at Eir opprinnelig var en spesifikk gudinne dedikert til helbredelse, og at hennes funksjon senere kan ha blitt overlappende med valkyrjenes rolle i å hjelpe og beskytte krigere. Valkyrjene var også forbundet med magi og kunne potensielt ha hatt kunnskap om sårheling og beskyttelse på slagmarken. Det er også mulig at Eir i Fjolsvinnsmål representerer en av mange kvinnelige ånder eller diser knyttet til helbredelse, og at Snorre senere identifiserte henne som en av de mer fremtredende gudinnene.

En runeinnskrift på en trepinne fra Bergen, datert rundt 1300, nevner Eir. Selv om konteksten er fragmentarisk, bidrar det til bildet av at navnet Eir var kjent og muligens forbundet med en form for beskyttelse eller hjelp. Trepinnen inneholder først en nedtegnelse av en gjensidig handel, etterfulgt av et lite dikt fra en tilsynelatende fornøyd skribent:

ör kennir mér víra

vitr úglaðan sitja;

Eir nemr opt ok stórom

öluns grundar mik blundi.

Dette kan oversettes og tolkes slik:

Den kloke kvinnen, prydet med filigranssmykker (Vår av tråd), gjør at jeg sitter trist. Kvinnen fra havet (eller rikdommen, Eir fra makrellens grunn / gullområdet) tar ofte og mye av min søvn..

Den første linjen tolkes som at en kvinne (eller kanskje ekteskapet) er årsaken mannens nedstemthet. Videre beskrives en bestemt og krevende kvinne, enten assosiert med havet eller metaforisk med gull (rikdom), som årsaken til at mannen mister nattesøvnen.

I boken Runic Amulets and Magic Objects tolker Mindy Macleod og Bernard Mees de to verselinjene som henholdsvis "kvinner gjør meg ulykkelig" eller "ekteskap gjør meg ulykkelig", og "kvinner tar ofte mye søvn fra meg". Denne runeinnskriften bekrefter den vedvarende bruken av Eir i poetiske omskrivninger for kvinner også i senere perioder.

Eir er også blitt sammenlignet med den greske gudinnen Hygieia, datter av Asklepios, helbredelsens gud. Hygieia personifiserte helse, renhet og hygiene - ja, navnet er faktisk opprinnelsen til ordet "hygiene". Selv om det ikke finnes direkte bevis for en felles opprinnelse, antyder parallellen at ideen om en guddommelig skikkelse assosiert med helbredelse var utbredt i antikken. Eirs navn, som betyr "beskyttelse, hjelp, barmhjertighet", harmonerer med Hygieias fokus på forebyggende helse og velvære.

__________

Eir beholdt sin popularitet i kvinnekjenninger i den senere rimurdiktningen, en islandsk poetisk form som utviklet seg i middelalderen. Det understreker den etablerte konvensjonen der Eir fungerte som et poetisk synonym for kvinne, muligens løsrevet fra hennes opprinnelige mytologiske kontekst.

Konfrontert med de tilsynelatende forskjellige og til dels motstridende omtalene av Eir, forsøker forskere å finne en sammenheng. Den britiske spesialisten på gammelengelsk, norrøn og keltisk litteratur, Andy Orchard, peker på at etymologien til navnet Eir, som betyr "beskyttelse, hjelp, barmhjertighet", synes å stemme best overens med hennes rolle som gudinne og tjenestekvinne for Menglad, slik det er beskrevet i Fjolsvinnsmål. Men han peker også på at valkyrjene hadde evnen til å vekke de døde, noe som potensielt kan knytte dem til en form for helbredelse eller livsforlengelse.

Den amerikanske religionsforskeren og folkloristen John Lindow uttrykker imidlertid skepsis til ideen om Eir som en selvstendig gudinne, og stiller spørsmål ved om vi kan stole blindt på Snorres fremstilling.

Rudolf Simek argumenterer for at Eir opprinnelig kan ha vært en ren valkyrje, og anser tjenestekvinnen til Menglad med samme navn som en separat figur. Disse ulike perspektivene understreker usikkerheten rundt Eirs opprinnelige status og funksjon i norrøn mytologi.

Den britiske folkloristen Hilda Ellis Davidson bemerker på sin side at det er praktisk talt ingenting som er kjent om Eir utover hennes tilknytning til helbredelse, og påpeker at hun er nevnt som en av nornene som former barnas liv. Hun anser alle omtaler av Eir som referanser til den samme figuren, men innrømmer at ingen tilfredsstillende konklusjoner har blitt trukket fra navnets etymologi. Med henvisning til Eirs tilstedeværelse blant Mengladsmøyene på Lyfjaberg, argumenterer Davidson for at navnene på disse møyene antyder at de er verneånder som skjermer og redder de som gir dem offer. Hun trekker paralleller til husguder og verneånder og fremhever viktigheten av gudinnenes helbredende kraft i dagliglivet i førkristen tid, sammenlignbart med kvinnelige helgeners rolle i kristen tid. Hun knytter også disse åndene til Lyfjaberg, stedet der gudinnen sitter omgitt av sine hjelpsomme ånder.

Endelig skal nevnes Henry Adams Bellows, oversetter av Den eldre Edda til engelsk, som foreslår en forbindelse mellom Eir og stedsnavnet Lyfjaberg, som han oversetter som "helbredelsens berg". Han bemerker at manuskriptene varierer i stavemåten, men følger Sophus Bugges valg. Bellows tolker strofen som nevner Lyfjaberg som en indikasjon på at Menglad er en helbredelsesgudinne, muligens en selvstendig form eller manifestasjon av gudinnen Frigg, der en bestemt side eller egenskap ved henne personifiseres. Han peker på at Eir i en annen strofe fremstår som en av Menglads tjenestekvinner, og minner om at Snorre i Gylfaginning identifiserer Eir som den norrøne varianten av Hygieia, den greske gudinnen for helse.

Samlet sett fremstår Eir som en fragmentert og gåtefull skikkelse i de norrøne kildene. Hennes tilknytning til medisinsk kunnskap er tydelig, men hennes nøyaktige status som gudinne eller valkyrje forblir debattert. Den hyppige bruken av navnet Eir i poetiske kjenninger for kvinner indikerer at navnet hadde en etablert konvensjonell betydning som muligens har overskygget hennes opprinnelige mytologiske funksjon. Mens noen forskere ser etter en enhetlig forståelse av Eir, argumenterer andre for at det kan dreie seg om flere distinkte, men likenavnede figurer. Uansett den endelige konklusjonen, vitner Eirs tilstedeværelse i ulike norrøne tekster om kompleksiteten og mangfoldet i den førkristne mytologien og de utfordringene som følger med tolkningen av fragmentariske kilder.

Konklusjonen er at Eir fremstår som en kompleks og muligens sammensatt figur i norrøn mytologi. Mens Fjolsvinnsmål tydelig plasserer henne i en kontekst av helbredelse på Lyfjaberg, antyder Den yngre Edda en bredere tilknytning til både gudeverdenen og valkyrjene. Debatten om hennes opprinnelige natur – om hun var primært en helbredelsesgudinne eller en valkyrje – pågår blant forskere. Uansett hennes eksakte rolle, vitner de norrøne kildene om en tro på en kraft ved navn Eir som var forbundet med medisinsk kunnskap, beskyttelse og hjelp. Hennes gåtefulle tilstedeværelse beriker det mytologiske landskapet og minner oss om de mange lagene av tro og forestillinger som preget den norrøne verden.