Valdemar og Tove A

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► Dansk.gif


Valdemar den Store
Dansk folkedigtning


Historiske viser
17. Valdemar og Tove (A).[1]


Danske Folkeviser i Udvalg
Ved Axel Olrik og Ida Falbe-Hansen



1. Valdemar sejler sig under Ø,
— med Raade —
fæste[2] liden Soffi, saa væn en Mø.
Konning Valdemar lover dem baade.


2. „Og hør du nu det, Tove min:
hvor vel under du[3] Soffilin[4]?“


3. „Jeg under saa liden Soffi
som Sønne min Kristoffer.


4. Jeg giver hende Ganger graa,
Dronningenavn skal hun og faa.“ —


5. „Og hør du det nu, Soffilin:
hvor vel under du Tove min?“


6. „Saa vel under jeg Tove
som vilden Ulv i Skove.


7. Jeg giver hende Gaarde tre;
brænde hun op med alle de!“


8. Soffi taler til liden Smaadreng:
„Du hente Tovelille for mig ind!“


9. Saa var Tove til Færden fus,
hun klædte sig om Nat ved Kerteljus.


10. Hun klædte sig i Kjortel blaa,
med hver en Søm det røde Guld laa.


11. Hun drog i en Silkesærk,
var elleve Møer deres Haandeværk.[5]


12. Aksler hun sig i Skarlagenskind,
saa gik hun for Dronningen ind.


13. „Hvad heller vil du med Valdemar tale,
eller du vil med mig i Badstue fare?“


14. „Langt heller vil jeg med Valdemar tale,
end jeg vil med dig i Badstue fare.“


15. Soffi hun var i Hænder stind
hun skød Tove i Badstuen ind.


16. Hun lod hede Ovnen saa,
ikke kunde Tovelille Aande faa.


17. „Kristoffer, Sønne min, hjælp du mig!
Soffi hun vil kvæle mig!“


18. „Hvor skulde jeg kunne hjælpe dig!
tolv Mænd i Brynje holder paa mig!“ —


19. Mælte det Valdemar i Mandeskare;
„Hvi mon ikke Tove til Aftensang fare?“


20. Svared det Soffi, rød som Blod:
„Din Tove er vorden badstuemod[6].“


21. „Vist skal jeg, Soffi, lønne dig:
du skal aldrig komme i Seng med mig!


22. Bedre var Tove med een Ko,
end du er, Soffi, med dine femten Bo.


23. Bedre var Tove i sin Silkesærk,
end du er, Soffi, med dit gyldne Værk[7].


24. Bedre er liden Tove, naar hun er død,
end du er, Soffi, med dit Guld saa rød.“


25. Leden var lang, og Vejen var trang.
— med Raade —
selv gik Valdernar under Baarestang.
Konning Valdemar lover dem baade.



Fodnoter

  1. Indl. S. 42; Danm. gl. Folkeviser III Bd. Nr. 121.
  2. 1 fæste (gl. Fortid), fæstede.
  3. Hvor vel under du, hvor kær har du.
  4. 2 Soffi–lin, liden Soffi. Endelsen lin indvandrede fra Tyskland paa de ældste Folkevisers Tid, men blev senere fortrængt af det danske lille. Soffi, Sofie; de kirkelige Helgennavne blev i gammel Dansk udtalte med Tonen paa første Stavelse: Soffi for Sofie, Kirsten for Kristine.
  5. 11 Som var elleve Møers Haandarbejde.
  6. 20 badstuemod, træt af Badet.
  7. 23 gyldne Værk, guldbroderede Dragt, jf. „virke med Guld“ i Nr. 15 V. 2 og „slynge Guld“ i Nr. 3 V. 1 ; „gøre Guld“ i Nr. 42 V. 5.