Kvinnelige makter - Trud: Sterk, men mystisk

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Kvinnelige makter

Trud: Sterk, men mystisk


av Knut Rage


Fil:Alvíss and Þrúðr by Frølich.jpg
Dvergen Alviss setter en ring rundt armen til Trud, som ser smilende på ham. Den ældre Eddas Gudesange, 1895.

I de gamle fortellingene fra norrøn mytologi møter vi Trud. Navnet hennes betyr styrke; hun er datter av den mektige tordenguden Tor (som hersker i Trudvang) og den vakre gudinnen Siv. Det gjør henne allerede til en viktig skikkelse i gudeverdenen. Men hvem Trud egentlig var, er litt av et mysterium. Vi vet ikke så mye om hennes nøyaktige rolle i mytene.

Det vesle vi har av informasjon om Trud finner vi i eddadiktningen, samt på en runestein i Sverige.

I Allvismål forteller dvergen Allvis ("den som vet alt"), som er det tredje og siste av Torskvadene, at han er forlovet med Tors datter. Datteren nevnes ikke ved navn, men mange tror det er Trud. Dvergen krever å få datteren, og Tor stiller ham mange spørsmål for å trekke ut tiden. Han påstår løgnaktig at han har fått ja av Trud til å bli hans brud mens Tor var borte. Det er en morsom scene, men vi får fortsatt ikke vite sikkert hvem denne datteren er.

I Grimnesmål blir vi presentert for en liste over valkyrjer, de kvinnelige krigerne som serverer øl til de falne krigerne i Valhall - "de som bærer drikken omkring og har oppsyn med borddekning og ølkar", som det heter i Gylvaginning; Trud er også nevnt blant disse valkyrjene. Dette gjør det litt forvirrende: Er Tors datter og valkyrjen Trud den samme personen, eller er det to forskjellige personer med samme navn? De gamle tekstene gir oss ikke et klart svar. Kanskje guder og gudinner kunne ha flere roller, eller kanskje navnet Trud, som betyr "styrke", ble brukt om flere sterke skikkelser.

Diktet Skaldskaparmål i Snorres Edda bekrefter at Trud er Tors datter og Sivs mor. Dette gir oss en klarere familieforbindelse, men gir ikke svar på spørsmålet om hun også var en valkyrje.

I Brage Boddasons Ragnarsdråpe kalles jotnen Rungne, den sterkeste av jotnene, for "Truds tyv" (Þruðar þjofr). Men det er ingen direkte referanse til denne myten i noen annen kilde. Skaldskaparmål, der Snorre gjenforteller kampen mellom Tor og Rungne, nevner en helt annen årsak, og Tjodolv den kvinværskes dikt Haustlong beskriver bare kampen uten å oppgi grunnen til den. John Lindow bemerker at fortellingen kanskje betraktes som en tapt myte om at Trud kan ha blitt bortført av Rungne[1]. Diktet skildrer to mytologiske scener malt på et skjold, der den første er jotnen Tjatses bortføring av Idunn. Margaret Clunies Ross antydet at de to episodene kunne være komplementære, da begge handler om en gudinnes bortføring av en jotne, bortføringens mislykkethet og bortførerens død[2].

Fil:Öl1, karlevi.JPG
Karlevisteinen. (Foto: Berig, 2007. Commons.)

Vi finner også spor av Truds navn utenfor de mytologiske tekstene. På Karlevisteinen på Öland i Sverige, fra 900-tallet, blir Trud nevnt i forbindelse med en mektig høvding. Det viser at navnet Trud ble benyttet til å beskrive mektige menn, og knyttet dem til hennes antatte styrke. Navnet ble også brukt i beskrivelser av kvinner. For eksempel bruker den ellers temmelig ukjente skalden Ormr Steinþórsson i et dikt om en kvinne kjenningen ‘’hrosta luðrs gæi−Þruðr’’, som, ifølge Anthony Faulkes, kan gjengis som "vokter av maltkassen (meskekaret) eller ølbeholderen"[3].

Karlevisteinen er reist etter en dansk høvding, Sibbe den gode (eller Sibbe den vise), Foldars sønn. Steinen står på sin opprinnelige plassering, og ifølge en tegning fra 1600-tallet fremgår det at den sto mellom to nå nedpløyde gravhauger.

Ifølge innskriften er den døde begravet i en av dem. At steinen er plassert på en øde strand, tyder på at Sibbe døde på reise forbi stedet og ble gravlagt i haugen av sitt følge. Den kan dermed være reist av daner på hjemreise etter å ha deltatt i slaget ved Fyrisvallene utenfor Uppsala i år 986.

Innskriften består av en kortere del i prosa, som er navnet på høvdingen, og en lengre del i versemålet dróttkvætt (på norsk ofte kalt drottkvede):


Fulginn liggR hinns fylgðu,
flæstr vissi þat, mæstaR
dæðiR dolga ÞruðaR
draugR i þæimsi haugi;
munat Ræið-Viðurr raða
rogstarkR i Danmarku
[Æ]ndils iarmungrundaR
uRgrandaRi landi.[4].


Selv om vi bare har noen få biter av informasjon, og Trud ikke er like kjent som sine foreldre, viser navnet hennes – "styrke" – og de ulike stedene hun nevnes, at hun var viktig. Om hun var én gudinne med flere roller, eller to forskjellige gudinner med samme navn, er Trud et tegn på all den kraften og de uoppklarte mysteriene som fortsatt finnes i de gamle norrøne mytene. Hennes historie er som en liten del av et større puslespill, som får oss til å fortsette å utforske og undre oss over de norrøne gudenes rike verden.

Fotnoter

  1. John Lindow: Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs, Oxford University Press, 2001.
  2. Margaret Clunies Ross: Prolonged Echoes. Old Norse Myths in medieval Northern Society. Vol. 1: The myths. Odense: Odense University Press. The Viking Collection; vol. 7, 1994.
  3. Anthony Faulkes: Snorri Sturluson. Edda. Skáldskaparmál. 2. Glossary and Index of Names. London: Viking Society for Northern Research. 1998.
  4. Forsøk på en oversettelse: "Skjult ligger han som ble fulgt – de fleste visste det – av de største dåder, Truds kjempe i slag, i denne haugen. Aldri vil en mer ærlig, hardtkjempende 'vogn-Vidur' på Endills område råde over land i Danmark."