XIII. Kong Olavs sjelegave

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Oldnorsk lesebok for begynnere


XIII. Kong Olavs sjelegave


Síðan bjó konungr ferð sína ok sótti út eptir dalinum; hann tók sér náttból,[1] ok kom þar þá saman alt lið hans, ok lágu um nóttina úti undir skjǫldum sínum. En þegar er lýsti,[2] bjó konungr herinn. Fluttust[3] þá enn út eptir dalinum, er þeir váru at því búnir.[4] Þá kómu til konungs bœndr mjǫk[5] margir, ok gengu flestir í lið með honum, ok kunnu allir eitt at segja, at lendir menn hǫfðu saman dregit her úvígjan,[6] ok þeir ætluðu bardaga at halda við konung. Þá tók konungr margar merkr silfrs ok fekk í hendr[7] einum bónda ok mælti síðan: Fé[8] þetta skaltu varðveita[9] ok skipta síðan, leggja sumt til kirkna,[10] en sumt gefa kennimǫnnum, sumt ǫlmusumǫnnum,[11] ok gefa fyrir líf ok sál[12] þeirra manna er falla í orrustu ok berjast[13] í móti oss. Bóndi svarar: Skal fé þetta gefa til sálubótar[14] yðrum mǫnnum,[15] konungr? Þá svarar konungr: Þetta fé skal gefa fyrir sál þeirra manna er með bóndum eru í orrustu ok falla fyrir vápnum várra manna; en þeir menn er oss fylgja í orrustu ok þar falla, munu bjargast at[16] allir saman.


____


Hankjønnsordene bøies i alm. på følgende måte:

    Den svake bøining       Den sterke bøining
Entall nom.       han-i hane draum-r drøm
  gen. han-a draum-s
  dat. han-a draum-i
  akk. han-a draum
Flertall       nom. han-ar draum-ar
  gen. han-a draum-a
  dat. hǫn-um draum-um
  akk. han-a draum-a

Nogen sterke hankjønnsord får i gen. ent. -ar; nom. fl. -ir; akk. fl. -i (f. eks. gen. ent. fund-ar; nom. fl. fund-ir; akk. fund-i av fund-r, møte). Endel sådanne får u-omlyd i nom. og akk. ent. og i-omlyd i dat. ent. og nom. fl. og ender i akk. fl. på -u (f. eks. son-r; son-ar; syn-i; son; flert. syn-ir; son-a; son-um: son-u - vǫllr; vallar; velli; vǫll; flert. vellir; valla; vǫllum; vǫllu; - fjǫrðr; fjarðar; firði; fjǫrð; flert. firðir; fjarða; fjǫrðum; fjǫrðu). Undertiden bortfaller r i nom. entall (f. eks. háls, hals; karl, karl); stundom assimileres lr, nr, sr til ll, nn, ss (f. eks. hæll, sveinn, íss).


Neste tekst


Fotnoter

  1. nattekvarter.
  2. upers. det lyste, d. e. blev lyst.
  3. eg. de flyttet sig; drog.
  4. ferdige dertil (búinn).
  5. meget; særdeles.
  6. «uimotstáelig (úvígr).
  7. «fikk i hender»; leverte.
  8. fe; penger.
  9. ta vare på.
  10. kirker (gen. fl. av kirkja).
  11. «almissemenn»; fattigfolk.
  12. sjel.
  13. kjempe.
  14. «sælebot».
  15. for eders menn (dat.).
  16. frelses derved.