Kvinnelige makter - Skade: Fjellets herskerinne

Velg språk	Norrønt	Islandsk	Norsk	Dansk	Svensk	Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ►

Kvinnelige makter

Skade: Fjellets herskerinne

av Knut Rage

Skade jakter i fjellene. Tegning av Mary H. Foster, 1901.

I norrøn mytologi finner vi Skade, en mektig figur som er en blanding av en jotun og en gudinne. Hun er tett knyttet til ski, bueskyting, jakt, vinter og fjell. Det kan vel i det hele tatt diskuteres om hun skal regnes med blant de norrøne gudinnene. I tillegg til sin arv som jotunkvinne blir hun også omtalt som en ‘’ǫndurdís’’, sammensatt av dís (dise), og ‘’ǫndurr’’, et gammelt ord for en type ski. Skade er datter av jotunen Tjase, som nevnt i Hyndleljod.

I Grimnesmål fortelles det at hun vokste opp i sin fars hus i Trymheim og siden gjorde hjemmet til sitt eget:

Trymheim heiter den sette,

der Tjasse budde,

den ovsterke jotun;

men no byggjer Skade,

skire gude-brur,

på forne farstufter.

Faren hennes ble drept av æsene, og som en del av oppgjøret måtte gudene tilby Skade en ektemann. Hun fikk velge en av gudene, men bare ved å se på føttene deres. Skade valgte de føttene hun syntes var penest, i den tro at de tilhørte guden Balder, som var kjent for sin skjønnhet. Men det viste seg å være føttene til Njord, havguden.

Skades betingelser for et ekteskap var utfordrende. Hun krevde ikke bare å få velge sin ektefelle basert på føttene alene, men stilte også krav om at æsene måtte fremkalle latter hos henne. Denne oppgaven falt på Loke, som tok i bruk uortodokse metoder: Han bandt et rep mellom sitt eget kjønnsorgan og en geits skjegg, og den påfølgende komiske kampen hvor Loke ble dratt vilt frem og tilbake, endte med at han falt rett i Skades fang. Denne absurde scenen var nok til å bryte hennes alvor, og hun brast i latter. Som en siste gest for å forsone henne, forvandlet Odin øynene til hennes avdøde far, jotnen Tjatse, til to stjerner som ble plassert på nattehimmelen.

Måten Skade valgte sin ektefelle på, ved å fokusere utelukkende på føttene, gjenspeiler en urgammel bryllupsrite med røtter i både det gamle India og Europa. Spor av denne skikken kan fortsatt spores i folkeeventyr som Askepott, hvor føttene opprinnelig var det avgjørende kriteriet, og skoen et senere tillegg. Til tross for seremonien endte Skades ekteskap med Njord ulykkelig. Skade elsket fjellene og snøen, mens Njord foretrakk havet. De prøvde å bo ni netter i fjellet og ni netter ved havet, men ingen av dem trivdes med den andres hjem. Deres uforenlige preferanser for bosted – Skades forkjærlighet for fjellene versus Njords tilhørighet til sjøen – førte til en vanskelig tilværelse preget av utilfredshet. Paret skilte derfor lag, og Skade giftet seg senere med guden Ull.

I sitt verk Nordboernes gamle religion peker Carsten Lyngdrup Madsen på parallellene mellom Saxo Grammaticus’ beretning om sagnkongen Hadding og myten om Njord og Skade. Det mest ikoniske likhetspunktet finner vi i selve ekteskapsinngåelsen, der det rituelle valget av ektemann skjer utelukkende basert på føttene.

I den norrøne myten får jotunkvinnen Skade velge seg en mann blant gudene som bot for drapet på hennes far, Tjasse. Betingelsen er imidlertid at hun må velge ved kun å se deltagernes føtter. Da hun får øye på de vakreste og reneste føttene i flokken, velger hun dem i den sikre tro at de tilhører den fagre Balder. Skuffelsen blir derfor stor når det viser seg at føttene tilhører havguden Njord, hvis hud er vasket ren av saltvannet.

Hos Saxo finner vi en menneskeliggjort variant av dette motivet. Her skal prinsesse Ragnhild velge seg en ektemann blant en gruppe menn ved et gjestebud. Hun går frem på en lignende måte ved å føle på mennenes legger og føtter mens de går forbi. Hennes valg faller på Hadding, men motivasjonen er en annen enn Skades; hun gjenkjenner et sår på leggen hans som hun selv hadde pleiet i fortiden. Til tross for at Saxo endrer motivet fra estetisk skjønnhet til praktisk gjenkjennelse, forblir selve metoden – det isolerte fokuset på føttene – det samme unike fortellergrepet.

Forbindelsen forsterkes ytterligere gjennom de påfølgende klagene, der begge parene uttrykker en dyp mistrivsel med hverandres naturlige elementer. I begge historiene oppstår det en uoverkommelig konflikt mellom landlivets fjell og sjølivets bølger. Hos Saxo kommer dette til uttrykk gjennom et dikt som i struktur og innhold fungerer som en nesten direkte oversettelse av de norrøne Edda-kvadene. Mens Hadding (lik Njord) klager over ulvenes hyl i skogen som holder ham våken, uttrykker Ragnhild (lik Skade) sin avsky for de skrikende måkene som vekker henne ved kysten. Dette litterære grepet viser hvordan Saxo aktivt har hentet mytologisk gods for å gi sin historiske konge en skjebne preget av kosmiske motsetninger mellom hav og land. Carsten Lyngdrup Madsen bemerker at Saxo og Snorre må ha hatt kjennskap til noen av de samme fortellinger.

__________

Skade spiller også en viktig rolle i historien om Loke. Når Loke blir straffet og bundet, er det Skade som plasserer en giftig slange over ansiktet hans, slik at giften drypper ned på ham og gir ham forferdelige smerter. Dette er grunnen til at verden blir rammet av jordskjelv, for når Loke vrir seg, rister jorden.

Det er forævrig litt usikkert hva navnet Skade betyr. Noen tror det kan ha en forbindelse til det eldgamle navnet på Skandinavia. Mange steder i Norden har navn som ligner på Skade, noe som tyder på at hun var viktig for folk her i gamle dager. Andre har foreslått at navnet Skade kan komme fra et gammelt ord som betyr "skygge" eller "skade". Atter andre mener at Skade var en gudinne knyttet til underverdenen (skyggenes rike).

Et annet glimt av henne får vi i begynnelsen av Skirnismål. Frøy hadde en dag satt seg i Lidskjalv, Odins høysete, og skuet ut over alle verdener: han så bort mot Jotunheimen og fikk øye på en vakker jomfru som gikk fra farens hall til kvinnenes bolig, og ble straks svært forelsket. Skade spurte hvorfor Frøy var så ulykkelig, og lurte på om hans tjener kunne hjelpe ham – hun er altså den som aktivt griper inn og tar affære:

Då mælte Skade:

"Ris upp, Skirne!

Skunde deg stad

sonen vår å søkje

og frette han um

kven som frode drengjen

vreide mun valde."

I Loketretten oppstår det en heftig krangel mellom Loke og gudene. Skade kritiserer Loke, og han svarer med å si at han var hovedansvarlig for drapet på faren hennes.

Skade kvad:

"Alt lett fell for, Loke!

men lengre du ikkje

skal leike med lausom hale;

gudane triv deg,

dei bind deg med tarmom

til kallege sonen, på sverd."

Loke kvad:

"Um gudane triv meg,

og dei bind meg med tarmom

til kallege sonen, på sverd:

den fyrste og siste

var eg framme i striden

den gongen me Tjasse treiv."

Skade kvad:

"Um den fyrste og siste

du var framme i striden

den gongen dé Tjasse treiv:

frå mine vangar

og vé det skal

kalde råder deg koma."

Loke kvad:

"Du var meir linnmælt

mot Lauvøy-sonen

då du lét meg til lega di fylgje;

slikt må ein gjeta,

når ein gløgt skal nemne

våre laster og lyte."

Da Loke blir bundet senere i fortellingen, er det altså Skade som legger den giftige slangen over ham: "Skade tok ein eitr-orm og feste upp-yver andletet til Loke."

Det er også fortalt om Skade i Heimskringla. I Ynglingesaga blir Skade fremstilt mer som en historisk person. Det sies at hun giftet seg med Njord, men at ekteskapet ikke fungerte, og at hun senere giftet seg med Odin og fikk sønnen Sæmingr med ham.

Det finnes også en mannlig figur ved navn Skade i Volsungesaga. Denne Skade er en jordeier som oppdager at hans trell, Brede, er blitt drept av Odins sønn, Sigi. Det viser at navnet Skade også kan ha blitt brukt på menn, og det har fått noen forskere til å tenke at gudinnen Skade kanskje opprinnelig var en mannlig guddom. Flere forskere har påpekt at Skade og Loke ser ut til å ha hatt et spesielt forhold. I historien om Lokes binding er det Skade som plasserer den giftige slangen over ham, noe som tyder på en spesiell forbindelse mellom dem.

På grunn av deres felles tilknytning til ski og at navn som Ull og Skade ofte dukker opp på de samme stedene i Sverige, har noen forskere foreslått at det kan ha vært en spesiell forbindelse mellom disse to gudene.

Det er holdepunkter for at det kan ha eksistert en egen og kanskje omfattende kult rundt gudinnen Skade. Hennes mektige posisjon gjenspeiles blant annet i diktet Loketretten, hvor hun truer med kraftfulle ord: "...så skal kalde råd ramme deg støtt fra mine ve og vanger". Skades innflytelse strekker seg også langt inn i den nordiske geografien, og hun opptrer i en rekke stedsnavn, ikke minst knyttet til selve Skandinavia, som nevnt. Dette skyldes at den romerske forfatteren Plinius den eldre i sitt verk Historia Naturalis refererte til området som Skadinawjo, som betyr "Skades øyer". Ifølge Britt-Mari Näsström henspiller navnet sannsynligvis på de farlige skjærene utenfor nåværende Skanör, som således har gitt navn til hele området.

Navnet til gudinnen Skade har satt sitt preg langt utover Skandinavia, og man finner det i en rekke stedsnavn. Eksempler inkluderer Skåbu ("Skades bu"), Skadevid, Skadelunda, Skee, Skea, Skodje og Skadaland. Det vitner om hennes sterke tilknytning til landskapet.

I likhet med mange andre mytologiske skikkelser, har Skade også funnet sin plass i populærkulturen. Hun er blant annet representert i sanntidsstrategispillet Age of Mythology. Her er hun en mindre gud som spillere kan velge å tilbe for å avansere til Heroic Age i spillet, og dermed få tilgang til hennes unike fordeler.

Skade er en kompleks og fascinerende gudinne som personifiserer fjellenes rå skjønnhet, vinterens velde og jaktens dyktighet. Mytene om henne skildrer en sterk og selvstendig kvinne som står på sitt, selv overfor æsene. Hun fungerer som et mektig symbol på naturens uforsonlige kraft og er en påminnelse om den kalde, men samtidig storslåtte, nordiske vinteren.