Forskjell mellom versjoner av «Kvinnelige makter - Fulla: Friggs fortrolige»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
| + | [[Fil:Frigg and Fulla 1874.jpg|thumb|400px|Fulla holder frem Friggs skrin for henne. Illustrasjon av Ludwig Pietsch, 1874.]]I avsnittet om den norrøne gudinnen Frigg så vi at navnet hennes også gikk igjen i en eldre germansk utgave, i den såkalte andre Merseburg-besvergelsen, som inneholder en påkallelse av blant annet gudinnene Frija og en gudinne assosiert med henne, Volla, som trolig er den samme som Fulla. I denne teksten er de knyttet sammen i et tospann, som fortrolige - Fulla omtales som Friggs søster: | ||
| + | |||
| + | |||
| + | : - da galdret over den Frija | ||
| + | :Vollas søster | ||
| + | |||
| + | |||
| + | I norrøn mytologi fremstår Fulla som en fascinerende, om enn noe gåtefull, skikkelse, primært i rollen som Friggs betrodde fortrolige. Med et navn som kan oversettes i retning av "overflod, fylde" (og som går igjen i det moderne ordet "full"), blir Fulla knyttet til fruktbarhet og velstand; samtidig som hennes rolle som Friggs terne, eller tjenestepike, og den som bærer hennes skrin og steller hennes skotøy, tegner et bilde av en gudinne som kanskje en gang hadde en mer fremtredende posisjon i det germanske panteon, eller som kanskje alltid har operert i skyggen av sin mektige herskerinne. Det kommer aldri klart frem, og det er det som gjør Fulla så gåtefull. | ||
| + | |||
| + | I de mytologiske fortellingene blir Fulla fremstilt med et gyllent bånd. Hun har som oppgave å ta vare på gudinnen Friggs skrin og fottøy. I tillegg deler Frigg sine hemmeligheter med Fulla. | ||
| + | |||
| + | I den innledende prosateksten til Grimnismål finner vi en scene der Frigg og Odin setter gjestfriheten til sine menneskelige "faddere" på spill gjennom et veddemål. For å sikre sin del av avtalen, sender Frigg sin betrodde tjenestepike Fulla for å informere kong Geirrød, Friggs utvalgte beskytter, om en forestående visitt fra en magiker (som i all hemmelighet er Odin selv, kamuflert). Fulla oppsøker kongen, fremfører sin advarsel, og utstyrer ham deretter med anvisninger om hvordan han kan avsløre den forkledde besøkende: | ||
| + | |||
| + | |||
| + | <blockquote>Frigg sendte sin terne, Fulla, til Geirrød. Hun ba kongen ta seg i akt for at ikke den trollkyndige mannen som var kommet til landet skulde forgjøre ham; og hun ga ham det kjennetegn at ingen hund var så bisk at den ville fare på ham.</blockquote> | ||
| + | |||
| + | |||
| + | I kapittel 34 av Gylvaginning gir Høg, som er et av Odins mange navn, eller ''heiti'', en beskrivelse av seksten åsjyner (gudinner). Fulla er den femte på listen, og Høg beskriver henne som jomfru, på linje med gudinnen Gjevjon. Hun er kjennetegnet ved sitt løse hår og et gullbånd rundt hodet. Videre heter det at Fulla bærer Friggs skrin, passer på Friggs fottøy, og er den Frigg betror sine hemmeligheter til. | ||
| + | |||
| + | Senere, i kapittel 48, fortelles det om hendelsene etter gudeparet Balders og Nannas død. Guden Hermod reiser til dødsriket Hel for å forhandle om deres tilbakekomst. Hel, som hersker over dødsriket, tilbyr en måte å gjenopplive Balder på, men vil ikke la Balder og Nanna forlate dødsriket før det er gjort. De får imidlertid lov til å sende gaver til de levende. Balder sender Odin ringen Draupnir, og Nanna sender Frigg en linkjole og "andre gaver". Av disse "andre gaver" er det eneste Høg spesifikt nevner, en fingerring som tilhører Fulla. | ||
| + | |||
| + | Også i det første kapitlet av Skaldskaparmål er Fulla nevnt blant åtte åsynjer som deltar på et drikkegilde arrangert for Ægir. I boken lærer vi også å kjenne poetiske omtaler av Frigg, som blir omtalt som "Fullas dronning". Ordet "gull" er også en kjenning for "Fullas hårnett." I sagaen om Eirikssønnene smir skalden Øyvind Skaldespiller et kvad om den avdøde kong Håkon den gode, og her nevner han Fullas gyldne hodeplagg, og beskriver hvordan "den fallende solen fra sletten ved Fullas øyevipper skinte": | ||
| + | |||
| + | |||
| + | :På skjaldens skjolds leje | ||
| + | :skinned’ under Håkon | ||
| + | :Fullas pandes prydværks | ||
| + | :prægtige sol altid.<ref>Ovs. Jesper Lauridsen, 2020.</ref> | ||
| + | |||
| + | |||
| + | Fulla får sin siste omtale i Snorres Edda, hvor hun figurerer på en liste over 27 åsynjenavn. | ||
| + | |||
| + | |||
| + | <center>__________</center> | ||
| + | |||
| + | |||
| + | Om vi skal se på den akademiske diskusjonen rundt Fulla, så er oppfatningene delte, og noe famlende. | ||
| + | |||
| + | Den tilsynelatende opptredenen av Balder sammen med Volla i Merseburg-formelen er interessant. Dette skyldes at Fulla er en av de tre gudinnene – de andre er Balders mor Frigg og hans kone Nanna – som den avdøde Balder spesifikt sender gaver til fra dødsriket Hel. Denne forbindelsen antyder en dypere relasjon mellom Balder og Fulla enn det som umiddelbart fremgår av andre kilder. Navnet Fulla, som ser ut til å ha en sammenheng med "fylde" eller "fullhet", synes også å peke mot en tilknytning til fruktbarhet. Disse tolkningene bidrar til å belyse Fullas rolle i norrøn mytologi, både i hennes nære relasjon til sentrale guder som Frigg og Balder, og hennes mulige symbolske betydning knyttet til overflod og liv. | ||
| + | |||
| + | Selv om Snorre Sturlason nevner i Gylvaginning at Balder sender en gyllen ring til Fulla fra Hel, beviser ikke dette at hun har en aktiv rolle i Balder-myten. Det tyder heller på at Snorre knyttet henne til gull på grunn av kjenninger som assosierte Fulla med dette edle metallet. | ||
| + | |||
| + | Rudolf Simek fremhever også at Fulla dukker opp i skaldekvad allerede på 900-tallet, noe som antyder at hun sannsynligvis ikke var en senere kjenning for overflod. Han trekker en klar forbindelse mellom Fulla og Volla fra Merseburg-besvergelsen, og mener at de svært sannsynlig er samme skikkelse. Simek erkjenner imidlertid at Fullas eksakte identitet er uklar, og spekulerer på om hun var en selvstendig gudinne, eller om hun rett og slett var identisk med Frøya eller Frigg<ref>Rudolf Simek: A Dictionary of Northern Mythology. D.S. Brewer. 1996.</ref>. | ||
| + | |||
| + | John Knight Bostock, britisk akademiker og forfatter, best kjent for sitt arbeid innen tysk litteratur og språk, legger for sin del til at det har blitt foreslått at Fulla kan ha vært et "alter ego" for Frigg på et tidligere tidspunkt. Denne tanken har videre ført til teorier om at et lignende forhold kan ha eksistert mellom gudinnene Sinthgunt (solgudinnen) og den mer obskure Sunna fra Merseburg-besvergelsen, hvor de kanskje ble oppfattet som aspekter av hverandre, snarere enn helt separate skikkelser<ref>John Knight Bostock m.fl.: A Handbook on Old High German Literature. Oxford University Press. 1976.</ref>. | ||
| + | |||
| + | Den britiske religionsforskeren Hilda Ellis Davidson bemerker at gudinnene Gjevjon, Gerd, Fulla og Skade "kan ha representert viktige gudinner fra tidlig tid i Norden, men lite ble husket om dem da Snorre samlet sitt materiale." På den annen side bemerker Davidson at det også er mulig å se disse gudinnene som aspekter av én enkelt ''Stor Gudinne''. Davidson beskriver Fulla og Volla som vage, usikre skikkelser som dukker opp fra enkelte referanser til gudinner Snorre har notert hos skaldene. Hun legger til at de antyder muligheten for at det en gang var representert tre generasjoner blant fruktbarhets- og høstgudinnene i Skandinavia.<ref>Hilda Ellis Davidson: Roles of the Northern Goddess. Routledge, London. 1998.</ref> | ||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== | ||
| − | |||
<references/> | <references/> | ||
Nåværende revisjon fra 22. mai 2026 kl. 08:51
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Fulla: Friggs fortrolige
av Knut Rage
I avsnittet om den norrøne gudinnen Frigg så vi at navnet hennes også gikk igjen i en eldre germansk utgave, i den såkalte andre Merseburg-besvergelsen, som inneholder en påkallelse av blant annet gudinnene Frija og en gudinne assosiert med henne, Volla, som trolig er den samme som Fulla. I denne teksten er de knyttet sammen i et tospann, som fortrolige - Fulla omtales som Friggs søster:
- - da galdret over den Frija
- Vollas søster
I norrøn mytologi fremstår Fulla som en fascinerende, om enn noe gåtefull, skikkelse, primært i rollen som Friggs betrodde fortrolige. Med et navn som kan oversettes i retning av "overflod, fylde" (og som går igjen i det moderne ordet "full"), blir Fulla knyttet til fruktbarhet og velstand; samtidig som hennes rolle som Friggs terne, eller tjenestepike, og den som bærer hennes skrin og steller hennes skotøy, tegner et bilde av en gudinne som kanskje en gang hadde en mer fremtredende posisjon i det germanske panteon, eller som kanskje alltid har operert i skyggen av sin mektige herskerinne. Det kommer aldri klart frem, og det er det som gjør Fulla så gåtefull.
I de mytologiske fortellingene blir Fulla fremstilt med et gyllent bånd. Hun har som oppgave å ta vare på gudinnen Friggs skrin og fottøy. I tillegg deler Frigg sine hemmeligheter med Fulla.
I den innledende prosateksten til Grimnismål finner vi en scene der Frigg og Odin setter gjestfriheten til sine menneskelige "faddere" på spill gjennom et veddemål. For å sikre sin del av avtalen, sender Frigg sin betrodde tjenestepike Fulla for å informere kong Geirrød, Friggs utvalgte beskytter, om en forestående visitt fra en magiker (som i all hemmelighet er Odin selv, kamuflert). Fulla oppsøker kongen, fremfører sin advarsel, og utstyrer ham deretter med anvisninger om hvordan han kan avsløre den forkledde besøkende:
Frigg sendte sin terne, Fulla, til Geirrød. Hun ba kongen ta seg i akt for at ikke den trollkyndige mannen som var kommet til landet skulde forgjøre ham; og hun ga ham det kjennetegn at ingen hund var så bisk at den ville fare på ham.
I kapittel 34 av Gylvaginning gir Høg, som er et av Odins mange navn, eller heiti, en beskrivelse av seksten åsjyner (gudinner). Fulla er den femte på listen, og Høg beskriver henne som jomfru, på linje med gudinnen Gjevjon. Hun er kjennetegnet ved sitt løse hår og et gullbånd rundt hodet. Videre heter det at Fulla bærer Friggs skrin, passer på Friggs fottøy, og er den Frigg betror sine hemmeligheter til.
Senere, i kapittel 48, fortelles det om hendelsene etter gudeparet Balders og Nannas død. Guden Hermod reiser til dødsriket Hel for å forhandle om deres tilbakekomst. Hel, som hersker over dødsriket, tilbyr en måte å gjenopplive Balder på, men vil ikke la Balder og Nanna forlate dødsriket før det er gjort. De får imidlertid lov til å sende gaver til de levende. Balder sender Odin ringen Draupnir, og Nanna sender Frigg en linkjole og "andre gaver". Av disse "andre gaver" er det eneste Høg spesifikt nevner, en fingerring som tilhører Fulla.
Også i det første kapitlet av Skaldskaparmål er Fulla nevnt blant åtte åsynjer som deltar på et drikkegilde arrangert for Ægir. I boken lærer vi også å kjenne poetiske omtaler av Frigg, som blir omtalt som "Fullas dronning". Ordet "gull" er også en kjenning for "Fullas hårnett." I sagaen om Eirikssønnene smir skalden Øyvind Skaldespiller et kvad om den avdøde kong Håkon den gode, og her nevner han Fullas gyldne hodeplagg, og beskriver hvordan "den fallende solen fra sletten ved Fullas øyevipper skinte":
- På skjaldens skjolds leje
- skinned’ under Håkon
- Fullas pandes prydværks
- prægtige sol altid.[1]
Fulla får sin siste omtale i Snorres Edda, hvor hun figurerer på en liste over 27 åsynjenavn.
Om vi skal se på den akademiske diskusjonen rundt Fulla, så er oppfatningene delte, og noe famlende.
Den tilsynelatende opptredenen av Balder sammen med Volla i Merseburg-formelen er interessant. Dette skyldes at Fulla er en av de tre gudinnene – de andre er Balders mor Frigg og hans kone Nanna – som den avdøde Balder spesifikt sender gaver til fra dødsriket Hel. Denne forbindelsen antyder en dypere relasjon mellom Balder og Fulla enn det som umiddelbart fremgår av andre kilder. Navnet Fulla, som ser ut til å ha en sammenheng med "fylde" eller "fullhet", synes også å peke mot en tilknytning til fruktbarhet. Disse tolkningene bidrar til å belyse Fullas rolle i norrøn mytologi, både i hennes nære relasjon til sentrale guder som Frigg og Balder, og hennes mulige symbolske betydning knyttet til overflod og liv.
Selv om Snorre Sturlason nevner i Gylvaginning at Balder sender en gyllen ring til Fulla fra Hel, beviser ikke dette at hun har en aktiv rolle i Balder-myten. Det tyder heller på at Snorre knyttet henne til gull på grunn av kjenninger som assosierte Fulla med dette edle metallet.
Rudolf Simek fremhever også at Fulla dukker opp i skaldekvad allerede på 900-tallet, noe som antyder at hun sannsynligvis ikke var en senere kjenning for overflod. Han trekker en klar forbindelse mellom Fulla og Volla fra Merseburg-besvergelsen, og mener at de svært sannsynlig er samme skikkelse. Simek erkjenner imidlertid at Fullas eksakte identitet er uklar, og spekulerer på om hun var en selvstendig gudinne, eller om hun rett og slett var identisk med Frøya eller Frigg[2].
John Knight Bostock, britisk akademiker og forfatter, best kjent for sitt arbeid innen tysk litteratur og språk, legger for sin del til at det har blitt foreslått at Fulla kan ha vært et "alter ego" for Frigg på et tidligere tidspunkt. Denne tanken har videre ført til teorier om at et lignende forhold kan ha eksistert mellom gudinnene Sinthgunt (solgudinnen) og den mer obskure Sunna fra Merseburg-besvergelsen, hvor de kanskje ble oppfattet som aspekter av hverandre, snarere enn helt separate skikkelser[3].
Den britiske religionsforskeren Hilda Ellis Davidson bemerker at gudinnene Gjevjon, Gerd, Fulla og Skade "kan ha representert viktige gudinner fra tidlig tid i Norden, men lite ble husket om dem da Snorre samlet sitt materiale." På den annen side bemerker Davidson at det også er mulig å se disse gudinnene som aspekter av én enkelt Stor Gudinne. Davidson beskriver Fulla og Volla som vage, usikre skikkelser som dukker opp fra enkelte referanser til gudinner Snorre har notert hos skaldene. Hun legger til at de antyder muligheten for at det en gang var representert tre generasjoner blant fruktbarhets- og høstgudinnene i Skandinavia.[4]
