Kvinnelige makter - Gerd: Blikket fra Lidskjalv

Velg språk	Norrønt	Islandsk	Norsk	Dansk	Svensk	Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ►

Kvinnelige makter

Gerd: Blikket fra Lidskjalv

av Knut Rage

Skirners budskap til Gerd. Illustrasjon av W. G. Collingwood, 1908.

Myten om fruktbarhetsguden Frøy, Njords sønn, og jotunkvinnen Gerd, datter av kjempen Gyme, slik den fortelles i eddadiktningen, er en gripende historie om brennende begjær og de ekstreme tiltakene som tas for å la kjærligheten seire. Fra det skjebnesvangre øyeblikket da Frøy får øye på Gerd fra Odins høysete, til Skirners harde trusler i Jotunheimen, utfolder det seg et drama som stiller dype spørsmål om kjærlighetens vesen, maktens plass i mellommenneskelige forhold, og hvor grensen går mellom overtalelse og tvang. Snorre nevner henne også i oppramsingen av åysnjer i Skaldskaparmål. Her forteller han også at en av kjenningene for Frigg er "Gerds rivalinne".

I Heimskringla finner vi ytterligere omtale av Gerd, dog i en mer euhemerisert form – det vil si at gudeskikkelsene er fremstilt som historiske konger og helter. I kapittel 12 av Ynglingesaga fortelles det at Frøy var en høyt elsket konge i det som nå er Sverige. Gerd nevnes her som Frøys kone og mor til deres sønn, Fjølner. Gerds skjebne etter dette er ikke omtalt mer, men etter Frøys død overtar sønnen deres kongedømmet, og deres slektslinje, ynglingene, fortsetter. I en versestrofe fra kapittel 16 av sagaen om Harald Gråfell er Gerd også nevnt som "ølets Gerd".

Fortellingen om Frøy og Gerd finner vi som nevnt i Skirnismål i Den eldre Edda, som handler om hvordan guden Frøy forelsker seg i jotunkvinnen Gerd, og sender tjeneren Skirner for å fri til henne på hans vegne. Diktet utfolder seg som en dramatisk og symboltung reise, der temaer som kjærlighet, begjær, makt og tvang står sentralt.

Fortellingen starter med at Frøy ser Gerd fra Odins høysete, Lidskjalv, og blir umiddelbart overveldet av begjær:

I Gyme’s gaard

jeg gange saa

mig saa kjær en mø;

lyste de arme

og end af dem

himmel al og hav.

Kjær mig er møen,

mig mer end nogen

ungersvend i old;

æser og alver —

ingen det vil,

vi begge sammen bor.

Han blir syk av lengsel og ute av stand til å handle selv. I stedet sender han Skirner for å vinne henne.

Skirner reiser til Jotunheimen, der han først forsøker å overtale Gerd med gaver og vakre ord. Når dette ikke virker, tyr han til trusler – både fysiske og magiske – og maler et bilde av et liv i lidelse og isolasjon dersom hun nekter. Dette er det mest kontroversielle og komplekse øyeblikket i diktet. Gerds svar – at hun vil møte Frøy etter ni netter – er tvetydig og kan tolkes på ulike måter: som et uttrykk for frykt, press, resignasjon, eller kanskje en svak form for interesse.

Fortellingen begynner altså med det som først virker som et uskyldig øyeblikk av ettertanke. Når Frøy setter seg på Lidskjalv, får han et guddommelig overblikk – men det er et jordisk syn som fanger blikket hans. Gerds fremtoning er ikke bare noe han ser; skjønnheten hennes beskrives som et lys som stråler gjennom alle verdener, noe som vitner om en indre kraft og en nesten overnaturlig utstråling. Frøys umiddelbare og altoppslukende lengsel fremstår som en skjebnebestemt kraft – en besettelse som lammer ham og driver handlingen videre.

Det er slående hvor passiv Frøy blir i møte med sin egen lengsel. I stedet for å handle selv, overlater han det krevende oppdraget med å vinne Gerd til tjeneren sin, Skirner. Dette viser ikke bare Frøys maktesløshet i kjærlighetens grep, men sier også noe om de sosiale strukturene i den norrøne kulturen, der mellomledd ofte spilte en viktig rolle i frierier. Skirners rolle blir derfor avgjørende, og reisen hans til Jotunheimen er full av farer og prøvelser som speiler hvor vanskelig oppgaven hans egentlig er.

Møtet mellom Skirner og Gerd er selve kjernen i myten – det er her spenningen og de etiske dilemmaene for alvor kommer til syne. Gerds første avvisning av både gaver og smiger viser tydelig at hun har selvrespekt og ikke lar seg overtale så lett. Hun fremstår ikke som en passiv skjønnhet, men som en kvinne med egen vilje og integritet. Nettopp derfor blir Skirners påfølgende trusler desto mer foruroligende.

Skirner trusler øker gradvis i alvor – fra fysisk vold til psykologisk press og til slutt magiske forbannelser:

"Vred er dig Oden,

vred æsers pryd,

fiendsk dig være Frey,

du frække mø!

faaet har du

guders vrede grum."

Til slutt gir Gerd etter:

"Barre heder,

os begge kjendt,

en lund saa stille lun;

om nætter ni

skal Njords søn der

fange af Gerd gamen.”

Det er en urovekkende skildring av hvordan makt kan misbrukes i kjærlighetens navn. Når han tar i bruk gambanteinn-staven og runemagi for å tvinge Gerd til både begjær og lidelse, blir det tydelig at denne "kjærligheten" hviler på frykt og tvang, ikke på gjensidig ønske eller respekt.

Det store spørsmålet som reises, er derfor: Kan dette i det hele tatt kalles kjærlighet? Eller er det snarere et uttrykk for Frøys egoistiske begjær og Skirners hensynsløse målrettethet?

Gerds endelige ettergivenhet er tvetydig. Er det frykten for de grusomme konsekvensene Skirner truer med som får henne til å gi etter? Eller finnes det kanskje en gnist av nysgjerrighet – kanskje til og med en motvillig fascinasjon for den utholdende budbringeren og hans herre? Når hun sier at hun aldri hadde trodd hun skulle elske en av vanene, høres det ut som en form for resignasjon, men også som en mulig åpning for noe mer i fremtiden.

Fortellingen om Frøy og Gerd kan tolkes på flere plan. På overflaten er det en spennende historie om en gud som forelsker seg i en vakker jotunkvinne. Men ser man nærmere etter, reiser beretningen vanskelige spørsmål om kjærlighet, makt og fri vilje. Myten utfordrer romantiske idealer ved å vise hvordan begjær kan gli over i besettelse, og hvordan press og trusler kan fremtvinge et samtykke som kanskje ikke er reelt.

Avslutningen, der Frøy utålmodig venter på de ni nettene før han skal møte Gerd, understreker hvor sterkt han føler – men det gir også en ironisk ettersmak, med tanke på de brutale metodene som ble brukt for å sikre hennes ja. Selv om historien ender med en forening og opprettelsen av en kongelig ætt, sitter man igjen med en ubehagelig følelse og spørsmål om den etiske prisen for Frøys "seier".

__________

I kapittel 37 av Gylvaginning fortelles den samme historien som i Den eldre Edda (i min gjenforelling):

Frøy gikk en dag gikk opp på Lidskjalv og skuet ut over alle verdener. Da han så mot nord, fikk han øye på en fjern gård med en storslått bygning. En kvinne gikk bort til bygningen, og da hun løftet armene og åpnet døren, spredtes lys fra hennes armer over både himmel og hav, og alle verdener ble opplyst av henne. Som straff for hans store formastelse ved å ha sittet i det hellige sete, dro Frøy bort fylt av sorg. Frøy kom hjem og hverken sov eller drakk, men forble i taushet. Ingen turte å snakke med ham. Guden Njord sendte Frøys tjener Skirner for å snakke med Frøy. Frøy fortalte Skirner at han hadde sett en vakker kvinne, så vakker at han var fylt av sorg og snart ville dø om han ikke kunne få henne. Frøy fortalte Skirner at han måtte dra og vinne hennes hånd på hans vegne – enten kvinnens far samtykket eller ikke – og han ville bli belønnet. Skirner svarte at han aksepterte oppdraget, men bare i bytte mot Frøys sverd, som kunne kjempe av seg selv. Frøy ga ham sverdet, og Skirner dro av sted. Skirner ba om kvinnens hånd for Frøy og fikk hennes løfte. Ni netter senere skulle hun møte Frøy på et sted kalt Barøy. Skirner leverte nyheten til Frøy, og Frøy svarte med den siste strofen fra diktet Skirnismål i Den eldre Edda, hvor han beklager at han må vente.

Eksempel på gullgubbe, datert til vendeltid (550-800). Historiska museet, Stockholm.

Magnus Olsen, en av Norges mest innflytelsesrike filologer og religionshistorikere i første halvdel av 1900-tallet, lanserte en tolkning av Gerd som knyttet henne til fruktbarhetskult og jordgudinnedyrkelse i førkristen nordisk religion. Etter hans syn er Gerd ikke bare en figur i en kjærlighetsmyte, men en symbolsk representasjon av jorden – og møtet mellom Frøy og Gerd blir da et hellig hieros gamos (et rituelt bryllup mellom guddom og jord).

I sin innsiktsfulle artikkel Fra gammelnorsk myte og kultus (1909) tolker Olsen navnet "Gerd" som relatert til "gjerde" eller "inngjerdet jord", altså et avgrenset og fruktbart område – typisk for en åker eller hage. Dette peker mot en funksjon som jordgudinne, der hennes rolle er å bære fram fruktbarhet når hun forenes med den mannlige guden.

Frøy er åpenbart en gud for fruktbarhet, vekst og velstand. Når han lengter etter Gerd og til slutt får henne, ser Olsen det som et mytologisk uttrykk for foreningen mellom himmelens kraft (Frøy) og jordens fruktbarhet (Gerd) – en nødvendig akt for å sikre avling og liv.

Diktet Skirnismål blir i denne sammenhengen ikke bare en fortelling om begjær, men et nedskrevet ritualdrama – muligens brukt i forbindelse med vårfester eller andre kultiske sammenhenger hvor man ønsket å påvirke naturens sykluser og sikre god avling.

Olsen så paralleller mellom myten om Frøy og Gerd og lignende myter i andre indoeuropeiske kulturer – der en gud vinner eller befrir en gudinne, ofte knyttet til jord, årstider eller korn. Dette setter den norrøne myten inn i en større religiøs kontekst.

Magnus Olsens tolkning har hatt stor innflytelse på norrøn forskning, særlig innen religionshistorie og tolkningen av eddadikt. Selv om nyere forskere har utfordret og nyansert deler av hans teori, blir hans forståelse av Skirnismål som mer enn en kjærlighetshistorie – men også som en myte med rituell og kosmisk betydning – fortsatt tatt på alvor.

I lys av Olsens teori kan Gerds "ettergivenhet" også sees som jordens åpning for frøet, ikke som en individuell psykologisk handling, men som et symbolsk og rituelt nødvendig øyeblikk i naturens syklus. Dermed tones de etiske spørsmålene ned, og fokuset flyttes mot fruktbarhet og kosmisk orden.

Blant de fascinerende oppdagelsene fra folkevandringstiden og begynnelsen av vikingtiden er små, graverte biter av gullfolie, populært kjent som gullgubber. Disse spennende gjenstandene er gravd frem på en rekke steder i Skandinavia, med nesten 2500 funnet bare på én enkelt lokalitet. Det er interessant å merke seg at de aller fleste gullgubbene er funnet i tilknytning til bygningsrester, og kun sjelden i graver. Graveringene på disse delikate foliene viser et variert utvalg av motiver: noen fremstiller enkeltfigurer, mens andre viser dyr. Et vanlig motiv er en mann og en kvinne, ofte vendt mot eller omfavnende hverandre, av og til med en løvrik kvist plassert mellom dem. Menneskefigurene er nesten uten unntak kledd, og tidvis er knærne deres avbildet som bøyde.

Gerd har gjennom tidene vært en kilde til inspirasjon for både kunst og litteratur. Den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger refererte til Gerd i en rekke dikt samlet i verket Nordens Guder fra 1819. Også Esaias Tegnérs (1782–1846) uferdige heltedikt "Gerda" omtaler gudinnen. I 1883 avbildet K. Ehrenberg gudinnen i sin illustrasjon "Freyr und Gerda, Skade und Niurd".

Historien om Gerd ble gjenfortalt på frie vers av den islandske poeten Gerður Kristný i hennes verk "Blóðhófnir". Dette er en feministisk gjenfortelling av det norrøne diktet Skirnismål, som mottok den prestisjetunge Islandske litteraturprisen i 2010.

Til og med en av Saturns måner er oppkalt etter henne.