XI. Gaukatore og Avrafaste døpes

Fra heimskringla.no
Revisjon per 10. jan. 2016 kl. 11:28 av Jesper (diskusjon | bidrag) (Gaukatore og Avrafaste døpes)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Oldnorsk lesebok for begynnere


XI. Gaukatore og Avrafaste døpes


Þá flytja þeir her sinn út til Stafs. En er konungr kom á Stafamýrar, þá átti hann dvǫl.[1] Þá spurði hann till sanns[2] at bœndr fóru með her móti honum, ok þat at þá mundi hann orrustu[3] eiga brátt. Þá kannaði[4] konungr lið sitt, ok var skorat[5] manntal; þá funnist í hernum níu hundruð heiðinna[6] manna. En er konungr vissi[7] þat, þá bað hann þá skírast[8] láta, sagði svá, at hann vill eigi heiðna menn hafa í orrustu með sér; munu vér, segir hann, ekki mega[9] treystast[10] liðsfjǫlda; guði skulu vér treystast, því at með hans krapti ok miskunn munu vér sigr fá; en eigi vil ek blanda heiðnu fólki við menn mína. En er þat heyrðu heiðingjar, þá báru þeir saman ráð sín, ok at lyktum[11] létu[12] skírast fjǫgur hundruð (400) manna, en fimm hundruð neittu[13] kristni;[14] ok sneri[15] þat lið aptr til síns lands. Þá ganga þar fram þeir brœðr með sitt lið, Gaukaþórir ok Afrafasti, ok bjóða konungi enn gengi[16] sitt. Han spyrr ef þeir hefði[17] þá skirn[18] tekit. Gaukaþórir segir at þat var eigi. Konungr bað þá taka skirn ok trú rétta, en fara á brott at ǫðrum kosti.[19] Þeir sneru þá frá í brott ok tóku tal[20] sín í milli,[21] ok réðu um hvert ráð upp skyldi taka. Þá mælti Afrafasti: Svá er at segja frá minu skapi[22] at ek vil ekki aptr hverfa;[23] mun ek fara til orrustu; en eigi þykki mér skipta[24] í hvárum[25] flokki ek em. Þá svarar Gaukaþórir: Ef ek skal til orrustu fara, þá vil ek konungi lið veita,[26] því at honum er liðsþǫrf[27] meiri; en ef ek skal á guð nǫkkut trúa, hvat er mér verra at trúa á Hvítakrist en á annat guð. Nú er þat mitt rád at vér látim skírast, ef konungi þykkir pat skipta; fǫrum[28] þá síðan til orrustu með honum. Þessu játa[29] þeir allir; ganga síðan til konungs ok segja at þeir vilja þá skirn taka. Váru þeir þá skírðir af kennimǫnnum[30] ok váru byskupaðir.[31] Konungr tók þá í hirðlǫg[32] með sér ok sagði at þeir skyldu vera undir merki hans í orrustu.


____


Personendelsene i konjunktiv er: -a, -ir, -i, -im, -it, -i.

Presens konj. 1ste pers. ent. er lik infinitiv; f. eks. elska, dœma, drepa.

Imperfekt. konj. i de sterke verber dannes ved i-omlyd av stammen i imperf. ind. flertall; f. eks. ek dræpa (av dráp-um); fœra (av fór-um); brynna (av brunn-um).


Presens konjunktiv:

Ent. 1. elsk-a dœm-a telj-a drep-a tak-a bjóð-a,
  2. elsk-ir dœm-ir tel-ir drep-ir tak-ir bjóð-ir
  3. elsk-i dœm-i tel-i drep-i tak-i bjóð-i
Fl.       1. elsk-im       dœm-im       tel-im       drep-im       tak-im       bjóð-im
  2. elsk-it dœm-it tel-it drep-it tak-it bjóð-it
  3. elsk-i dœm-i tel-i drep-i tak-i bjóð-i


Imperfektum konjunktiv:

Ent. 1. elskað-a dœmd-a teld-a *) dræp-a tœk-a byð-a,
  2. elskað-ir dœmd-ir teld-ir dræp-ir tœk-ir byð-ir
  3. elskað-i dœmd-i teld-i dræp-i tœk-i byð-i
Fl.       1. elskað-im       dœmd-im       teld-im       dræp-im       tœk-im       byð-im
  2. elskað-it dœmd-it teld-it dræp-it tœk-it byð-it
  3. elskað-i dœmd-i teld-i dræp-i tœk-i byð-i

*) De (ikke mange) verber som bøies som telja og får vokalforandring i imperf. ind. (se ovenfor Kap. VII.), får altså i imperf. konj. igjen samme vokal som i infinitiv. Således også med y i stammen: spyrja, å spørre; pres. ind. spyr; imperf. ind. spurða; imperf. konj. spyrða.


Imperativ 2nen pers. ent. er lik stammen, undt. i verber som elska, hvor end. er a; flert. 1ste pers. ender på um; 2nen pers. på it; f. eks. far - fǫrum - farit; elska - elskum - elskit. 1ste pers. flert. oversettes: «la oss» (fǫrum la oss fare).


Neste tekst


Fotnoter

  1. ↑ hadde han ophold, d. e. stanset han.
  2. ↑ spurte for sant, d. e. fikk sikker underretning om.
  3. ↑ kamp (orrusta).
  4. ↑ undersøkte, mønstret.
  5. ↑ eg. «optalt».
  6. ↑ hedenske (gen.).
  7. ↑ visste.
  8. ↑ døpes el. døpe sig (skíra, døpe).
  9. ↑ kunne.
  10. ↑ stole på (trøste sig til).
  11. ↑ tilsist.
  12. ↑ lot (láta).
  13. ↑ forkastet (neita eg. sie nei).
  14. ↑ kristendommen.
  15. ↑ vendte (imperf. av snúa).
  16. ↑ følge.
  17. ↑ hadde (imperf. konj.).
  18. ↑ dåp.
  19. ↑ «på annet vilkår»; ellers.
  20. ↑ samtale.
  21. ↑ sig imellem.
  22. ↑ sinn.
  23. ↑ vende.
  24. ↑ være maktpåliggende.
  25. ↑ hvilken (av to).
  26. ↑ yde hjelp.
  27. ↑ trang til hjelp.
  28. ↑ la oss fare.
  29. ↑ samtykke (si ja).
  30. ↑ prestene.
  31. ↑ konfirmerte.
  32. ↑ «hirdllov»; tok dem i hirdlov, d. e. gjorde dem til sine hirdmenn.
Hentet fra «http://heimskringla.no/index.php?title=XI._Gaukatore_og_Avrafaste_døpes&oldid=33273»