Kvinnelige makter - Menglød: Tro mot sitt løfte

Svipdag og Menglød. Illustrasjon av W.G. Collingwood, 1908.

Kvinnelige makter

Menglød: Tro mot sitt løfte

av Knut Rage

Svipdag og Menglød. Illustrasjon av W.G. Collingwood, 1908.

Historien om Menglød handler om lengsel, utfordringer og to mennesker som endelig finner hverandre, slik det er fortalt i Fjolsvinnsmål. Diktet ble som regel tatt med i utgaver av Den eldre Edda, selv om det ikke var med i manuskriptet Codex Regius fra 1270-årene, som inneholder 31 dikt fra Den eldre Edda og er eneste kilde til de fleste av dem, og blir sett på som en fortsettelse av et annet dikt, Grogalder. Sammen kalles disse diktene Svipdagsmål.

Lenge visste man ikke at disse diktene hørte sammen. Men på midten av 1800-tallet fant forskere ut at de fortalte deler av samme historie, som åpenbart hører sammen som begynnelsen og slutten på én enkelt fortelling, skilt av et tredje eddadikt kalt Hyndleljod, slik det bl.a. fremgår av en senere dansk-svensk folkevise, Balladen om Unge Svedal. Disse to diktene er kun bevart i sene håndskrifter fra 1600-tallet, selv om de ser ut til å stamme fra 1200-tallet. De blir generelt ansett som en omarbeiding av eventyrmotiver, som kun er løst knyttet til norrøn mytologi, og er dermed utelatt fra de fleste moderne oversettelser av Den eldre Edda. Den danske forskeren Svend Grundtvig og den norske forskeren Sophus Bugge var viktige her. Det var Bugge ga diktene navnet Svipdagsmål, som vi bruker i dag.

I likhet med andre eddadikt, som Grimnesmål, Vavtrudnesmål og Hårbardsljod, ser de ut til å være dikt fulle av gåter og allegorier som må løses for at den egentlige meningen skal komme frem. De er skrevet av en dikter som bevisst tilslører emnet sitt og forsøker å villede publikum, samtidig som han gir den skarpsindige lytteren nok ledetråder til å løse den sentrale gåten.

I Grogalder får en mann ved navn Svipdag hjelp fra sin døde mor til å løse en vanskelig oppgave som hans slemme stemor har gitt ham.

Diktet følger den unge mannen Svipdag, som har blitt stilt overfor en umulig oppgave av sin onde stemor: Han må finne og vinne hånden til jotunkvinnen Menglød. Svipdag innser raskt at han ikke vil overleve den farefulle reisen alene. I sin fortvilelse oppsøker han graven til sin avdøde mor, Gróa, som i livet var en mektig volve. Ved gravhaugen maner han henne opp fra de døde for å be om hennes hjelp og beskyttelse. Gróa svarer på sønnens rop, reiser seg fra graven og kaller frem ni beskyttende galdrer (trylleformler) som skal skjerme ham mot farene som venter. Disse formlene er skapt for å gi ham styrke mot både fysiske og overnaturlige trusler. Gjennom disse ni besvergelsene utstyrer den døde moren sin sønn med den magiske rustningen han trenger for å fullføre sin skjebne.

I begynnelsen av Fjolsvinnsmål kommer Svipdag til en borg på et fjell, Lyfjaberg. Han er der for å finne og gifte seg med Menglød. En vaktmann, en kjempe ved navn Fjolsvinn, møter ham og ber ham dra sin vei igjen. Svipdag holder først navnet sitt skjult og kaller seg "Vindkald". Han sier at han leter etter noe og spør om kvinnen som bor der.

Diktet er formet som en spørrelek. Svipdag finner ut at Menglød bor i borgen, men ingen kan komme inn – bortsett fra én person: Svipdag selv.

Underveis i samtalen kommer små hint frem. Det er en spenning i luften, en følelse av at noe mer skjuler seg.

Deretter spør han den vise kjempen ut om en rekke mytologiske emner, på en måte som ligner svært på andre visdomsdikt i eddadiktningen, som Vavtrudnesmål eller Allvismål. På omtrent samme måte som i disse to diktene, ender visdomskonkurransen i Fjolsvinnsmål ganske brått: Fjolsvinn blir bedt om å avsløre navnet på Mengløds utkårede, og da Svipdag hører sitt eget navn bli nevnt, avslører han sin sanne identitet og blir ført inn til sin elskede.

Menglød fremstår som en temperamentsfull kvinne, som forbanner Fjolsvinn og truer med at ravner vil rive ut øynene hans dersom det viser seg at han har lurt henne:

"Raadsnare ravne

skal i reist galge

slide dig synet ud.

lyver du det,

at saa langt hid kom

den svend til salen min."

Humøret hennes mykner raskt når Svipdag gir seg til kjenne:

"Velkommen vær!

vandt jeg min fryd,

komme til hilsen kys;

lengsels møde

mangen mon glede,

har én den anden kjær.

Lenge jeg sad

paa Lyvjabjerg,

bied dig døgn og dage;

nu vorded saa,

som jeg ventet har,

du kom atter, svend! til min sal.

Lengted jeg efter

lykken med dig,

droges og du til mig

nu er det sandt,

vi sammen skal

leve al livets tid."

Menglød viser seg altså som en kvinne med sterke følelser. Først truer hun kjempen med en voldsom død (å bli blindet av ravner) hvis han lyver for henne om at helten har kommet. Men da hun innser at det faktisk er Svipdag, skifter hun totalt karakter. Hun tar imot ham med åpne armer, kyss og kjærlighetserklæringer, og forteller at hun har ventet på ham på fjellet Lyfjaberg i lang tid. Diktet ender med at de to endelig får hverandre.

Hvorfor måtte han skjule hvem han var? Kanskje måtte han gå gjennom prøvelser først. Men da Fjolsvinn skjønte hvem han var, endret alt seg. Portene åpnet seg, og Svipdag kunne endelig komme inn til Menglød, som hadde ventet så lenge. Diktet forteller ikke nøyaktig hva som skjedde da de møttes, men vi kan tenke oss gleden og lettelsen. Ventetiden var over, og kjærligheten hadde vunnet.

Senere har noen forskere lurt på om Menglød egentlig var et annet navn for gudinnen Frøya, gudinnen for kjærlighet og skjønnhet. Det vil på mange måter gi historien en enda dypere mening.

Uansett hvem hun var, er historien om Menglød fortsatt spennende. Hun er et symbol på å vente trofast, på håp, og på at kjærligheten blir belønnet. Borgen hennes, som var voktet så strengt, ble til slutt et sted der to sjeler endelig fant hverandre.